Tråden for dumme spørsmål.

[Mc.]

Mulig at den IPAen har en del mørk malt i gristen som teoretisk kan dra ph ned. NaHCO3 er kanskje da ment for å justere dette?
Tror du skal ha mye mørk malt i før den drar ph ned. De gangene jeg har tilsatt noe for å øke ph etter råd i fra vannjustering kalkulatoren så har ikke det stemt.
Men selvfølgelig kan Gahr ha en annen mening bak tilsettingene.

 

[RealGone]

Mulig at den IPAen har en del mørk malt i gristen som teoretisk kan dra ph ned. NaHCO3 er kanskje da ment for å justere dette?
Tror du skal ha mye mørk malt i før den drar ph ned. De gangene jeg har tilsatt noe for å øke ph etter råd i fra vannjustering kalkulatoren så har ikke det stemt.
Men selvfølgelig kan Gahr ha en annen mening bak tilsettingene.

Det gir lite mening i følge det som skrives og forklares.
Tenkte å droppe det og bare kjøre CaSO4. Klassisk lys IPA.

 

[Mc.]

Det gir lite mening i følge det som skrives og forklares.
Tenkte å droppe det og bare kjøre CaSO4. Klassisk lys IPA.

Blir sikkert bra.

 

[PetterL]

Den artikkelen er «steingammel», Gahr og de fleste andre med norsk vann justerer stort sett Kun med CaCl, CaSO4 og syre når det lages Pale Ales

 

[cjohansen]

Den artikkelen er «steingammel», Gahr og de fleste andre med norsk vann justerer stort sett Kun med CaCl, CaSO4 og syre når det lages Pale Ales

Finnes det en god artikkel "for morons" om vannjustering? Jeg prøvde meg på Water av Palmer, men den ble altfor tung for meg. Jeg kan for lite kjemi. Jeg hiver nå oppi noe greier (CaSO4, CaCl og fosforsyre) ut fra vannkalkulatoren til Brewer's friend og en vannrapport, men jeg har ikke egentlig peiling på hva jeg holder på med. Noe oppdatert lesestoff for folk uten særlige kjemikunnskaper om vannjustering i øl hadde vært veldig supert. Kanskje den oppdaterte "How to Brew" har en mer tilnærmelig omgang med temaet?

 

[RealGone]

Den artikkelen er «steingammel», Gahr og de fleste andre med norsk vann justerer stort sett Kun med CaCl, CaSO4 og syre når det lages Pale Ales

Takk. Jeg vet den er gammel. Ble mest nysgjerrig.

 

[Sarge]

Nok et vannjusteringsspørsmål:
Ifølge Gahrs tabell, så har han CaCO3 og NaHCO3 i meskevannet. Dette øker ph'en.
Hvorfor ønsker han det i en IPA?
Bruker folk dette?

Jeg har brukt den. Jeg mistenker at mengden CaSO4 (som er der for å fremheve humlebidraget smaksmessig) kan dra pH så langt i en retning at CaCO3 og NaHCO3 er der for å kompensere pH i motsatt retning.
Dette er bare basert på et forsøk på logisk tenking, og jeg har ikke noen erfaring som begrunner det. Jeg er likevel rimelig sikker på at Gahr er betydelig mer erfaren enn det jeg er, og jeg tror ikke å følge tabellen bærer helt galt av sted.

Jeg bruker disse ressursene for min vannjustering:
Vannjustering - en innføring - Bryggselv Blogg
Vannjustering - Bryggekalkulator.no

Begge disse er basert på Gahrs tabell. Jeg har alle disse tilsetningsstoffene, men jeg ser ikke helt behovet for BÅDE CaCO3 og NaHCO3, og når den beholdningen jeg har av disse er brukt opp, så tror jeg at jeg kun kommer til å standardisere på NaHCO3 for denne typen pH-tilsetninger.

Jeg lurer egentlig litt på hva som er forskjellen mellom bruk av CaCO3 og NaHCO3 når det gjelder sluttresultatet, og synes ikke det går helt klart fram av BryggSelv-bloggen over.

