Tråden for dumme spørsmål.

Dette er ikke ukjent med belgiske gjærtyper, og jeg trur den enkle løsninga - som det er litt seint å fikse nå - er å gjære åpent, dvs. uten gjærlås. Det ser ut som om disse gjærtypene trenger litt oksygen, ganske enkelt.

Det er fristende å tenke seg at det kunne forsøkes å injisere litt oksygen, men jeg skal ikke anbefale det, i alle fall ikke før jeg har prøvd det sjøl:). Gjæringa vil vel gjerne komme i gang igjen etter ei stund, så litt tålmodighet er nok ei mindre dristig løsning.

Aha - denne her gjærer jeg i min allrounder som er plassert inn i keezeren...og denne er selv. lukket (closed)....lurer om jeg faktisk kveler hele greia.
 
Jeg har begrenset plass, men etter jeg fikk ei maltmølle har jeg kjøpt en sekk med basemalt. Jeg bytter min basemalt med spesialmalt med venner. Slik får blandingen jeg trenger, de får omsatt spesialmalt slik at den blir liggende kortere. Vinn-vinn.

Nå har jeg en sekk med pilsnermalt. Det betyr at pils er en vesentlig bestanddel i mine neste brygg. En 25 kg sekk holder til 3-5 brygg avhengig av hva jeg brygger. Jeg ønsker i tillegg å gjenbruke gjær i minst 2-3 brygg uten å styre med starter. Jeg har nå brukt Lallemand Köln i 2xGose og 1xKölsch. Siste brygg blir etter planen en Biere de Mars.
Videre plan er å teste lager øl i de litt kaldere månedene. Da står pils og Märzen på menyen. Om det blir enda en batch med pils eller en Maibock får jeg se. Her brukes Diamant Lager gjær. Fordelen er at samme type humler brukes til denne type øl, forhåpentligvis klarer jeg å begrense antallet åpne pakker i fryseren. Neste plan er å kjøpe en sekk Maris Otter, da blir det fokus på engelsk gjær.

Planleggingen gir mindre mulighet for improvisasjon, men det er helt greit, jeg har mer øl enn jeg klarer å drikke.

Hvor langt og nøye planlegger dere innkjøp, gjenbruk og logistikk?
 
Jeg har begrenset plass, men etter jeg fikk ei maltmølle har jeg kjøpt en sekk med basemalt. Jeg bytter min basemalt med spesialmalt med venner. Slik får blandingen jeg trenger, de får omsatt spesialmalt slik at den blir liggende kortere. Vinn-vinn.

Nå har jeg en sekk med pilsnermalt. Det betyr at pils er en vesentlig bestanddel i mine neste brygg. En 25 kg sekk holder til 3-5 brygg avhengig av hva jeg brygger. Jeg ønsker i tillegg å gjenbruke gjær i minst 2-3 brygg uten å styre med starter. Jeg har nå brukt Lallemand Köln i 2xGose og 1xKölsch. Siste brygg blir etter planen en Biere de Mars.
Videre plan er å teste lager øl i de litt kaldere månedene. Da står pils og Märzen på menyen. Om det blir enda en batch med pils eller en Maibock får jeg se. Her brukes Diamant Lager gjær. Fordelen er at samme type humler brukes til denne type øl, forhåpentligvis klarer jeg å begrense antallet åpne pakker i fryseren. Neste plan er å kjøpe en sekk Maris Otter, da blir det fokus på engelsk gjær.

Planleggingen gir mindre mulighet for improvisasjon, men det er helt greit, jeg har mer øl enn jeg klarer å drikke.

Hvor langt og nøye planlegger dere innkjøp, gjenbruk og logistikk?
Jeg skal ikke gå i detalj, men med nylig innkjøpt maltmølle og en tidligere forkjærlighet for humle-øl så vil jeg si at at innkjøp, og logistikk er ut av vinduet, gjenbruk derimot er jeg sånn midt på treet på :p
 
Lite planlegging her.
Når jeg mangler noe blir det som regel kjøpt (en sekk) malt i tillegg til det jeg mangler.
Tørrgjær brukes ofte, gjenbruker nesten aldri.
Og poser med 100g humle finner jeg som regel plass til, sent eller tidlig i koken.
Antallet varierer, og om det er to eller seks så går hele posen i :)
Justerer bare tidspunkt når den has i så slipper jeg vakumering og frysing av rester.
 
