erikraude
Norbrygg-medlem
For all del, men bestillinga er litt vag. Et amerikansk øl på norsk gjær med mye skum. Da tenkte jeg hvete. Men du kan få bra skum med et egna meskesteg og bygg også, men det samme blir det ikke.
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Crisp er et engelsk malteri, ikke en malttype
.Vi kan enkelt og grovt dele malt inn i tre typer
- Basismalt, som er lyst, og som må utgjøre hovedmengden av maltet i ei oppskrift fordi det bare er i dette maltet vi har de enzymene som omdanner sivelsen til sukker når vi mesker. Enzymene bevares fordi det er brukt moderate temperaturer under prosessen.
Malttypene wienermalt (vienna) og münchenermalt (munich) er litt mørkere enn det vi vanligvis bruker som basismalt, nemlig pilsnermalt, pale malt og lyst hvetemalt, og brukes gjerne i litt mindre mengder, men vi kan brygge med 100% av dem, også. - Karamell/krystallmalt, som er fra litt mørkere enn basismalt til temmelig mørkt. Her er det brukt høyere temperaturer, slik at all stivelsen er blitt omdanna til sukker, og sukkeret er blitt karamellisert. Typiske smaker er karamell/toffee og mørke frukter, med økende vekt på det siste jo mørkere maltet er. Disse malttypene bidrar gjerne til skumfastheten, og de vil kunne gi litt sødme.
- Røsta malt. Her er det også, som under framstillinga av den forrige typen, blitt brukt høyere temperaturer. Men røsta malt lages av allerede ferdig malta basismalt, altså et tørt malt. Det blir på sett og vis som å riste brød. Dermed skjer det ingen dannelse av sukker. Typiske smaker er rista brød og kjeks for de lysere typene, mens du får mer kaffe og sjokolade jo mørkere maltet er.
. Jo mørkere maltet er, jo mer intens er smaken, og jo mer forsiktig skal du være med bruken. Det gjelder særlig for de mørkere krystallmalttypene. De aller mørkeste typene røsta malt er faktisk mindre skumle. Der er det brukt så høy temperatur at smaksstoffene til en viss grad er brent bort.Ikke alt råstoffet vårt må være malt. Det brukes også en del umalta kornprodukter, og dessuten sukker. Umalta råstoff kalles med et felles begrep på norsk for råfrukt. På engelsk heter det adjuncts. Umalta kornprodukter må være varmebehandla. Det greieste er valsa (eng. flaked) korn av ulike typer. Havregryn som du kjøper på butikken er fint. Puffa hvete kan også brukes. Ellers har bryggeforretningene det du trenger.
Fargen på maltet oppis i EBC (europeisk) eller Lovibond (amerikansk). Gang L med 2,5 for å få EBC hvis det bare er oppgitt Lovibond. (Det er ikke nøyaktig riktig, men det blir sånn noenlunde. (Forskjellen øker noe jo mørkere malt det er snakk om.)
For å lære om de ulike øltypene, og hvilke malt som passer til dem - og ikke minst i hvilke mengder - anbefaler jeg varmt boka Brewing Classic Styles av Jamil Zainasheff.
Sist redigert:
erikraude
Norbrygg-medlem
Crisp er en produsent av malt. De produserer mange typer malt, og er nok ikke nevneverdig annerledes enn andre produsenter hva angår skumfasthet.
Karamellmalt finnes i mange varianter. Det kan godt hende du skal ha litt karamellmalt I ølet ditt, avhengig av hvordan du vil det skal smake, men det er for smakens skyld, ikke skummet.
Så bra!!
Har nok blandet chrisp med crystal i farta
Jeg har mye å lære , spesielt gjær, skulle nok lest ei bok ja, har fått tilbud om å låne, men har ikke begynt på boka av obama heller.
jeg fikk gryte og beholder med sil til malten og kjøler. Fikk kveik og lært å bruke på nytt , brygget 3 forskjellige, hvis de blir forskjellige da med samme gjær, men den ene er tørrhumlet ganske godt, en annen er med perle.
Kan smake den første i eftan, 1 uke på kjøl er vel innafor
Har nok blandet chrisp med crystal i farta
Jeg har mye å lære , spesielt gjær, skulle nok lest ei bok ja, har fått tilbud om å låne, men har ikke begynt på boka av obama heller.
jeg fikk gryte og beholder med sil til malten og kjøler. Fikk kveik og lært å bruke på nytt , brygget 3 forskjellige, hvis de blir forskjellige da med samme gjær, men den ene er tørrhumlet ganske godt, en annen er med perle.
