Tråden for dumme spørsmål.

Hvor fort? Kan de bli flaskebomber på et døgn, for eksempel?


Sent from my iPhone using Tapatalk

Hva slags flasker har du brukt? Bjørnunger tåler ikke så mye, f.eks..

Ta det @msevland sier over her, på alvor. En kamerat av meg fikk veritable stalinorgler ut av sine kasser med bjørnunger som hadde fått dobbel dose sukker. Og du har temmelig mye mer enn det, også.
 
Vel, poenget med tråden var vel ikke å la flaskene stå for å se hva som skjedde, men et spørsmål om jeg kunne redde dem ved å lette på lokket med jevne mellomrom og slippe ut trykk.

Basert på tilbakemeldingene her ble jeg såpass nervøs at jeg løp hjem i lunsjen for å lette på trykket (på flaskene altså), og kunne lettet konstatere at etter litt under et døgn var det bare et bittelite "pfff", og ingen potensielle bomber foreløpig.

Flaskene er nå trygt plassert i en gjæringsbøtte med lokk i badekaret, og jeg kommer til å gjenta prosedyren jevnlig den nærmeste uka. Håper det blir passe karbonert til slutt.
 
Bra at det gikk bra :)
Du kan sikkert droppe kork i starten og heller ha sølvpapir med strikk noen dager
Likte derimot Oberstens forslag med ‘Flaskebombe - minutt for minutt’
Har søkt litt, og det viser seg at dette kunne blitt aller første video av en flaskebombesprengning på YouTube. Ville sikkert spilt inn mer enn den What the fock's-greia til Ylvis. Og hvor er "Ikke gjør dette hjemme"-holdningene? Ikke snyt oss for moroa da! [emoji6]
 
Vi hadde live-overføring av gjærlåsen fra inni kjøleskapet en stund, og det var jo litt kult, men den lagra ikke videoen, så sannsynligheten for å få sett en flaskebombe ville vært liten. Måtte finni en annen løsning.
 
Jeg har aldri brygget så mye at jeg har hatt behov for å gjenbruke gjær. Dette er nå litt i endring og jeg ønsker å lære meg skikkelige metoder for gjenbruk av gjær. Har allerede lært masse fra poster i forumet her, og jeg er i gang med å lage en starter hovedsaklig bare for å teste hvordan det går. Blir det bra må jeg vel bare kaste i hop et brygg også, men alt til sin tid.

Jeg har noen spørsmål ifm. startere:

1. Er det helt krise dersom gjæren ikke er 100% rent vasket? Har vasket fire batcher og de ser litt forskjellig ut i renhetsgrad. Fikk teken på dette til slutt da.

2. Hvor mye slurry må sånn ca til for at det skal bli en bra starter på f.eks 1 liter?

3. Pitchet jeg bare starter rett i gjæringskar når denne skal brukes videre?


Er som sagt helt grønn på gjenbruk da jeg stort sett har pitchet ny gjær hver gang.
 
Jeg har aldri brygget så mye at jeg har hatt behov for å gjenbruke gjær. Dette er nå litt i endring og jeg ønsker å lære meg skikkelige metoder for gjenbruk av gjær. Har allerede lært masse fra poster i forumet her, og jeg er i gang med å lage en starter hovedsaklig bare for å teste hvordan det går. Blir det bra må jeg vel bare kaste i hop et brygg også, men alt til sin tid.

Jeg har noen spørsmål ifm. startere:

1. Er det helt krise dersom gjæren ikke er 100% rent vasket? Har vasket fire batcher og de ser litt forskjellig ut i renhetsgrad. Fikk teken på dette til slutt da.

2. Hvor mye slurry må sånn ca til for at det skal bli en bra starter på f.eks 1 liter?

3. Pitchet jeg bare starter rett i gjæringskar når denne skal brukes videre?


Er som sagt helt grønn på gjenbruk da jeg stort sett har pitchet ny gjær hver gang.

1. Nei, men det er grenser:)
2. Du trenger strengt tatt nesten ingenting, men du "bør" ha i alle fall en spiseskje (15 ml) ganske fersk, tjukk, kremet og ganske rein slurry. Gammel, dårlig gjær bør du strengt tatt ikke bruke i det hele tatt, men må du, så dyrk opp bare litt først, og bruk så den til en større starter igjen. Skal du ta vare på gjær over lengre tid, bør det være gjær fra en starter.
3. Jeg ville ikke hevet en hel starter oppi. Sørg for at den har gått ferdig, la gjæren synke til bunns, og dekanter det aller meste av "starterølet".

