Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Det refereres ofte til en 3 dagers regel blant hjemmebryggere. Når SG er stabil i tre dager, så kan man kalle det FG og tappe ølet. Er det noen som kan si om dette er en velfundert og vitenskapelig tilnærming? Jeg har ofte tenkt at det høres lite ut, og prøvd å finne svar i litteraturen men kan ikke finne noen pålitelige kilder.
Finn Berger
Moderator
Generell erfaring/common sense? Jeg har heller aldri funnet noe egentlig belegg for at det er lurt.
Jeg bryr meg etter hvert ikke så mye om den; jeg ser litt på hvordan ploppinga i gjærlåsen har utvikla seg, hva jeg forventer av utgjæring, hvor lenge ølet har stått - og ikke minst hva slags øl det er.
For et par dager sida flaska jeg et øl etter bare fire dager. Det gjæra ut på to døgn
, og to døgn til skal egentlig være nok til opprydding. Jeg fikk en følelse mens jeg satt og tappa det opp av at det kanskje hadde vært lurt å vente et par dager til - men så får jeg se, da.Det var en dry stout, og engelsk øl mener jeg du kan tappe opp ganske kjapt. Men jeg ville ikke ha gjort det med en lager. De lar jeg stå, gjerne opp til tre uker, og da er de for lengst ferdig utgjæret.
Så å si at det alltid er greit å tappe opp etter den tredagersregelen, synes jeg også er tvilsomt. Det den sier, er vel egentlig bare at da kan du regne med at det er trygt å gjøre det - og det er nok ikke så galt?
Det kan også komme fra bryggestæsjet som er i bruk selv hotside. Ville ikke snevret søkeområdet inn til kun hotside, men det er der det er logisk å lete først. Hadde ventiler som ble sirkulert kokende gjennom, infeksjon frem til jeg åpnet opp og renset de. Flere batcher.
Det er vel mest en hjemmebrygger-praktisk tilnærming. Som ikke tar hensyn til gjærstammer som f.eks 565 eller lignende forsåvidt, som kan bruke mer enn to uker (som også er en gammel hjemmebrygge-standard) på å gjære ut hvis man ikke har nøye tempkontroll.. Dessuten etter at den regelen oppstod så har man funnet ut av hop-creep. Så tredager er vel bare noe som har spredt seg og blitt akseptert, uten at det nok har noe rot i vitenskapen eller omfavner alle settinger.
Vi som fater kan forsåvidt drite langt i denne regelen, men det vet du. Spørsmålet sånn sett er når man setter det kaldt hvis det fortsatt er "drittsmaker" igjen.
Jeg har opplevd at det har falt kun 1-2 poeng over 3 dager, så gitt at siste del av utgjæringen kan gå så sakte i enkelte tilfeller, så tror jeg tanken er at man bør måle over så lang tid at det fortsatt er detekterbart.
Personlig bruker jeg den regelen (måler SG tre dager før planlagt flasking), men kun som en del av en helhetsvurdering for om det er ferdiggjæret. Det omfatter bl.a. om det bobler i gjærlåsen, hvor lenge det har gjæret, om temperaturen har falt etter stormgjæring, om gjæren har bunnfalt, om det er gjær i overflaten fortsatt (for overgjæret), om SG er i nærheten av oppskriftens estimerte FG, osv. Ingen av disse faktorene er bra nok alene, men jo flere som peker i retning av ferdiggjæret, desto mer sannsynlig er det at ølet er ferdiggjæret.
Sist redigert:
Eirik KG
Norbrygg-medlem
Noen som har tips til hvordan jeg kan skrubbe/utdrive kveik-ånden av Norgesglass? Jeg skrubba rein et par Norgesglass jeg hadde lagra kveik på, og lot de stå tørre i et skap i hvertfall en måned. Da jeg nå skulle lage en surdeigstarter i de så tok den helt av nesten med en gang. Vanligvis tar det noen dager før det blir noe synlig aktivitet når man lager surdeigstarter fra bunnen, men her var det full blast off etter kun en dag.
LarsUlv
Norbrygg-medlem
Kok glasset/metallet i 30 minutter eller 2 timer i steikeovn på 160 grader.
Bruk en ny strikk.
Moist heat sterilization - Wikipedia
Dry heat sterilization - Wikipedia
Ekornskurken
Norbrygg-medlem
Finnes det noen måte å øke fylden på i en ferdigbrygget belgisk dubbel som tilsynelatende er 1 og en halv i stedet for dubbel? Spør for en venn!
O
OHell
Tok en rask søkerunde, men fant ikke svar på mitt spørsmål. Så da spør jeg her.
