Tråden for dumme spørsmål.

[Ølhund80]

pH-verdi oppgis for romtemperatur. Men ja, det er en del forvirring rundt det. Men det gir jo ikke mening om alle skal oppgi forskjellige pH-verdier på forskjellige temperaturer. Da lar intet seg sammenligne. Romteperatur er referansemålet.

Nei ser den, jeg trodde bare man måtte trekke fra 0,3 ish målt i romtemp for å treffe target ph.. Men da har jeg lært noe idag og Takk for svar.

 

[Ølhund80]

Nei ser den, jeg trodde bare man måtte trekke fra 0,3 ish målt i romtemp for å treffe target ph.. Men da har jeg lært noe idag og Takk for svar.

Blir ikke no smartere av å lese den her heller https://forum.norbrygg.no/threads/ph-maling.33750/

 

[Morten Jensen]

Angående gjærhøsting og oppbevaring. Når jeg søker så finner jeg litt tvetydig informasjon for hva som angår lager og hva som angåe ale.

Forstår jeg det riktig hvis jeg tror at jeg må bunnhøste gjæren i lagersammenheng? Kan jeg røre ut gjærkaka i litt vann og dekantere, for så å oppbevare i glass?

Hvor lenge kan jeg lagre gjæren da, sett at jeg lager en starter?

 

[Finn Berger]

Blir ikke no smartere av å lese den her heller https://forum.norbrygg.no/threads/ph-maling.33750/

Du kan få essensen av det hele:

Det har vært mye forvirring rundt dette, men det har stort sett blitt ryddet opp i. Nå er det ingen tvil om at pH skal måles ved romtemperatur, som som regel spesifiseres til å være 25 grader, av en eller annen meg ukjent grunn. Om du leser ganske nye artikler, kan du gå ut fra at det er måleverdier ved rompertemperatur som oppgis, men i gamle artikler kan du ikke vite hva som menes så lenge det ikke er oppgitt.

At ph er ca 0,3 lavere om du måler i mesken, er riktig, etter hva jeg har lest. Så den faktiske pH i den mesken vi står og rører i, er altså 0,3 lavere enn det vi måler i de nedkjølte prøvene. Men siden vi risikerer å forkorte levetida til pH-meteret om vi måler rett i mesken, og siden pH vil variere med varierende temperaturer, er det greit å ha målinger ved 25 grader som standard referanse. Det fjerner usikkerhet, og det sparer kroner.

Braukaiser (Kai Troester) oppgir 5,3-5,5 som ideell pH for lyse øl, mens mørke øl skal ligge mellom 5,4 og 5,6. Mange sier at de lyseste og letteste øltypene gjerne kan meskes ved 5,2. For meg ser det ut til å være et godt råd. (Dette er altså alt sammen verdier målt ved romtemperatur.)

Dette er ideelle verdier, og det er nok diskutabelt hvor mye det betyr å treffe dem. Skal jeg gjette litt, vil jeg tro at det antakelig går noenlunde godt så lenge du bare ligger på 5-tallet - skjønt 5,8 gjerne oppgis som øvre grense. Men har vi pH-meter og mulighet til å justere, så er det jo dumt å ikke prøve å treffe det ideelle.

 

[Finn Berger]

Angående gjærhøsting og oppbevaring. Når jeg søker så finner jeg litt tvetydig informasjon for hva som angår lager og hva som angåe ale.

Forstår jeg det riktig hvis jeg tror at jeg må bunnhøste gjæren i lagersammenheng? Kan jeg røre ut gjærkaka i litt vann og dekantere, for så å oppbevare i glass?

Hvor lenge kan jeg lagre gjæren da, sett at jeg lager en starter?

Det går nok dårlig å topphøste lagergjær. Du vil i alle fall ikke få nok til å bruke den direkte til en ny batch.

