Tråden for dumme spørsmål.

Jeg bruker et excel-ark, som jeg også brukte til oppskrift og bryggelogg før jeg oppdaget Brewfather, til å planlegge innkjøp til de opptil 10 neste bryggene. Dette resulterer i at jeg nå har 21 sorter malt og 27 sorter humle i hus, men siden jeg brygger bare 10-15 liter batcher er det utenom et par sorter basemalt og IPA-humle maks 1kg av hver maltsort og 100g av hver humle. Har da ganske stor frihet til å brygge en av de 5-10 oppskriftene jeg har notert og har gjær, humle og malt til, eller lage en liknende variasjon med f.eks. annen sort humle.

Har begynt å gjenbruke slurry fra "rene" brygg. Gjenbrukte WLP566 i to saison og en belgisk dobbel med hell i vår, og W-34/70 i en pils og en bayer i høst (med litt mindre hell).
 
Jeg sier som Skjæraasen: "Mållaust liv har óg ei meining":). Her brygges det på impuls, kombinert med de mulighetene gjærbeholdninga til enhver tid byr på. (Malt og humle har jeg det meste av:p!) Og så er det en del øl som vi ikke skal være for lenge uten, da. Men det har ikke noe med plan å gjøre.

Akkurat nå har jeg vel en slags plan, forresten. Den går ut på å få drukket opp en del øl før det blir for gammelt. Så får jeg heller stagge de brå impulsene til å brygge noe som høres veldig fristende ut der og da.

Og så trur jeg at jeg kanskje skal helle ut en del nybrygga øl med en rar usmak i. (https://forum.norbrygg.no/threads/cbc-1-usmak.44465/#post-576573)
 
God kveld!

Dags for 2 dumme spørsmål!

1* Under mitt første brygg var planen å bruke sirkulasjonspumpen under kjøling. (noe som viste seg å være en god ide da "manuelt" termometer og bryggerens termometer hhv. topp og bunn hadde høy differanse.
Men da kjølingen startet kom baselusk angsten krypende.
Hvor høy temp over hvor lang tid må sirkulering skje før det kan regnes som rent/sterilt nok til å brukes post kok.?

2* leser stadig om cornelius far og hvor praktisk det er men som jeg har forstått har ølet begrenset holdbarhet når man begynner å tappe fra fatet.
I mitt tilfelle hvor jeg ikke har mange å dele ut øl til har jeg tenkt at dette ikke er passende, evt bare få tak i 5 eller 10l fat for å bruke selv.
Dvs for å unngå å måtte drikke 20-25 liter øl på en måned ( eller hvor enn lenge det holder seg.) Har jeg missforstått dette helt eller er flasker og evt små fat beste løsning?

Takker å bukker på forhånd.!


-Christopher
 
Takker å bukker på forhånd.!
1. Siden du ikke skriver noe om bryggeriet ditt, antar jeg spiralkjøler. At denne er greit nok vaska, og senket i kokende vørter så skal angsten for baselusker være ubegrunnet!

2. Alt må vel skaleres til bruk. Fat er fint som lagringsmedium for å spare plass, fint for å karbonere med CO2. Det er ikke gunstig å sitte med kvart fulle fat over lenger tid. Aroma i ølet lider når headspace i fatet øker. Selv flasker jeg øl fra fat som blir "stående" rundt halvtomme. Men, på bruket har vi mye besøkende som hjelper til. Her må du finne volum som passer deg selv.
 
1. Siden du ikke skriver noe om bryggeriet ditt, antar jeg spiralkjøler. At denne er greit nok vaska, og senket i kokende vørter så skal angsten for baselusker være ubegrunnet!

