Tråden for dumme spørsmål.

Bryggselv's CCCPale Ale. Oppgitt IBU til 39.
30 liter kokevolum, IBU på 1.048-52 og følgende mengder humle:

Humle:

Pose 1: 5g Chinook 12%, 60 min.

Pose 2: 28g Cascade 7%, 28g Centennial 9,7%, 15 min.

Pose 3: 28g Cascade 7%, 28g Centennial 9,7%, 0 min.

Pose 4: 28g Cascade, 28g Centennial, tørrhumle

Totalt: 173 g


Når jeg bruker IBU kalkulatoren til Brewersfriend får jeg IBU på 32.
Gidder noen å sjekke?
Ønsker å redusere IBU til ca 25-30, så tenker å droppe 60min humla, og heller hive den i på 15 min

Oppskrift: Finest CCCPale Ale
gravity på 1.048-52 mener du?
uansett 30 -40 IBU er ikke så mye i Pale Ale

Korrigert.
Liker det ikke mye over 30.
Har en Juicy IPA stående fra ekstraktbryggingen på 25, noe jeg synes er godt.
 
Leste en gang til, men finner ikke noen andre temperaturer. Hvilken temperatur gjæret du ved? Jeg tenker at dårlig oksygenering, underpitching, samt for varm gjæring er faktorer som kan bidra til acetaldehyd.

Det som er pussig her er at du sier at det blir mer syrlig. Jeg ville satt hele batchen til lagring en mnd nå. Glem den i mellomtiden. Om det er aceraldehyd burde 1 mnd lagring gi merkbar reduksjon i smaken du snakker om, men det kan ta lenger tid enn det før det er helt borte.

Virket som om du trodde at jeg gjæret på 20 og 24 grader. Karboneringen var altså på 20 og 24, noe som er normalt? Gjæret ved 18 i 10 dager, så 20-21 de siste dagene for å tyne ut det siste på FG'n. Lar den stå i en uke eller to til for å karbonere ferdig, deretter i boden. Unner ikke denne en plass i kjøleskapet, som forøvrig er smekkfult.
 
Virket som om du trodde at jeg gjæret på 20 og 24 grader. Karboneringen var altså på 20 og 24, noe som er normalt? Gjæret ved 18 i 10 dager, så 20-21 de siste dagene for å tyne ut det siste på FG'n. Lar den stå i en uke eller to til for å karbonere ferdig, deretter i boden. Unner ikke denne en plass i kjøleskapet, som forøvrig er smekkfult.
20 er lavt for karbonering. Kan hende det er derfor det har gått tregt i starten. Uansett: Noen øl trenger modning over noen mnd. Sånn er det bare.
 
Målte SG til 1.018 på en ESB idag (s-04, 1.055, dag 4) er ikke det vel høyt?
Det ser jo ikke ut som det er så mye aktivitet igjen heller.
Mulig jeg meska litt høyt, men stussa også over at BS oppbevarte gjæra i romtemp.
Hva er det jeg egentlig lurer på? Bare synspunkter og evt. tiltak. Tenker bare å rouse gjæra litt..


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Målte SG til 1.018 på en ESB idag (s-04, 1.055, dag 4) er ikke det vel høyt?
Det ser jo ikke ut som det er så mye aktivitet igjen heller.
Mulig jeg meska litt høyt, men stussa også over at BS oppbevarte gjæra i romtemp.
Hva er det jeg egentlig lurer på? Bare synspunkter og evt. tiltak. Tenker bare å rouse gjæra litt..


Sent from my iPhone using Tapatalk
Syns vel det var litt dårlig utgjæring, jo. Hadde vel forventa å se under 1.015, ihvertfall. Prøv å gi gjæra et spark bak.
 
Syns vel det var litt dårlig utgjæring, jo. Hadde vel forventa å se under 1.015, ihvertfall. Prøv å gi gjæra et spark bak.

@loebrygg Skriver under på den der. Eller et hardt slag i hue. Beat it down.

Jeg har ingen erfaring med akkurat 04, men jeg opplever noen ganger at engelsk gjær trenger å røskes litt opp i mot slutten. Og 4 dager er jo ikke lenge, da.
 
