Tråden for dumme spørsmål.

En sånn har jeg også, i tillegg har jeg den nye Inkbird instant read thermapen. Superrask, og kjekk når jeg sjekker om det er jevn temperatur rundt i mesken etter innmesk.
Hadde en slik jeg også, men den ble ødelagt. Bruker digitalt termometer som gir tempen på et par sekunder. Men her kan jeg kun måle det øverste laget.
 
Viser den riktig temperatur, da;)?

Jeg har en sånn, også, eller noe som ligner, og den er ikke riktig:).
Jepp. Det kommer folk fra Justervesenet og låner denne når de skal kalibrere utstyret sitt.
Har målt mot en inkbird elektronisk og de er noenlunde like. Uansett så er det 1 grads forskjell på hvor i mesken jeg måler så jeg vil aldri kunne få 100% riktig temperatur, men godt nok for meg. Dvs så godt at jeg ikke begynner å stresse med temperaturen og det er det viktigste.

Edit: Tvilen ble sådd og varmet opp vann og testet igjen ved flere temperaturer. På samme sted i kjelen, uten varmen på ble det på siste test hhv 64c på måleren i metall, 64,4c på inkbird og 65c på glasstermometeret. Er jo vanskeligere å lese nøyaktig på de uten digital skjerm.
92C8604C-4775-4A70-AE2C-00C6C6AAB09A.jpg
 
Sist redigert:
@Miguel er kanskje den som har prøvd mest?

Tråd 'Åpen fermentering i vanlig plastdunk' https://forum.norbrygg.no/threads/apen-fermentering-i-vanlig-plastdunk.15635/
Poenget med åpen fermentering er oksygenet i hefeweizen fermentering i allefall. Trykket i headspace har lite å si i en hjemmebryggersammenheng med vanlig gjærlås, en gjærlås gir så og si null trykk. Det hydrostatiske trykket vil gi større utslag. Men samtidig, hvis man tenker kommersielt så de som gjærer i åpne kar, gjærer i store ganske grunne kar, så det hydrostatiske trykket er også veldig lavt i de, samtidig som man får større tilgang til oksygen.

Så mer oksygen skal gi noe mer esterproduksjon, men ikke fenolproduksjon, nellik er en fenol.

Da jeg lekte med hefe så var det mer typen gjær som bestemte mengden fenoler, den virket ganske "fastsatt" ut fra gjærtype, mens esterne var kjempelette å manipulere ved enten temperatur, åpent lokk (mindre effekt, var min erfaring) eller mengden glukose i vørteren (størst effekt).

Så få å få frem "mer" fenoler, så kan man enten lage færre estere, pga maskering, eller bruke en gjær som lager mer fenoler. 380 var min go-to, siden den laget en pen mengde med ikke minst veldig gode fenoler, og ikke ble for tart, men det var også veldig lett å manipulere mengden estere. Alt fra bananbombe, til lite banan og mer fenol-orientert. En stor del av ester-mengden ligger også i flaskekarboneringen.
 
Sist redigert:
Poenget med åpen fermentering er oksygenet i hefeweizen fermentering i allefall. Trykket i headspace har lite å si i en hjemmebryggersammenheng med vanlig gjærlås, en gjærlås gir så og si null trykk. Det hydrostatiske trykket vil gi større utslag. Men samtidig, hvis man tenker kommersielt så de som gjærer i åpne kar, gjærer i store ganske grunne kar, så det hydrostatiske trykket er også veldig lavt i de, samtidig som man får større tilgang til oksygen.

Så mer oksygen skal gi noe mer esterproduksjon, men ikke fenolproduksjon, nellik er en fenol.

Da jeg lekte med hefe så var det mer typen gjær som bestemte mengden fenoler, den virket ganske "fastsatt" ut fra gjærtype, mens esterne var kjempelette å manipulere ved enten temperatur, åpent lokk (mindre effekt, var min erfaring) eller mengden glukose i vørteren (størst effekt).

Så få å få frem "mer" fenoler, så kan man enten lage færre estere, pga maskering, eller bruke en gjær som lager mer fenoler. 380 var min go-to, siden den laget en pen mengde med ikke minst veldig gode fenoler, og ikke ble for tart, men det var også veldig lett å manipulere mengden estere. Alt fra bananbombe, til lite banan og mer fenol-orientert. En stor del av ester-mengden ligger også i flaskekarboneringen.

