erikraude
Norbrygg-medlem
Har ikke sjekka i kjelleren i dag, men mistenker jeg har overskudd.
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Har oppretta ny tråd for diskusjonen om maltmølle og kverning: Maltmølle og kverning
Synes den var verdt å ta vare på som egen tråd.
Synes den var verdt å ta vare på som egen tråd.
Tenkte tanken selv, men hadde ikkje forventet en slik debatt. Trodde igrunnen temaet var utdebattet
Finn Berger
Moderator
Tenkte tanken selv, men hadde ikkje forventet en slik debatt. Trodde igrunnen temaet var utdebattet
Sånn er denne tråden; plutselig har folk uventa mye å komme med. Men da kan man jo bare klippe ut diskusjonen, sånn at det den gir, blir lettere å finne igjen.
Spørsmål: Hva gjør man om skummet begynner å bygge seg opp i gjærstarteren (3.5l) og skumdrepemiddelet er lånt bort til noen andre?
Stopper man spinninga til skummet har lagt seg eller finnes det noen andre gode tips i ludo som fikser biffen?
Stopper man spinninga til skummet har lagt seg eller finnes det noen andre gode tips i ludo som fikser biffen?
BlindMission
Norbrygg-medlem
Vel, har brygget siden 2014 og forumet har vært gull verdt for meg. Enda finner jeg gamle tråder som er nyttig å dra i gjennom, men har ikke fått med meg denne debatten. Dette forumet anser jeg som et must hvis man vil få til lage godt øl m.m. og er nøye på å formidle dette til nye ølbryggere. Setter stor pris på dem vil svare meg når jeg lurer på utdebbarte spørsmålTenkte tanken selv, men hadde ikkje forventet en slik debatt. Trodde igrunnen temaet var utdebattet
Mc.
Norbrygg-medlem
Det spørs om du må finne en beholder og helle noe av starteren oppi der. Min erfaring spesielt kanskje med belgisk gjær er at det skummer like forb..... og kommer ut av kolben.Spørsmål: Hva gjør man om skummet begynner å bygge seg opp i gjærstarteren (3.5l) og skumdrepemiddelet er lånt bort til noen andre?
Stopper man spinninga til skummet har lagt seg eller finnes det noen andre gode tips i ludo som fikser biffen?
Har som en nødløsning strammet folien godt rundt. Teipet godt rundt kanten og stukket 4 hull med en nål. Legger så en ny folie løst over for å hindre at noe kommer oppi starteren. Det kan hindre gjæren i å komme ut hvis det ikke er så mye som vil ut.
Finn Berger
Moderator
Vel, har brygget siden 2014 og forumet har vært gull verdt for meg. Enda finner jeg gamle tråder som er nyttig å dra i gjennom, men har ikke fått med meg denne debatten. Dette forumet anser jeg som et must hvis man vil få til lage godt øl m.m. og er nøye på å formidle dette til nye ølbryggere. Setter stor pris på dem vil svare meg når jeg lurer på utdebbarte spørsmål
Gamle spørsmål blir som nye - og det er bra, for rett som det er, dukker det opp ny informasjon
. Så det er ingen grunn til ikke å spørre, sjøl om en kanskje aner at spørsmålet ikke er nytt.
Finn Berger
Moderator
Spørsmål: Hva gjør man om skummet begynner å bygge seg opp i gjærstarteren (3.5l) og skumdrepemiddelet er lånt bort til noen andre?
Stopper man spinninga til skummet har lagt seg eller finnes det noen andre gode tips i ludo som fikser biffen?
Du kan gjete den; altså ta den av når skummet nærmer seg toppen og riste det ned igjen. Som regel går det, men du må holde på en stund, dvs. gripe inn flere ganger. Ganske enerverende.
Går ikke gjetinga, gjør jeg som @Mc. foreslår, heller halvparten over i en annen beholder (jeg har to erlenmeyerkolber, og to magnetrørere, også.)
Hva du enn gjør må du ikke ta den av og la den stå i ro. Prøver du da å sette den tilbake, får du virkelig trøbbel. En viktig funksjon røreren har, er å piske CO2 ut av starteren - og setter du den i ro, bygger det seg opp veldig mye CO2 nedi der
.
