I følge Kai Troester ("Braukaiser") ligger idealområdet - når du mesker - for lyse øl på 5,3 - 5,5, mens det ligger på 5,4 - 5,6 for mørke øl. pH bør ikke synke under 5,2, og ikke gå over 5,8, sjøl om de store katastrofene neppe inntreffer om du skulle havne
litt utenfor. (Vil du sette deg mer inn i denne materien, er dette en god artikkel:
http://braukaiser.com/wiki/index.php?title=Mash_pH_control Lenken er til den siste artikkelen i en serie av tre. Det er lenket til de to første i starten av den. Alle er nyttig lesing.)
Når du koker, synker pH'en gjerne med ett til et par poeng, slik at du starter gjæringen med en ph ned mot 5. Gjæren trives visst best med det. Ideell pH ved starten av kokingen er 5,2 - 5,4, så hvis den har ligget litt høyt under meskingen, kan du justere den ned. En ønsket effekt kan være at du får en behageligere opplevd bitterhet, mens en negativ effekt er at utbyttet av alfasyre (bitterstoffet i humla) blir noe lavere.
Det er fort gjort å få et nevrotisk forhold til disse tallene, men det er ikke dumt å spandere noen pH-strips på å finne ut hvor landet (eller vannet
) ligger. Så kan du seinere la dem være i skapet. Stort sett går det greit hvis du har et normalt norsk vann, som er ganske bløtt. Det du da først og fremst må passe på, er at du ikke havner for langt ned i pH i mesken når du brygger med mye mørk malt. Har du hardt, kalkrikt vann, sliter du med lyse øl, og du må passe på å ikke komme for høyt når du mesker.
Det er kjekt å ha et lite batteri av remedier til å justere med. For å senke pH er det beste og mest effektive middelet
fosforsyre, men du kan bruke
melkesyre også, så lenge det bare trengs små mengder.
Kalsiumsulfat og
kalsiumklorid er salter som begge har den effekten at de senker pH noe, og dessuten tilfører kalsium. (Har du veldig bløtt vann kan det være nødvendig å tilsette litt kalsium, fordi gjæren trenger et visst nivå av det.) De påvirker også smaken. Sulfat framhever bitterheten, mens klorid flytter smaken mer i retning malt, og balansen mellom disse to kan du derfor bruke for å den smaksprofilen du ønsker.
Skulle du havne for lavt i pH, så du trenger å få hevet den, har du ikke så mange andre muligheter i praksis enn
natron (natriumbikarbonat). Små doser er greit, men du skal visst ikke ha så mye oppi før det gir smak, så det er best - om mulig - å innrette seg slik at du ikke trenger det. (Jeg har måttet hive oppi en teskje ved et par anledninger, etter å ha vært litt for ivrig med fosforsyra, og har ikke merket noe.)
pH-strips, fosfor- eller melkesyre, kalsiumsulfat og kalsiumklorid får du i en bryggeforretning. Natron har de i dagligvaren.
Angående den usmaken du sliter med, så kan den skyldes klor, hvis drikkevannet er behandlet med det. Det tenkte jeg ikke på i farten. I så fall kan du løse problemet med en campdentablett i bryggevannet. (Jeg er usikker på doseringen.)
edit: Essensiell informasjon kan ikke gjentas for ofte: Alle tall for pH er alltid basert på at prøven som er målt, har hatt romtemperatur (ca.25 grader). Så når du mesker, er det kjekt å ha et desilitermål i stål. Ta en liten prøve - du trenger jo ikke mye - og sett desilitermålet i kaldt vann, så tar det ikke lang tid før du kan teste.