Skal du oppbevare den lenge, og dermed også som en selvfølge sette en starter, trenger du ikke så mye. Og med mindre du har med mye grums, ville jeg droppet å vaske den. Spa oppi en dl i et skikkelig reingjort og desinfisert glass - gjerne sterilisert, også, skjønt jeg gjør ikke det - og sett det i kjøleskapet. De lærde strides om det er best å toppe opp med kokt, nedkjølt vann, eller om du bare skal la den stå under øl. Jeg gjør det siste, men aner ikke hva som er riktigst.

Hvor lenge den tåler å stå, er vanskelig å si. Det bør være mulig å få liv i den etter flere måneder, men det er nok avhengig av hvor sliten den er når du høster den. Du skal også kunne holde den i live ved å mate den med litt vørter innimellom. Det har jeg ikke prøvd, så jeg overlater til andre å gi råd om det.

 

[Morten Jensen]

Det går nok dårlig å topphøste lagergjær. Du vil i alle fall ikke få nok til å bruke den direkte til en ny batch.

Skal du oppbevare den lenge, og dermed også som en selvfølge sette en starter, trenger du ikke så mye. Og med mindre du har med mye grums, ville jeg droppet å vaske den. Spa oppi en dl i et skikkelig reingjort og desinfisert glass - gjerne sterilisert, også, skjønt jeg gjør ikke det - og sett det i kjøleskapet. De lærde strides om det er best å toppe opp med kokt, nedkjølt vann, eller om du bare skal la den stå under øl. Jeg gjør det siste, men aner ikke hva som er riktigst.

Hvor lenge den tåler å stå, er vanskelig å si. Det bør være mulig å få liv i den etter flere måneder, men det er nok avhengig av hvor sliten den er når du høster den. Du skal også kunne holde den i live ved å mate den med litt vørter innimellom. Det har jeg ikke prøvd, så jeg overlater til andre å gi råd om det.

Åja, det er så enkelt altså. Har ikke sett behovet for å høste gjær før, men lagergjær koster en del når du må ha tre-fire pakker tilsvarende samme mengde for en ale.

Da gjør jeg det slik du sier og så kan jeg heller lese meg litt opp på å mate de med vørter hvis det blir lang oppbevaringstid.

Takk for hjelpen!

 

[Mc.]

Hvor mye gjærceller kan dette være?

Jeg lager en litt for stor starter og heller av ca 2 dl i et glass før starteren er ferdig utgjæret. Beveger godt på kolben for å blande innholdet før jeg heller av i et glass og lar lokket sitte løst oppå til det er ferdig utgjæret. Hvis jeg går etter volum så skal det være rundt 40 milliarder celler der. Jeg synes det ser mindre ut, men det er kanskje rett. Si jeg har en starter på 1700 milliliter og beregnet antall celler 350 milliarder(2 stegs starter), så skulle vel 200 milliliter vørter inneholde 41milliarder?
Har tidligere lagt inn 20 milliarder når en ny starter skal lages uten at jeg har regnet på det. Det blir kanskje ikke så langt unna når en trekker i fra litt pga tiden den har stått i kjøleskapet.
Regnestykket kan vel bli forskjellig etter hvordan starteren blir laget, men måten å regne på er kanskje ikke så borte vekk? Vis vedlegget

 

[Finn Berger]

Hvor mye gjærceller kan dette være?

Jeg lager en litt for stor starter og heller av ca 2 dl i et glass før starteren er ferdig utgjæret. Beveger godt på kolben for å blande innholdet før jeg heller av i et glass og lar lokket sitte løst oppå til det er ferdig utgjæret. Hvis jeg går etter volum så skal det være rundt 40 milliarder cel
ler der. Jeg synes det ser mindre ut, men det er kanskje rett. Si jeg har en starter på 1700 milliliter og beregnet antall celler 350 milliarder(2 stegs starter), så skulle vel 200 milliliter vørter inneholde 41milliarder?
Har tidligere lagt inn 20 milliarder når en ny starter skal lages uten at jeg har regnet på det. Det blir kanskje ikke så langt unna når en trekker i fra litt pga tiden den har stått i kjøleskapet.
Regnestykket kan vel bli forskjellig etter hvordan starteren blir laget, men måten å regne på er kanskje ikke så borte vekk? Vis vedlegget 37295

Tror du er litt optimistisk i det regnestykket. Regn 160 mill per liter starter. Og så har nok ikke den delen du helte på glass, gitt maksimalt, heller. Så jeg ville nok ikke brukt den slanten der til en stor starter, men steppet den opp.