Finn Berger
Moderator
Angående det å stille dumme spørsmål om igjen:
Jeg burde vel også ha sagt at dersom det finnes en relevant tråd fra før, så er det som regel mer fruktbart å poste der.
Men:
Jeg burde vel også ha sagt at dersom det finnes en relevant tråd fra før, så er det som regel mer fruktbart å poste der.
Men:
- Søkefunksjonen til dette forumet er ikke god, så det kan være vanskelig å finne fram med den. (Vi venter stadig på oppdatering av forumet, og det vil forhåpentlig hjelpe. @gustavf ?) Å bruke google eller andre søkemotorer er ofte bedre.
- Å lage gode søk, krever kunnskap. Er du fersk som brygger, kan det være vanskelig. Og da er jo denne tråden veldig grei å ha.
Espen A. E.
Norbrygg-medlem
Har blitt sagt ganske mye om dette opp gjennom årene. Jeg har ikke referanser for hånden men husker å ha lest meg opp på dette selv og konkluderte da med at ved risting kommer man aldri over "X PPM oksygen" og om man vil høyere må man tilføre med pumpe eller oxygen/diffusjonsstein. Kjøpte da selv et enkelt kit med regulator/stein og jula-oksygenflaske og benyttet det siden...
Men så er det andre igjen som som sier at den moderne tørrgjæren inneholder "full pakke" av hva den trenger slik at den i utgangspunktet ikke er avhengig av et høyt oksygeninnhold, slik at det å tilføre oksygen i det hele tatt er unødvendig...
Av relevant empiri har jeg kun følgende å komme med:
- Satt to bøtter juleøl med Mangrove Jack's M47 til gjæring for 10 dager siden. Den ene bøtta fikk oksygen og den andre ikke (kun litt risting)... Målte SG i dag og den med oksygen var nede på 1022 mens den andre ikke hadde kommet lavere enn 1025 (OG 1068, est FG 1018)... Men om resultatet blir identisk til slutt og at den uten oksygen bar bruker litt mer tid - det aner jeg ikke
Men jokk i vei litt på bøtta; det er jo greit for syns skyld uansett
Bare lurte på om du har fått noe resultat på eksperimentet ditt enda?
Sent from my iPhone using Tapatalk
Beklager at jeg glemte å rapportere det endelige resultatet.
Lot de stå til FG var stabil og resultatene var som følger:
Gjærbøtte UTEN oksygen: FG 1.024
Gjærbøtte MED oksygen: FG 1.021
Smaken på bryggene var ganske forskjellig (den som hadde gjæret mest var best), så vi blandet like greit begge bøttene på to corneliusfat 50/50.
gustavf
Administrator
Vi venter vel aller mest på noen som er interessert i å ta ansvaret for teknisk drift av forumet.
Finn Berger
Moderator
MJ er ikke kjent for kvalitet, så jeg ville ikke legge for mye vekt på hvordan gjæren deres oppfører seg. Og så ville jeg ikke legge for mye vekt på et enkeltstående eksperiment fra en hjemmebrygger, heller. Det blir bare såkalt "anekdotisk bevis" - som ikke er noe bevis i det hele tatt. (Dette er en generell mistillitserklæring til alle hjemmebryggere - inkludert meg sjøl
.)Det gjæren bruker oksygen til, er å syntetisere stoffer den trenger, bl.a. de stoffene som bygger opp cellemembranen (steroler og lipider). Og siden vi ikke tilfører oksygen under gjæringa, vil alle nye gjærceller som blir til under gjæringa, måtte få disse stoffene fra det kvantumet den opphavlige generasjonen. Når den mengden som overføres fra mor til datter, synker under et visst nivå vil formeringa stoppe opp, og sjøl gjær som har optimale lagre vil ikke kunne gi opphav til mer enn 3 nye generasjoner. Hvis vi ikke bruker nok gjær, eller hver enkelt gjærcelle ikke har et stort nok lager av membranråstoff, vil vi få dårlig utgjæring, og vi får heller ikke ryddet opp i avfallsstoffene etter gjæringa.
Gjæren kan bare legge seg opp en viss mengde av disse stoffene. Den har ikke ubegrenset lagringskapasitet. Derfor er det poengløst å gi oksygen til gjær som i utgangspunktet har fulle lagre, og det er det Lallemand og Fermentis sier at gjæren deres har. Det kan faktisk ha negativ effekt på ølet, sier Fermentis. (Men jeg tviler på at det å riste dunken kan gjøre så mye skade, siden du ikke får inn mer enn 3 ppm oksygen på den måten.)