Jeg bruker et excel-ark, som jeg også brukte til oppskrift og bryggelogg før jeg oppdaget Brewfather, til å planlegge innkjøp til de opptil 10 neste bryggene. Dette resulterer i at jeg nå har 21 sorter malt og 27 sorter humle i hus, men siden jeg brygger bare 10-15 liter batcher er det utenom et par sorter basemalt og IPA-humle maks 1kg av hver maltsort og 100g av hver humle. Har da ganske stor frihet til å brygge en av de 5-10 oppskriftene jeg har notert og har gjær, humle og malt til, eller lage en liknende variasjon med f.eks. annen sort humle.

Har begynt å gjenbruke slurry fra "rene" brygg. Gjenbrukte WLP566 i to saison og en belgisk dobbel med hell i vår, og W-34/70 i en pils og en bayer i høst (med litt mindre hell).
 
Jeg sier som Skjæraasen: "Mållaust liv har óg ei meining":). Her brygges det på impuls, kombinert med de mulighetene gjærbeholdninga til enhver tid byr på. (Malt og humle har jeg det meste av:p!) Og så er det en del øl som vi ikke skal være for lenge uten, da. Men det har ikke noe med plan å gjøre.

Akkurat nå har jeg vel en slags plan, forresten. Den går ut på å få drukket opp en del øl før det blir for gammelt. Så får jeg heller stagge de brå impulsene til å brygge noe som høres veldig fristende ut der og da.

Og så trur jeg at jeg kanskje skal helle ut en del nybrygga øl med en rar usmak i. (https://forum.norbrygg.no/threads/cbc-1-usmak.44465/#post-576573)
 
God kveld!

Dags for 2 dumme spørsmål!

1* Under mitt første brygg var planen å bruke sirkulasjonspumpen under kjøling. (noe som viste seg å være en god ide da "manuelt" termometer og bryggerens termometer hhv. topp og bunn hadde høy differanse.
Men da kjølingen startet kom baselusk angsten krypende.
Hvor høy temp over hvor lang tid må sirkulering skje før det kan regnes som rent/sterilt nok til å brukes post kok.?

2* leser stadig om cornelius far og hvor praktisk det er men som jeg har forstått har ølet begrenset holdbarhet når man begynner å tappe fra fatet.
I mitt tilfelle hvor jeg ikke har mange å dele ut øl til har jeg tenkt at dette ikke er passende, evt bare få tak i 5 eller 10l fat for å bruke selv.
Dvs for å unngå å måtte drikke 20-25 liter øl på en måned ( eller hvor enn lenge det holder seg.) Har jeg missforstått dette helt eller er flasker og evt små fat beste løsning?

Takker å bukker på forhånd.!


-Christopher
 
Takker å bukker på forhånd.!
1. Siden du ikke skriver noe om bryggeriet ditt, antar jeg spiralkjøler. At denne er greit nok vaska, og senket i kokende vørter så skal angsten for baselusker være ubegrunnet!

2. Alt må vel skaleres til bruk. Fat er fint som lagringsmedium for å spare plass, fint for å karbonere med CO2. Det er ikke gunstig å sitte med kvart fulle fat over lenger tid. Aroma i ølet lider når headspace i fatet øker. Selv flasker jeg øl fra fat som blir "stående" rundt halvtomme. Men, på bruket har vi mye besøkende som hjelper til. Her må du finne volum som passer deg selv.
 
1. Siden du ikke skriver noe om bryggeriet ditt, antar jeg spiralkjøler. At denne er greit nok vaska, og senket i kokende vørter så skal angsten for baselusker være ubegrunnet!

2. Alt må vel skaleres til bruk. Fat er fint som lagringsmedium for å spare plass, fint for å karbonere med CO2. Det er ikke gunstig å sitte med kvart fulle fat over lenger tid. Aroma i ølet lider når headspace i fatet øker. Selv flasker jeg øl fra fat som blir "stående" rundt halvtomme. Men, på bruket har vi mye besøkende som hjelper til. Her må du finne volum som passer deg selv.
Beklager om jeg var utydelig på første spørsmålet. Sikter til renslighet på selve sirkulasjonspumpen (og tilhørende rør) som naturlig nok ikke brukes under koking.
Mener å ha lest flere ganger at folk bruker pumpen til sirkulasjon under nedkjøling for å få jevn temperatur i vørteren og til transportering til gjæringskar.
 
Sist redigert:
Beklager om jeg var utydelig på første spørsmålet. Sikter til renslighet på selve sirkulasjonspumpen (og tilhørende rør) som naturlig nok ikke brukes under koking.
Mener å ha lest flere ganger at folk bruker pumpen til sirkulasjon under nedkjøling for å få jevn temperatur i vørteren og til transportering til gjæringskar.
Kjør nesten kokende vørter gjennom pumpen og slangene for sterilisering.
 