 

[Mc.]

Tror du er litt optimistisk i det regnestykket. Regn 160 mill per liter starter. Og så har nok ikke den delen du helte på glass, gitt maksimalt, heller. Så jeg ville nok ikke brukt den slanten der til en stor starter, men steppet den opp.

Eksemplet mitt gikk ut i fra en 2 steg starter. Først 0.7 liter og så 1.7 liter. Derav det høye antall gjærceller.
Da tror jeg 20 milliarder kan være et greit utgangspunkt.
Disse kalkulatorene tar jo hensyn til hvor mye du legger inn som antall celler i starten også. Så det vil bli stor forskjell på om en legger inn 20 eller 40 mill f.eks.
Men 160 mill er kanskje en grei tommelfingerregel.

 

[Miguel]

Eksemplet mitt gikk ut i fra en 2 steg starter. Først 0.7 liter og så 1.7 liter. Derav det høye antall gjærceller.
Da tror jeg 20 milliarder kan være et greit utgangspunkt.
Disse kalkulatorene tar jo hensyn til hvor mye du legger inn som antall celler i starten også. Så det vil bli stor forskjell på om en legger inn 20 eller 40 mill f.eks.
Men 160 mill er kanskje en grei tommelfingerregel.

Forskjellen i det du beskrev vil bare blir 20mrd. Det har lite å si.

 

[Finn Berger]

Eksemplet mitt gikk ut i fra en 2 steg starter. Først 0.7 liter og så 1.7 liter. Derav det høye antall gjærceller.
Da tror jeg 20 milliarder kan være et greit utgangspunkt.
Disse kalkulatorene tar jo hensyn til hvor mye du legger inn som antall celler i starten også. Så det vil bli stor forskjell på om en legger inn 20 eller 40 mill f.eks.
Men 160 mill er kanskje en grei tommelfingerregel.

Forskjellen til slutt på å legge inn 20 og 40 mill er bare 20 mill (i Brewersfriends kalkulator). Det er mengden næring som bestemmer sluttresultatet. Jo mer gjær du starter med i en gitt mengde vørter, jo mindre tilvekst blir det. Så om du lar dette gå i to steg, eller bare i ett med 2,4 liter går på ett ut. (Sånn sett kan du godt sette en stor starter på den vesle slanten du har i glasset ditt der, og få like mye gjær som du vil få om du starter med 2 dl. Jeg har gjort det, og det har gått bra å bruke den gjæren. Men den blir nok ikke like spenstig som om du starter med 100 mill, så jeg vil ikke anbefale det. Det tilsvarer en kraftig underpitching, og det er jo ikke bra for gjæren.) Men det er mulig jeg regna feil i farten.

160 mill gjelder for en 1.036-vørter med magnetrører, basert på Kai Troesters (Braukaisers) formel. Det virker som om de fleste mener den er den mest realistiske.

 

[YngveKL]

@Finn Berger: ... milliarder....

 

[Mc.]

Har brukt M42 på e

Hvis du har brukt gjær fra MJ og du opplever ganske kraftig og kjip gjæraktig smak så er det gjæren.

Har brukt M42 på en Amber. Den ble rett og slett ikke drikkendes. Kraftig gjærsmak.

 

[Mc.]

Forskjellen til slutt på å legge inn 20 og 40 mill er bare 20 mill (i Brewersfriends kalkulator).

