Det du spør om er ikke slik "evaporative cooling" eller "swamp cooler" (f.eks) fungerer. Google uttrykkene.
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Det du spør om er ikke slik "evaporative cooling" eller "swamp cooler" (f.eks) fungerer. Google uttrykkene.
Jeg har to 1000+ og utstyr for å flashe. Du kan låne av meg til du får handlet. Om behovet er prekært. [emoji16]
Bor i Brumunddal
Ah. En lokal fyr
Neida, jeg fikser A400'er fra nett og stæsj for flashing har jeg selv. Men gruer meg til å måtte gå gjennom prosessen, for den husker jeg ikke. Uansett så er jeg lat, så det skjer neppe med det første. Gjør som frem til nå, mindre temp-viktige øl går i ITC-skapene. Men takk for tilbudet.
erikraude
Norbrygg-medlem
Bare de er våte funker det, men om du har den ene enden i en balje holder de seg våte lenger. Har du ikke gjort det med øl på stranda?
STC-1000 produsenten. Mange andre er kopi
https://forum.norbrygg.no/threads/stc1000.23267/page-27#post-305984
Her er et spørsmål om lagring av engelsk bitter. Jeg har brygget dette etpar ganger, og i tillegg et lignende øl som er noe sterkere. Jeg har brygget småbatcher på 5 liter, men nå har jeg også en 20-liters stående på flasker.
Når jeg tapper disse ølene på flaske, smaker de lovende. Når jeg smaker etpar uker senere har ølet fått en markant, noe ubehagelig smak som jeg ikke kan gi noen god beskrivelse av. Muligens avtar den noe med tiden.
Jeg lurer da på om slikt øl må lagres i flere måneder for at det skal bli godt? Siden jeg brygget lite volum og ikke er så god på lagring har jeg ikke klart å høste erfaring med dette. Den siste 20-litern lider også av denne usmaken. Bør jeg glemme den noen måneder og håpe at den blir bra?
Når jeg tapper disse ølene på flaske, smaker de lovende. Når jeg smaker etpar uker senere har ølet fått en markant, noe ubehagelig smak som jeg ikke kan gi noen god beskrivelse av. Muligens avtar den noe med tiden.
Jeg lurer da på om slikt øl må lagres i flere måneder for at det skal bli godt? Siden jeg brygget lite volum og ikke er så god på lagring har jeg ikke klart å høste erfaring med dette. Den siste 20-litern lider også av denne usmaken. Bør jeg glemme den noen måneder og håpe at den blir bra?
Finn Berger
Moderator
Det er jo ikke et lagringsøl, men gi det et par uker etter at karboneringen er ferdig. Det runder av litt.
Jeg synes faktisk dette er det vanskeligste ølet å brygge, og har aldri greidd å bli helt fornøyd. Men det du snakker om, kan skyldes at du har for høy ph i koken. Da får du en litt røff bitterhet. Det er jo snakk om et lyst øl, og det kan være nødvendig å tilsette noe syre under meskingen. Jeg har også begynt å justere med mer sulfat enn klorid, 2:1, og det har fungert for meg, med mitt vann. Så nå er jeg i alle fall litt mer fornøyd.
erikraude
Norbrygg-medlem
Våre bitteren har ihvertfall gått fra gode til bedre med tid. Det lengste jeg har venta er et år.
Sanser utvikler seg..hadde en ægir dag klone som jeg smakte på etter 3 dager tørrhumling, nydelig.. etter 5 dager tørrhumling å 2dager cc, kun gress.. går nok ned til 3-4 dager tørrhumling neste gang..Da jeg skrev 5 dager for noen år siden så var det egentlig mest basert på både Citra og Amarillo, da jeg brukte de ofte og fikk veldig godt resultat å dumpe tempen etter fem dager. Nå så er jeg mer på 3-3.5 dager, uten at jeg vet hvorfor, sanser utvikler seg kanskje, eller så er det min mindre batch-størrelse. Men uansett så forandret alt seg uansett humle etter fem dager merket jeg da. Gjør som jeg gjorde, ta en smak hver dag
Men ja, cascade gir deg fortere gress enn både Citra og Amarillo etter en vis tid.
mener at simcoe å Columbus kler godt 5 dager, men spesielt citra får kun 3 dager fra nå av..
Det siste brygget på 20 liter laget jeg på lys DME og uten spesialmalt. Altså ingen mesking på denne. (Småbryggene var all grain.) Den ble som forventet noe tynn, men håpet var at det ville eliminere problemet. Det skjedde ikke. Usmaken er der, om enn ikke så sterk. Ølet er klart og fint, og skummer ok, men friskheten blir borte.
