Tråden for dumme spørsmål.

[AndyHagen]

Jeg kalibrerer "en gang i blant" - og har funnet ut at det holder. Lokket til pH-meteret har en beholder for oppbevaringsvæske, så det trenger jeg ikke tenke på, annet enn at jeg må passe på at det er væske der, hvilket er minimalt med plunder. Og den eneste elektroden jeg har måttet bytte ut, holdt i tre-fire år, til tross for at den ikke blei særlig godt stelt, grunnet uvitenhet. Så for meg er det det veldig lite plunder med pH-meteret. Og så er det fleksibelt; jeg kan følge med på utviklinga om jeg vil. Og jeg trur at målinger ved både koke- og gjæringsstart kan være viktige.

Dette sagt bare så ingen skal kjenne seg skremt vekk fra pH-meteret; jeg betviler ikke dine erfaringer. Og du får jo godt øl med den strategien du bruker, så jeg mener heller ikke at du burde gå tilbake til pH-meteret.

Men til @Roadrune : Både pH-meter og kalkulator er bedre alternativer enn papirstripsene. OK, de gir deg en veldig grov indikator på hvor i terrenget du befinner deg, men feilmarginene er så store at du ikke kan bruke resultatene du får til å justere deg mot mer spesifikke mål.

Skummer såpa godt når du vasker hendene? Har du null problemer med avleiringer i kjeler og vannkoker? Da kan regne med at du har normalt norsk bløtt vann, og det er så mineralfattig at du i bryggesammenheng kan regne det som destillert vann. Dermed trenger du strengt tatt ingen vannrapport; du kan bare legge inn 0 i alle feltene i vannjusteringskalkulatoren der det spørres etter mineralinnhold i vannet. Det resultatet du da får ut, vil være nøyaktig nok; eventuelt kan du regne med at vannet ditt har litt mer bufferkapasitet, så du kan legge på litt mer av det som trengs for å justere pH ned når du brygger lyse øl, og litt mindre av det som trengs for å få den opp når du brygger mørke øl. Du vil garantert være "in the ballpark" som amerikanerne sier - og med mye større nøyaktighet enn du vil få med papirstripene

Jeg kjenner jo at det rykker litt i petimeteret av å bare skulle sette inn 0 når det egentlig hører hjemme et tall der. Men er enig i vurderingene dine @Finn Berger. Hvis du har dypt grunnvann som vannkilde, kan du ha mye rart. Overflatevann er mye mer likt - men selvfølgelig ikke alltid. Stor sannsynlighet for at du treffer bedre med "0" på overflatevann enn om du begynner å gjette.
Videre er det større sjanse for å treffe på pH med beregninger enn å stole på dårlige universalstrips (pH 1-12).
Erfaringen min med bryggestrips med noenlunde fin inndeling (to typer som samlet dekker 3,8-6,8) er at de brukt SAMLET og sammenliknet treffer innenfor 0,2-0,3. Dette holder til å brygge godt øl. Bruker du kun en av dem ville jeg tenkt at du treffer noenlune innenfor 0,5; dvs målt pH på 5,2 er reelt et sted mellom 4,7 og 5,7. Da ville jeg heller latt være, og stolt på beregninger.
Fikk aldri et større volum av teststrips så jeg kunne teste stripsene grundigere enn det jeg refererer over (hint, hint, bryggebutikker).

Bare for ordens skyld og for å holde ambisjonsnivået rimelig: Selv om jeg er veldig glad i målinger og tall, så forholder jeg meg nå som regel til beregningene i Brewfather, og måler ikke noe. Men grunnen til at jeg kan gjøre dette er at jeg gjentatte ganger har bekreftet at BF gir meg riktige utregninger med Oslo Oset som vannkilde, i de nokså lyse øltypene jeg brygger til vanlig.
Jeg ville aldri stresset med å måle pH hver gang med mindre jeg hadde ustabilitet i vannkilde/eget oppsett, eller svært varierte/nye øltyper (mørkt<->lyst).

A

 

[Reinhard10]

Legg litt mer kroner i det (f.eks. Milwaukee)

Begge mine pH metre har vært Milwaukee, kjøpt hos Morebeer. Siste var pH55, forløperen til den som Bryggselv selger.

 

[PetterL]

Begge mine pH metre har vært Milwaukee, kjøpt hos Morebeer. Siste var pH55, forløperen til den som Bryggselv selger.