Neida, det er jo ikke det. Hadde det vært krausen og tegn til aktivitet hadde jeg ikke vært så bekymret. Men skumlaget forsvant fort selv om jeg mener jeg fikk til en jevn temp stigning fra 17 -21


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Neida, det er jo ikke det. Hadde det vært krausen og tegn til aktivitet hadde jeg ikke vært så bekymret. Men skumlaget forsvant fort selv om jeg mener jeg fikk til en jevn temp stigning fra 17 -21


Sent from my iPhone using Tapatalk

Nja, nei det der høres jo ikke så lovende ut. Og 66% utgjæring er for lavt - med mindre du meska inn på 70, da:confused:. Du kjenner det vel på smaken, egentlig. Er det ikke søtt, så er nista spist opp, og da er det jo ikke så ille. Du får bare litt lite alkohol.
 
@loebrygg Jeg skrolla gjennom loggen min, og fant to øl som ikke hadde mer enn 66% utgjæring. Begge var med wyeast1318; den ene var en 1845-klone, og den andre en dark mild. Og begge var faktisk riktig gode øl:). Jeg har helt klart brygga mye som har vært mindre velsmakende!
 
Det refereres ofte til en 3 dagers regel blant hjemmebryggere. Når SG er stabil i tre dager, så kan man kalle det FG – og tappe ølet. Er det noen som kan si om dette er en velfundert og vitenskapelig tilnærming? Jeg har ofte tenkt at det høres lite ut, og prøvd å finne svar i litteraturen – men kan ikke finne noen pålitelige kilder.
 
Det refereres ofte til en 3 dagers regel blant hjemmebryggere. Når SG er stabil i tre dager, så kan man kalle det FG – og tappe ølet. Er det noen som kan si om dette er en velfundert og vitenskapelig tilnærming? Jeg har ofte tenkt at det høres lite ut, og prøvd å finne svar i litteraturen – men kan ikke finne noen pålitelige kilder.

Generell erfaring/common sense? Jeg har heller aldri funnet noe egentlig belegg for at det er lurt.

Jeg bryr meg etter hvert ikke så mye om den; jeg ser litt på hvordan ploppinga i gjærlåsen har utvikla seg, hva jeg forventer av utgjæring, hvor lenge ølet har stått - og ikke minst hva slags øl det er.

For et par dager sida flaska jeg et øl etter bare fire dager. Det gjæra ut på to døgn:confused:, og to døgn til skal egentlig være nok til opprydding. Jeg fikk en følelse mens jeg satt og tappa det opp av at det kanskje hadde vært lurt å vente et par dager til - men så får jeg se, da.

Det var en dry stout, og engelsk øl mener jeg du kan tappe opp ganske kjapt. Men jeg ville ikke ha gjort det med en lager. De lar jeg stå, gjerne opp til tre uker, og da er de for lengst ferdig utgjæret.

Så å si at det alltid er greit å tappe opp etter den tredagersregelen, synes jeg også er tvilsomt. Det den sier, er vel egentlig bare at da kan du regne med at det er trygt å gjøre det - og det er nok ikke så galt?
 
Brygget en 12 liters batch med Nøgne Porter (bryggselv oppskrift) med S-04. Smakte nydelig under hele 14-dagers gjæringsprosessen. Flasket denne i god tro om at dette ble en "number one". Etter en uke på flaske, smakte det syrlig, og ingen karbonering. Etter 2 uker (nå), litt karbonering, og en anelse mer syrlighet. Åpnet ikke lokket i det heletatt på gjæringskaret denne gangen, og brukte sukkerbiter for karbonering (6g/l). Eventuell infeksjon, må da komme av tappestav, noe jeg tviler på, da denne lå i star-san i 30 minutter.

Karboneringen skjer i kjøleskap med STC, første uke på 20 grader, og deretter en uke på 24 grader. Syrligheten vil jeg beskrive som en corona med 2 lime-båter i, ikke kraftig, men tilstede. Kan dette være acetaldehyl? Hadde egentlig tenkt å brygge 25 liter til av denne nå, men ble svært skeptisk på å prøve igjen før jeg vet hvor feilen ligger.

