Tråden for dumme spørsmål.

[Finn Berger]

Har et kar som jeg ikke har brukt på en stund, og sist var det lite aktivitet i låsen selv om brygget gjæret nedover.
Testet med hydrometerprøve.

Får se over det karet i morgen, har lyst til og brygge igjen ser du
Det andre karet mitt ble jo tatt i bruk i går.

Det kan være en ide å gå en runde langs kanten av karet og trykke lokket godt ned mot bøtta, med litt kroppsvekt . Jeg gjør gjerne det hvis jeg har flytta karet, for da får du litt ujevnt trykk, som kan skape ei lita glippe.

Hva slags kar er det, forresten? Jeg har hatt mest problemer med de bøttene som har et hull midt i lokket, med en liten svart pakning. De beste bøttene er uten tvil de fra Europris.

De røde gummipakningene blir gjerne tørre med alderen - men det tar litt tid. Da kan du få problemer, og det er greit å bytte dem.

 

[Sveen]

Hva er egentlig konsekvensen av at det ikke er 100% tett? Økt fare for oksidering ved cold crash?

 

[Johnsson]

Hva er egentlig konsekvensen av at det ikke er 100% tett? Økt fare for oksidering ved cold crash?

jeg er ikke noen ekspert, men co2 presser seg ut hvis det ikke er tett. motsvarende mengde luft må inn i bøtta, som presser seg ut.

 

[Morten Jensen]

jeg er ikke noen ekspert, men co2 presser seg ut hvis det ikke er tett. motsvarende mengde luft må inn i bøtta, som presser seg ut.

Det er ingen krise heller om det ikke er 100% tett. Mange brukere her på forumet opplever sjeldent at det ‘plopper’ i gjærlåsen fordi co2 sniker seg ut på andre måter.

 

[1Morten]

Noen av oss brygger og øl med åpne kar, så det er ikke så farlig. Kommer og an på ølstilen som brygges. Neipa, potte tett. Weizen, åpent kar.

 

[Sveen]

jeg er ikke noen ekspert, men co2 presser seg ut hvis det ikke er tett. motsvarende mengde luft må inn i bøtta, som presser seg ut.

CO2en blir jo produsert av gjæren og skaper et overtrykk i bøtta, da blir det ikke noe tomrom som må fylles av andre gasser. Men om temperaturen senkes etter gjæren er ferdig så vil gassene i bøtta krympe, og luft fra omgivelsene komme inn. Har selv en dunk som aldri har vært tett, og lurer på om det egentlig har noe å si, så lenge jeg ikke cold crasher.

 

[Finn Berger]

Hva er egentlig konsekvensen av at det ikke er 100% tett? Økt fare for oksidering ved cold crash?

Ingen konsekvenser andre enn at du ikke får direkte kontakt med gjæringsforløpet. Men jeg synes det er veldig greit å kunne følge med på ploppinga.

Det bygger seg jo opp et lite trykk i dunken under stormgjæringa. Du kan se at lokket buler. I hvilken grad det er stort nok til at det påvirker gjæren, veit jeg ikke, men en lekkasje kan jo fjerne eller minske den eventuelle effekten.

Konsekvensene for oksideringsfaren ved cold crashing skal jeg ikke uttale meg om. Det er mye snakk om det. Det ville vel være rart om det ikke kompliserte oppgaven med å hindre innsuging av luft.

 

[Morten Jensen]

Det blir flasking i dag, Finn. Oppdaget i går at jeg hadde fått feilaktige målinger på grunn av kullsyredannelse i ølet. Har hatt stabil .SG på 1.010 etter å ha rørt ut boblene, og har ingen aktivitet utover et plopp hvert tredje minutt eller så

 

[Finn Berger]

Det blir flasking i dag, Finn. Oppdaget i går at jeg hadde fått feilaktige målinger på grunn av kullsyredannelse i ølet. Har hatt stabil .SG på 1.010 etter å ha rørt ut boblene, og har ingen aktivitet utover et plopp hvert tredje minutt eller så

Da er det bare å flaske i vei.

 

[Anders-]

Er det bare meg eller sprekker de "nye" gjæringskarene til bryggselv nesten bare av at man ser på de? Mener å huske at de gamle hvite dunkene tålte mye mer.
Blir nå nødt til å kaste min tredje dunk pga sprekker

 

[Morten Jensen]

Er det bare meg eller sprekker de "nye" gjæringskarene til bryggselv nesten bare av at man ser på de? Mener å huske at de gamle hvite dunkene tålte mye mer.
Blir nå nødt til å kaste min tredje dunk pga sprekker

De hvite er i hvertfall meget sterke. Jeg var ikke klar over at BryggSelv hadde gått over til nye gjæringskar. Kjøpte to stykker for en måned tid siden hos en lokal BryggSelv forhandler (Gulating).

 

[Sarge]

Bare for å ha sagt det: Hydrometer og refraktometer har begge sine styrker og svakheter. Jeg pleier å bruke både hydrometeret og refraktometeret for OG og FG, og ellers refraktometeret. Grunnene er hovedsakelig at det er enklere å måle uavhengig av bobler og temperatur med refraktometer, samt at jeg ikke har kran og synes det er enklere å hente ut noen dråper med pipette enn en dl for hydrometeret. Mindre svinn er det også.

Og ja, jeg vet. Å lette på lokket slipper inn luft. Jeg gjør det likevel.

