Tråden for dumme spørsmål.

Denne er på kveik, hva blir forskjell om jeg bruker slik gjær du anbefaler?
Ser det er kalsium her, det er kanskje noe jeg må anskaffe ja, er det tabletter på bryggselv?

Vanskelig å si, uten at vi vet hvilken kveik som brukes. Gjæren er en svært viktig smakskomponent i øl. I noen øl den klart viktigste, f.eks noen belgiske øl, hvor det er gjæren (ikke malt eller humle) som gir det typiske belgiske preget.

Amerikanske øl som vanlig pale ale, IPA eller hvete ale er i mye større grad humledrevet. Skal disse være typeriktige bruker man en nøytralt gjær eller en gjør som framhever humlene.

Du kan fint bruke kveik i et amerikansk hveteøl, jeg har vurdert det selv. Det blir kanskje ikke typeriktig, men det blir godt og det er det viktigste.

Gumballhead er et typisk amerikansk hveteøl.

Behold maltbasen, bytt Amarillo med dine humler og du bør ha et godt øl. Gjær gjerne med kveik :)
 
Satte en dobbelwit på tirsdag 13.04 med OG 70. Mesketemp ca 64°. Nå ser det ut som om den har stoppet/roet seg veldig på SG 25. Pitcha på 15°, den tok seg selv opp til 19,5°, har deretter styrt den opp på 21° og nå i dag 22°. Det var voldsom aktivitet første 2 dagene. Brukte en mix av to gjærtyper for å teste: 2 pk MJ M21 og 1 pakke T-58. Har lest og hørt at MJ M21 ikke skal være belemret med rar oppførsel mhp utgjæring, men jeg har ikke vært happy med MJ tidligere, også derfor jeg tilsatte 1 pk T-58. Jeg vet det er tidlig i forløpet ennå, men er det noen som har erfaringer med MJ M21? Evt T-58?
Endte på 80% utgjæring med T-58 sist. 62/12 . Fint belgisk gjærpreg
M21 har eg eit par halvdårlige forsøk med, men hugsar ikkje heilt tala..
 
Den vil vel få ett ganske stort preg av hvete?
Ikke sikkert det blir dårlig, men kunne tenkt en mindre andel av noe som gjorde samme nytten, om det finnes
Hvis du er redd for å få noe i retning av tysk weissbier eller belgisk wit, så er det ingen grunn til det. Det er gjæren som skaper den typiske smaken i disse ølene, ikke hveten. (Og selvfølgelig krydder i wit'en.) Hveten er ganske nøytral. Jeg mener den kan gi et lite "kornpreg", og en svak syrlighet ("tart"), men det er virkelig nokså lite merkbart - og i den grad det er merkbart, synes jeg det kan være behagelig. En amerikansk hveteøl er et veldig lettdrikkelig og friskt øl.

Men for all del, du kan gjerne bruke mindre enn det den oppskrifta du har, inneholder. 20%?
 
Sist redigert:
Hvis du er redd for å få noe i retning av tysk weissbier eller belgisk wit, så er det ingen grunn til det. Det er gjæren som skaper den typiske smaken i disse ølene, ikke hveten. (Og selvfølgelig krydder i wit'en.) Hveten er ganske nøytral. Jeg mener den kan gi et lite "kornpreg", og en svak syrlighet ("tart"), men det er virkelig nokså lite merkbart - og i den grad det er merkbart, synes jeg det kan være behagelig. En amerikansk hveteøl er et veldig lettdrikkelig og friskt øl.

Men for all del, du kan gjerne bruke mindre enn det den oppskrifta du har, inneholder. 20%?

Hva med andre malt som heter noe med chrisp og caramel, er det for farge og smak eller gjør det noe med skum?
Brygget nettop en med noe hvete så tenkte teste noe annet, den karbonerer på flaske nå
 
Endte på 80% utgjæring med T-58 sist. 62/12 . Fint belgisk gjærpreg
M21 har eg eit par halvdårlige forsøk med, men hugsar ikkje heilt tala..
Takk! Fader asså... Visste jeg ikke skulle prøvd MJ, men lot meg "overtale". Får satse på at den pakken med T-58 drar den sakte men sikkert nedover. Tror 25 blir litt for sødmefylt for min gane... :beercheers::)
 
Hva med andre malt som heter noe med chrisp og caramel, er det for farge og smak eller gjør det noe med skum?
Brygget nettop en med noe hvete så tenkte teste noe annet, den karbonerer på flaske nå
Hvorfor er dette skummet så viktig? Et meskesteg på 72 grader som holdes en stund har gitt meg ganske fint skum, men det blir ikke hveteølskum av det.
 
Hvorfor er dette skummet så viktig? Et meskesteg på 72 grader som holdes en stund har gitt meg ganske fint skum, men det blir ikke hveteølskum av det.
Lurer bare på hva disse type malt brukes for, husk at dette er dumme spørsmål
Skum er viktig og om det kan ordnes med 72 grader 30 min er det jo knall
 
Lurer bare på hva disse type malt brukes for, husk at dette er dumme spørsmål
Skum er viktig og om det kan ordnes med 72 grader 30 min er det jo knall
For all del, men bestillinga er litt vag. Et amerikansk øl på norsk gjær med mye skum. Da tenkte jeg hvete. Men du kan få bra skum med et egna meskesteg og bygg også, men det samme blir det ikke.
 
Hva med andre malt som heter noe med chrisp og caramel, er det for farge og smak eller gjør det noe med skum?
Brygget nettop en med noe hvete så tenkte teste noe annet, den karbonerer på flaske nå
Crisp er et engelsk malteri, ikke en malttype:).

Vi kan enkelt og grovt dele malt inn i tre typer
  • Basismalt, som er lyst, og som må utgjøre hovedmengden av maltet i ei oppskrift fordi det bare er i dette maltet vi har de enzymene som omdanner sivelsen til sukker når vi mesker. Enzymene bevares fordi det er brukt moderate temperaturer under prosessen.
    Malttypene wienermalt (vienna) og münchenermalt (munich) er litt mørkere enn det vi vanligvis bruker som basismalt, nemlig pilsnermalt, pale malt og lyst hvetemalt, og brukes gjerne i litt mindre mengder, men vi kan brygge med 100% av dem, også.
  • Karamell/krystallmalt, som er fra litt mørkere enn basismalt til temmelig mørkt. Her er det brukt høyere temperaturer, slik at all stivelsen er blitt omdanna til sukker, og sukkeret er blitt karamellisert. Typiske smaker er karamell/toffee og mørke frukter, med økende vekt på det siste jo mørkere maltet er. Disse malttypene bidrar gjerne til skumfastheten, og de vil kunne gi litt sødme.
  • Røsta malt. Her er det også, som under framstillinga av den forrige typen, blitt brukt høyere temperaturer. Men røsta malt lages av allerede ferdig malta basismalt, altså et tørt malt. Det blir på sett og vis som å riste brød. Dermed skjer det ingen dannelse av sukker. Typiske smaker er rista brød og kjeks for de lysere typene, mens du får mer kaffe og sjokolade jo mørkere maltet er.
Krystallmalt og røsta malt fungerer som smakssettere, og gir dessuten farge. Les beskrivelsene av dem, og bruk dem med vett og forstand, dvs. ikke rør i hop en mengde ulike typer. For mye av en god ting er avgjort ikke særlig herlig i denne sammenhengen:). Jo mørkere maltet er, jo mer intens er smaken, og jo mer forsiktig skal du være med bruken. Det gjelder særlig for de mørkere krystallmalttypene. De aller mørkeste typene røsta malt er faktisk mindre skumle. Der er det brukt så høy temperatur at smaksstoffene til en viss grad er brent bort.

Ikke alt råstoffet vårt må være malt. Det brukes også en del umalta kornprodukter, og dessuten sukker. Umalta råstoff kalles med et felles begrep på norsk for råfrukt. På engelsk heter det adjuncts. Umalta kornprodukter må være varmebehandla. Det greieste er valsa (eng. flaked) korn av ulike typer. Havregryn som du kjøper på butikken er fint. Puffa hvete kan også brukes. Ellers har bryggeforretningene det du trenger.

Fargen på maltet oppis i EBC (europeisk) eller Lovibond (amerikansk). Gang L med 2,5 for å få EBC hvis det bare er oppgitt Lovibond. (Det er ikke nøyaktig riktig, men det blir sånn noenlunde. (Forskjellen øker noe jo mørkere malt det er snakk om.)

For å lære om de ulike øltypene, og hvilke malt som passer til dem - og ikke minst i hvilke mengder - anbefaler jeg varmt boka Brewing Classic Styles av Jamil Zainasheff.
 
Sist redigert:
Hva med andre malt som heter noe med chrisp og caramel, er det for farge og smak eller gjør det noe med skum?
Crisp er en produsent av malt. De produserer mange typer malt, og er nok ikke nevneverdig annerledes enn andre produsenter hva angår skumfasthet.

Karamellmalt finnes i mange varianter. Det kan godt hende du skal ha litt karamellmalt I ølet ditt, avhengig av hvordan du vil det skal smake, men det er for smakens skyld, ikke skummet.
 
Så bra!!
Har nok blandet chrisp med crystal i farta
Jeg har mye å lære , spesielt gjær, skulle nok lest ei bok ja, har fått tilbud om å låne, men har ikke begynt på boka av obama heller.
jeg fikk gryte og beholder med sil til malten og kjøler. Fikk kveik og lært å bruke på nytt , brygget 3 forskjellige, hvis de blir forskjellige da med samme gjær, men den ene er tørrhumlet ganske godt, en annen er med perle.
Kan smake den første i eftan, 1 uke på kjøl er vel innafor
 
Så bra!!
Har nok blandet chrisp med crystal i farta
Jeg har mye å lære , spesielt gjær, skulle nok lest ei bok ja, har fått tilbud om å låne, men har ikke begynt på boka av obama heller.
jeg fikk gryte og beholder med sil til malten og kjøler. Fikk kveik og lært å bruke på nytt , brygget 3 forskjellige, hvis de blir forskjellige da med samme gjær, men den ene er tørrhumlet ganske godt, en annen er med perle.
Kan smake den første i eftan, 1 uke på kjøl er vel innafor
Har du sett denne? https://forum.norbrygg.no/threads/mini-handbok-for-nybegynnere.43133/

Man må jo begynne et sted:).
 
Ja har skumlest og lest kapitlet om gjær, men det er sånt som benevnelser som 05 , osv som ikke sier meg noe, men skjønner det står beskrevet hvilket øl det passer til på nettbutikken. Men er sikkert mer å vite ang hva man kan oppnå med de forskjellige
Ølet er et produkt av de tinga du har oppi. Alt betyr noe. Bytter du ut én komponent blir det et annet øl. Kanskje bare litt forskjellig, hvor mye avhenger av hva du bytter ut og hvor forskjellig det nye du har oppi er. Pilsnermalt fra to ulike produsenter vil være ganske likt. Å bytte en nøytral gjær med en annen nøytral gjær vil heller ikke gi ekstreme utslag. Å bytte ut pilsnermalt med mørkt münchenmalt vil være veldig tydelig.
Å bytte ut en streit, amerikansk gjær med en fenolsk, belgisk vil også gi et helt annet øl. Alle disse tingene henger sammen.

Us-05, ofte bare kalt 05, er kanskje den vanligste gjæra for hjemmebryggere. Alle produsentene har vel en variant av den. Lett å jobbe med, funker fint som tørrgjær og er nøytral, altså at den ikke i seg sjøl setter noe veldig preg på ølet. Jeg opplever at den ofte er benchmark for sammenlikninger av gjær. Antakelig fordi mange kjenner den godt, og den er såpass streit.
Du ville brygge med kveik, men det er et overbegrep for mange ulike gjærstammer. Avhengig av hvilken kveik og hvordan du behandler den kan den prege ølet ditt i større eller mindre grad. Hverken @Finn Berger eller jeg er vel mest glad i det preget vi opplever at kveik gir, men det er mange her som bruker kveik mye og sikkert kan gi relevant veiledning der.
Hvis du finner ut litt mer presist hva slags øl du ønsker deg er det nok også litt enklere å gi råd om maltsammensetning.
 
Ja har skumlest og lest kapitlet om gjær, men det er sånt som benevnelser som 05 , osv som ikke sier meg noe, men skjønner det står beskrevet hvilket øl det passer til på nettbutikken. Men er sikkert mer å vite ang hva man kan oppnå med de forskjellige
Der lærte jeg at jeg skal skrive hele navnet på den gjæren, også:). Fermentis SafAle US-05, altså. Det er vel den mest brukte gjæren av alle blant hjemmebryggere, særlig fordi den har vært standarden til brygging av IPA. Så da blir det bare 05 blant venner:). (Nå er visstnok wyeast 1318 London Ale III blitt den mest brukte i USA, fordi den er blitt standardgjær til brygging av NEIPA, som 05 ikke egner seg noe videre for. Motene skifter.)
 
Takk! Fader asså... Visste jeg ikke skulle prøvd MJ, men lot meg "overtale". Får satse på at den pakken med T-58 drar den sakte men sikkert nedover. Tror 25 blir litt for sødmefylt for min gane... :beercheers::)
Det spekuleres i at M21 er Lallemand Belgian Wit eller Mauribrew Weiss. Forventet utgjæring er ca 70-75% på disse om jeg ikke husker feil. Det samme området er forventet av t-58.
Det er vel bare å fylle på bittelitt sukker og us-05 om det ikke kommer lavere?
 
Det spekuleres i at M21 er Lallemand Belgian Wit eller Mauribrew Weiss. Forventet utgjæring er ca 70-75% på disse om jeg ikke husker feil. Det samme området er forventet av t-58.
Det er vel bare å fylle på bittelitt sukker og us-05 om det ikke kommer lavere?
Jepp, helt klart en mulighet. 45 punkter er bare 64% utgjæring, men det er jo tidlig ennå. Grunnen til innlegget mitt er at det var som om gjæren skrudde av en bryter over natten. Full fart når jeg gikk å la meg, og "nesten" stille når jeg våkna. Jeg gir den noen dager til ja :)
 
Jepp, helt klart en mulighet. 45 punkter er bare 64% utgjæring, men det er jo tidlig ennå. Grunnen til innlegget mitt er at det var som om gjæren skrudde av en bryter over natten. Full fart når jeg gikk å la meg, og "nesten" stille når jeg våkna. Jeg gir den noen dager til ja :)
Et knep jeg snappa opp fra gutta i Experimental Brewing er å riste kullsyra ut av ølet. Noen av disse belgierne kan være ømfintlige for CO2, visstnok. Drew Beechum har brygga noen liter saison, og er verdt å høre på når det gjelder belgisk.
 
Sist redigert:
Jeg har ett problem med raping, kan det være ferskt øl, har vært en stund nå, regnet med det var pga dårlig øl, men det er ikke tilfellet nå
 
Tilbake
Topp