Hva er egentlig konsekvensen av at det ikke er 100% tett? Økt fare for oksidering ved cold crash?
jeg er ikke noen ekspert, men co2 presser seg ut hvis det ikke er tett. motsvarende mengde luft må inn i bøtta, som presser seg ut.
Hva er egentlig konsekvensen av at det ikke er 100% tett? Økt fare for oksidering ved cold crash?
jeg er ikke noen ekspert, men co2 presser seg ut hvis det ikke er tett. motsvarende mengde luft må inn i bøtta, som presser seg ut.
CO2en blir jo produsert av gjæren og skaper et overtrykk i bøtta, da blir det ikke noe tomrom som må fylles av andre gasser. Men om temperaturen senkes etter gjæren er ferdig så vil gassene i bøtta krympe, og luft fra omgivelsene komme inn. Har selv en dunk som aldri har vært tett, og lurer på om det egentlig har noe å si, så lenge jeg ikke cold crasher.jeg er ikke noen ekspert, men co2 presser seg ut hvis det ikke er tett. motsvarende mengde luft må inn i bøtta, som presser seg ut.
Hva er egentlig konsekvensen av at det ikke er 100% tett? Økt fare for oksidering ved cold crash?
Det blir flasking i dag, Finn. Oppdaget i går at jeg hadde fått feilaktige målinger på grunn av kullsyredannelse i ølet. Har hatt stabil .SG på 1.010 etter å ha rørt ut boblene, og har ingen aktivitet utover et plopp hvert tredje minutt eller så
Er det bare meg eller sprekker de "nye" gjæringskarene til bryggselv nesten bare av at man ser på de? Mener å huske at de gamle hvite dunkene tålte mye mer.
Blir nå nødt til å kaste min tredje dunk pga sprekker
Hvordan ser de "nye" ut?Er det bare meg eller sprekker de "nye" gjæringskarene til bryggselv nesten bare av at man ser på de? Mener å huske at de gamle hvite dunkene tålte mye mer.
Blir nå nødt til å kaste min tredje dunk pga sprekker
Bare for å ha sagt det: Hydrometer og refraktometer har begge sine styrker og svakheter. Jeg pleier å bruke både hydrometeret og refraktometeret for OG og FG, og ellers refraktometeret. Grunnene er hovedsakelig at det er enklere å måle uavhengig av bobler og temperatur med refraktometer, samt at jeg ikke har kran og synes det er enklere å hente ut noen dråper med pipette enn en dl for hydrometeret. Mindre svinn er det også.
Og ja, jeg vet. Å lette på lokket slipper inn luft. Jeg gjør det likevel.
Det er nå sånn jeg gjør det, likevel. Svinnet er nok ikke den beste grunnen. Men pipette ER enkelt. Jeg har ikke kran på gjæringskarene mine.
Hvordan ser de "nye" ut?
Hva er beste praksis for "gjenoppliving" av gjær?
La oss ta konkret utgangspunkt i hva jeg har tenkt å gjøre.
Det er bare et par måneder siden Dahls-gjæren min fikk seg en tur i Erlenmeyeren for å holde seg i live, og nå ønsker jeg å dyrke den opp i rikt og friskt monn til jobb på et mørkt og sterkt øl.
Burde jeg steppe det opp to ganger, først i en mindre mengde og noe lavere SG, og deretter en ny omgang med 1,036 på 4 liter?
Er det noen maks-mengde jeg burde starte med? Som dere ser av bildet har jeg i utgangspunktet mer enn nok. Er det dumt å starte med alt sammen? Samtidig som jeg skal dyrke opp nok gjær til neste brygg, ønsker jeg jo samtidig å få nok frisk gjær til å sette til side for videre lagring, fremfor å bare ta ev en spiseskje til dyrking og la resten stå og bli enda eldre i kjøleskapet.
@Finn Berger, hva tror du?
Vis vedlegget 35698
Det er nå sånn jeg gjør det, likevel. Svinnet er nok ikke den beste grunnen. Men pipette ER enkelt. Jeg har ikke kran på gjæringskarene mine.