Jeg prøvde å legge inn 20 milliarder i Brewersfriend og fikk 308 på en 2 liters starter. 40 gav 328. Så det er det rett slik dere sier.
Men jeg har brukt Beersmith sin kalkulator siden det er appen jeg bruker.
Det ga 18 milliarder 108(den trakk 2 ifra 20),mens 36 milliarder gav 216.
Det får en si var en kraftig forskjell.
Miguel du har vel Beersmith og kan prøve det. Du må gå inn på en oppskrift og trykke edit. Da får du opp en undermeny med yeast starter Calculator e.l.
Så gå inn på gjærtypen og sette antall celler pr. pakke til 20 først og så 40.
Dato må også legges inn.

 

[Miguel]

Jeg prøvde å legge inn 20 milliarder i Brewersfriend og fikk 308 på en 2 liters starter. 40 gav 328. Så det er det rett slik dere sier.
Men jeg har brukt Beersmith sin kalkulator siden det er appen jeg bruker.
Det ga 18 milliarder 108(den trakk 2 ifra 20),mens 36 milliarder gav 216.
Det får en si var en kraftig forskjell.
Miguel du har vel Beersmith og kan prøve det. Du må gå inn på en oppskrift og trykke edit. Da får du opp en undermeny med yeast starter Calculator e.l.
Så gå inn på gjærtypen og sette antall celler pr. pakke til 20 først og så 40.
Dato må også legges inn.

Egentlig lite interessant siden BS utregning er haug-gammel. Det kommer vel en mer oppdatert kalkulator med BS 3.0 antar jeg.

 

[Mc.]

Egentlig lite interessant siden BS utregning er haug-gammel. Det kommer vel en mer oppdatert kalkulator med BS 3.0 antar jeg.

Ok.
Får bruke Brewersfriend sin framover.
Prøvde nå å legge inn en pakke tørrgjær med 110 milliarder celler og 2 liters starter. Der var de faktisk enig om resultatet. Det virker som at de ikke er enige når startantallet er lavt.

 

[Miguel]

Ok.
Får bruke Brewersfriend sin framover.
Prøvde nå å legge inn en pakke tørrgjær med 110 milliarder celler og 2 liters starter. Der var de faktisk enig om resultatet. Det virker som at de ikke er enige når startantallet er lavt.

Er vel flere utregninger i Brewersfriend og. Jeg bruker iallefall kai kroester sin.

 

[Hansern]

DETTE HER MED PH MÅLINGER.....
Jeg trodde jeg hadde skjønt dette her med ph målinger,men etter litt lesning på et eller annet US brygge forum blir jeg litt forvirra... La oss si jeg skal treffe 5,2 i mesken min..Er det da avlesning gjordt i romtemperatur som skal være 5,2? Eller er det avlesning i mesketemperatur som skal være 5,2??
Edit.. Dårlig formulert.. Slik jeg har forstått det så vil ph ligge ca 0,3 lavere i mesketemp enn i romtemp. Så hvis jeg leser 5,5 i romtemp er den ca 5,2 i mesketemp. Skal jeg da prøve å treffe 5,5(romtemp) Eller er det 5,2 (romtemp) som må treffes?

Poenget er at utstyret for måling av pH er kalibrert for å vise riktig verdi ved en gitt temperatur. pH endres ikke av temperaturen.
Viser pH-meteret 5,2 så er pH i vørteren 5,2
---- såfremt meteret er av god kvalitet og riktig kalibrert

 

[Miguel]

Poenget er at utstyret for måling av pH er kalibrert for å vise riktig verdi ved en gitt temperatur. pH endres ikke av temperaturen.
Viser pH-meteret 5,2 så er pH i vørteren 5,2
---- såfremt meteret er av god kvalitet og riktig kalibrert

pH i vørter er vel temperaturavhengig. Derfor det er offset ved meskemp og romtemp som er uavhengig av utstyret.

 

[Morten Jensen]

Brygget en lager i dag og opplevde at veldig lite vann har dampet ut i prosessen og jeg har nå en kjele som er litt fullere enn jeg forventet. Hva kan være årsaken? Ganske høy OG på oppskriften.