LarsUlv
Norbrygg-medlem
Kok glasset/metallet i 30 minutter eller 2 timer i steikeovn på 160 grader.
Bruk en ny strikk.
Moist heat sterilization - Wikipedia
Dry heat sterilization - Wikipedia
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Bruk en ny strikk.
Moist heat sterilization - Wikipedia
Dry heat sterilization - Wikipedia
Ekornskurken
Norbrygg-medlem
Finnes det noen måte å øke fylden på i en ferdigbrygget belgisk dubbel som tilsynelatende er 1 og en halv i stedet for dubbel? Spør for en venn!
O
OHell
Tok en rask søkerunde, men fant ikke svar på mitt spørsmål. Så da spør jeg her.
Har brygget noen batcher med øl nå, og gikk til anskaffelse av 25L ferdigpresset eplsesaft som skal bli neste sommers "festdrikk" for de som ikke er så glade i øl (dama). Fikk ikke tak i dunken før etter et par uker (logistikk-problemer) og den er nå sakte i gang med gjæringen, men står kaldt (utetemp, er vell oppe i 5-6 grader nå). Planen min var å drepe villgjær for å tilsette gjær, men nå er jeg veldig usikker på hva jeg skal gjøre.
Jeg ser det som at jeg har et par alternativer.
1: Spille videre på villgjær, la den jobbe i en måned for så å tilsette sukker. Problemet er at jeg ikke har "OG" måling, så jeg får ikke "sluttstyrken", men den er nok ikke langt borte fra OG nå. Det er lite aktivitet i dunken per nå. Den vil da bli stående på dunk i ca. 9 måneder før overføring til fat/flaske, noe jeg ser på som litt risikabelt.
2: Helle alt i bryggekjelen, varme opp til 80-85 grader i 20 min for å drepe det som er av villgjær, destillere dunken og sette gjær på den og ta en mer kontrollert gjæring. Da kan jeg supplere med sukker for ønsket OG og styrke til slutt. Mulig jeg må sette den på en gjærings-bøtte da det kan være vanskelig å få rengjort dunken da jeg ikke kommer nedi med hendene.
3: Tilsette gjærstopp, for så å tilsette ønsket gjær.
Første gang med cider for min del, så ekstremt usikker på hva som er beste fremgangsmåte. Jeg har ikke full kontroll på rensligheten som er utført i forkant før jeg overtok dunken, slik at jeg heller mest mot alt. 2 slik som det er nå, for å eventuelt få drept bakterier i samme operasjon.
Har brygget noen batcher med øl nå, og gikk til anskaffelse av 25L ferdigpresset eplsesaft som skal bli neste sommers "festdrikk" for de som ikke er så glade i øl (dama). Fikk ikke tak i dunken før etter et par uker (logistikk-problemer) og den er nå sakte i gang med gjæringen, men står kaldt (utetemp, er vell oppe i 5-6 grader nå). Planen min var å drepe villgjær for å tilsette gjær, men nå er jeg veldig usikker på hva jeg skal gjøre.
Jeg ser det som at jeg har et par alternativer.
1: Spille videre på villgjær, la den jobbe i en måned for så å tilsette sukker. Problemet er at jeg ikke har "OG" måling, så jeg får ikke "sluttstyrken", men den er nok ikke langt borte fra OG nå. Det er lite aktivitet i dunken per nå. Den vil da bli stående på dunk i ca. 9 måneder før overføring til fat/flaske, noe jeg ser på som litt risikabelt.
2: Helle alt i bryggekjelen, varme opp til 80-85 grader i 20 min for å drepe det som er av villgjær, destillere dunken og sette gjær på den og ta en mer kontrollert gjæring. Da kan jeg supplere med sukker for ønsket OG og styrke til slutt. Mulig jeg må sette den på en gjærings-bøtte da det kan være vanskelig å få rengjort dunken da jeg ikke kommer nedi med hendene.
3: Tilsette gjærstopp, for så å tilsette ønsket gjær.
