Tråden for dumme spørsmål.

[Finn Berger]

Brygget en white IPA for 14 dager siden som jeg splittet i 2 Jula-kar.
Det ene fikk 1,5 pakke T-58 (og et par gram US-05) og aprikospure laget av tørkede aprikoser etter stormgjæring.
Det andre (Sutlevatn) fikk nesten en hel pakke US-05 og ca en halv T-58. Pluss 70 gram tørrhumle.
Ellers alt likt, også utgjæring har vært lik 80 vs 81%.

Smakte begge før tørrhumling, det merkeligere er at Sutlevatn har en mye tydeligere bitterhet. Noe skyldes antakelig noe høyere ABV grunnet Aprikospure 5,8% vs 6,4%.
Men forskjellen var såpass tydelig jeg synes det var merkelig. Eller er det å forvente. Den med aprikos var mer syrlig enn fruktig, har en avmålt forventning til denne.

Jeg veit ikke, men kan det tenkes at aprikospureen har gjort noe med den isomeriserte alfasyra? Jeg brygger aldri med tilsetninger, så jeg har null erfaring; det var bare en tanke.

Ellers er det vel riktig som du sier, at alkohol, som har en viss sødme, kan balansere ut bitterhet.

 

[Kold Brygg]

Jeg veit ikke, men kan det tenkes at aprikospureen har gjort noe med den isomeriserte alfasyra? Jeg brygger aldri med tilsetninger, så jeg har null erfaring; det var bare en tanke.

Ellers er det vel riktig som du sier, at alkohol, som har en viss sødme, kan balansere ut bitterhet.

Min umiddelbare tanke at forskjellen virket for markant til at det kun er forskjellen i BU:GU ratioen. T-58 kan jo også gi biotransformation. Er isomerisert alfasyre en biotransformation som gjæren kan skape?

 

[Finn Berger]

Min umiddelbare tanke at forskjellen virket for markant til at det kun er forskjellen i BU:GU ratioen. T-58 kan jo også gi biotransformation. Er isomerisert alfasyre en biotransformation som gjæren kan skape?

Nei, alfasyre er et bitterstoff som finnes i harpikskjertlene i humla. Det omdannes - isomeriseres - under kokinga til iso-alfasyre, som er langt bitrere, og det er altså det som vanligvis står for hoveddelen av opplevelsen vår av bitterhet i øl. Innholdet påvirkes av gjæren, men det dreier seg ikke om biotransformasjon, så vidt jeg kan forstå. Gjæren tar rett og slett med seg en del iso-alfasyre ut av ølet, og det interessante er at mengden varierer ganske mye fra gjærtype til gjærtype. Når vi sier at en gjær får fram enten malt- eller humlepreget i et øl, er det antakelig dette som ligger til grunn. Jeg leita litt etter kilder på dette nå, og fant denne: https://beerandwinejournal.com/yeast-strains-ibus/

05 er av de typene som tar med seg lite bitterstoff, og som altså framhever bitterheta. T-58 veit jeg ikke hvordan scorer, men jeg ville gjette på at den stjeler mer bitterstoff, og at det er det som skaper den forskjellen du opplever.

Tørrhumlinga kan påvirke iso-alfasyra, dvs. den reduserer faktisk innholdet. Men samtidig bidrar tørrhumlinga med andre bitterstoffer, særlig humulinon, som er 2/3 så bittert som iso-alfasyre. Så hvis du tørrhumler et øl med i utgangspunktet under 20 IBU, blir det bitrere, mens øl med over 30 IBU før tørrhumling vil bli mindre bittert. (Kilde: http://scottjanish.com/wp-content/uploads/2021/04/TQ-58-1-0402-01.pdf , s.64)

Men tørrhumling har også en annen effekt. Aromaen fra tørrhumlinga påvirker opplevelsen vår av bitterhet. Vi vil oppleve et øl med kraftig aroma fra tørrhumling som mer bittert enn et tilsvarende bittert øl uten slik aroma. (Kilde: Scott Janish,The New IPA, s.129)

Beklager litt tynt svar i går. Jeg tror de ulike gjærtypene er hovedårsaken. Men andre faktorer kan godt være inne i bildet. Opplevd bitterhet er visst et rimelig sammensatt fenomen.