Merkelig! Min har vært dønn stabil lenge, sjekker mot 3 forskjellige bufferløsninger.

 

[Finn Berger]

Vis vedlegget 54458

Jeg prøvde å finne noe, jeg også - men Stord virker å være dårlige på dette. Men som sagt; i og med at du svarer ja på de to spørsmåla, trur jeg du kan gå ut fra at du har normalt norsk bløtt vann, som er såpass mineralfattig at du kan regne det som mineralfritt i bryggesammenheng. Ser du på de mengdene sulfat, klorid, kalsium, karbonat, natrium og magnesium som norsk vann normalt har, er de så små at de gjør liten forskjell når du ser på de mengdene du finner er tilrådde i bryggevann - og særlig når du trekker inn de mengdene som maltet tilfører.

Om kommunens folk er lite samarbeidsvillige, kan de kanskje i det minste fortelle om dere har overflatevann, eller om vannet hentes opp fra kilder nede i fjellgrunnen. I det siste tilfellet kan det, som @AndyHagen sier, ligge overraskelser og lure på en stakkars brygger.

Martin Brungard, som driver Brunwater, sier forøvrig sjøl at det gir lita mening være veldig nøyaktig. Det betyr sjølsagt ikke at du skal jobbe i blinde, og det er alltid bedre å ha en vannrapport enn ikke å ha det. Men i Norge kan vi ofte klare oss godt med å sjekke om såpa skummer godt.

 

[Forvirret]

Tipper Stord har overflatevann tilnærmet likt vann som vi har.
Det vi får opplyst her er at vi har bløtt vann, 15-35Mg/l Ca/l.

-Og så kan du lese hva Gahr skriver om vannjustering;

Vannjusteringer kan kanskje virke komplisert (jeg håper dog ikke disse avsnittene har gjort emnet mer ubegripelig for folk), men det er egentlig ikke så uoverkommelig å få en praktisk forståelse av emnet. Det er dog igjen viktig å poengtere at vannjusteringer ikke er det viktigste bryggeren kan foreta seg i jakten på det perfekte øl. Det er langt mer å hente på renslighet, rett gjærbehandling og god gjennomføring av gjæringen for nybegynnere, og for mer viderekomne er justeringer av oppskrifter forøvrig av større betydning. Vannjusteringer kan sees på som en siste finpuss av ølet, dersom andre deler av prosessen er på plass. Selv mener jeg vannjusteringene gir ølene mine en siste snert, men nyansene her er små. Men som alltid, brygging er gøy, og jo større kontroll man har i prosessen, jo gøyere blir det.

 

[Reinhard10]

Merkelig! Min har vært dønn stabil lenge, sjekker mot 3 forskjellige bufferløsninger.

Det er jo mulig at jeg var for utålmodig og konkluderte for tidlig at det var for mye plunder og heft.

 

[Roadrune]

Jada, som flere nevner, Stord har overflatevann fra Tyssevatnet som hovedkilde og Ravatnet som reserve, begge ligger i samme område så det er minimale forskjeller, så derfor ser jeg for meg at det egentlig ikke er nødvendig å måle hverken PH eller mineralinnhold, sålenge jeg finner ut hva det er så bør det være forutsigbart nok.

 

[Espen Breivik]

Jeg begynner å bli rimelig desperat etter svar på følgende problem:
De siste 5-6 APA/IPA har jeg fått en ubehagelig usmak. Denne opptrer ikke i lagere jeg har brygget, og jeg koker alltid 1t+. Jeg har derfor vanskelig for å tro at det er DMS, (jeg koker også over 1 t). Men iom at det nesten bare er tørrhumlede øl jeg får dette i, mistenker jeg hop creep, og diacetyl. Men jeg har prøvd å gi ølet god tid etter dry hop, (sist en uke, fordi jeg bekymret meg for nettopp dette). Det opptrer tross forskjellig humle (men mest fremtredende i øl jeg humlet med Galaxy - hadde en 500g pose som ble brukt i 3 øl). Det er uavhengig av gjæringskar (plast og stål koniske gjæringskar), gjærtype, malt. Har tørrhumlet på 20C, 10C, 0C. De første 1 1/2 årene jeg brygget IPA/APA hadde jeg aldri dette problemet. Nå sist har det også opptredd (dog svakt) i en blond ale, som kun hadde humle i WP. Det er ofte proposjonalt med mengde humle, og hvor «moderne» humlene er (dvs tropiske). Jeg merket det samme i den siste ølen kompisen min brygget, (mao tviler jeg på infeksjon).
saken kan minne om både gamle grønnsaker og gammelt smør, allikevel litt ubestemmelig.
Dog oppsto problemet etter at jeg tok usmak kurs i sommer. Kompisen, som også var med på kurset, merket det også.
Vurderer å slutte helt å brygge APA/IPA. Greit nok, er mest opptatt av lager og sour/wild ale, men en og annen APA, og en sjelden IPA er jo hyggelig.
BTW; har funnet tråder på utenlandske forum hvor liknende problem ble presentert. Ingen gode teorier ble langsert.
Edit; smakte på blond’en igjen nå - mulig det bare er noia, for er nå veldig usikker på om jeg kjenner det i den nå. Ev no svovelgreier, som har forsvunnet ut.