(Hvis det kreves veldig mye gjær, som det gjør når vi brygger svært sterkt øl, eller gjærer lager ved 10 grader og under, kan en løsning være å tilføre oksygen etter den første runden med formering. Da vil lagrene til den opphavlige gjæren være halvert, og de nye vil også bare ha halve lagre, så nå kan gjæren ta opp oksygenet og bruke det til å syntetisere steroler og lipider. Dette skulle i teorien tilsvare å pitche dobbelt så mye gjær.)
Noen har argumentert for at den gjæren vi produserer i en starter, der vi kontinuerlig tilfører oksygen, også vil ha optimale lagre, og at vi derfor ikke trenger å tilføre oksygen når vi pitcher. Det er jeg usikker på. I alle fall råder den produsenten som jeg mener lager den friskeste og beste gjæren (basert på egne erfaringer, og altså i klassen "anekdotisk bevis"!!), Imperial Yeast, til å gi godt med oksygen.
Finn Berger
Moderator
MJ er ikke kjent for kvalitet, så jeg ville ikke legge for mye vekt på hvordan gjæren deres oppfører seg. Og så ville jeg ikke legge for mye vekt på et enkeltstående eksperiment fra en hjemmebrygger, heller. Det blir bare såkalt "anekdotisk bevis" - som ikke er noe bevis i det hele tatt. (Dette er en generell mistillitserklæring til alle hjemmebryggere - inkludert meg sjøl
Det gjæren bruker oksygen til, er å syntetisere stoffer den trenger, bl.a. de stoffene som bygger opp cellemembranen (steroler og lipider). Og siden vi ikke tilfører oksygen under gjæringa, vil alle nye gjærceller som blir til under gjæringa, måtte få disse stoffene fra det kvantumet den opphavlige generasjonen. Når den mengden som overføres fra mor til datter, synker under et visst nivå vil formeringa stoppe opp, og sjøl gjær som har optimale lagre vil ikke kunne gi opphav til mer enn 3 nye generasjoner. Hvis vi ikke bruker nok gjær, eller hver enkelt gjærcelle ikke har et stort nok lager av membranråstoff, vil vi få dårlig utgjæring, og vi får heller ikke ryddet opp i avfallsstoffene etter gjæringa.
Gjæren kan bare legge seg opp en viss mengde av disse stoffene. Den har ikke ubegrenset lagringskapasitet. Derfor er det poengløst å gi oksygen til gjær som i utgangspunktet har fulle lagre, og det er det Lallemand og Fermentis sier at gjæren deres har. Det kan faktisk ha negativ effekt på ølet, sier Fermentis. (Men jeg tviler på at det å riste dunken kan gjøre så mye skade, siden du ikke får inn mer enn 3 ppm oksygen på den måten.)
(Hvis det kreves veldig mye gjær, som det gjør når vi brygger svært sterkt øl, eller gjærer lager ved 10 grader og under, kan en løsning være å tilføre oksygen etter den første runden med formering. Da vil lagrene til den opphavlige gjæren være halvert, og de nye vil også bare ha halve lagre, så nå kan gjæren ta opp oksygenet og bruke det til å syntetisere steroler og lipider. Dette skulle i teorien tilsvare å pitche dobbelt så mye gjær.)
Noen har argumentert for at den gjæren vi produserer i en starter, der vi kontinuerlig tilfører oksygen, også vil ha optimale lagre, og at vi derfor ikke trenger å tilføre oksygen når vi pitcher. Det er jeg usikker på. I alle fall råder den produsenten som jeg mener lager den friskeste og beste gjæren (basert på egne erfaringer, og altså i klassen "anekdotisk bevis"!!), Imperial Yeast, til å gi godt med oksygen.
I serien anekdotiske bevis kan jeg legge til at jeg kaldkræsjet et øl som har gått 3 poeng under forventet FG i går (1.064-1.014) den har gjæret ned på en uke og har hvilt en uken til før KK. WLP028 på starter, har ikke gjort noe som helst forsøk på å gi den oksygen, heller tvert om da den har gjæret under trykk.