Har brygget noen batcher med øl nå, og gikk til anskaffelse av 25L ferdigpresset eplsesaft som skal bli neste sommers "festdrikk" for de som ikke er så glade i øl (dama). Fikk ikke tak i dunken før etter et par uker (logistikk-problemer) og den er nå sakte i gang med gjæringen, men står kaldt (utetemp, er vell oppe i 5-6 grader nå). Planen min var å drepe villgjær for å tilsette gjær, men nå er jeg veldig usikker på hva jeg skal gjøre.
Jeg ser det som at jeg har et par alternativer.
1: Spille videre på villgjær, la den jobbe i en måned for så å tilsette sukker. Problemet er at jeg ikke har "OG" måling, så jeg får ikke "sluttstyrken", men den er nok ikke langt borte fra OG nå. Det er lite aktivitet i dunken per nå. Den vil da bli stående på dunk i ca. 9 måneder før overføring til fat/flaske, noe jeg ser på som litt risikabelt.
2: Helle alt i bryggekjelen, varme opp til 80-85 grader i 20 min for å drepe det som er av villgjær, destillere dunken og sette gjær på den og ta en mer kontrollert gjæring. Da kan jeg supplere med sukker for ønsket OG og styrke til slutt. Mulig jeg må sette den på en gjærings-bøtte da det kan være vanskelig å få rengjort dunken da jeg ikke kommer nedi med hendene.
3: Tilsette gjærstopp, for så å tilsette ønsket gjær.
Første gang med cider for min del, så ekstremt usikker på hva som er beste fremgangsmåte. Jeg har ikke full kontroll på rensligheten som er utført i forkant før jeg overtok dunken, slik at jeg heller mest mot alt. 2 slik som det er nå, for å eventuelt få drept bakterier i samme operasjon.
Har brygget noen batcher med øl nå, og gikk til anskaffelse av 25L ferdigpresset eplsesaft som skal bli neste sommers "festdrikk" for de som ikke er så glade i øl (dama). Fikk ikke tak i dunken før etter et par uker (logistikk-problemer) og den er nå sakte i gang med gjæringen, men står kaldt (utetemp, er vell oppe i 5-6 grader nå). Planen min var å drepe villgjær for å tilsette gjær, men nå er jeg veldig usikker på hva jeg skal gjøre.
Jeg ser det som at jeg har et par alternativer.
1: Spille videre på villgjær, la den jobbe i en måned for så å tilsette sukker. Problemet er at jeg ikke har "OG" måling, så jeg får ikke "sluttstyrken", men den er nok ikke langt borte fra OG nå. Det er lite aktivitet i dunken per nå. Den vil da bli stående på dunk i ca. 9 måneder før overføring til fat/flaske, noe jeg ser på som litt risikabelt.
2: Helle alt i bryggekjelen, varme opp til 80-85 grader i 20 min for å drepe det som er av villgjær, destillere dunken og sette gjær på den og ta en mer kontrollert gjæring. Da kan jeg supplere med sukker for ønsket OG og styrke til slutt. Mulig jeg må sette den på en gjærings-bøtte da det kan være vanskelig å få rengjort dunken da jeg ikke kommer nedi med hendene.
3: Tilsette gjærstopp, for så å tilsette ønsket gjær.
Første gang med cider for min del, så ekstremt usikker på hva som er beste fremgangsmåte. Jeg har ikke full kontroll på rensligheten som er utført i forkant før jeg overtok dunken, slik at jeg heller mest mot alt. 2 slik som det er nå, for å eventuelt få drept bakterier i samme operasjon.
Spørs om det ikke er såpass langt igang at du like gjerne kan ta sjansen på å la villgjær gjøre jobben, ser jo holdbarhet på ferskpresset most/juice sjelden oppgies til mer enn et par dager. (Og du er sikker på at det ikke er pasteurisert juice du har fått?)
Pasteurisering skjer som regel ved 78c etter jeg har kjennskap til, over 80c så vil smaken endres visstnok.
Som backup kan du jo kjøpe eplejuice på f.eks Europris, 10kr literen. Måle OG og tilsette sukker for ønsket styrke.
Tilnærmet alt sukkeret omdannes til alkohol, så hvis du ønsker noe tilnærmet butikk-cider så må du enten avbryte gjæring før sukkeret er spist opp (enkelt hvis du karbonerer kunstig, men mulig ved flaskekarbonering også ved pasteurisering f.eks), tilsette sukker som ikke omdannes eller kunstig søtning.
Pasteurisering skjer som regel ved 78c etter jeg har kjennskap til, over 80c så vil smaken endres visstnok.