For best mulig resultat bør du ta starteren av magnetrøreren - jeg forutsetter at du har en magnetrører med en erlenmeyerkolbe, helst 5 liter - når den verste skummingen er over. Du lar aluminiumsfolien sitte løst over åpningen på kolben i den tida starteren står på røreren, slik at det kan komme til ny oksygen hele tida, men så klemmer du den godt rundt halsen på kolben når du tar kolben av røreren. La den stå i ro til den er ferdig. Nå er den klar til å brukes, eller til å settes i kjøleskap.
 
1. Nei, men det er grenser:)
2. Du trenger strengt tatt nesten ingenting, men du "bør" ha i alle fall en spiseskje (15 ml) ganske fersk, tjukk, kremet og ganske rein slurry. Gammel, dårlig gjær bør du strengt tatt ikke bruke i det hele tatt, men må du, så dyrk opp bare litt først, og bruk så den til en større starter igjen. Skal du ta vare på gjær over lengre tid, bør det være gjær fra en starter.
3. Jeg ville ikke hevet en hel starter oppi. Sørg for at den har gått ferdig, la gjæren synke til bunns, og dekanter det aller meste av "starterølet".

For best mulig resultat bør du ta starteren av magnetrøreren - jeg forutsetter at du har en magnetrører med en erlenmeyerkolbe, helst 5 liter - når den verste skummingen er over. Du lar aluminiumsfolien sitte løst over åpningen på kolben i den tida starteren står på røreren, slik at det kan komme til ny oksygen hele tida, men så klemmer du den godt rundt halsen på kolben når du tar kolben av røreren. La den stå i ro til den er ferdig. Nå er den klar til å brukes, eller til å settes i kjøleskap.

Takk for fantastisk utfyllende svar. Jeg har ikke magnetrører (enda, hahah). Erlendmeyerkolbene jeg bruker fulgte med propper for montering av gjærlås. Vet at mange foretrekker alufolie over gjærlås, men det er tydeligvis et veldig omstridt tema. Når det er sagt så tenkte jeg aldri å helle utgjæret dme i gjæringskaret, men det er godt å vite at jeg kan pitche selve gjærkulturen rett i bøtta.

Har en starter gående her nå, så det skal bli spennende å se om det blir noe tess. Heldigvis er det ikke noe særlig kostnad i å gjøre noen forsøk på å sette starter. Har høstet gjær fra forskjellige brygg helt tilbake til nesten to måneder siden, så det skal bli gøy å observere forskjellen i disse kulturene, og om det i det hele tatt lar seg gjøre å vekke til live en gammel kultur.

Takk for hjelpen!
 
Poenget med løs alufolie er å få CO2 ut og luft inn i kolben, og poenget med magnetrører er å få vispet noe av denne luften inn i mesken, samtidig som man slår CO2 ut av mesken :) Hvorfra har du det at det er veldig omstridt med alufolie?
 
Takk for fantastisk utfyllende svar. Jeg har ikke magnetrører (enda, hahah). Erlendmeyerkolbene jeg bruker fulgte med propper for montering av gjærlås. Vet at mange foretrekker alufolie over gjærlås, men det er tydeligvis et veldig omstridt tema. Når det er sagt så tenkte jeg aldri å helle utgjæret dme i gjæringskaret, men det er godt å vite at jeg kan pitche selve gjærkulturen rett i bøtta.

Har en starter gående her nå, så det skal bli spennende å se om det blir noe tess. Heldigvis er det ikke noe særlig kostnad i å gjøre noen forsøk på å sette starter. Har høstet gjær fra forskjellige brygg helt tilbake til nesten to måneder siden, så det skal bli gøy å observere forskjellen i disse kulturene, og om det i det hele tatt lar seg gjøre å vekke til live en gammel kultur.

Takk for hjelpen!

Jeg tror ikke det er særlig omstridt at du skal la det komme til luft i den første halvdelen av starterløpet. Du får vesentlig mye dårligere formering om du monterer gjærlås på erlenmeyer'n fra starten. Og det er ikke nødvendig for å beskytte mot forurensning, det holder med folie som er brettet løst over åpningen.

Magnetrører er noe bortimot et "må ha". Det øker utbyttet kraftig, og om du ikke har det, blir det veldig mye styr å få laget nok gjær til undergjæret øl, i alle fall. Det hjelper noe om du rister starteren med jevne mellomrom, men det er ingen fullgod løsning.