2. Alt må vel skaleres til bruk. Fat er fint som lagringsmedium for å spare plass, fint for å karbonere med CO2. Det er ikke gunstig å sitte med kvart fulle fat over lenger tid. Aroma i ølet lider når headspace i fatet øker. Selv flasker jeg øl fra fat som blir "stående" rundt halvtomme. Men, på bruket har vi mye besøkende som hjelper til. Her må du finne volum som passer deg selv.
Beklager om jeg var utydelig på første spørsmålet. Sikter til renslighet på selve sirkulasjonspumpen (og tilhørende rør) som naturlig nok ikke brukes under koking.
Mener å ha lest flere ganger at folk bruker pumpen til sirkulasjon under nedkjøling for å få jevn temperatur i vørteren og til transportering til gjæringskar.
 
Sist redigert:
Beklager om jeg var utydelig på første spørsmålet. Sikter til renslighet på selve sirkulasjonspumpen (og tilhørende rør) som naturlig nok ikke brukes under koking.
Mener å ha lest flere ganger at folk bruker pumpen til sirkulasjon under nedkjøling for å få jevn temperatur i vørteren og til transportering til gjæringskar.
Kjør nesten kokende vørter gjennom pumpen og slangene for sterilisering.
 
2. Alt må vel skaleres til bruk. Fat er fint som lagringsmedium for å spare plass, fint for å karbonere med CO2. Det er ikke gunstig å sitte med kvart fulle fat over lenger tid. Aroma i ølet lider når headspace i fatet øker. Selv flasker jeg øl fra fat som blir "stående" rundt halvtomme. Men, på bruket har vi mye besøkende som hjelper til. Her må du finne volum som passer deg selv.

Jeg har ikke opplevd at halvfulle fat har tapt seg, det skal jo helst kun være CO2 over
 
Følger opp med et dumt spørsmål (eller 3)
Hvordan setter man på vinkorker? Hvilke flasker/korker bør jeg velge?
og kan jeg bruke bordkorkern jeg allerede har?
 
Følger opp med et dumt spørsmål (eller 3)
Hvordan setter man på vinkorker? Hvilke flasker/korker bør jeg velge?
og kan jeg bruke bordkorkern jeg allerede har?
Den gangen jeg gjorde sånt brukte vi en presse som komprimerte korken før den blei dytta inn i flaskehalsen. Absolutt en operasjon for spesialverktøy.
 
pitching av gjær og vanndråper i nedkjølt vørter
Lager ikke en egen tråd, da dette er tatt opp flere ganger tidligere. Riktignok ikke helt konkret, men likevel.

Klarte å knuse termometeret og mistet således kontrollen på temperatur. Siste måling avlest på 25 grader. Hydrert tørrgjær på ca 25-27 grader i 30 minutt.
Tappet på gjøringskar, ristet og pitchet gjær.
Har InkbirdSmart i kjøleskap med temperaturkontroll. Første halvtimen var temperaturen på utsiden av karet (isolert og klistret føler) på 21,8 grader på det høyeste.

I dette stresset så jeg også en lekkasje i spiralkjøleren som gjorde at det rant noen dråper kaldt vann i vørteren. Kanskje 1-2 spiseskjeer. Dette når temperaturen i vørteren var omtrent på 25 grader og jeg avsluttet.

1. Pitcing sannsynligvis på 22 grader. Kanskje 23. Kjøleskapet kjølte det ned til 18 grader på 45 minutt. Kan dette ha skapt mye fusel eller andre ting?

2. De dråpene med rent vann i nedkjølt vørter. Kan dette ødelegge ølet?
 
pitching av gjær og vanndråper i nedkjølt vørter
Lager ikke en egen tråd, da dette er tatt opp flere ganger tidligere. Riktignok ikke helt konkret, men likevel.

Klarte å knuse termometeret og mistet således kontrollen på temperatur. Siste måling avlest på 25 grader. Hydrert tørrgjær på ca 25-27 grader i 30 minutt.
Tappet på gjøringskar, ristet og pitchet gjær.
Har InkbirdSmart i kjøleskap med temperaturkontroll. Første halvtimen var temperaturen på utsiden av karet (isolert og klistret føler) på 21,8 grader på det høyeste.