Noen som vet hva som er forskjellen på bruken av disse (CaCO3 - kritt og NaHCO3 - natron)?

 

[YngveKL]

Slå av rører og sett den på ben

Jeg har brukt den. Jeg mistenker at mengden CaSO4 (som er der for å fremheve humlebidraget smaksmessig) kan dra pH så langt i en retning at CaCO3 og NaHCO3 er der for å kompensere pH i motsatt retning.
Dette er bare basert på et forsøk på logisk tenking, og jeg har ikke noen erfaring som begrunner det. Jeg er likevel rimelig sikker på at Gahr er betydelig mer erfaren enn det jeg er, og jeg tror ikke å følge tabellen bærer helt galt av sted.

Jeg bruker disse ressursene for min vannjustering:
Vannjustering - en innføring - Bryggselv Blogg
Vannjustering - Bryggekalkulator.no

Begge disse er basert på Gahrs tabell. Jeg har alle disse tilsetningsstoffene, men jeg ser ikke helt behovet for BÅDE CaCO3 og NaHCO3, og når den beholdningen jeg har av disse er brukt opp, så tror jeg at jeg kun kommer til å standardisere på NaHCO3 for denne typen pH-tilsetninger.

Jeg lurer egentlig litt på hva som er forskjellen mellom bruk av CaCO3 og NaHCO3 når det gjelder sluttresultatet, og synes ikke det går helt klart fram av BryggSelv-bloggen over.

Noen som vet hva som er forskjellen på bruken av disse (CaCO3 - kritt og NaHCO3 - natron)?

CaCO3 har liten evne til å løse seg i vann. Trenger også et surere miljø enn NaHCO3. Derfor brukes kritt i selve mesken, mens natron fungerer også i kok. Bruk bare ikke for mye

 

[Finn Berger]

Finnes det en god artikkel "for morons" om vannjustering? Jeg prøvde meg på Water av Palmer, men den ble altfor tung for meg. Jeg kan for lite kjemi. Jeg hiver nå oppi noe greier (CaSO4, CaCl og fosforsyre) ut fra vannkalkulatoren til Brewer's friend og en vannrapport, men jeg har ikke egentlig peiling på hva jeg holder på med. Noe oppdatert lesestoff for folk uten særlige kjemikunnskaper om vannjustering i øl hadde vært veldig supert. Kanskje den oppdaterte "How to Brew" har en mer tilnærmelig omgang med temaet?

Mistenker at du er tilstrekkelig langt unna å være helt idiot til at denne vil gi god mening: Vann

Ellers er siste utgave av How to Brew veldig grei. Jeg bruker den mye - også på vannjustering. Jeg har ellers et nokså lettvint forhold til det; jeg varierer bare balansen mellom klorid og sulfat etter hva stilen krever, innafor ramma av maks et par teskjeer. Driver ikke med grammåling. Bruker kalk og natron i mørke øl der det er nødvendig.

 

[Finn Berger]

Jeg har brukt den. Jeg mistenker at mengden CaSO4 (som er der for å fremheve humlebidraget smaksmessig) kan dra pH så langt i en retning at CaCO3 og NaHCO3 er der for å kompensere pH i motsatt retning.
Dette er bare basert på et forsøk på logisk tenking, og jeg har ikke noen erfaring som begrunner det. Jeg er likevel rimelig sikker på at Gahr er betydelig mer erfaren enn det jeg er, og jeg tror ikke å følge tabellen bærer helt galt av sted.

Jeg bruker disse ressursene for min vannjustering:
Vannjustering - en innføring - Bryggselv Blogg
Vannjustering - Bryggekalkulator.no

Begge disse er basert på Gahrs tabell. Jeg har alle disse tilsetningsstoffene, men jeg ser ikke helt behovet for BÅDE CaCO3 og NaHCO3, og når den beholdningen jeg har av disse er brukt opp, så tror jeg at jeg kun kommer til å standardisere på NaHCO3 for denne typen pH-tilsetninger.

Jeg lurer egentlig litt på hva som er forskjellen mellom bruk av CaCO3 og NaHCO3 når det gjelder sluttresultatet, og synes ikke det går helt klart fram av BryggSelv-bloggen over.

Noen som vet hva som er forskjellen på bruken av disse (CaCO3 - kritt og NaHCO3 - natron)?

Du har nok rett når det gjelder grunnen til at kalk og natron er med i IPA-justeringen.

Natriumet har samme smakseffekt som klorid, omtrent. Og du skal være forsiktig med å bruke mye av det - ikke over 100 ppm, i følge Palmer - så det er greit å kombinere med kalk. Kalk har ingen smakseffekt, men bidrar selvfølgelig til totalen av oppløste stoffer (TDS - Total Dissolved Solids). Blir den for høy - liten risiko med bløtt norsk vann - får du "mineralsk" smak i ølet. Ellers må du tenke deg at du beveger deg over en skala fra mjuk til fast/hard ettersom du øker TDS. Palmer anslår øvre grense for TDS til å ligge rundt 1000 ppm (se How to Brew s.362).

 

[Sarge]

Mistenker at du er tilstrekkelig langt unna å være helt idiot til at denne vil gi god mening: Vann

Det skal du ikke være sikker på.

Men hovedgrunnen til at jeg bare har fulgt Gahrs tabell er at jeg (1) kun vet at vannet mitt kommer fra et moderne, kommunalt renseanlegg som det er grunn til å tro er "typisk norsk" og (2) at jeg ikke har investert i pH-måling. Har noen pH-papirremser, men de er såvidt jeg kan bedømme nøyaktige med et avvik på +-0.4 (inkludert avlesningsfeil av fargenyanser fra bryggeren), noe som er ganske stort avvik i denne sammenhengen.

 

[peram]

Finnes det en god artikkel "for morons" om vannjustering? Jeg prøvde meg på Water av Palmer, men den ble altfor tung for meg. Jeg kan for lite kjemi. Jeg hiver nå oppi noe greier (CaSO4, CaCl og fosforsyre) ut fra vannkalkulatoren til Brewer's friend og en vannrapport, men jeg har ikke egentlig peiling på hva jeg holder på med. Noe oppdatert lesestoff for folk uten særlige kjemikunnskaper om vannjustering i øl hadde vært veldig supert. Kanskje den oppdaterte "How to Brew" har en mer tilnærmelig omgang med temaet?

Vi i Norbrygg Oslo har vår egen "vannguru" som jobber med å lage et eget kurs i vannjustering. Han hadde en liten smakebit på hjemmebryggerhelgen, så med mindre det er et akutt behov så er det bare å vente i spenning

peram

 

[Finn Berger]

Det skal du ikke være sikker på.

Men hovedgrunnen til at jeg bare har fulgt Gahrs tabell er at jeg (1) kun vet at vannet mitt kommer fra et moderne, kommunalt renseanlegg som det er grunn til å tro er "typisk norsk" og (2) at jeg ikke har investert i pH-måling. Har noen pH-papirremser, men de er såvidt jeg kan bedømme nøyaktige med et avvik på +-0.4 (inkludert avlesningsfeil av fargenyanser fra bryggeren), noe som er ganske stort avvik i denne sammenhengen.

Ja, de remsene er nokså ubrukelige til alt annet enn til å forsikre deg om at du ikke er helt på jordet, så vidt jeg skjønner. Og det er du nok ikke om du holder deg til den kalkulatoren der.

Har du en god nok vannrapport, skal vel de mer avanserte vannkakulatorene som finnes, gi ganske nøyaktige resultater? Det virker i alle fall som det er en del folk her som er fornøyde med dem, og som har sjekka at de faktisk gir riktig resultat når det gjelder pH.

Jeg bruker pH-meteret mitt flittig, men ville nok greid meg rimelig godt uten nå - egentlig. Men jeg liker så godt den lille spenningen hver gang jeg tar en måling. (Egentlig tror jeg den viktigste målinga er den jeg tar av den vørteren jeg setter til gjæring.)

