Tråden for dumme spørsmål.

[Finn Berger]

Hvis jeg forstod deg riktig og med mitt originale spørsmål, så er risting mere helseskadelig en å bare plaske godt med vørteren når du overfører til gjæringskaret.
Hvis man ønsker å tilføre oksygen så bør man bruke rein oksygen for at det skal ha en «målbar» effekt... eller?


Sent from my iPhone using Tapatalk

Hverken risting eller plasking tilfører veldig mye oksygen; du kommer ikke opp mot "kravet" om 8-12 ppm. Så jeg tviler på om du får noen slik negativ effekt som Fermentis sier du kan få om du tilfører oksygen tl vøreteren når du bruker tørrgjær. De snakker nok helst om de mengdene du kan tilføre når du bruker reint oksygen.

Å bruke reint oksygen er den klart mest effektive måten å tilføre oksygen på. Du kan komme opp i 8 ppm med luft og akvariepumpe, men det tar lang tid. Du kan også få det til med malingblander på drill kjørt i revers i 4 minutter i følge Frank Daastøl (Oksygenering av vørter), men det er ikke en metode jeg vil anbefale. Fare for å blande inn bakterier, og produksjon av enormt mye skum er gode grunner for å la være. Risting og plasking og diverse snedige små dingser gir deg ikke "nok".

Spørsmålet er hva de 8 ppm'ene som definerer "nok" er nok i forhold til. Jeg tror det er basert på bryggerienes behov når de gjenbruker gjær, og det er gjær som langt fra har fulle lagre av steroler og lipider. Så om du ikke skal brygge sterkt øl, eller lagerøl (som gjæres kaldt), men holder deg på hyggelige nivåer under 6% ABV, og (NB!!!) bruker nok sunn og frisk gjær som allerede har gode lagre av det de trenger, så holder det antakelig lenge å plaske og å riste dunken din godt. Det blir i alle fall helt sikkert øl, og så lenge du ikke opplever at utgjæringa går treigt, og du får usmaker i ølet, så har du antakelig fått blanda inn "nok".

Så bør jeg vel si at siden jeg nå engang har oksygen, så bruker jeg det. Man veit jo aldri ... .

 

[DagHelge]

Hei, skal sette en gjærstarter i morgen. Har for lite spraymalt. Har en pakke med noe lurium som er kjøpt på europris. Deklarasjon på pakken sier at innholdet består av en blanding av spraymalt og druesukker uten å spesifisere noe mer. Kan dette brukes, eller blir det bare gjetning mht hvor mange celler man endrer opp med?

 

[Finn Berger]

Hei, skal sette en gjærstarter i morgen. Har for lite spraymalt. Har en pakke med noe lurium som er kjøpt på europris. Deklarasjon på pakken sier at innholdet består av en blanding av spraymalt og druesukker uten å spesifisere noe mer. Kan dette brukes, eller blir det bare gjetning mht hvor mange celler man endrer opp med?

Å kjøpe vørterøl er en løsning. Det stoffet der inneholder 50% druesukker, så vidt jeg veit. Antakelig ville det ikke gjort noe, men jeg tør ikke si det sikkert. Å bruke bare sukker i en starter går ikke, fordi gjæren da vil "avlæres" å produsere det enzymet som gjør at den kan utnytte maltose. Men å gi den en blanding ville kanskje gå bra.

 

[DagHelge]

Ok, da styrer vi unna det eksperimentet. Hvor lenge kan en vørter fra ett brygg lagres før den blir for gammel til å bli benyttet i en starter?

 

[Stenumgard]

Ok, da styrer vi unna det eksperimentet. Hvor lenge kan en vørter fra ett brygg lagres før den blir for gammel til å bli benyttet i en starter?

Hvis du fryser den så har du en god stund. Lar du den stå i en flaske e.l. blir den sur etter hvert. Jeg har lagd starter på sur vørter og det gikk bra, men jeg er ikke villig til å ta sjansen igjen når jeg like så godt kan ha den i fryseren.

 

[Finn Berger]

Ok, da styrer vi unna det eksperimentet. Hvor lenge kan en vørter fra ett brygg lagres før den blir for gammel til å bli benyttet i en starter?

Hvis du fryser den så har du en god stund. Lar du den stå i en flaske e.l. blir den sur etter hvert. Jeg har lagd starter på sur vørter og det gikk bra, men jeg er ikke villig til å ta sjansen igjen når jeg like så godt kan ha den i fryseren.

Vørter som du tapper på godt vaska og desinfiserte flasker (jeg bruker juice-flasker) rett fra kjelen har jeg erfaring med at holder seg lenge i kjelleren. Fra tid til annen lager jeg en batch med startervørter som jeg behandler på denne måten. Men neste gang setter jeg det nok i fryseren, så kan jeg bruke det direkte, uten å koke det opp på nytt.

Men jeg får stort sett startervørteren min fra bunnfallet etter kok, som jeg heller over på en 5-liter og lar stå til dagen etterpå i romtemperatur, for så å dekantere rein og fin vørter. Den har jeg på de samme flaskene, og setter i kjøleskap. Jeg opplever ikke at det skjer noe med hverken den som jeg har i kjelleren eller i kjøleskap - og den kan stå lenge. Men: Jeg koker den igjen før bruk.

Vørter som jeg bruker til karbonering, tapper jeg av før jeg tapper i gjæringskaret, og den setter jeg i fryseren. Men da bruker jeg den også uten å koke den på nytt. Så om du lager ekstra store brygg for å kunne bruke noe av det til startere, ville jeg helt klart satt det rett i fryseren for å kunne bruke det uten å koke.