Kan smake den første i eftan, 1 uke på kjøl er vel innafor
Finn Berger
Moderator
Har du sett denne? https://forum.norbrygg.no/threads/mini-handbok-for-nybegynnere.43133/
Man må jo begynne et sted
.Ja har skumlest og lest kapitlet om gjær, men det er sånt som benevnelser som 05 , osv som ikke sier meg noe, men skjønner det står beskrevet hvilket øl det passer til på nettbutikken. Men er sikkert mer å vite ang hva man kan oppnå med de forskjelligeHar du sett denne? https://forum.norbrygg.no/threads/mini-handbok-for-nybegynnere.43133/
Man må jo begynne et sted
erikraude
Norbrygg-medlem
Ølet er et produkt av de tinga du har oppi. Alt betyr noe. Bytter du ut én komponent blir det et annet øl. Kanskje bare litt forskjellig, hvor mye avhenger av hva du bytter ut og hvor forskjellig det nye du har oppi er. Pilsnermalt fra to ulike produsenter vil være ganske likt. Å bytte en nøytral gjær med en annen nøytral gjær vil heller ikke gi ekstreme utslag. Å bytte ut pilsnermalt med mørkt münchenmalt vil være veldig tydelig.
Å bytte ut en streit, amerikansk gjær med en fenolsk, belgisk vil også gi et helt annet øl. Alle disse tingene henger sammen.
Us-05, ofte bare kalt 05, er kanskje den vanligste gjæra for hjemmebryggere. Alle produsentene har vel en variant av den. Lett å jobbe med, funker fint som tørrgjær og er nøytral, altså at den ikke i seg sjøl setter noe veldig preg på ølet. Jeg opplever at den ofte er benchmark for sammenlikninger av gjær. Antakelig fordi mange kjenner den godt, og den er såpass streit.
Du ville brygge med kveik, men det er et overbegrep for mange ulike gjærstammer. Avhengig av hvilken kveik og hvordan du behandler den kan den prege ølet ditt i større eller mindre grad. Hverken @Finn Berger eller jeg er vel mest glad i det preget vi opplever at kveik gir, men det er mange her som bruker kveik mye og sikkert kan gi relevant veiledning der.
Hvis du finner ut litt mer presist hva slags øl du ønsker deg er det nok også litt enklere å gi råd om maltsammensetning.
Finn Berger
Moderator
Der lærte jeg at jeg skal skrive hele navnet på den gjæren, også
. Fermentis SafAle US-05, altså. Det er vel den mest brukte gjæren av alle blant hjemmebryggere, særlig fordi den har vært standarden til brygging av IPA. Så da blir det bare 05 blant venner. (Nå er visstnok wyeast 1318 London Ale III blitt den mest brukte i USA, fordi den er blitt standardgjær til brygging av NEIPA, som 05 ikke egner seg noe videre for. Motene skifter.)
Kold Brygg
Moderator
Det spekuleres i at M21 er Lallemand Belgian Wit eller Mauribrew Weiss. Forventet utgjæring er ca 70-75% på disse om jeg ikke husker feil. Det samme området er forventet av t-58.Takk! Fader asså... Visste jeg ikke skulle prøvd MJ, men lot meg "overtale". Får satse på at den pakken med T-58 drar den sakte men sikkert nedover. Tror 25 blir litt for sødmefylt for min gane...
Det er vel bare å fylle på bittelitt sukker og us-05 om det ikke kommer lavere?
Jepp, helt klart en mulighet. 45 punkter er bare 64% utgjæring, men det er jo tidlig ennå. Grunnen til innlegget mitt er at det var som om gjæren skrudde av en bryter over natten. Full fart når jeg gikk å la meg, og "nesten" stille når jeg våkna. Jeg gir den noen dager til ja
Finn Berger
Moderator
Et knep jeg snappa opp fra gutta i Experimental Brewing er å riste kullsyra ut av ølet. Noen av disse belgierne kan være ømfintlige for CO2, visstnok. Drew Beechum har brygga noen liter saison, og er verdt å høre på når det gjelder belgisk.Jepp, helt klart en mulighet. 45 punkter er bare 64% utgjæring, men det er jo tidlig ennå. Grunnen til innlegget mitt er at det var som om gjæren skrudde av en bryter over natten. Full fart når jeg gikk å la meg, og "nesten" stille når jeg våkna. Jeg gir den noen dager til ja
Sist redigert:
Skal testes
Finn Berger
Moderator
Hvis jeg ikke husker feil, var det Dupont-gjæren som konkret blei diskutert - wlp565. Den - og vel andre belgiere, også - skal være i slekt med vingjær, og de hadde akkurat intervjua en fyr som brukte denne teknikken på både vin og cider med mye premiering av produktene som resultat. Dupont-gjæren er jo kjent for å ta denne pausen midtveis. Jeg har riktignok aldri opplevd det, men det er et reelt problem.Skal testes
Det er jo velkjent at CO2 stresser gjæren, så det er absolutt ikke ulogisk at det kan hjelpe å få ut en del av stoffet.