Brew Method: Extract
Style Name: Best Bitter
Boil Time: 60 min
Batch Size: 19 liters (fermentor volume)
Boil Size: 8 liters
Boil Gravity: 1.039
Efficiency: 35% (steeping grains only)
STATS:
Original Gravity: 1.041
Final Gravity: 1.010
ABV (standard): 4.06%
IBU (tinseth): 28.61
SRM (morey): 3.81
FERMENTABLES:
893 g - Dry Malt Extract - Light (40%)
1340 g - Dry Malt Extract - Light - (late addition) (60%)
HOPS:
19 g - East Kent Goldings, Type: Pellet, AA: 6.5, Use: Boil for 60 min, IBU: 18.19
9 g - East Kent Goldings, Type: Pellet, AA: 6.5, Use: Boil for 30 min, IBU: 6.62
8 g - East Kent Goldings, Type: Pellet, AA: 6.5, Use: Aroma for 15 min, IBU: 3.8
25 g - East Kent Goldings, Type: Pellet, AA: 6.5, Use: Aroma for 0 min
Finn Berger
Moderator
Jeg aner ikke hva slags pH du får med bare tørrmalt - eller med bare tørrmalt i vannet ditt, for den sakens skyld. Men en skulle jo tro at den i utgangspunktet ligger midt på normalen. Men vannet ditt er jo en ukjent faktor her. Jeg ville fått tak i ph-strips for å sjekke ph i kok, om du ikke har det. Og få tak i data fra vannverket ditt, det kan hende det ligger noe der.
Det du brygger her, er vel nærmest en "golden ale", forresten, de engelske ale-bryggerienes (forsøk på) svar på utfordringen fra det lyse lagerølet. Uten at det spiller noen rolle; det er i prinsippet bare en helt lys bitter/pale ale (med ekstra mye kullsyre, riktignok). Og min erfaring er at jo lysere bitter/pale ale du brygger, jo vanskeligere er det å få den til.
Hvilken gjær bruker du, forresten?
Heisann. Mitt første innlegg her inne.
Satte min andre batch i går på 10L.
Er litt redd for at BU:GU forholdet er blitt litt for høgt, da effektiviteten ikkje var optimal. (rundt 50%)
IBU på 40 ish. Og BU:GU på 1,33. ABV på ca. 3.7%
Sku hatt IBU 33. BU:GU 0,62. ABV 5%
Problemet er nok at eg brukte for liten meskepose under meskinga. (har allerede bestilt ny)
Kva meiner dåke om dette? Trur dåke da blir drikkande?
Smakte på vørteren før gjæring, synes denne hadde ein besk ettersmak. Men blir kanskje bedre etter gjæren har fått gjort jobben sin?
Satte min andre batch i går på 10L.
Er litt redd for at BU:GU forholdet er blitt litt for høgt, da effektiviteten ikkje var optimal. (rundt 50%)
IBU på 40 ish. Og BU:GU på 1,33. ABV på ca. 3.7%
Sku hatt IBU 33. BU:GU 0,62. ABV 5%
Problemet er nok at eg brukte for liten meskepose under meskinga. (har allerede bestilt ny)
Kva meiner dåke om dette? Trur dåke da blir drikkande?
Smakte på vørteren før gjæring, synes denne hadde ein besk ettersmak. Men blir kanskje bedre etter gjæren har fått gjort jobben sin?
Finn Berger
Moderator
Det smaker alltid beskt før gjæring, så ikke la det plage deg. Det blir nok likevel ganske bittert for et såpass svakt øl, men det kommer an på sødme og kropp, også. Så slapp av, og nyt det ølet du får. For øl blir det
.
Det strippede ekstraktbrygget var et forsøk på å elimimere feilkilder. Gjæren er Safale s04.
Vannverket opplyser at surhetsgraden på vannet er 7,6. Dette er gjennomsnitt for 2016 av målinger på pumpestasjonen ved boligfeltet vårt. Jeg vet ikke om det er et bra tall.
Hvor får jeg tak i ph strips?
Finn Berger
Moderator
Ph i vannet ditt sier lite. Hardhet er mer interessant, fordi det sier noe om calciuminnholdet i vannet, men det sier heller ikke veldig mye i seg sjøl. Alkaliniteten er det avgjørende, fordi den er et uttrykk for vannets evne til å motsette seg endringer i pH. Hvis vannet ditt er kalkrikt, har du sannsynligvis også høy alkalinitet, og malten vil ikke klare å senke pH så mye. Lys malt har mindre evne til å senke pH'en enn mørk malt, og derfor vil du ha problemer med å brygge lyst øl. Sjøl om du bruker tørrmalt, og altså ikke trenger å bekymre deg om pH i mesken, vil du kunne få problemer fordi pH i koken, og videre under gjæringen og i det ferdige ølet, vil ligge for høyt.
