"Ser oppskriften min grei ut?" -Spør her.

Kan vel ikke drikke bare pils i solveggen i sommer. Satser på en snill lys og lett APA med Idaho - som jeg ikke har noe særlig erfaring med. Den skal være god på "survivables", og jeg vil ikke tørrhumle denne. Men bør jeg bruke den aleine? Hva med å blande inn Citra og Columbus? Når det gjelder gristen: Litt mer crystal?

Men OK, sånn ser det ut foreløpig:

OG 1.047, FG 1.011, 4,7% ABV, 35 IBU. 2:1 sulfat/klorid. Meske på 67 + 72. Gjæres på 17/18 grader med skotsk gjær, skal gi nokså reint resultat.

Malt til 33 liter før tapping
4,8 kg Munton's Pale Planet
0,2 kg Simpsons Premium English 60 EBC
Humle
25 gr Idaho @ 60
25 gr Idaho @ 5
50 gr Idaho @ 0 + wp 10/82
Gjær
Imperial A31 Tartan

Jeg har ikke likt den så godt alene, men smakte en IPA der den var i kombinasjon med Citra. Den var deilig
 
Må skynde meg å brygge litt mer pils før det blir varmere i kjelleren.

Tester ut Opal som eneste humle. Den skal gi godt med krydder og tresmak, hvilket er midt i blinken for meg. Men jeg hører gjerne om folks erfaringer med denne humla.

Chit malt er også noe jeg ikke har brukt mye av. Mener jeg har hørt at det gir en effekt på både utbytte og utgjæring, i tillegg til å gi bedre skum, men det er jeg usikker på. Dette exbeerimentet ga bare bedre skum, forøvrig var alt likt: https://brulosophy.com/2021/10/25/exbeeriment-impact-chit-malt-has-on-american-pale-ale/

Har slitt med å få humlekarakteren til å slå skikkelig gjennom i pilsene mine, og tenkte jeg skulle forsøke med å trappe opp saltbruken. Her nærmer jeg meg en Dortmunder-profil, uten å gå helt over bord: 3 ts kalsiumsulfat, 1 ts magnesiumsulfat, 1 ts kalsiumklorid. Det skulle gi 250 ppm sulfat, 60 ppm klorid, 110 ppm kalsium og 12 ppm magnesium. (Tilsettes i meskevannet før innmesk. I tillegg bruker jeg syre i både meskevann og skyllevann.)

Og 1.047, FG 1.011, 4,8% ABV, 36 IBU, 9 EBC. Mesker på 63 + 72. Gjærer på 10-12 grader. Legger pH ned mot 5,0 for å gi limit dextrinasen bedre arbeidsforhold, hvilket skulle hjelpe på utgjæringa. (Kilden til det siste er Charlie Bamforth.)


Malt til 30 liter før tapping
3,5 kg pilsnermalt (W. Premium)
1,0 kg Wienermalt
0,5 kg Bestmalz chit malt
0,2 kg syremalt
Humle
50 gr Opal 9% @ 30
10 gr Opal 9% @ 10
40 gr Opal 9% @ 2 + wp 10/80
Gjær
Imperial L26 Pilgrimage
 
Sist redigert:
Må skynde meg å brygge litt mer pils før det blir varmere i kjelleren.

Tester ut Opal som eneste humle. Den skal gi godt med krydder og tresmak, hvilket er midt i blinken for meg. Men jeg hører gjerne om folks erfaringer med denne humla.

Chit malt er også noe jeg ikke har brukt mye av. Mener jeg har hørt at det gir en effekt på både utbytte og utgjæring, i tillegg til å gi bedre skum, men det er jeg usikker på. Dette exbeerimentet ga bare bedre skum, forøvrig var alt likt: https://brulosophy.com/2021/10/25/exbeeriment-impact-chit-malt-has-on-american-pale-ale/

Har slitt med å få humlekarakteren til å slå skikkelig gjennom i pilsene mine, og tenkte jeg skulle forsøke med å trappe opp saltbruken. Her nærmer jeg meg en Dortmunder-profil, uten å gå helt over bord: 3 ts kalsiumsulfat, 1 ts magnesiumsulfat, 1 ts kalsiumklorid. Det skulle gi 250 ppm sulfat, 60 ppm klorid, 110 ppm kalsium og 12 ppm magnesium. (Tilsettes i meskevannet før innmesk. I tillegg bruker jeg syre i både meskevann og skyllevann.)