Finn Berger
Moderator
Siden dette stemmer med det jeg egentlig tror, synes jeg det må godtas
.Vel, mengde er også en faktor. Pitcha du rikelig? (Jeg overpitcher alltid - delvis fordi jeg som regel starter litt kaldt, og delvis for å være på den sikre sida. Og fordi jeg gir blaffen i å beregne noe særlig. En 3 liters starter er som regel nok
. Og jeg har alltid rikelig med startervørter stående.)Siden dette stemmer med det jeg egentlig tror, synes jeg det må godtas
Vel, mengde er også en faktor. Pitcha du rikelig? (Jeg overpitcher alltid - delvis fordi jeg som regel starter litt kaldt, og delvis for å være på den sikre sida. Og fordi jeg gir blaffen i å beregne noe særlig. En 3 liters starter er som regel nok
Jeg sjekka nå, og trur egentlig jeg underpitcha. Sist (og første gangen) jeg lagde starter til et svakere øl var det 1.6l starter inkludert 80mill. Overbuild for lagring der jeg tok en tredjedel til lagring og resten til pitch.
Denne gangen var det 2.7liter starter med overbuild og jeg tok av "gammel" vane en tredjedel til lagring, men når jeg ser nå skulle jeg bare tatt 17%...
Espen A. E.
Norbrygg-medlem
MJ er ikke kjent for kvalitet, så jeg ville ikke legge for mye vekt på hvordan gjæren deres oppfører seg. Og så ville jeg ikke legge for mye vekt på et enkeltstående eksperiment fra en hjemmebrygger, heller. Det blir bare såkalt "anekdotisk bevis" - som ikke er noe bevis i det hele tatt. (Dette er en generell mistillitserklæring til alle hjemmebryggere - inkludert meg sjøl
Det gjæren bruker oksygen til, er å syntetisere stoffer den trenger, bl.a. de stoffene som bygger opp cellemembranen (steroler og lipider). Og siden vi ikke tilfører oksygen under gjæringa, vil alle nye gjærceller som blir til under gjæringa, måtte få disse stoffene fra det kvantumet den opphavlige generasjonen. Når den mengden som overføres fra mor til datter, synker under et visst nivå vil formeringa stoppe opp, og sjøl gjær som har optimale lagre vil ikke kunne gi opphav til mer enn 3 nye generasjoner. Hvis vi ikke bruker nok gjær, eller hver enkelt gjærcelle ikke har et stort nok lager av membranråstoff, vil vi få dårlig utgjæring, og vi får heller ikke ryddet opp i avfallsstoffene etter gjæringa.
Gjæren kan bare legge seg opp en viss mengde av disse stoffene. Den har ikke ubegrenset lagringskapasitet. Derfor er det poengløst å gi oksygen til gjær som i utgangspunktet har fulle lagre, og det er det Lallemand og Fermentis sier at gjæren deres har. Det kan faktisk ha negativ effekt på ølet, sier Fermentis. (Men jeg tviler på at det å riste dunken kan gjøre så mye skade, siden du ikke får inn mer enn 3 ppm oksygen på den måten.)
(Hvis det kreves veldig mye gjær, som det gjør når vi brygger svært sterkt øl, eller gjærer lager ved 10 grader og under, kan en løsning være å tilføre oksygen etter den første runden med formering. Da vil lagrene til den opphavlige gjæren være halvert, og de nye vil også bare ha halve lagre, så nå kan gjæren ta opp oksygenet og bruke det til å syntetisere steroler og lipider. Dette skulle i teorien tilsvare å pitche dobbelt så mye gjær.)
Noen har argumentert for at den gjæren vi produserer i en starter, der vi kontinuerlig tilfører oksygen, også vil ha optimale lagre, og at vi derfor ikke trenger å tilføre oksygen når vi pitcher. Det er jeg usikker på. I alle fall råder den produsenten som jeg mener lager den friskeste og beste gjæren (basert på egne erfaringer, og altså i klassen "anekdotisk bevis"!!), Imperial Yeast, til å gi godt med oksygen.
Hvis jeg forstod deg riktig og med mitt originale spørsmål, så er risting mere helseskadelig en å bare plaske godt med vørteren når du overfører til gjæringskaret.
Hvis man ønsker å tilføre oksygen så bør man bruke rein oksygen for at det skal ha en «målbar» effekt... eller?
Sent from my iPhone using Tapatalk