Kjenner meg veldig igjen i dette - får noen ganger en veldig "grønn" smak og veldig lav intensitet på de smakene man vil ha (det gjelder også andre bryggere), og har selv lurt på om dette har noe med mengden humle + humleprofil å gjøre.

Sist gang brukte jeg Lupomax for å minske pellet-mengden til WP + tørrhumling samtidig som jeg har prøvd å ikke bare kjøre veldige tropiske humler. Syns det ble en del bedre - selv om det kanskje ble mer APA enn den IPA-profilen jeg siktet på. Samtidig så har jeg også smakt på veldig gode IPA fra mer proffe hjemmebryggere som har fått til dette - så vanskelig å vite hva jeg gjør feil her.

Har lukket overføring osv. - så innbiller meg selv at jeg har god kontroll på oksygen, men er jo ikke 100% sikker.

 

[Forvirret]

Gjør et forsøk uten å tørrhumle en ipa nå. Ene bøtta får ikke noe, den andre får en pose citra.
Om ikke annet så får jeg se om de blir ferdige samtidig.
Tørrhumling de siste dagene fungerer ikke lengre for meg.
De dagene blir som regel +to uker. Har et par tørrhumlede bøtter stående på tredje uka nå.
Aktivitet er det fortsatt så flaske tør jeg ikke.

 

[Steinar Huneide]

Aktivitet er det fortsatt så flaske tør jeg ikke.

Måler du forskjell, eller er det gjæra/ølet som slipper CO2..?

 

[Finn Berger]

Det er jo mulig at jeg var for utålmodig og konkluderte for tidlig at det var for mye plunder og heft.

Det er noe med å få rutine på ting, og noe med det som blir en vane. Du trenger ikke tenke så mye på det, og sjøl om det tar litt tid, tar det ikke så mye tid og krefter. Jeg er der, og sjøl om jeg kanskje ville merke det om jeg slutta, så opplever jeg det ikke som noen byrde. Og så er jeg liksom blitt avhengig av å kunne gjøre de kontrollene underveis som jeg gjør.

 

[Finn Berger]

Gjør et forsøk uten å tørrhumle en ipa nå. Ene bøtta får ikke noe, den andre får en pose citra.
Om ikke annet så får jeg se om de blir ferdige samtidig.
Tørrhumling de siste dagene fungerer ikke lengre for meg.
De dagene blir som regel +to uker. Har et par tørrhumlede bøtter stående på tredje uka nå.
Aktivitet er det fortsatt så flaske tør jeg ikke.

Det der har jeg opplevd også. Det er blitt regelen, og det er ekstremt irriterende. Men den siste Vestkysten, som jeg tørrhumla 3-4 dager på 16 grader etter at den hadde stoppa helt opp, oppførte seg pent. (På den annen side blei aromaen ikke som forventa, men ganske bleik. Jeg trur jeg har noe dårlig humle; tviler på at det har med temperatur og varighet å gjøre.)

Den relativt lave temperaturen kan være forklaringa på at det ikke blei noe humlekryping - men så er det angsten for at den skal komme i gang i flaskene når ølet står til karbonering. Men det ser ut til at det går bra.

 

[Forvirret]

Gjærer som regel lavt. Ipa bøttene startet på 14,5 og er oppe i 16,5 nå. Us 05.
De to bøttene som er godt inne i tredje uka nå var vel oppe i 20-21 på sitt høyeste. S-04.
Har hatt mellom 19 og 20 etter tørrhumling.
Får vel begynne å kalkulere med minst en, gjerne to måneder, hvis noe skal tørrhumles.

