Tråden for dumme spørsmål.

[erikraude]

Hva med andre malt som heter noe med chrisp og caramel, er det for farge og smak eller gjør det noe med skum?

Crisp er en produsent av malt. De produserer mange typer malt, og er nok ikke nevneverdig annerledes enn andre produsenter hva angår skumfasthet.

Karamellmalt finnes i mange varianter. Det kan godt hende du skal ha litt karamellmalt I ølet ditt, avhengig av hvordan du vil det skal smake, men det er for smakens skyld, ikke skummet.

 

[Ekuanot]

Så bra!!
Har nok blandet chrisp med crystal i farta
Jeg har mye å lære , spesielt gjær, skulle nok lest ei bok ja, har fått tilbud om å låne, men har ikke begynt på boka av obama heller.
jeg fikk gryte og beholder med sil til malten og kjøler. Fikk kveik og lært å bruke på nytt , brygget 3 forskjellige, hvis de blir forskjellige da med samme gjær, men den ene er tørrhumlet ganske godt, en annen er med perle.
Kan smake den første i eftan, 1 uke på kjøl er vel innafor

 

[Finn Berger]

Så bra!!
Har nok blandet chrisp med crystal i farta
Jeg har mye å lære , spesielt gjær, skulle nok lest ei bok ja, har fått tilbud om å låne, men har ikke begynt på boka av obama heller.
jeg fikk gryte og beholder med sil til malten og kjøler. Fikk kveik og lært å bruke på nytt , brygget 3 forskjellige, hvis de blir forskjellige da med samme gjær, men den ene er tørrhumlet ganske godt, en annen er med perle.
Kan smake den første i eftan, 1 uke på kjøl er vel innafor

Har du sett denne? https://forum.norbrygg.no/threads/mini-handbok-for-nybegynnere.43133/

Man må jo begynne et sted.

 

[Ekuanot]

Har du sett denne? https://forum.norbrygg.no/threads/mini-handbok-for-nybegynnere.43133/

Man må jo begynne et sted.

Ja har skumlest og lest kapitlet om gjær, men det er sånt som benevnelser som 05 , osv som ikke sier meg noe, men skjønner det står beskrevet hvilket øl det passer til på nettbutikken. Men er sikkert mer å vite ang hva man kan oppnå med de forskjellige

 

[erikraude]

Ja har skumlest og lest kapitlet om gjær, men det er sånt som benevnelser som 05 , osv som ikke sier meg noe, men skjønner det står beskrevet hvilket øl det passer til på nettbutikken. Men er sikkert mer å vite ang hva man kan oppnå med de forskjellige

Ølet er et produkt av de tinga du har oppi. Alt betyr noe. Bytter du ut én komponent blir det et annet øl. Kanskje bare litt forskjellig, hvor mye avhenger av hva du bytter ut og hvor forskjellig det nye du har oppi er. Pilsnermalt fra to ulike produsenter vil være ganske likt. Å bytte en nøytral gjær med en annen nøytral gjær vil heller ikke gi ekstreme utslag. Å bytte ut pilsnermalt med mørkt münchenmalt vil være veldig tydelig.
Å bytte ut en streit, amerikansk gjær med en fenolsk, belgisk vil også gi et helt annet øl. Alle disse tingene henger sammen.

Us-05, ofte bare kalt 05, er kanskje den vanligste gjæra for hjemmebryggere. Alle produsentene har vel en variant av den. Lett å jobbe med, funker fint som tørrgjær og er nøytral, altså at den ikke i seg sjøl setter noe veldig preg på ølet. Jeg opplever at den ofte er benchmark for sammenlikninger av gjær. Antakelig fordi mange kjenner den godt, og den er såpass streit.
Du ville brygge med kveik, men det er et overbegrep for mange ulike gjærstammer. Avhengig av hvilken kveik og hvordan du behandler den kan den prege ølet ditt i større eller mindre grad. Hverken @Finn Berger eller jeg er vel mest glad i det preget vi opplever at kveik gir, men det er mange her som bruker kveik mye og sikkert kan gi relevant veiledning der.
Hvis du finner ut litt mer presist hva slags øl du ønsker deg er det nok også litt enklere å gi råd om maltsammensetning.

 

[Finn Berger]

Ja har skumlest og lest kapitlet om gjær, men det er sånt som benevnelser som 05 , osv som ikke sier meg noe, men skjønner det står beskrevet hvilket øl det passer til på nettbutikken. Men er sikkert mer å vite ang hva man kan oppnå med de forskjellige

Der lærte jeg at jeg skal skrive hele navnet på den gjæren, også. Fermentis SafAle US-05, altså. Det er vel den mest brukte gjæren av alle blant hjemmebryggere, særlig fordi den har vært standarden til brygging av IPA. Så da blir det bare 05 blant venner. (Nå er visstnok wyeast 1318 London Ale III blitt den mest brukte i USA, fordi den er blitt standardgjær til brygging av NEIPA, som 05 ikke egner seg noe videre for. Motene skifter.)

 

[Kold Brygg]

Takk! Fader asså... Visste jeg ikke skulle prøvd MJ, men lot meg "overtale". Får satse på at den pakken med T-58 drar den sakte men sikkert nedover. Tror 25 blir litt for sødmefylt for min gane...