Som backup kan du jo kjøpe eplejuice på f.eks Europris, 10kr literen. Måle OG og tilsette sukker for ønsket styrke.
Tilnærmet alt sukkeret omdannes til alkohol, så hvis du ønsker noe tilnærmet butikk-cider så må du enten avbryte gjæring før sukkeret er spist opp (enkelt hvis du karbonerer kunstig, men mulig ved flaskekarbonering også ved pasteurisering f.eks), tilsette sukker som ikke omdannes eller kunstig søtning.
O
OHell
Takk for tilbakemelding!
Det var ikke tegn til gjæring før jeg hentet dunken forrige helg (nivå i gjærlås lå likt på begge sider - ikke positivt trykk fra tanken sin side) men det endret seg ved transport med bil i ca. 2t. Ble en del luft ristet inn mest sannsynlig og temperaturøke som følge av kjøreturen.
Jeg har slitt med tid denne uka, slik at det er litt i gang med gjæring nå, men ettersom det har stått med relativ lav temperatur vil jeg tro at det ikke er mye det har fått gjæret. Hadde tett kanne de første dagene, og en liten tur innom for å sleppe trykket, ca en gang til dagen. Da var det ikke mye trykk som hadde bygd seg opp over 24 timer i dunken.
Europris-juice blir et prosjekt for en annen gang tror jeg. Vil forsøke å få tak i en slik dunk nå fremover, en gang i året. Jeg vet svært lite om saften, annet enn at det kommer fra en gard i Hardangerfjorden. Fikk tak i den gjennom ett familiemedlem som er i en gruppe som kjøper i kvantum og deler mellom seg.
Jeg får litt tid nå i helgen til å forske og eventuelt ta grep, så jeg tror jeg går for å ta en SG måling, gestimere OG fra erfaringstall (og gjerne sammenligne med resten av "gjengen") for så å ta en beslutting om jeg skal pasteurisere og tilsette gjær eller om jeg skal la det gå sin gang.
RayOlav
Norbrygg-medlem
Satte en gjærstarter i går. Slo av røreren i dag tidlig, da var det ikke noe særlig skum, men den så ut til å være i gang. Hadde tenkt å sette den i kjøleskap nå, da det er gått 24 timer. Men, bør jeg vente til skummet/krausen har lagt seg? Ser jo ut som det er en del gjær i det. Er forøvrig WLP066, som skal gi en bra krausen.
Vis vedlegget
Vis vedlegget
Enda et godt eksempel på at man ikke bør bruke tid som en retningslinje for magnetrører-tid.
RayOlav
Norbrygg-medlem
Så med andre ord, bør jeg la den stå. Takk.
Med Magnerører-tid Mente jeg egentlig starter. Jeg er at innlegget mitt over kan tolkes på tusen forskjellige måter. Men virker som at du gjør det riktig iallefall.
Den bør ikke gjære helt ut på røreren. Men her kommer et spørsmål til de lærde. Hva er minst optimalt...?
La den stå for lenge på rører eller å ta den litt for tidlig?
Personlig tror jeg det er best å ta den for tidlig...
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Spiller det noen rolle da. Lag en litt større starter så har du slingremonn i tilfelle det er bryggeteoretisk suboptimalt.
Finn Berger
Moderator
Dette har jeg slitt mye med, og jeg savner stadig å se lyset. Men det det dreier seg om, er jo å få gjæren til å bygge seg opp lagre av glykogen og trehalose, som den trenger for å jobbe godt med å nyttiggjøre seg oksygenet vi gir i starten av gjæringa av ølet. Og der bygger den jo opp de helt nødvendige lagrene av steroler og lipider som den bruker til å lage en sunn cellemembran. Og får den ikke gjort det, får vi en dårlig gjæringsprosess.
Glykogen og trehalose er energireserver, og det er når gjæren "skjønner" at det går mot slutten med sukkeret at den kutter ut formeringa, og istedet legger seg opp disse lagrene. Kutter vi for tidlig, stopper vi den før den har kommet hit, og kutter vi oksygentilførselen for seint, vil den ikke gå inn i lagringsfasen.
Sjøl om vi kutter ut oksygentilførselen på riktig tidspunkt, skal vi også passe på å ikke la strateren stå for lenge før vi setter den i kjøleskap, for da vil den begynne å tære på lagrene. (Det gjør den i kjøleskap, også, men mye langsommere.)
Jeg bør vel gjøre oppmerksom på at dette er min tolkning av hva som skjer. Jeg har prøvd å få mer informasjon om dette her, men har ikke greidd å finne noe.