Det kan også komme fra bryggestæsjet som er i bruk selv hotside. Ville ikke snevret søkeområdet inn til kun hotside, men det er der det er logisk å lete først. Hadde ventiler som ble sirkulert kokende gjennom, infeksjon frem til jeg åpnet opp og renset de. Flere batcher.
 
Det refereres ofte til en 3 dagers regel blant hjemmebryggere. Når SG er stabil i tre dager, så kan man kalle det FG – og tappe ølet. Er det noen som kan si om dette er en velfundert og vitenskapelig tilnærming? Jeg har ofte tenkt at det høres lite ut, og prøvd å finne svar i litteraturen – men kan ikke finne noen pålitelige kilder.

Det er vel mest en hjemmebrygger-praktisk tilnærming. Som ikke tar hensyn til gjærstammer som f.eks 565 eller lignende forsåvidt, som kan bruke mer enn to uker (som også er en gammel hjemmebrygge-standard) på å gjære ut hvis man ikke har nøye tempkontroll.. Dessuten etter at den regelen oppstod så har man funnet ut av hop-creep. Så tredager er vel bare noe som har spredt seg og blitt akseptert, uten at det nok har noe rot i vitenskapen eller omfavner alle settinger.

Vi som fater kan forsåvidt drite langt i denne regelen, men det vet du. Spørsmålet sånn sett er når man setter det kaldt hvis det fortsatt er "drittsmaker" igjen.
 
Det refereres ofte til en 3 dagers regel blant hjemmebryggere. Når SG er stabil i tre dager, så kan man kalle det FG – og tappe ølet. Er det noen som kan si om dette er en velfundert og vitenskapelig tilnærming? Jeg har ofte tenkt at det høres lite ut, og prøvd å finne svar i litteraturen – men kan ikke finne noen pålitelige kilder.
Jeg har opplevd at det har falt kun 1-2 poeng over 3 dager, så gitt at siste del av utgjæringen kan gå så sakte i enkelte tilfeller, så tror jeg tanken er at man bør måle over så lang tid at det fortsatt er detekterbart.

Personlig bruker jeg den regelen (måler SG tre dager før planlagt flasking), men kun som en del av en helhetsvurdering for om det er ferdiggjæret. Det omfatter bl.a. om det bobler i gjærlåsen, hvor lenge det har gjæret, om temperaturen har falt etter stormgjæring, om gjæren har bunnfalt, om det er gjær i overflaten fortsatt (for overgjæret), om SG er i nærheten av oppskriftens estimerte FG, osv. Ingen av disse faktorene er bra nok alene, men jo flere som peker i retning av ferdiggjæret, desto mer sannsynlig er det at ølet er ferdiggjæret.
 
Sist redigert:
Noen som har tips til hvordan jeg kan skrubbe/utdrive kveik-ånden av Norgesglass? Jeg skrubba rein et par Norgesglass jeg hadde lagra kveik på, og lot de stå tørre i et skap i hvertfall en måned. Da jeg nå skulle lage en surdeigstarter i de så tok den helt av nesten med en gang. Vanligvis tar det noen dager før det blir noe synlig aktivitet når man lager surdeigstarter fra bunnen, men her var det full blast off etter kun en dag.
 
Noen som har tips til hvordan jeg kan skrubbe/utdrive kveik-ånden av Norgesglass? Jeg skrubba rein et par Norgesglass jeg hadde lagra kveik på, og lot de stå tørre i et skap i hvertfall en måned. Da jeg nå skulle lage en surdeigstarter i de så tok den helt av nesten med en gang. Vanligvis tar det noen dager før det blir noe synlig aktivitet når man lager surdeigstarter fra bunnen, men her var det full blast off etter kun en dag.
Kok glasset/metallet i 30 minutter eller 2 timer i steikeovn på 160 grader.
Bruk en ny strikk.

Moist heat sterilization - Wikipedia
Dry heat sterilization - Wikipedia
 
Tilbake
Topp