Forøvrig: Ikke all vørter fra brygg egner seg til startere. Men jeg samler det opp likevel, og brygger et øl jeg kaller "Skraphaugen" på det når jeg har nok til en 10-liters batch. Det blir sterkt og mørkt, og slett ikke ille.

 

[Jørgen O]

Ikke all vørter fra brygg egner seg til startere. Men jeg samler det opp likevel, og brygger et øl jeg kaller "Skraphaugen" på det når jeg har nok til en 10-liters batch. Det blir sterkt og mørkt, og slett ikke ille.

Jeg har smakt et av Finns Skraphaugen-øl, og kan bekrefte at det fungerer. Det ølet jeg smakte var litt IPA-aktig, men mørkt og komplekst og smakte godt!

(Navnet minner meg for øvrig om barndomsminner - sitat Georg Gorg: "Se mamma, jeg fanget en fraggel!")

 

[Finn Berger]

Jeg har smakt et av Finns Skraphaugen-øl, og kan bekrefte at det fungerer. Det ølet jeg smakte var litt IPA-aktig, men mørkt og komplekst og smakte godt!

(Navnet minner meg for øvrig om barndomsminner - sitat Georg Gorg: "Se mamma, jeg fanget en fraggel!")

Et morsomt øl å brygge er det i alle fall; det er rimelig vanskelig å vite hva det blir. Og det stemmer no at det var litt ipa-aktig; det var en del vørter fra Vestkyst-brygg der. Den egner seg jo ikke så godt som startervørter, med all den humla.

Og ja - Det er selvfølgelig Fragglene som ligger bak navnet. Det var ukas TV-høydepunkt da ungene var små.

 

[DagHelge]

Hei, takk for gode svar. Vi er litt usikre på tidsbegrepet her. Hva er en god stund, etter hvert, og lenge?
Skraphaugen høres ut som ett artig konsept, mange gode matretter som har sitt opphav i uforutsette og ikke tilsiktetede hendelser. Lutefisk for eksempel, brann i lager med tørrfisk, regn i asken, lut pluss tørrfisk, voila lutefisk .
Takknemlig for hvis noen kunne klargjort tidsbegrepene litt.

 

[Finn Berger]

Hei, takk for gode svar. Vi er litt usikre på tidsbegrepet her. Hva er en god stund, etter hvert, og lenge?
Skraphaugen høres ut som ett artig konsept, mange gode matretter som har sitt opphav i uforutsette og ikke tilsiktetede hendelser. Lutefisk for eksempel, brann i lager med tørrfisk, regn i asken, lut pluss tørrfisk, voila lutefisk .
Takknemlig for hvis noen kunne klargjort tidsbegrepene litt.

I fryser vil jeg tro du kan oppbevare vørteren mye lenger enn du har behov for, nærmest i det uendelige. Så lenge du skal bruke den til startere spiller det jo liten rolle om den eventuelt ikke er på topp smaksmessig.

Jeg har sikkert hatt vørter stående i kjøleskap et halvår, og tilsvarende i kjeller.

 

[DagHelge]

Takk, veldig avklarende. Da ble dette med startervørter veldig mye enklere!

 

[Vladimir]

Drar på fjellet i morgen og vil kjøpe noen bokser med vanlig butikk-pils. Hva kan dere anbefale? Husker å ha likt Aass, men det er veldig lenge siden. Jeg vil helst kjøpe noe med tydelig bitterhet. Er det egentlig nevneverdig forskjell mellom f. eks Aass og Hansa?

 

[Finn Berger]

Drar på fjellet i morgen og vil kjøpe noen bokser med vanlig butikk-pils. Hva kan dere anbefale? Husker å ha likt Aass, men det er veldig lenge siden. Jeg vil helst kjøpe noe med tydelig bitterhet. Er det egentlig nevneverdig forskjell mellom f. eks Aass og Hansa?

Ulike typer lyse lagere fra Rygr Brygghus. Om det er industripils kan kanskje diskuteres, men det er i alle fall det beste jeg har smakt av kjøpe-pils i sommer. Jeg fikk det på Rema.

 

[PetterL]

Frydenlund Fatøl er en fin fin Vienna lager

 

[Sarge]

Ulike typer lyse lagere fra Rygr Brygghus. Om det er industripils kan kanskje diskuteres, men det er i alle fall det beste jeg har smakt av kjøpe-pils i sommer. Jeg fikk det på Rema.

Har lett etter det, men ikke funnet den pilsen. Mulig Rygr er bedre representert i andre Rema-butikker enn de jeg har sett i.

 

[Jørgen O]

Jeg liker faktisk Hansa pils (grønn boks) godt.

 

[Finn Berger]

Har lett etter det, men ikke funnet den pilsen. Mulig Rygr er bedre representert i andre Rema-butikker enn de jeg har sett i.

Når en Rema-butikk på Hadeland har det, burde det ikke være så vanskelig å finne. Det selges visst i 410 butikker: Rema 1000-satsing ble lykketreff: Gikk i pluss for første gang mens hele Norge stengte ned

 

[Finn Berger]

Jeg liker faktisk Hansa pils (grønn boks) godt.

Det er mange rare skap man kan komme ut av.

 

[Miguel]

Skal jeg kjøpe pils på butikken så går jeg alltid for fatølene, litt mer smak.

 

[loebrygg]

Frydenlund er ihvertfall ganske fyldig, men mener å ha lest at Hansa Fat ikke har no mørkere malt enn pilsen
Så jeg tror det er litt forskjellig hva de legger i begrepet "fat"