I dette stresset så jeg også en lekkasje i spiralkjøleren som gjorde at det rant noen dråper kaldt vann i vørteren. Kanskje 1-2 spiseskjeer. Dette når temperaturen i vørteren var omtrent på 25 grader og jeg avsluttet.

1. Pitcing sannsynligvis på 22 grader. Kanskje 23. Kjøleskapet kjølte det ned til 18 grader på 45 minutt. Kan dette ha skapt mye fusel eller andre ting?

2. De dråpene med rent vann i nedkjølt vørter. Kan dette ødelegge ølet?
Begge deler har nok gått helt fint, selv om det ikke er optimalt. :)
 
Begge deler har nok gått helt fint, selv om det ikke er optimalt. :)
Blir jo fort bekymret dess mer erfaring og kunnskap man får.
Skjønner egentlig ikke helt det med pitchetemp.
Rehydrering av tørrgjær:25-30 grader i en desiliter oppkokt og nedkjølt vann.
Men man kan ikke pitche tørrgjær direkte i et kar med 30 grader og sette i et kjøleskap.

uansett: ølet var rolig første døgn. Døgn 2 er stormgjæringen for alvor i gang. Satser på det blir drikkandes
 
Blir jo fort bekymret dess mer erfaring og kunnskap man får.
Skjønner egentlig ikke helt det med pitchetemp.
Rehydrering av tørrgjær:25-30 grader i en desiliter oppkokt og nedkjølt vann.
Men man kan ikke pitche tørrgjær direkte i et kar med 30 grader og sette i et kjøleskap.

uansett: ølet var rolig første døgn. Døgn 2 er stormgjæringen for alvor i gang. Satser på det blir drikkandes
Det blir nok bra. :)
 
Jeg begynner å bli rimelig desperat etter svar på følgende problem:
De siste 5-6 APA/IPA har jeg fått en ubehagelig usmak. Denne opptrer ikke i lagere jeg har brygget, og jeg koker alltid 1t+. Jeg har derfor vanskelig for å tro at det er DMS, (jeg koker også over 1 t). Men iom at det nesten bare er tørrhumlede øl jeg får dette i, mistenker jeg hop creep, og diacetyl. Men jeg har prøvd å gi ølet god tid etter dry hop, (sist en uke, fordi jeg bekymret meg for nettopp dette). Det opptrer tross forskjellig humle (men mest fremtredende i øl jeg humlet med Galaxy - hadde en 500g pose som ble brukt i 3 øl). Det er uavhengig av gjæringskar (plast og stål koniske gjæringskar), gjærtype, malt. Har tørrhumlet på 20C, 10C, 0C. De første 1 1/2 årene jeg brygget IPA/APA hadde jeg aldri dette problemet. Nå sist har det også opptredd (dog svakt) i en blond ale, som kun hadde humle i WP. Det er ofte proposjonalt med mengde humle, og hvor «moderne» humlene er (dvs tropiske). Jeg merket det samme i den siste ølen kompisen min brygget, (mao tviler jeg på infeksjon).
saken kan minne om både gamle grønnsaker og gammelt smør, allikevel litt ubestemmelig.
Dog oppsto problemet etter at jeg tok usmak kurs i sommer. Kompisen, som også var med på kurset, merket det også.
Vurderer å slutte helt å brygge APA/IPA. Greit nok, er mest opptatt av lager og sour/wild ale, men en og annen APA, og en sjelden IPA er jo hyggelig.
BTW; har funnet tråder på utenlandske forum hvor liknende problem ble presentert. Ingen gode teorier ble langsert.
Edit; smakte på blond’en igjen nå - mulig det bare er noia, for er nå veldig usikker på om jeg kjenner det i den nå. Ev no svovelgreier, som har forsvunnet ut.
 
Sist redigert:
  • Like
Reaksjoner: Mc.
Tilbake
Topp