Hvis gjæren var frisk og sunn da du høstet den, og den er oppbevart i kjøleskap, kan den bli ganske gammel. Jeg skal ikke prøve å antyde noen grense, men tilstanden til gjæren i utgangspunktet er veldig viktig. Jeg har akkurat dyrket opp igjen en liten skvett med wlp036 som jeg sparte fra en starter til en altbier jeg brygget i begynnelsen av mai, og den tok av som et skudd.

Gammel gjær kan være veldig treig å få i gang, så ikke gi opp for tidlig om det ser dårlig ut. Det kan dreie seg om to-tre døgn.

Ellers kan du fryse gjær, også - hvis du gjør det på den riktige måten (jeg har aldri prøvd) - og det ville jeg gjort hvis jeg visste at det sannsynligvis ville være lenge til jeg skulle bruke en gjær. Alternativt kan du fore den litt underveis.
 
Sist redigert:
Poenget med løs alufolie er å få CO2 ut og luft inn i kolben, og poenget med magnetrører er å få vispet noe av denne luften inn i mesken, samtidig som man slår CO2 ut av mesken :) Hvorfra har du det at det er veldig omstridt med alufolie?

Leste en del på amerikanske forum at det var en del delte meninger om dette. Lot starteren min stå over natten med bare en gjærlås, men den ser veldig fin ut alikevel. Byttet til alufolie og rørte nå nettopp.

Jeg tenkte jo at starter i prinsippet er det samme som en liten batch med øl, slik at det ikke burde tilsettes oksygen.

Forstår jeg det riktig hvis jeg sier at gjæren trenger oksygen for å formere seg på optimalt vis?
 
Leste en del på amerikanske forum at det var en del delte meninger om dette. Lot starteren min stå over natten med bare en gjærlås, men den ser veldig fin ut alikevel. Byttet til alufolie og rørte nå nettopp.

Jeg tenkte jo at starter i prinsippet er det samme som en liten batch med øl, slik at det ikke burde tilsettes oksygen.

Forstår jeg det riktig hvis jeg sier at gjæren trenger oksygen for å formere seg på optimalt vis?

Merkelig; jeg har virkelig aldri støtt på noen som har hevdet at starteren ikke skal ha oksygentilførsel kontinuerlig for å fremme veksten.

En starter er noe helt annet enn en liten batch med øl. Målet med starteren er å produsere gjær, ikke øl. Derfor kan du rolig gjøre alt mulig gæ'ernt som ødelegger smaken på ølet, og som du derfor ikke vil gjøre når du brygger, så lenge det bare bidrar tl å gi mer gjær.

Mer oksygen => mer gjær, ja. Men du skal altså la gjæren få slappe av uten oksygen mot slutten; da skal den ikke formere seg mer, men bare bygge opp energilagrene sine.
 
Merkelig; jeg har virkelig aldri støtt på noen som har hevdet at starteren ikke skal ha oksygentilførsel kontinuerlig for å fremme veksten.

En starter er noe helt annet enn en liten batch med øl. Målet med starteren er å produsere gjær, ikke øl. Derfor kan du rolig gjøre alt mulig gæ'ernt som ødelegger smaken på ølet, og som du derfor ikke vil gjøre når du brygger, så lenge det bare bidrar tl å gi mer gjær.

Mer oksygen => mer gjær, ja. Men du skal altså la gjæren få slappe av uten oksygen mot slutten; da skal den ikke formere seg mer, men bare bygge opp energilagrene sine.

Hvor lenge vil du anslå at starteren må stå? Høstet en veldig frisk batch for noen dager siden som jeg nå lager starter på mest bare for treningens skyld. Ble skikkelig kanonstart her altså.
 
Hvor lenge vil du anslå at starteren må stå? Høstet en veldig frisk batch for noen dager siden som jeg nå lager starter på mest bare for treningens skyld. Ble skikkelig kanonstart her altså.

Det er helt umulig å si. Det varierer med forholdet mellom gjærmengde og volum, med tilstanden til gjæren, med temperaturen og med hva slags utstyr/metode du bruker.

Men om du vil ha et "guesstimate": 24 timer totalt. Så etter tommelfingerregelen om å la den få stå i ro den siste halvdelen, så skal du plage den så godt du kan med risting i 12 timer, og så lar du den være. Her regner jeg inn at gjæren er frisk, og at den står i et par og tjue grader.

Med magnetrører, lun temperatur og godt med fersk, fin gjær som jeg kan regne med går til aksjon med en gang, i mindre starter (1-1,5 liter), kan det ta mye mindre tid.
 
Tilbake
Topp