 

[Reinhard10]

Det er noe med å få rutine på ting, og noe med det som blir en vane

Etter mange år med brygging er det vel der jeg er.
Vi må jo likevel sette sammen en oppskrift som vil inneholde eventuelle Salter/mineraler/syre som trengs for å oppnå OG, pH osv. Så er spørsmålet. Dersom oppskriften gir en pH på 5.4, men pH meteret viser en annen verdi, hva stoler du da på og hvilke justeringer er mulig når mesken først er satt?
Jeg har brukt Beersmith i mange mange år for å sette sammen en oppskrift. I begynnhelsen var det Gahrs sitt eminente skriv om vann og Hjemmebrygging som var ledesnoren. Nå er det Brunwater jeg bruker. Det verktøyet gir også vannprofiler for de fleste øltyper så det er enkelt å regne ut hva som trengs av tilsetninger. Med bløtt vann fra Holsfjorden er det faktisk små mengder som skal til for å oppnå de relevante verdier, med unntak av Burtonvann. For mørke øltyper mesker jeg hovedsakelig lyse maltsorter og holder tilbake mørke maltsorter til skyllingen.
Dette virker for meg.

 

[loebrygg]

Jeg gjærer IPA på 11 -14 dager
Tørrhumler rett etter stormgjæring på dag 4 eller 5. Noen ganger til og med dobbeltørrhumling. Senest 5 dager før tapping
Stort sett US-05, etter 1 1/2 uke er den alltid ferdig
Kanskje gjære litt høyere, US-05 tåler det

 

[Håkon Bugge]

Det der har jeg opplevd også. Det er blitt regelen, og det er ekstremt irriterende. Men den siste Vestkysten, som jeg tørrhumla 3-4 dager på 16 grader etter at den hadde stoppa helt opp, oppførte seg pent. (På den annen side blei aromaen ikke som forventa, men ganske bleik. Jeg trur jeg har noe dårlig humle; tviler på at det har med temperatur og varighet å gjøre.)

Det er det jeg også opplevde når jeg tørrhumlet på 10 grader. Prøvde meg nå på ca. 16 grader, og så begynte det å ploppe i gjærlåsen igjen.

 

[loebrygg]

Det er jo ikke så rart at det begynner å ploppe igjen når man hever temperaturen

 

[Håkon Bugge]

Det er jo ikke så rart at det begynner å ploppe igjen når man hever temperaturen

To forskjellige gjæringer. Den NEIPA jeg hadde med på Oslo Mesterskapet var tørrhumla (8 gram/liter) på 10 grader i ett døgn. Altfor lite humlearome. Split batchen, gjæret med M66, kjølte jeg ned til 16 grader, og tørrhumlet, og som sagt, da begynte det å ploppe igjen.

 

[Finn Berger]

Det er jo ikke så rart at det begynner å ploppe igjen når man hever temperaturen

Jo, og det må man sjølsagt regne med, så man ikke blir deprimert uten grunn. Men det er en relativt kortvarig effekt. Humlekrypeffekten varer i flere dager, så den ploppinga den forårsaker, kan ikke forklares med temperaturhevinga.

 

[Petter Mandt]

Kjenner meg veldig igjen i dette - får noen ganger en veldig "grønn" smak og veldig lav intensitet på de smakene man vil ha (det gjelder også andre bryggere), og har selv lurt på om dette har noe med mengden humle + humleprofil å gjøre.

Sist gang brukte jeg Lupomax for å minske pellet-mengden til WP + tørrhumling samtidig som jeg har prøvd å ikke bare kjøre veldige tropiske humler. Syns det ble en del bedre - selv om det kanskje ble mer APA enn den IPA-profilen jeg siktet på. Samtidig så har jeg også smakt på veldig gode IPA fra mer proffe hjemmebryggere som har fått til dette - så vanskelig å vite hva jeg gjør feil her.

Har lukket overføring osv. - så innbiller meg selv at jeg har god kontroll på oksygen, men er jo ikke 100% sikker.

Jeg har regresert til «semi-klassiske» humler; CTZ, Mosaic, Citra, Simcoe, og holder meg unna fruktfatet, men allikevel. Og det er det samme om jeg humler i 2 dager eller 10. Og det er ikke «grønn» smak, mer gresskar.