Hvis du ikke bor i et kalkrikt område, og ikke har drikkevann som er hentet opp fra brønn/grunnvann, er det lite sannsynlig at du har problemer med dette. Men det kan uansett være greit å ha muligheten til å sjekke pH når du brygger. Bryggebutikkene har ph-strips, og akvarieforretninger også. Men pass på at du får noen som er fingradert innenfor det aktuelle området, dvs, 4 til 5 pH (4,0 - 4,2 - 4,4 osv). Når du måler, skal du måle i en prøve som holder romtemperatur.
Nei,jeg har faktisk aldri prøvd denne metoden men vet det er ett gammelt speider triks. Ble litt overasket at det fungere i så store skala.
erikraude
Norbrygg-medlem
Det krever mye energi å krysse grensa fra flytende til gassform. Fysikk på bryggerommet.
Finn Berger
Moderator
I følge Kai Troester ("Braukaiser") ligger idealområdet - når du mesker - for lyse øl på 5,3 - 5,5, mens det ligger på 5,4 - 5,6 for mørke øl. pH bør ikke synke under 5,2, og ikke gå over 5,8, sjøl om de store katastrofene neppe inntreffer om du skulle havne litt utenfor. (Vil du sette deg mer inn i denne materien, er dette en god artikkel: http://braukaiser.com/wiki/index.php?title=Mash_pH_control Lenken er til den siste artikkelen i en serie av tre. Det er lenket til de to første i starten av den. Alle er nyttig lesing.)
Når du koker, synker pH'en gjerne med ett til et par poeng, slik at du starter gjæringen med en ph ned mot 5. Gjæren trives visst best med det. Ideell pH ved starten av kokingen er 5,2 - 5,4, så hvis den har ligget litt høyt under meskingen, kan du justere den ned. En ønsket effekt kan være at du får en behageligere opplevd bitterhet, mens en negativ effekt er at utbyttet av alfasyre (bitterstoffet i humla) blir noe lavere.
Det er fort gjort å få et nevrotisk forhold til disse tallene, men det er ikke dumt å spandere noen pH-strips på å finne ut hvor landet (eller vannet
) ligger. Så kan du seinere la dem være i skapet. Stort sett går det greit hvis du har et normalt norsk vann, som er ganske bløtt. Det du da først og fremst må passe på, er at du ikke havner for langt ned i pH i mesken når du brygger med mye mørk malt. Har du hardt, kalkrikt vann, sliter du med lyse øl, og du må passe på å ikke komme for høyt når du mesker.Det er kjekt å ha et lite batteri av remedier til å justere med. For å senke pH er det beste og mest effektive middelet fosforsyre, men du kan bruke melkesyre også, så lenge det bare trengs små mengder. Kalsiumsulfat og kalsiumklorid er salter som begge har den effekten at de senker pH noe, og dessuten tilfører kalsium. (Har du veldig bløtt vann kan det være nødvendig å tilsette litt kalsium, fordi gjæren trenger et visst nivå av det.) De påvirker også smaken. Sulfat framhever bitterheten, mens klorid flytter smaken mer i retning malt, og balansen mellom disse to kan du derfor bruke for å den smaksprofilen du ønsker.
Skulle du havne for lavt i pH, så du trenger å få hevet den, har du ikke så mange andre muligheter i praksis enn natron (natriumbikarbonat). Små doser er greit, men du skal visst ikke ha så mye oppi før det gir smak, så det er best - om mulig - å innrette seg slik at du ikke trenger det. (Jeg har måttet hive oppi en teskje ved et par anledninger, etter å ha vært litt for ivrig med fosforsyra, og har ikke merket noe.)
pH-strips, fosfor- eller melkesyre, kalsiumsulfat og kalsiumklorid får du i en bryggeforretning. Natron har de i dagligvaren.
Angående den usmaken du sliter med, så kan den skyldes klor, hvis drikkevannet er behandlet med det. Det tenkte jeg ikke på i farten. I så fall kan du løse problemet med en campdentablett i bryggevannet. (Jeg er usikker på doseringen.)
edit: Essensiell informasjon kan ikke gjentas for ofte: Alle tall for pH er alltid basert på at prøven som er målt, har hatt romtemperatur (ca.25 grader). Så når du mesker, er det kjekt å ha et desilitermål i stål. Ta en liten prøve - du trenger jo ikke mye - og sett desilitermålet i kaldt vann, så tar det ikke lang tid før du kan teste.
Sist redigert:
