Jeg kalibrerer "en gang i blant"
- og har funnet ut at det holder. Lokket til pH-meteret har en beholder for oppbevaringsvæske, så det trenger jeg ikke tenke på, annet enn at jeg må passe på at det er væske der, hvilket er minimalt med plunder. Og den eneste elektroden jeg har måttet bytte ut, holdt i tre-fire år, til tross for at den ikke blei særlig godt stelt, grunnet uvitenhet. Så for meg er det det veldig lite plunder med pH-meteret. Og så er det fleksibelt; jeg kan følge med på utviklinga om jeg vil. Og jeg trur at målinger ved både koke- og gjæringsstart kan være viktige.
Dette sagt bare så ingen skal kjenne seg skremt vekk fra pH-meteret; jeg betviler ikke dine erfaringer. Og du får jo godt øl med den strategien du bruker, så jeg mener heller ikke at du burde gå tilbake til pH-meteret.
Men til
@Roadrune : Både pH-meter og kalkulator er bedre alternativer enn papirstripsene. OK, de gir deg en veldig grov indikator på hvor i terrenget du befinner deg, men feilmarginene er så store at du ikke kan bruke resultatene du får til å justere deg mot mer spesifikke mål.
Skummer såpa godt når du vasker hendene? Har du null problemer med avleiringer i kjeler og vannkoker? Da kan regne med at du har normalt norsk bløtt vann, og det er så mineralfattig at du i bryggesammenheng kan regne det som destillert vann. Dermed trenger du strengt tatt ingen vannrapport; du kan bare legge inn 0 i alle feltene i vannjusteringskalkulatoren der det spørres etter mineralinnhold i vannet. Det resultatet du da får ut, vil være nøyaktig nok; eventuelt kan du regne med at vannet ditt har litt mer bufferkapasitet, så du kan legge på litt mer av det som trengs for å justere pH ned når du brygger lyse øl, og litt mindre av det som trengs for å få den opp når du brygger mørke øl. Du vil garantert være "in the ballpark" som amerikanerne sier - og med mye større nøyaktighet enn du vil få med papirstripene