Og 1.047, FG 1.011, 4,8% ABV, 36 IBU, 9 EBC. Mesker på 63 + 72. Gjærer på 10-12 grader. Legger pH ned mot 5,0 for å gi limit dextrinasen bedre arbeidsforhold, hvilket skulle hjelpe på utgjæringa. (Kilden til det siste er Charlie Bamforth.)


Malt til 30 liter før tapping
3,5 kg pilsnermalt (W. Premium)
1,0 kg Wienermalt
0,5 kg Bestmalz chit malt
0,2 kg syremalt
Humle
50 gr Opal 9% @ 30
10 gr Opal 9% @ 10
40 gr Opal 9% @ 2 + wp 10/80
Gjær
Imperial L26 Pilgrimage
Apropos Dortmunder Export, var 70’tallets norske Export ment å være en Dortmunder. Eller valgt man kun benevnelsen fordi det var en sterk variant av pils, («potEto/potAto»). Og var gull-ølen («Gold») det samme?
Jeg husker Gold som noe som var forbeholdt alkiser og tenåringer på fylla.
 
Jeg vet det finnes en "hvordan ser oppskriften min ut" tråd, men ikke pokker om jeg fant den, så jeg bruker denne...

Fikk for en tid tilbake to maltblandinger til "Love in a canoe" fra bryggselv uten gjær og humle. Jeg har liggende Perle, W34/70 samt litt syremalt og litt biscuit, ser dette ut til å fungere sånn noenlunde:

IMG_2091.jpeg
 
Jeg vet det finnes en "hvordan ser oppskriften min ut" tråd, men ikke pokker om jeg fant den, så jeg bruker denne...

Fikk for en tid tilbake to maltblandinger til "Love in a canoe" fra bryggselv uten gjær og humle. Jeg har liggende Perle, W34/70 samt litt syremalt og litt biscuit, ser dette ut til å fungere sånn noenlunde:

Vis vedlegget 62328
Jeg ville nok flytta perla fra 10 til 15 minutter og justert mengden tilsvarende, evt gått ned på bitterhumle. Syns jeg får bedre preg av den med 15 min koketid. Jeg ville droppa tilsetninga i hopstand også, men det er smak og behag.

Ellers ville jeg vært litt skeptisk til mais som har liggi en stund, det er ikke like holdbart som malt.
 
Ellers ville jeg vært litt skeptisk til mais som har liggi en stund, det er ikke like holdbart som malt.
Har kjørt toro hurtigris i disse typene øl, mine venner og gjester syns at det funker som bare det. Selv er jeg følsom for astringente smaker, og sliter litt med hint av det ved ris/mais tilsetninger. Det kan være dårlig gjærvalg eller noe som muligens hadde retta seg ved bruk av slurry.
 
Jeg ville nok flytta perla fra 10 til 15 minutter og justert mengden tilsvarende, evt gått ned på bitterhumle. Syns jeg får bedre preg av den med 15 min koketid. Jeg ville droppa tilsetninga i hopstand også, men det er smak og behag.

Ellers ville jeg vært litt skeptisk til mais som har liggi en stund, det er ikke like holdbart som malt.
Er det like greit å kaste maltet, og heller prøve noe helt annet kanskje? Jeg aner ikke hvor gammelt dette er, men minst et år tenker jeg.

Veldig usikker på humlen, er det like greit å gå ned på mengden ved å kutte ut hopstand, eller ville du ha flyttet den til tidligere?
 
Er det like greit å kaste maltet, og heller prøve noe helt annet kanskje? Jeg aner ikke hvor gammelt dette er, men minst et år tenker jeg.

Veldig usikker på humlen, er det like greit å gå ned på mengden ved å kutte ut hopstand, eller ville du ha flyttet den til tidligere?
Jeg ville kanskje ihvertfall gått for en oppskrift med mindre humle. Kjør det som en trad norsk pils med bare bitterhumle, så taper du ikke stort om det går i vasken.
 
Har kjørt toro hurtigris i disse typene øl, mine venner og gjester syns at det funker som bare det. Selv er jeg følsom for astringente smaker, og sliter litt med hint av det ved ris/mais tilsetninger. Det kan være dårlig gjærvalg eller noe som muligens hadde retta seg ved bruk av slurry.
Jeg blei nysgjerrig på det der, for jeg skjønner ikke helt hvordan ris og mais kan bidra til astringens. Kan det være noe annet; en gjæringsfeil som skyldes mangel på aminosyrer (FAN) - som jo er det det gjerne sies man må være obs på når man brygger med råfrukt? (Men om du tilsetter gjærnæring for å kompensere for slik mangel, er det nok noe annet.)

Nå er det mye jeg ikke skjønner, men det hadde vært ganske interessant å vite hvordan ris/mais eventuelt kan gi astingens.
 
Jeg ville nok flytta perla fra 10 til 15 minutter og justert mengden tilsvarende, evt gått ned på bitterhumle. Syns jeg får bedre preg av den med 15 min koketid. Jeg ville droppa tilsetninga i hopstand også, men det er smak og behag.

Ellers ville jeg vært litt skeptisk til mais som har liggi en stund, det er ikke like holdbart som malt.
Hvis alt er blanda, hadde jeg nok tatt sjansen - men jeg er enig i den skepsisen.

Har du prøvd med enda lenger koketid på Perle? Jeg har en ide - basert på Scott Janish - om at kryddertonene fra edelhumler (dvs. fra caryofyllene og humulene) skapes gjennom kokinga, og da skal man helst koke minst 20 minutter. Sier Janish, da - som viser til forskningsstudier på dette.

Men jeg er enig i at 10 minutter havner nokså uheldig midt i mellom hensynet til å få ut kryddertonene på den ene sida, og de "florale" etc. tonene fra de mer flyktige oljene, som du rekker å koke bort mye av på 10 minutter.

Men jeg sliter uansett med å få ut nok tydelig humlekarakter av humler i pils, så dette er basert på teori:(.
 
Har du prøvd med enda lenger koketid på Perle? Jeg har en ide - basert på Scott Janish - om at kryddertonene fra edelhumler (dvs. fra caryofyllene og humulene) skapes gjennom kokinga, og da skal man helst koke minst 20 minutter. Sier Janish, da - som viser til forskningsstudier på dette.
Hmmm. Ikke perle, tror jeg, men noen andre edelhumler. Fritt etter hukommelsen blei det veldig bra med hershbrucker. Har en pils med spalt fra @Vladimir nå som også fikk en solid dose @ 20, og det blei en god pils, absolutt, men ikke med det samme krydderpreget.

For eksempel 100g (2g/l) som bitterhumle, og ingenting mer?
Det måtte jeg regna litt på, men hvis det gir den bu/gu-raten du vil er det sikkert bra.
 
Hmmm. Ikke perle, tror jeg, men noen andre edelhumler. Fritt etter hukommelsen blei det veldig bra med hershbrucker. Har en pils med spalt fra @Vladimir nå som også fikk en solid dose @ 20, og det blei en god pils, absolutt, men ikke med det samme krydderpreget.


Det måtte jeg regna litt på, men hvis det gir den bu/gu-raten du vil er det sikkert bra.
Jeg skal brygge pils i morra og sitter akkurat og grunner hardt på oppskrifta. Det blir noe gyllent, i alle fall. Jeg har igjen en del av spalten fra Vladimir, og den bør sikkert brukes. Jeg trur egentlig ikke det er så veldig stor forskjell på edelhumlene - og da inkluderer jeg flere enn de klassiske fire - når det gjelder behandling for å få mest mulig ut av dem. Jeg har litt tru på å slå sammen bitterhumle og det en tidligere tenkte på som smakshumle i en solid dose @ 30, og så tilsette aromahumle når det er igjen et par minutter. Da gjør jeg også et lite opphold (5 min?) på 80-82 grader under nedkjølinga.

Perle er forøvrig en favoritt. Synes jeg nesten får litt fatpreg fra den når jeg er heldig med brygget. Men nå skal jeg være veldig raus med spalten, så får vi se om det blir tydelig godlukt og -smak:).
 