Sist redigert:
Burde jo egentlig komme på slikt selv... Den gang for 25 år siden hvor jeg faktisk ble litt flink til å legge vin, ristet jeg jevnlig ut CO2. En annen fin måte er å ta 1-2 ss dekstrose i en kopp, og helle jevnt ut over overflaten. Hvert enkelt sukkerkorn blir et nukleuspunkt, og det løses masse CO2 fra væsken. Eneste aberet er at da må man åpne lokket (og at det kan skumme vanvittig).
Hei.
Helt fersk både på brygging og brygging på tank. Kjøpte et oxyturbo minor/cornelius sett for sodastream men har problemer med å få trykk på fatet.(virker som det ikke kommer gass fra patron)
Etter mye frem og tilbake uten co2 fra flaska så et tilbakeslag når det "plutselig" kom co2 (utett slange) i går fikk jeg satt regulatoren på 1.4 og alt så ut til å fungere fint. I morgens var trykket nede på 0.3. Uansett hvor mye jeg regulerte kom det ikke noe mer trykk på tanken.
Når jeg tar av sodastreamflasken og åpner regulatoren kommer det trykk fra tanken (hører det og måleren går ned). I den tro at jeg var tom for co2 (lekasje?) skaffet jeg en ny flaske. Men den har samme problem.
Noe forslag til hva som kan være feil (eller jeg har gjort feil)?
Helt fersk både på brygging og brygging på tank. Kjøpte et oxyturbo minor/cornelius sett for sodastream men har problemer med å få trykk på fatet.(virker som det ikke kommer gass fra patron)
Etter mye frem og tilbake uten co2 fra flaska så et tilbakeslag når det "plutselig" kom co2 (utett slange) i går fikk jeg satt regulatoren på 1.4 og alt så ut til å fungere fint. I morgens var trykket nede på 0.3. Uansett hvor mye jeg regulerte kom det ikke noe mer trykk på tanken.
Når jeg tar av sodastreamflasken og åpner regulatoren kommer det trykk fra tanken (hører det og måleren går ned). I den tro at jeg var tom for co2 (lekasje?) skaffet jeg en ny flaske. Men den har samme problem.
Noe forslag til hva som kan være feil (eller jeg har gjort feil)?
Sist redigert:
Kold Brygg
Moderator
Brygget en white IPA for 14 dager siden som jeg splittet i 2 Jula-kar.
Det ene fikk 1,5 pakke T-58 (og et par gram US-05) og aprikospure laget av tørkede aprikoser etter stormgjæring.
Det andre (Sutlevatn) fikk nesten en hel pakke US-05 og ca en halv T-58. Pluss 70 gram tørrhumle.
Ellers alt likt, også utgjæring har vært lik 80 vs 81%.
Smakte begge før tørrhumling, det merkeligere er at Sutlevatn har en mye tydeligere bitterhet. Noe skyldes antakelig noe høyere ABV grunnet Aprikospure 5,8% vs 6,4%.
Men forskjellen var såpass tydelig jeg synes det var merkelig. Eller er det å forvente. Den med aprikos var mer syrlig enn fruktig, har en avmålt forventning til denne.
Det ene fikk 1,5 pakke T-58 (og et par gram US-05) og aprikospure laget av tørkede aprikoser etter stormgjæring.
Det andre (Sutlevatn) fikk nesten en hel pakke US-05 og ca en halv T-58. Pluss 70 gram tørrhumle.
Ellers alt likt, også utgjæring har vært lik 80 vs 81%.
Smakte begge før tørrhumling, det merkeligere er at Sutlevatn har en mye tydeligere bitterhet. Noe skyldes antakelig noe høyere ABV grunnet Aprikospure 5,8% vs 6,4%.
Men forskjellen var såpass tydelig jeg synes det var merkelig. Eller er det å forvente. Den med aprikos var mer syrlig enn fruktig, har en avmålt forventning til denne.
Finn Berger
Moderator
Jeg veit ikke, men kan det tenkes at aprikospureen har gjort noe med den isomeriserte alfasyra? Jeg brygger aldri med tilsetninger, så jeg har null erfaring; det var bare en tanke.
Ellers er det vel riktig som du sier, at alkohol, som har en viss sødme, kan balansere ut bitterhet.