 

[Kold Brygg]

Nei, alfasyre er et bitterstoff som finnes i harpikskjertlene i humla. Det omdannes - isomeriseres - under kokinga til iso-alfasyre, som er langt bitrere, og det er altså det som vanligvis står for hoveddelen av opplevelsen vår av bitterhet i øl. Innholdet påvirkes av gjæren, men det dreier seg ikke om biotransformasjon, så vidt jeg kan forstå. Gjæren tar rett og slett med seg en del iso-alfasyre ut av ølet, og det interessante er at mengden varierer ganske mye fra gjærtype til gjærtype. Når vi sier at en gjær får fram enten malt- eller humlepreget i et øl, er det antakelig dette som ligger til grunn. Jeg leita litt etter kilder på dette nå, og fant denne: https://beerandwinejournal.com/yeast-strains-ibus/

05 er av de typene som tar med seg lite bitterstoff, og som altså framhever bitterheta. T-58 veit jeg ikke hvordan scorer, men jeg ville gjette på at den stjeler mer bitterstoff, og at det er det som skaper den forskjellen du opplever.

Tørrhumlinga kan påvirke iso-alfasyra, dvs. den reduserer faktisk innholdet. Men samtidig bidrar tørrhumlinga med andre bitterstoffer, særlig humulinon, som er 2/3 så bittert som iso-alfasyre. Så hvis du tørrhumler et øl med i utgangspunktet under 20 IBU, blir det bitrere, mens øl med over 30 IBU før tørrhumling vil bli mindre bittert. (Kilde: http://scottjanish.com/wp-content/uploads/2021/04/TQ-58-1-0402-01.pdf , s.64)

Men tørrhumling har også en annen effekt. Aromaen fra tørrhumlinga påvirker opplevelsen vår av bitterhet. Vi vil oppleve et øl med kraftig aroma fra tørrhumling som mer bittert enn et tilsvarende bittert øl uten slik aroma. (Kilde: Scott Janish,The New IPA, s.129)

Beklager litt tynt svar i går. Jeg tror de ulike gjærtypene er hovedårsaken. Men andre faktorer kan godt være inne i bildet. Opplevd bitterhet er visst et rimelig sammensatt fenomen.

Dette er ingenting å beklage, du har ikke ansvar for å lære meg eller andre på forumet. Men slik du øser av din kunnskap inspirerer til å søke mer kunnskap. Takk for ditt bidrag her og i andre tråder, du oppleves som en utømmelig skatt for meg som nybegynner .

 

[Finn Berger]

Dette er ingenting å beklage, du har ikke ansvar for å lære meg eller andre på forumet. Men slik du øser av din kunnskap inspirerer til å søke mer kunnskap. Takk for ditt bidrag her og i andre tråder, du oppleves som en utømmelig skatt for meg som nybegynner .

Takk for det. Men det går begge veier; gode spørsmål inspirerer til å søke mer kunnskap - og ikke minst; til å friske opp gammel, og å utfordre gamle oppfatninger.

Spørsmålet ditt her hørte avgjort ikke hjemme i tråden for dumme spørsmål!

 

[Forvirret]

WLP 320 i et hveteøl? Planen var å kjøpe 380 men nettbutikken hadde ikke på lager.
Liker ikke for mye bananer, så WLP 300 frister ikke. 351 er visst halvtam, så da utgår den.
Noen som har erfaring med 320? Kan jo humle litt ekstra selv om det ikke var planen.

Eller, WLP 300 på 12-13 grader, dempes banansmaken mye da?
Jeg fikk rikelig bananer med 351 og så lav temperatur.

 

[Finn Berger]

WLP 320 i et hveteøl? Planen var å kjøpe 380 men nettbutikken hadde ikke på lager.
Liker ikke for mye bananer, så WLP 300 frister ikke. 351 er visst halvtam, så da utgår den.
Noen som har erfaring med 320? Kan jo humle litt ekstra selv om det ikke var planen.

Eller, WLP 300 på 12-13 grader, dempes banansmaken mye da?
Jeg fikk rikelig bananer med 351 og så lav temperatur.

Jeg har brukt Imperials versjon - G01 Stefon - av den samme som WLP300 kommer fra (Weihenstephaner 68). Her er hva Weihenstephaner sier om denne: "A light, pleasant spicy note (clove) combined with exactly the right amount of fruity flavor components (isoamyl acetate and ethyl acetate). A banana flavor is clearly recognizable."