2. Alt må vel skaleres til bruk. Fat er fint som lagringsmedium for å spare plass, fint for å karbonere med CO2. Det er ikke gunstig å sitte med kvart fulle fat over lenger tid. Aroma i ølet lider når headspace i fatet øker. Selv flasker jeg øl fra fat som blir "stående" rundt halvtomme. Men, på bruket har vi mye besøkende som hjelper til. Her må du finne volum som passer deg selv.

Jeg har ikke opplevd at halvfulle fat har tapt seg, det skal jo helst kun være CO2 over
 
Følger opp med et dumt spørsmål (eller 3)
Hvordan setter man på vinkorker? Hvilke flasker/korker bør jeg velge?
og kan jeg bruke bordkorkern jeg allerede har?
 
Følger opp med et dumt spørsmål (eller 3)
Hvordan setter man på vinkorker? Hvilke flasker/korker bør jeg velge?
og kan jeg bruke bordkorkern jeg allerede har?
Den gangen jeg gjorde sånt brukte vi en presse som komprimerte korken før den blei dytta inn i flaskehalsen. Absolutt en operasjon for spesialverktøy.
 
pitching av gjær og vanndråper i nedkjølt vørter
Lager ikke en egen tråd, da dette er tatt opp flere ganger tidligere. Riktignok ikke helt konkret, men likevel.

Klarte å knuse termometeret og mistet således kontrollen på temperatur. Siste måling avlest på 25 grader. Hydrert tørrgjær på ca 25-27 grader i 30 minutt.
Tappet på gjøringskar, ristet og pitchet gjær.
Har InkbirdSmart i kjøleskap med temperaturkontroll. Første halvtimen var temperaturen på utsiden av karet (isolert og klistret føler) på 21,8 grader på det høyeste.

I dette stresset så jeg også en lekkasje i spiralkjøleren som gjorde at det rant noen dråper kaldt vann i vørteren. Kanskje 1-2 spiseskjeer. Dette når temperaturen i vørteren var omtrent på 25 grader og jeg avsluttet.

1. Pitcing sannsynligvis på 22 grader. Kanskje 23. Kjøleskapet kjølte det ned til 18 grader på 45 minutt. Kan dette ha skapt mye fusel eller andre ting?

2. De dråpene med rent vann i nedkjølt vørter. Kan dette ødelegge ølet?
 
pitching av gjær og vanndråper i nedkjølt vørter
Lager ikke en egen tråd, da dette er tatt opp flere ganger tidligere. Riktignok ikke helt konkret, men likevel.

Klarte å knuse termometeret og mistet således kontrollen på temperatur. Siste måling avlest på 25 grader. Hydrert tørrgjær på ca 25-27 grader i 30 minutt.
Tappet på gjøringskar, ristet og pitchet gjær.
Har InkbirdSmart i kjøleskap med temperaturkontroll. Første halvtimen var temperaturen på utsiden av karet (isolert og klistret føler) på 21,8 grader på det høyeste.

I dette stresset så jeg også en lekkasje i spiralkjøleren som gjorde at det rant noen dråper kaldt vann i vørteren. Kanskje 1-2 spiseskjeer. Dette når temperaturen i vørteren var omtrent på 25 grader og jeg avsluttet.

1. Pitcing sannsynligvis på 22 grader. Kanskje 23. Kjøleskapet kjølte det ned til 18 grader på 45 minutt. Kan dette ha skapt mye fusel eller andre ting?

2. De dråpene med rent vann i nedkjølt vørter. Kan dette ødelegge ølet?
Begge deler har nok gått helt fint, selv om det ikke er optimalt. :)
 
Begge deler har nok gått helt fint, selv om det ikke er optimalt. :)
Blir jo fort bekymret dess mer erfaring og kunnskap man får.
Skjønner egentlig ikke helt det med pitchetemp.
Rehydrering av tørrgjær:25-30 grader i en desiliter oppkokt og nedkjølt vann.
Men man kan ikke pitche tørrgjær direkte i et kar med 30 grader og sette i et kjøleskap.

uansett: ølet var rolig første døgn. Døgn 2 er stormgjæringen for alvor i gang. Satser på det blir drikkandes
 
Blir jo fort bekymret dess mer erfaring og kunnskap man får.
Skjønner egentlig ikke helt det med pitchetemp.
Rehydrering av tørrgjær:25-30 grader i en desiliter oppkokt og nedkjølt vann.
Men man kan ikke pitche tørrgjær direkte i et kar med 30 grader og sette i et kjøleskap.

uansett: ølet var rolig første døgn. Døgn 2 er stormgjæringen for alvor i gang. Satser på det blir drikkandes
Det blir nok bra. :)
 
Tilbake
Topp