erikraude
Norbrygg-medlem
Da veit jeg ikke. Å bytte mellom grå og svart kan bli klønete, men ellers burde det vel gå fint?
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Skulle tro det. Det er ikkje det at det ikkje går, det er bare merkverdig vanskelig og stridig av og til. Kan pakningene være "tørre" eller klissete og forårsake problemer?
Ja, o-ringen på fatet. Smør den med keglube eller tilsvarende
OK. Virker ganske logisk. Bare overrasket over motstanden. Tusen takk.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Hvike fat er det du har? Jeg fikk noen fra mesterbrygg med doble o-ringer. Et helvete å få på ballockene, og enda verre å dra de av igjen. Skal når jeg får huska på det en eller anna gang bytte til originale poster med enkle o-ringer.
Orginale enkle O-ringer. AEB.
john petter
Fylkesstyre
Sliter med dette, jeg også. Hjelper med smurning, men jeg legger merke til at o-ringene har begynt å henge litt ut og å "ruske seg opp". Kanskje på tide å bytte de...
Sprayer du de med starsan innvendig først? Er dette kinakoblinger?
Kina? Nei. Dvs. Kjøpt i Norge på bryggebutikk. Ny.
StarSan? Ja. Eg pleier å demontere de, legge de i StarSan før eg monterer og overfører.
Sitter og ser på dene pils-oppskriften: NM 08 LL3 - Tsjekkisk pils - Terje Wenaas (Trondhjem)
Gjæringen/lagringen har foregått som følger:
Gjæring/primærgjæring 35 dager ved 5 °C
Modning/sekundærgjæring 60 dager ved 8 °C
Lagring 200 dager ved 5 °C
Spørsmålet mitt er: Hvorfor ender man ikke opp med diacetyl-problematikk når man aldri gir ølet en "diacetyl-hvile" på 15-17 grader?
Gjæringen/lagringen har foregått som følger:
Gjæring/primærgjæring 35 dager ved 5 °C
Modning/sekundærgjæring 60 dager ved 8 °C
Lagring 200 dager ved 5 °C
Spørsmålet mitt er: Hvorfor ender man ikke opp med diacetyl-problematikk når man aldri gir ølet en "diacetyl-hvile" på 15-17 grader?
Finn Berger
Moderator
Sitter og ser på dene pils-oppskriften: NM 08 LL3 - Tsjekkisk pils - Terje Wenaas (Trondhjem)
Gjæringen/lagringen har foregått som følger:
Gjæring/primærgjæring 35 dager ved 5 °C
Modning/sekundærgjæring 60 dager ved 8 °C
Lagring 200 dager ved 5 °C
Spørsmålet mitt er: Hvorfor ender man ikke opp med diacetyl-problematikk når man aldri gir ølet en "diacetyl-hvile" på 15-17 grader?
Det gjør man antakelig hvis ølet får anledning til å stå varmt litt. Men hvis ølet aldri kommer ut av kjøleskap, blir det vel faktisk ikke noe problem.
Finn Berger
Moderator
Det virker veldig usannsynlig; jeg finner ikke noe som indikerer det. Men han kan kanskje ha sagt det jeg sier ovenfor; at diacetyl ikke produseres i særlig grad ved lave temperaturer. Forløperen for diacetyl, acetolaktat, kan jeg ikke se at det er mulig å styre produksjonen av ved å gjære på lav temperatur - eller jeg finner i alle fall ikke noe informasjon om det. Og acetolaktat konverteres til diacetyl ved litt høyere temperaturer, så om ølet ikke alltid oppbevares kaldt, vil diacetyl dannes. Og om det ikke finnes aktiv gjær, vil den bli der.
Chris White om diacetyl: Controlling Diacetyl - Brew Your Own
Finn Berger
Moderator
Hva er usannsynlig?
Leser du tråden "Hvilken temperatur etter diacetyl rest?" innlegg nr 7
så har han skrevet litt der. (22 april 2013). Mener jeg har lest det i andre tråder også.
Men verden forandrer seg selv om jeg ikke følger med
Jeg mente å si at det virker usannsynlig at vi kan unngå diacetyl ved å gjære lavt. Og det er ikke det Gahr sier, heller. Han sier rett og slett bare at du ikke skulle få diacetylproblemer i lager om du bare følger boka. Og med all respekt for bryggmesteren på 7 Fjell så tror jeg ikke det kan stemme.
Det er, slik jeg forstår det i alle fall, ikke noe særlig du kan gjøre for å unngå at du får forløperen for diacetyl i ølet. Gjæren trenger en aminosyre som heter valin, og syntetiserer den i løpet av den første fasen etter at vi har starta gjæringa, og acetolaktat er et mellomsteg på veien til valin. Noe av aceolaktatet blir ikke til valin, men vil havne i ølet, der det via en kjemisk reaksjon omdannes til diacetyl.
Vi kan sørge for å tilføre noe valin - og leucin, som gir opphav til 2,3-pentanedion, som er "broren" til diacetyl - slik at gjæren ikke trenger å produsere så mye sjøl. Gjærnæring inneholder disse stoffene. Men for mye av dem er heller ikke bra. De gir økt fuselproduksjon, hvilket er en grunn til at man skal være litt forsiktig med doseringa av gjærnæring.
Ulike gjærtyper gir større eller mindre problemer med diacetyl, og 34/70 skal visstnok være en som gir mindre.
Sist redigert:
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
erikraude
Norbrygg-medlem
Nei, der syns jeg det så ut som det var mye gjær igjen. Trenger du belgisk?