 

[Sarge]

Er det bare meg eller sprekker de "nye" gjæringskarene til bryggselv nesten bare av at man ser på de? Mener å huske at de gamle hvite dunkene tålte mye mer.
Blir nå nødt til å kaste min tredje dunk pga sprekker

Hvordan ser de "nye" ut?

 

[Morten Jensen]

Man trenger luft for å leve.

 

[Finn Berger]

Bare for å ha sagt det: Hydrometer og refraktometer har begge sine styrker og svakheter. Jeg pleier å bruke både hydrometeret og refraktometeret for OG og FG, og ellers refraktometeret. Grunnene er hovedsakelig at det er enklere å måle uavhengig av bobler og temperatur med refraktometer, samt at jeg ikke har kran og synes det er enklere å hente ut noen dråper med pipette enn en dl for hydrometeret. Mindre svinn er det også.

Og ja, jeg vet. Å lette på lokket slipper inn luft. Jeg gjør det likevel.

0,7 dl grønnøl er da ikke "svinn"? Med mindre du regner det som svinn hver gang du drikker noe av ølet ditt, selvfølgelig.

 

[Sarge]

Det er nå sånn jeg gjør det, likevel. Svinnet er nok ikke den beste grunnen. Men pipette ER enkelt. Jeg har ikke kran på gjæringskarene mine.

 

[Morten Jensen]

Det er nå sånn jeg gjør det, likevel. Svinnet er nok ikke den beste grunnen. Men pipette ER enkelt. Jeg har ikke kran på gjæringskarene mine.

Da skjønner jeg definitivt logikken din. Blir fort mer styr uten en tappekran.

 

[Anders-]

Hvordan ser de "nye" ut?

Altså de er jo ikke akkurat nye, de dukket vel opp for et par år siden. Men det er de gråaktige med hank jeg tenker på. Den forrige modellen var hvit uten hank og ikke så sprø som de nye

 

[Jørgen O]

Hva er beste praksis for "gjenoppliving" av gjær?

La oss ta konkret utgangspunkt i hva jeg har tenkt å gjøre.

Det er bare et par måneder siden Dahls-gjæren min fikk seg en tur i Erlenmeyeren for å holde seg i live, og nå ønsker jeg å dyrke den opp i rikt og friskt monn til jobb på et mørkt og sterkt øl.

Burde jeg steppe det opp to ganger, først i en mindre mengde og noe lavere SG, og deretter en ny omgang med 1,036 på 4 liter?

Er det noen maks-mengde jeg burde starte med? Som dere ser av bildet har jeg i utgangspunktet mer enn nok. Er det dumt å starte med alt sammen? Samtidig som jeg skal dyrke opp nok gjær til neste brygg, ønsker jeg jo samtidig å få nok frisk gjær til å sette til side for videre lagring, fremfor å bare ta ev en spiseskje til dyrking og la resten stå og bli enda eldre i kjøleskapet.

@Finn Berger, hva tror du?

Vis vedlegget

 

[Finn Berger]

Hva er beste praksis for "gjenoppliving" av gjær?

La oss ta konkret utgangspunkt i hva jeg har tenkt å gjøre.

Det er bare et par måneder siden Dahls-gjæren min fikk seg en tur i Erlenmeyeren for å holde seg i live, og nå ønsker jeg å dyrke den opp i rikt og friskt monn til jobb på et mørkt og sterkt øl.

Burde jeg steppe det opp to ganger, først i en mindre mengde og noe lavere SG, og deretter en ny omgang med 1,036 på 4 liter?

Er det noen maks-mengde jeg burde starte med? Som dere ser av bildet har jeg i utgangspunktet mer enn nok. Er det dumt å starte med alt sammen? Samtidig som jeg skal dyrke opp nok gjær til neste brygg, ønsker jeg jo samtidig å få nok frisk gjær til å sette til side for videre lagring, fremfor å bare ta ev en spiseskje til dyrking og la resten stå og bli enda eldre i kjøleskapet.

@Finn Berger, hva tror du?

Vis vedlegget 35698

Jeg tumler med det samme prosjektet sjøl. Jeg har en solid mengde bunnhøstet gjær fra det siste Dahlsbrygget, og den begynner å bli gammel nå. Din er yngre, og den er fra en starter, så det skulle ikke være noe problem med den. Men jeg ville steppet den, ja, som du foreslår. Og jeg ville ikke brukt så veldig mye av den. 60-70 milliter i en enliters starter først? Det er jo uansett ikke så mye å tjene på å starte med en stor mengde; du får mindre formering ut av startervørteren, og vinninga går opp i spinninga, mer eller mindre. Og så sitter du med en mindre prosent ny gjær, også.

Jeg har kjørt gjennooppliving av gammel gjær et par ganger nå, og opplevde at det tok temmelig lang tid før den våknet til liv på rører'n. Så om den ser ut til å være død, så fortvil ikke. La den bare gå, så kommer den antakelig i gang til slutt.

Tenker jeg prøver samme plan sjøl, og om det ikke går, så får jeg ty til revitaliseringstrikset i Yeast.

Så du skal lage noe mørkt og sterkt, ja. Jeg har tenkt meg noe i retning av "Indian Kellerbier", relativt lyst og litt i overkant av 5%. Bruker vel bare den gamle kellerbieroppskriften min, og så vakler jeg litt mellom å blande tyske humler og Cascade, eller å kjøre rein amerikansk humling, med Citra og Cascade etter det skjemaet som Kinn bruker i Skoddehav. Det første er vel det morsomste, kanskje? Men tyske humler i tørrhumling er muligens problematisk?