Hvis de fleste smakene skapes under stormgjæring?.. Hvordan kan da tilgangen til oksygen ha noe å si, når den oksygen blir fortrengt under stormgjæring?
 
Æsj, noen som har erfaring med (svart?)mugg? Etter vi flyttet har øleskapet fått plass i kjelleren, og der er det nok litt høyere fuktighet. Oppdaget her om dagen at det var dannet seg mye mugg i gummipakningene til kjøleskapet. Kunne ikke se noe mugg inne i selve kjøleskapet. Når jeg lager gjærstartere så setter jeg de ned i kjøleskapet en dag, eller to, før bryggedag. Tanken på at starterne har menget seg med mugg var jo ikke noe særlig :D Jeg kan ikke si jeg har merket noe på ølene mine, og vil vel tro at en infeksjon fra mugg vil sette tydlige spor? Starterne er godt dekket med alufolie, så det vil vel uansett holde ulumskheter ute?

Jeg har ikke noen erfaring med mugg, men er det high risk å oppbevare startere en plass hvor man kan risikere at det er mugg, eller bør det være grei skuring så lenge de er godt tildekket? Tanken er å vaske av pakningene til kjøleskapet med klorin, og så følge med å vaske over ved behov dersom (når!) det kommer tilbake igjen.
 
Æsj, noen som har erfaring med (svart?)mugg? Etter vi flyttet har øleskapet fått plass i kjelleren, og der er det nok litt høyere fuktighet. Oppdaget her om dagen at det var dannet seg mye mugg i gummipakningene til kjøleskapet. Kunne ikke se noe mugg inne i selve kjøleskapet. Når jeg lager gjærstartere så setter jeg de ned i kjøleskapet en dag, eller to, før bryggedag. Tanken på at starterne har menget seg med mugg var jo ikke noe særlig :D Jeg kan ikke si jeg har merket noe på ølene mine, og vil vel tro at en infeksjon fra mugg vil sette tydlige spor? Starterne er godt dekket med alufolie, så det vil vel uansett holde ulumskheter ute?

Jeg har ikke noen erfaring med mugg, men er det high risk å oppbevare startere en plass hvor man kan risikere at det er mugg, eller bør det være grei skuring så (lenge de er godt tildekket? Tanken er å vaske av pakningene til kjøleskapet med klorin, og så følge med å vaske over ved behov dersom (når!) det kommer tilbake igjen.
Sikkert lurt å vaske med klorin, ja. Det der er vel kanskje aspergillus niger, og jeg innbiller meg at den vil ete dekstriner om du får den i ølet: "Aspergillus niger was found capable of rapidly converting about 97% of the sugar from brewery spent grain liquor to fungal mass." https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC187289/

Den produserer sporer, så vidt jeg veit, så du skal nok gjøre noe for å holde den nede. Men så lenge du ikke har utildekket vørter i det rommet, går det vel bra.

Noen sånne muggsopper produserer giftige stoffer, men jeg trur ikke du skal være veldig redd for det.
 
Æsj, noen som har erfaring med (svart?)mugg? Etter vi flyttet har øleskapet fått plass i kjelleren, og der er det nok litt høyere fuktighet. Oppdaget her om dagen at det var dannet seg mye mugg i gummipakningene til kjøleskapet. Kunne ikke se noe mugg inne i selve kjøleskapet. Når jeg lager gjærstartere så setter jeg de ned i kjøleskapet en dag, eller to, før bryggedag. Tanken på at starterne har menget seg med mugg var jo ikke noe særlig :D Jeg kan ikke si jeg har merket noe på ølene mine, og vil vel tro at en infeksjon fra mugg vil sette tydlige spor? Starterne er godt dekket med alufolie, så det vil vel uansett holde ulumskheter ute?