Jeg skal brygge pils i morra og sitter akkurat og grunner hardt på oppskrifta. Det blir noe gyllent, i alle fall. Jeg har igjen en del av spalten fra Vladimir, og den bør sikkert brukes. Jeg trur egentlig ikke det er så veldig stor forskjell på edelhumlene - og da inkluderer jeg flere enn de klassiske fire - når det gjelder behandling for å få mest mulig ut av dem. Jeg har litt tru på å slå sammen bitterhumle og det en tidligere tenkte på som smakshumle i en solid dose @ 30, og så tilsette aromahumle når det er igjen et par minutter. Da gjør jeg også et lite opphold (5 min?) på 80-82 grader under nedkjølinga.

Perle er forøvrig en favoritt. Synes jeg nesten får litt fatpreg fra den når jeg er heldig med brygget. Men nå skal jeg være veldig raus med spalten, så får vi se om det blir tydelig godlukt og -smak:).
Får du så mye ønsket effekt av hopstand i pils? Min erfaring er at jeg ikke gjør det :)
 
Får du så mye ønsket effekt av hopstand i pils? Min erfaring er at jeg ikke gjør det :)
Nei, det er jeg ikke sikker på:). Jeg tilsetter jo ikke humla på 80 grader, heller, men på slutten av koketida. Kanskje jeg skulle koke et minutt eller to til. Jeg tenker det er en balansegang der. De flyktige oljene fordamper fort, men de løses ganske fort, også. Oppholdet på 80 grader tenker jeg på mer som ei forlenging av den ekstraksjonen som hovedsakelig skjer i løpet av den korte koketida enn som et eget steg. Som sagt; jeg tilsetter ikke humla der. Men dette er reine teoretiske amatørkonstruksjoner, og jeg er ikke - i skrivende stund - helt sikker på hva jeg gjør i dag:). Kanskje jeg dropper de 5 minuttene på 80 grader, og forlenger koketida på den seine tilsetninga litt.

Scott Janish viser i The New IPA (s.39/40) til en undersøkelse som viste at tilsetting av ei edelhumle (Saaz) bare i hopstand først og fremst ga "grassy/green resinous aroma". Tilsatte man bare seint i kok (10 min), fikk man "a woody character", mens bare ei tidlig tilsetning "scored high for the spicy/herbal noble-like hop aroma". Best resultat (test panel) ga en kombinasjon av tidlig og sein humling, men dessverre sier ikke Janish noe om "late" her inkluderer både 10 min og hopstand. Jeg trur det må bety alle tre. Han konkluderer i alle fall med at "It might be worth experimenting with multiple hop timings, even with noble hops, if a more complex hop character is desired, ... ."

Egne erfaringer sier meg egentlig så langt ikke så veldig mye. Men jeg satt og hygga meg i sola i går med en pils jeg humla med dette skjemaet: 40 gr Premiant @ 60 og 50 gr Saaz @ 5. Og da syntes jeg at det faktisk kom en ganske hyggelig humlearoma opp av glasset. Så kanskje 5 minutters koking og ingen wp er verdt å kjøre i dag, også? Men jeg satser på ei ganske massiv tisetning på 30 som hovedvirkemiddel.
 
Nei, det er jeg ikke sikker på:). Jeg tilsetter jo ikke humla på 80 grader, heller, men på slutten av koketida. Kanskje jeg skulle koke et minutt eller to til. Jeg tenker det er en balansegang der. De flyktige oljene fordamper fort, men de løses ganske fort, også. Oppholdet på 80 grader tenker jeg på mer som ei forlenging av den ekstraksjonen som hovedsakelig skjer i løpet av den korte koketida enn som et eget steg. Som sagt; jeg tilsetter ikke humla der. Men dette er reine teoretiske amatørkonstruksjoner, og jeg er ikke - i skrivende stund - helt sikker på hva jeg gjør i dag:). Kanskje jeg dropper de 5 minuttene på 80 grader, og forlenger koketida på den seine tilsetninga litt.

Scott Janish viser i The New IPA (s.39/40) til en undersøkelse som viste at tilsetting av ei edelhumle (Saaz) bare i hopstand først og fremst ga "grassy/green resinous aroma". Tilsatte man bare seint i kok (10 min), fikk man "a woody character", mens bare ei tidlig tilsetning "scored high for the spicy/herbal noble-like hop aroma". Best resultat (test panel) ga en kombinasjon av tidlig og sein humling, men dessverre sier ikke Janish noe om "late" her inkluderer både 10 min og hopstand. Jeg trur det må bety alle tre. Han konkluderer i alle fall med at "It might be worth experimenting with multiple hop timings, even with noble hops, if a more complex hop character is desired, ... ."