 

[Vinnes Ølet]

Høy karbonering og serveringstrykk. Er noe usikker, har karbonet en Paulaner Clone med 3.5 volumer med Co2 tenkte å senke trykke til ca. 13 psi for serveringstrykk fra fatet. Vil den høye carboneringen forsvinne over tid med bare serveringstrykket eller må en kompensere underveis med høyere trykk for å opprettholde rett carbonering?

 

[Kalvatn]

Høy karbonering og serveringstrykk. Er noe usikker, har karbonet en Paulaner Clone med 3.5 volumer med Co2 tenkte å senke trykke til ca. 13 psi for serveringstrykk fra fatet. Vil den høye carboneringen forsvinne over tid med bare serveringstrykket eller må en kompensere underveis med høyere trykk for å opprettholde rett carbonering?

Det vil over tid bli redusert ja.

 

[LarsUlv]

Mistenker at du er tilstrekkelig langt unna å være helt idiot til at denne vil gi god mening: Vann
...

Det er denne artikkelen du linker til her @Finn Berger som er utgangspunkt for mitt spørsmål om man ikke bør måle pH i et metallbeger.

pH måling bør skje i plast/glass kar. Det ser ut som metallkar påvirker målingen.
Jeg opplever 0,1-0,5 i forskjell. Jeg tror det er galvanisk spenning mellom sølvet i elektroden og desilitersmålet. Mulig at det har sammenheng med kvaliteten på elektroden.

Jeg har ikke funnet andre tekster som omtaler dette.
Noen som vet om det faktisk er tilfelle?

 

[Finn Berger]

Det er denne artikkelen du linker til her @Finn Berger som er utgangspunkt for mitt spørsmål om man ikke bør måle pH i et metallbeger.



Jeg har ikke funnet andre tekster som omtaler dette.
Noen som vet om det faktisk er tilfelle?

Jeg har testa, og ikke funnet noen forskjell. Har ikke funnet noe om det noe sted, jeg heller. Kanskje Daastøl er i slekt med Vreeswijks Ann-Katarin, som hadde "magnetiska drag"?

 

[LarsUlv]

Jeg har testa, og ikke funnet noen forskjell. Har ikke funnet noe om det noe sted, jeg heller. Kanskje Daastøl er i slekt med Vreeswijks Ann-Katarin, som hadde "magnetiska drag"?

Kanskje

Jeg skal teste jeg også om jeg finner noen forskjell. Men det var kjekt å finne igjen "kilden", for jeg har lurt veldig på hvor det var eg leste om det.

 

[Vikar valsson]

«Once the fermentation is complete, add the cider essence into the fermenter and stir well with a sanitised spoon, refit the lid and airlock and leave to stand for 24 hours to allow the yeast to resettle befare bottling»

Dette er punkt 8 i en mangrov jacks cider. Jeg må omstikke cideren uansett pga gjæringskar uten kran. Burde jeg tilsette essensen i gjæringskaret det allerede står i og vente 24 timer før jeg omstikker og flasker, eller kan jeg omstikke cideren til gjæringskar med kran og ha i essensen og røre godt om for å så flaske nesten med en gang?
Sånn jeg forstår det skal man vente 24 timer sånn at gjæret kan legge seg i bunn igjen?

 

[LarsUlv]

«Once the fermentation is complete, add the cider essence into the fermenter and stir well with a sanitised spoon, refit the lid and airlock and leave to stand for 24 hours to allow the yeast to resettle befare bottling»

Dette er punkt 8 i en mangrov jacks cider. Jeg må omstikke cideren uansett pga gjæringskar uten kran. Burde jeg tilsette essensen i gjæringskaret det allerede står i og vente 24 timer før jeg omstikker og flasker, eller kan jeg omstikke cideren til gjæringskar med kran og ha i essensen og røre godt om for å så flaske nesten med en gang?
Sånn jeg forstår det skal man vente 24 timer sånn at gjæret kan legge seg i bunn igjen?

Jeg tror jeg ville blandet essensen i flaskekaret. 24-timeren er jo som du sier for å la gjæren bunnfelle etter at essensen er rørt inn i cideren.