Det spekuleres i at M21 er Lallemand Belgian Wit eller Mauribrew Weiss. Forventet utgjæring er ca 70-75% på disse om jeg ikke husker feil. Det samme området er forventet av t-58.
Det er vel bare å fylle på bittelitt sukker og us-05 om det ikke kommer lavere?

 

[YngveKL]

Det spekuleres i at M21 er Lallemand Belgian Wit eller Mauribrew Weiss. Forventet utgjæring er ca 70-75% på disse om jeg ikke husker feil. Det samme området er forventet av t-58.
Det er vel bare å fylle på bittelitt sukker og us-05 om det ikke kommer lavere?

Jepp, helt klart en mulighet. 45 punkter er bare 64% utgjæring, men det er jo tidlig ennå. Grunnen til innlegget mitt er at det var som om gjæren skrudde av en bryter over natten. Full fart når jeg gikk å la meg, og "nesten" stille når jeg våkna. Jeg gir den noen dager til ja

 

[Finn Berger]

Jepp, helt klart en mulighet. 45 punkter er bare 64% utgjæring, men det er jo tidlig ennå. Grunnen til innlegget mitt er at det var som om gjæren skrudde av en bryter over natten. Full fart når jeg gikk å la meg, og "nesten" stille når jeg våkna. Jeg gir den noen dager til ja

Et knep jeg snappa opp fra gutta i Experimental Brewing er å riste kullsyra ut av ølet. Noen av disse belgierne kan være ømfintlige for CO2, visstnok. Drew Beechum har brygga noen liter saison, og er verdt å høre på når det gjelder belgisk.

 

[Ekuanot]

Er dette skum?

 

[Ekuanot]

Jeg har ett problem med raping, kan det være ferskt øl, har vært en stund nå, regnet med det var pga dårlig øl, men det er ikke tilfellet nå

 

[Kålgrim]

Noe sier meg at jeg bør merke meskespaden for å ha litt kontroll på hvor mye vann det er i koke/meskekjelen.

Er det så enkelt som fyll opp 1 liter, sett spaden i kjelen og merk. Fyll opp 2 liter, merk. Rinse repeat?

 

[YngveKL]

Et knep jeg snappa opp fra gutta i Experimental Brewing er å riste kullsyra ut av ølet. Noen av disse belgierne kan være ømfintlige for CO2, visstnok. Drew Beechum har brygga noen liter saison, og er verdt å høre på når det gjelder belgisk.

Skal testes

 

[Finn Berger]

Skal testes

Hvis jeg ikke husker feil, var det Dupont-gjæren som konkret blei diskutert - wlp565. Den - og vel andre belgiere, også - skal være i slekt med vingjær, og de hadde akkurat intervjua en fyr som brukte denne teknikken på både vin og cider med mye premiering av produktene som resultat. Dupont-gjæren er jo kjent for å ta denne pausen midtveis. Jeg har riktignok aldri opplevd det, men det er et reelt problem.

Det er jo velkjent at CO2 stresser gjæren, så det er absolutt ikke ulogisk at det kan hjelpe å få ut en del av stoffet.

 

[YngveKL]

Hvis jeg ikke husker feil, var det Dupont-gjæren som konkret blei diskutert - wlp565. Den - og vel andre belgiere, også - skal være i slekt med vingjær, og de hadde akkurat intervjua en fyr som brukte denne teknikken på både vin og cider med mye premiering av produktene som resultat. Dupont-gjæren er jo kjent for å ta denne pausen midtveis. Jeg har riktignok aldri opplevd det, men det er et reelt problem.

Det er jo velkjent at CO2 stresser gjæren, så det er absolutt ikke ulogisk at det kan hjelpe å få ut en del stoffet.

Burde jo egentlig komme på slikt selv... Den gang for 25 år siden hvor jeg faktisk ble litt flink til å legge vin, ristet jeg jevnlig ut CO2. En annen fin måte er å ta 1-2 ss dekstrose i en kopp, og helle jevnt ut over overflaten. Hvert enkelt sukkerkorn blir et nukleuspunkt, og det løses masse CO2 fra væsken. Eneste aberet er at da må man åpne lokket (og at det kan skumme vanvittig).

 

[lorentzt]

Hei.

Helt fersk både på brygging og brygging på tank. Kjøpte et oxyturbo minor/cornelius sett for sodastream men har problemer med å få trykk på fatet.(virker som det ikke kommer gass fra patron)

Etter mye frem og tilbake uten co2 fra flaska så et tilbakeslag når det "plutselig" kom co2 (utett slange) i går fikk jeg satt regulatoren på 1.4 og alt så ut til å fungere fint. I morgens var trykket nede på 0.3. Uansett hvor mye jeg regulerte kom det ikke noe mer trykk på tanken.

Når jeg tar av sodastreamflasken og åpner regulatoren kommer det trykk fra tanken (hører det og måleren går ned). I den tro at jeg var tom for co2 (lekasje?) skaffet jeg en ny flaske. Men den har samme problem.