Egne erfaringer sier meg egentlig så langt ikke så veldig mye. Men jeg satt og hygga meg i sola i går med en pils jeg humla med dette skjemaet: 40 gr Premiant @ 60 og 50 gr Saaz @ 5. Og da syntes jeg at det faktisk kom en ganske hyggelig humlearoma opp av glasset. Så kanskje 5 minutters koking og ingen wp er verdt å kjøre i dag, også? Men jeg satser på ei ganske massiv tisetning på 30 som hovedvirkemiddel.
Mye av dette ligger i egenskapene til Humulene-oljen. For å få den klassiske noble-stilen så må humla/humlene kokes en stund.
 
Mye av dette ligger i egenskapene til Humulene-oljen. For å få den klassiske noble-stilen så må humla/humlene kokes en stund.
Det er oksidasjonsprodukter av både humulene og caryofyllene som dannes under koking som gir krydder/urte-toner. Det er altså lurt å sjekke innholdet av begge disse - om data finnes. Minimum koketid for å få disse produktene i merkbar grad er antakelig 20 minutter. Det er uklart for meg om det er ei ideell koketid som gir maks utbytte. En måte å øke denne effekten på skal også være å utsette humla for oksidering gjennom å lagre den varmt og utett ("aging") - men det har jeg ikke kommet meg til å teste. (Kilde: Scott Janish, The New IPA, s. 39/39)

Jeg skulle gjerne visst om 60 minutter gir mer utbytte enn 30 minutter, eller om det er en cut-off et eller annet sted. Å bruke lav-alfa edelhumler ved 60 ville da kunne gi mening. En kunne jo bruke ei blanding med ei høy-alfa humle for å ikke få med så mye grønnskaer.
 
Sist redigert:
Det er oksidasjonsprodukter av både humulene og caryofyllene som dannes under koking som gir krydder/urte-toner. Det er altså lurt å sjekke innholdet av begge disse - om data finnes. Minimum koketid for å få disse produktene i merkbar grad er antakelig 20 minutter. Det er uklart for meg om det er ei ideell koketid som gir maks utbytte. En måte å øke denne effekten på skal også være å utsette humla for oksidering gjennom å lagre den varmt og utett ("aging") - men det har jeg ikke kommet meg til å teste. (Kilde: Scott Janish, The New IPA, s. 39/39)

Jeg skulle gjerne visst om 60 minutter gir mer utbytte enn 30 minutter, eller om det er en cut-off et eller annet sted. Å bruke lav-alfa edelhumler ved 60 ville da kunne gi mening. En kunne jo bruke ei blanding med ei høy-alfa humle for å ikke få med så mye grønnskaer.
Det tenkte jeg faktisk aldri på, men 20-30 min var slik jeg forstod det et slags minimum for å få frem det preget. Så om lengre koketid enn dette gir mer preg er det jo interessant, finnes det en "peak"?

Du kan jo prøve å maile instituttet ved Hüll og spørre, jeg må bare ha med det tyske navnet fordi det er så flott, som da er:
"Hopfenforschungszentrum Hüll". Humleforskningssentrum Hüll, der altså.

For en del år siden, da de "amerikanske" Hüll-humlene kom på markedet så mailet jeg litt kort med en av forskerne der om effekter av tid og temperaturer osv, og fikk mye god informasjon, så det kan være verdt et forsøk.
 
Det tenkte jeg faktisk aldri på, men 20-30 min var slik jeg forstod det et slags minimum for å få frem det preget. Så om lengre koketid enn dette gir mer preg er det jo interessant, finnes det en "peak"?

Du kan jo prøve å maile instituttet ved Hüll og spørre, jeg må bare ha med det tyske navnet fordi det er så flott, som da er:
"Hopfenforschungszentrum Hüll". Humleforskningssentrum Hüll, der altså.

For en del år siden, da de "amerikanske" Hüll-humlene kom på markedet så mailet jeg litt kort med en av forskerne der om effekter av tid og temperaturer osv, og fikk mye god informasjon, så det kan være verdt et forsøk.
Kjempeide. Jeg går ut fra at det går greit å bruke engelsk? Tysken min er litt ... langsom, for å si det sånn:).
 
Tilbake
Topp