Jeg har ikke noen erfaring med mugg, men er det high risk å oppbevare startere en plass hvor man kan risikere at det er mugg, eller bør det være grei skuring så lenge de er godt tildekket? Tanken er å vaske av pakningene til kjøleskapet med klorin, og så følge med å vaske over ved behov dersom (når!) det kommer tilbake igjen.
Hadde et tilløp på kjøleskapet i kjelleren i fjor sommer, men etter å ha vaska det vekk med eddikvann har jeg ikke sett noe mer til fenomenet...
 
Sikkert lurt å vaske med klorin, ja. Det der er vel kanskje aspergillus niger, og jeg innbiller meg at den vil ete dekstriner om du får den i ølet: "Aspergillus niger was found capable of rapidly converting about 97% of the sugar from brewery spent grain liquor to fungal mass." https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC187289/

Den produserer sporer, så vidt jeg veit, så du skal nok gjøre noe for å holde den nede. Men så lenge du ikke har utildekket vørter i det rommet, går det vel bra.

Noen sånne muggsopper produserer giftige stoffer, men jeg trur ikke du skal være veldig redd for det.

Jeg og hadde en følelse av at den ville spise mye sukker om den fikk muligheten. Kan ikke si jeg pt. har merket noen usmak på ølet. Det skummer litt mer enn jeg liker av ett av fatene, men det står på høyt trykk og er godt under halvfullt - og da er min erfaring at det kan skumme litt mer. Jeg åpnet en boks jeg bokset fra samme fat, og den skummet ikke mer enn normalt, så det er jo positivt. Men, når man ser mugg så begynner man jo å lure :D

Starterene har vært tildekket hele tiden når de har vært i det rommet/kjøleskapet med dobbelt lag med folie. Så de bør jo ha vært godt beskyttet. Da satser jeg på at det også går fint for fremtiden, så får kjøleskapet heller vaskes godt med klorin nå, og så får jeg heller ta konsekvensen av å ha kjøleskapet i kjelleren ved at jeg kanskje må vaske over det litt oftere enn jeg liker.
 
Hva slags eddik, og hvilke blandingsforhold? Eddikvann > klorin?
Husker ikke helt... sannsynligvis et par dL i en halvliter kaldt vann... Vanlig husholdningseddik...7%
Hvis det er snakk om aspergillus niger - hvilket sjølsagt er vanskelig å si - så er den rimelig tolerant overfor lav pH: "able to grow in the pH range 1.4–9.8 and in the temperature range 6–47 °C [3]." https://www.google.com/search?q=asp...i19j0i19l7.8030j0j15&sourceid=chrome&ie=UTF-8

Du får jo kjøpt egne vaskemidler til fjerning av sånt. Jeg aner ikke hvor effektive de egentlig er. Og så avhenger det sikkert mye av den overflaten soppen har slått seg til på, hvor lett det er å vaske den vekk.
 
Jeg blandet klorin+eddik (5 ml av hver i 2 liter vann, litt sterkere enn den "ikke-skyll" blandinga som er i 3 liter) og det fungerte ypperlig i hvert fall. Bare vær litt forsiktig og pust inn minst mulig avgasser. Og bland ikke klorin og eddik først, før du heller dem i vannet. Det er direkte livsfarlig. Først det ene i vannet, rør rundt, og så det andre.
 
Sist redigert av en moderator:
Er tørrhumling obligatorisk for en IPA, spesielt med tanke på typeriktighet?
Nja, det er flere typer IPA. De fleste tenker vel på noe amerikansk, og da er det typeriktig å tørrhumle. I en engelsk IPA kan man vel slippe unna med en dugelig mengde i flameout, hopstand eller WP, tror jeg.
 
Hvor lenge kan et øl være i primary før man får problemer med autolyse?

Har lyst til å brygge over helga, men ferien min starter neste uke. I disse usikre tider vet jeg ikke når jeg kommer tilbake - kan bli alt mellom en og tre uker, dvs. at øl kan bli stående mellom 2 og 4 uker.

Vi snakker om en lys "lager" kaldtgjæra med Nottingham.
 
Kan ikke tenke meg at det kan bli problematisk.
Mener å ha lest her på forumet at øl har stått ca 1/2 år og fortsatt var ok.
Har selv hatt stående øl i gjæringsbøtta i over to måneder uten problemer.

En rekke variabler spiller nok inn så å gi noe tall er nok ikke så lett.
 
Tilbake
Topp