Første gang med cider for min del, så ekstremt usikker på hva som er beste fremgangsmåte. Jeg har ikke full kontroll på rensligheten som er utført i forkant før jeg overtok dunken, slik at jeg heller mest mot alt. 2 slik som det er nå, for å eventuelt få drept bakterier i samme operasjon.
Spørs om det ikke er såpass langt igang at du like gjerne kan ta sjansen på å la villgjær gjøre jobben, ser jo holdbarhet på ferskpresset most/juice sjelden oppgies til mer enn et par dager. (Og du er sikker på at det ikke er pasteurisert juice du har fått?)
Pasteurisering skjer som regel ved 78c etter jeg har kjennskap til, over 80c så vil smaken endres visstnok.
Som backup kan du jo kjøpe eplejuice på f.eks Europris, 10kr literen. Måle OG og tilsette sukker for ønsket styrke.
Tilnærmet alt sukkeret omdannes til alkohol, så hvis du ønsker noe tilnærmet butikk-cider så må du enten avbryte gjæring før sukkeret er spist opp (enkelt hvis du karbonerer kunstig, men mulig ved flaskekarbonering også ved pasteurisering f.eks), tilsette sukker som ikke omdannes eller kunstig søtning.
Pasteurisering skjer som regel ved 78c etter jeg har kjennskap til, over 80c så vil smaken endres visstnok.
Som backup kan du jo kjøpe eplejuice på f.eks Europris, 10kr literen. Måle OG og tilsette sukker for ønsket styrke.
Tilnærmet alt sukkeret omdannes til alkohol, så hvis du ønsker noe tilnærmet butikk-cider så må du enten avbryte gjæring før sukkeret er spist opp (enkelt hvis du karbonerer kunstig, men mulig ved flaskekarbonering også ved pasteurisering f.eks), tilsette sukker som ikke omdannes eller kunstig søtning.
O
OHell
Takk for tilbakemelding!
Det var ikke tegn til gjæring før jeg hentet dunken forrige helg (nivå i gjærlås lå likt på begge sider - ikke positivt trykk fra tanken sin side) men det endret seg ved transport med bil i ca. 2t. Ble en del luft ristet inn mest sannsynlig og temperaturøke som følge av kjøreturen.
Jeg har slitt med tid denne uka, slik at det er litt i gang med gjæring nå, men ettersom det har stått med relativ lav temperatur vil jeg tro at det ikke er mye det har fått gjæret. Hadde tett kanne de første dagene, og en liten tur innom for å sleppe trykket, ca en gang til dagen. Da var det ikke mye trykk som hadde bygd seg opp over 24 timer i dunken.
Europris-juice blir et prosjekt for en annen gang tror jeg. Vil forsøke å få tak i en slik dunk nå fremover, en gang i året. Jeg vet svært lite om saften, annet enn at det kommer fra en gard i Hardangerfjorden. Fikk tak i den gjennom ett familiemedlem som er i en gruppe som kjøper i kvantum og deler mellom seg.
Jeg får litt tid nå i helgen til å forske og eventuelt ta grep, så jeg tror jeg går for å ta en SG måling, gestimere OG fra erfaringstall (og gjerne sammenligne med resten av "gjengen") for så å ta en beslutting om jeg skal pasteurisere og tilsette gjær eller om jeg skal la det gå sin gang.
RayOlav
Norbrygg-medlem
Satte en gjærstarter i går. Slo av røreren i dag tidlig, da var det ikke noe særlig skum, men den så ut til å være i gang. Hadde tenkt å sette den i kjøleskap nå, da det er gått 24 timer. Men, bør jeg vente til skummet/krausen har lagt seg? Ser jo ut som det er en del gjær i det. Er forøvrig WLP066, som skal gi en bra krausen.
Vis vedlegget
Vis vedlegget
Enda et godt eksempel på at man ikke bør bruke tid som en retningslinje for magnetrører-tid.
RayOlav
Norbrygg-medlem
Så med andre ord, bør jeg la den stå. Takk.
Med Magnerører-tid Mente jeg egentlig starter. Jeg er at innlegget mitt over kan tolkes på tusen forskjellige måter. Men virker som at du gjør det riktig iallefall.
Den bør ikke gjære helt ut på røreren. Men her kommer et spørsmål til de lærde. Hva er minst optimalt...?