Noe forslag til hva som kan være feil (eller jeg har gjort feil)?

 

[Kold Brygg]

Brygget en white IPA for 14 dager siden som jeg splittet i 2 Jula-kar.
Det ene fikk 1,5 pakke T-58 (og et par gram US-05) og aprikospure laget av tørkede aprikoser etter stormgjæring.
Det andre (Sutlevatn) fikk nesten en hel pakke US-05 og ca en halv T-58. Pluss 70 gram tørrhumle.
Ellers alt likt, også utgjæring har vært lik 80 vs 81%.

Smakte begge før tørrhumling, det merkeligere er at Sutlevatn har en mye tydeligere bitterhet. Noe skyldes antakelig noe høyere ABV grunnet Aprikospure 5,8% vs 6,4%.
Men forskjellen var såpass tydelig jeg synes det var merkelig. Eller er det å forvente. Den med aprikos var mer syrlig enn fruktig, har en avmålt forventning til denne.

 

[Finn Berger]

Brygget en white IPA for 14 dager siden som jeg splittet i 2 Jula-kar.
Det ene fikk 1,5 pakke T-58 (og et par gram US-05) og aprikospure laget av tørkede aprikoser etter stormgjæring.
Det andre (Sutlevatn) fikk nesten en hel pakke US-05 og ca en halv T-58. Pluss 70 gram tørrhumle.
Ellers alt likt, også utgjæring har vært lik 80 vs 81%.

Smakte begge før tørrhumling, det merkeligere er at Sutlevatn har en mye tydeligere bitterhet. Noe skyldes antakelig noe høyere ABV grunnet Aprikospure 5,8% vs 6,4%.
Men forskjellen var såpass tydelig jeg synes det var merkelig. Eller er det å forvente. Den med aprikos var mer syrlig enn fruktig, har en avmålt forventning til denne.

Jeg veit ikke, men kan det tenkes at aprikospureen har gjort noe med den isomeriserte alfasyra? Jeg brygger aldri med tilsetninger, så jeg har null erfaring; det var bare en tanke.

Ellers er det vel riktig som du sier, at alkohol, som har en viss sødme, kan balansere ut bitterhet.

 

[Kold Brygg]

Jeg veit ikke, men kan det tenkes at aprikospureen har gjort noe med den isomeriserte alfasyra? Jeg brygger aldri med tilsetninger, så jeg har null erfaring; det var bare en tanke.

Ellers er det vel riktig som du sier, at alkohol, som har en viss sødme, kan balansere ut bitterhet.

Min umiddelbare tanke at forskjellen virket for markant til at det kun er forskjellen i BU:GU ratioen. T-58 kan jo også gi biotransformation. Er isomerisert alfasyre en biotransformation som gjæren kan skape?

 

[Finn Berger]

Min umiddelbare tanke at forskjellen virket for markant til at det kun er forskjellen i BU:GU ratioen. T-58 kan jo også gi biotransformation. Er isomerisert alfasyre en biotransformation som gjæren kan skape?

Nei, alfasyre er et bitterstoff som finnes i harpikskjertlene i humla. Det omdannes - isomeriseres - under kokinga til iso-alfasyre, som er langt bitrere, og det er altså det som vanligvis står for hoveddelen av opplevelsen vår av bitterhet i øl. Innholdet påvirkes av gjæren, men det dreier seg ikke om biotransformasjon, så vidt jeg kan forstå. Gjæren tar rett og slett med seg en del iso-alfasyre ut av ølet, og det interessante er at mengden varierer ganske mye fra gjærtype til gjærtype. Når vi sier at en gjær får fram enten malt- eller humlepreget i et øl, er det antakelig dette som ligger til grunn. Jeg leita litt etter kilder på dette nå, og fant denne: https://beerandwinejournal.com/yeast-strains-ibus/

05 er av de typene som tar med seg lite bitterstoff, og som altså framhever bitterheta. T-58 veit jeg ikke hvordan scorer, men jeg ville gjette på at den stjeler mer bitterstoff, og at det er det som skaper den forskjellen du opplever.

Tørrhumlinga kan påvirke iso-alfasyra, dvs. den reduserer faktisk innholdet. Men samtidig bidrar tørrhumlinga med andre bitterstoffer, særlig humulinon, som er 2/3 så bittert som iso-alfasyre. Så hvis du tørrhumler et øl med i utgangspunktet under 20 IBU, blir det bitrere, mens øl med over 30 IBU før tørrhumling vil bli mindre bittert. (Kilde: http://scottjanish.com/wp-content/uploads/2021/04/TQ-58-1-0402-01.pdf , s.64)

Men tørrhumling har også en annen effekt. Aromaen fra tørrhumlinga påvirker opplevelsen vår av bitterhet. Vi vil oppleve et øl med kraftig aroma fra tørrhumling som mer bittert enn et tilsvarende bittert øl uten slik aroma. (Kilde: Scott Janish,The New IPA, s.129)

Beklager litt tynt svar i går. Jeg tror de ulike gjærtypene er hovedårsaken. Men andre faktorer kan godt være inne i bildet. Opplevd bitterhet er visst et rimelig sammensatt fenomen.