La den stå for lenge på rører eller å ta den litt for tidlig?
Personlig tror jeg det er best å ta den for tidlig...
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Spiller det noen rolle da. Lag en litt større starter så har du slingremonn i tilfelle det er bryggeteoretisk suboptimalt.
Finn Berger
Moderator
Dette har jeg slitt mye med, og jeg savner stadig å se lyset. Men det det dreier seg om, er jo å få gjæren til å bygge seg opp lagre av glykogen og trehalose, som den trenger for å jobbe godt med å nyttiggjøre seg oksygenet vi gir i starten av gjæringa av ølet. Og der bygger den jo opp de helt nødvendige lagrene av steroler og lipider som den bruker til å lage en sunn cellemembran. Og får den ikke gjort det, får vi en dårlig gjæringsprosess.
Glykogen og trehalose er energireserver, og det er når gjæren "skjønner" at det går mot slutten med sukkeret at den kutter ut formeringa, og istedet legger seg opp disse lagrene. Kutter vi for tidlig, stopper vi den før den har kommet hit, og kutter vi oksygentilførselen for seint, vil den ikke gå inn i lagringsfasen.
Sjøl om vi kutter ut oksygentilførselen på riktig tidspunkt, skal vi også passe på å ikke la strateren stå for lenge før vi setter den i kjøleskap, for da vil den begynne å tære på lagrene. (Det gjør den i kjøleskap, også, men mye langsommere.)
Jeg bør vel gjøre oppmerksom på at dette er min tolkning av hva som skjer. Jeg har prøvd å få mer informasjon om dette her, men har ikke greidd å finne noe.
Finn Berger
Moderator
Problemet er vel at du ikke så lett kompenserer dårlig kvalitet på gjæren med mer gjær?
RayOlav
Norbrygg-medlem
Jeg slo av røreren etter 13 timer, så har ikke stått så lenge med den på. Men, den står fortsatt på røreren
Lurte mest på om jeg skulle vente med kjøling til krausen har lagt seg helt igjen, og det har jeg forstått at jeg bør. Takk for svar.
Finn Berger
Moderator
Jeg var litt uklar. Jeg er helt enig med deg i at det er bedre å ta den for tidlig enn for seint. Vi må bare ikke sette den til kjøling for tidlig, for da blir det ikke noe lagerbygging.
Finn Berger
Moderator
Jeg slo av røreren etter 13 timer, så har ikke stått så lenge med den på. Men, den står fortsatt på røreren
Problemet med å få stoppet røreren på riktig tidspunkt er å få informasjon om hvor langt utgjæret starteren er. Jeg har lurt på om det kunne være en ide å bruke en gummipropp med gjærlås. Den skal selvfølgelig ikke settes i før vi antar at det er på tide å få sjekket hvor langt starteren har gått.
I og med at vi hele tida pisker ut CO2 med røreren, skulle aktiviteten i gjærlåsen gi relativt god bskjed om hvor aktiv gjæring som pågår.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Mener du at et par timer på starteren til / fra skiller mellom god kvalitet og dårlig kvalitet på gjæren? Det ser jeg gjerne en blindtest fra deg på. Der du setter to startere der den ene går helt ut, den andre vokter du som en smed. Så får du kona til å merke gjæra med 1 og 2 uten å si til deg hva som er hva, og så splitt batcher du og ser om du kjenner forskjell på den "dårlige kvaliteten". Der er mye en brygger kan gjøre for å optimalisere produktet, men akkurat dette er kanskje i promille land (pun intended) hva angår forbedringspotensiale.
Finn Berger
Moderator
Den blindtesten får du ikke
.Du får bare vurdere hvor sannsynlig du synes det er at det har betydning at gjæren får lagt seg opp lagre av glykogen og trehalose. Mener du at det ikke har noen betydning, spiller ikke dette noen rolle for deg.
Finn Berger
Moderator
Vi kan fortsette denne diskusjonen i en tråd jeg oppretta da Palmer kom med rådet om å ta starteren av røreren i 2017-utgaven av How to Brew: Nytt om startere?