Og ja, du får absolutt ikke noe overveldende preg av banan om du gjærer på 12-3 grader, som er hva jeg bruker. Jeg kan ikke fordra bananorama, så jeg har gått langt for å unngå det. Jeg har også lagt inn ferulsyresteget for å maksimere nellik, men det har jeg funnet ut at er bortkasta tid. De siste meska jeg på 65 + 72, og jeg kjenner ikke forskjell.

Jo høyere prosent hvete du har, jo mer vil banan dominere. Jeg bruker bare 50% hvete nå, og synes det fungerer best.

Konklusjon: 300 funker helt fint. Men gjær den lavt, og bruk ikke for mye hvete.

 

[Sarge]

Brygget en white IPA for 14 dager siden som jeg splittet i 2 Jula-kar.
Det ene fikk 1,5 pakke T-58 (og et par gram US-05) og aprikospure laget av tørkede aprikoser etter stormgjæring.
Det andre (Sutlevatn) fikk nesten en hel pakke US-05 og ca en halv T-58. Pluss 70 gram tørrhumle.
Ellers alt likt, også utgjæring har vært lik 80 vs 81%.

Smakte begge før tørrhumling, det merkeligere er at Sutlevatn har en mye tydeligere bitterhet. Noe skyldes antakelig noe høyere ABV grunnet Aprikospure 5,8% vs 6,4%.
Men forskjellen var såpass tydelig jeg synes det var merkelig. Eller er det å forvente. Den med aprikos var mer syrlig enn fruktig, har en avmålt forventning til denne.

Har du OG og FG på noen av dem? Jeg mener faktisk at BU:GU kan være en forklaring her. Jeg synes også at det er uklart om begge kar fikk tørrhumling. Tørrhumling dukker ikke opp som IBU i oppskriftsbyggere, men bidrar likevel til den opplevde bitterheten.

 

[Finn Berger]

Har du OG og FG på noen av dem? Jeg mener faktisk at BU:GU kan være en forklaring her. Jeg synes også at det er uklart om begge kar fikk tørrhumling. Tørrhumling dukker ikke opp som IBU i oppskriftsbyggere, men bidrar likevel til den opplevde bitterheten.

Ja, men samtidig reduserer tørrhumla innholdet av iso-alfasyre fra kokinga,sånn at effekten bare blir økt bitterhet når vi tørrhumler øl med lav bitterhet etter kok ( og eventuell wp-tilsetning av humle). Øl med høy IBU blir mindre bitre om du tørrhumler. (Kilde: http://scottjanish.com/wp-content/uploads/2021/04/TQ-58-1-0402-01.pdf , s.64)

Forskjellen i alkoholinnhold kan nok bidra litt, men jeg tviler på at det vil være særlig merkbart. Bryggosofene har jo testa effekten av ulike mesketemperaturer, som fører til ulik utgjæring, og altså ulik ABV, og resultatet var at det ikke ga signifikant forskjell i testen.

 

[Kold Brygg]

Har du OG og FG på noen av dem? Jeg mener faktisk at BU:GU kan være en forklaring her. Jeg synes også at det er uklart om begge kar fikk tørrhumling. Tørrhumling dukker ikke opp som IBU i oppskriftsbyggere, men bidrar likevel til den opplevde bitterheten.

Jeg smakte før jeg tørrhumlet, slik at bitterhet herfra ikke er relevant på tidspunktet jeg smakte.
T-58 Blanc IPA 1.058 -> 1.012
US-05 White IPA 1.052 -> 1.011

 

[Forvirret]

Ok. Da er bestilling sendt. Gjør et forsøk med 300.
Takk for svar

 

[Sarge]

Jeg smakte før jeg tørrhumlet, slik at bitterhet herfra ikke er relevant på tidspunktet jeg smakte.
T-58 Blanc IPA 1.058 -> 1.012
US-05 White IPA 1.052 -> 1.011

Det vil jo slå ut med ca 10% på BU:GU-tallet med den forskjellen i OG. Men for meg er det aprikospureen som er den store jokeren. Jeg aner virkelig ikke hva slikt bidrar med.

Mitt beste råd: Gjør dette igjen, og splitt 4-veis: 1 bøtte med US-05 (kontroll), 1 bøtte med T-58, 1 bøtte med US-05 og aprikospure og 1 bøtte med US-05 og tørrhumling. Da har du mye bedre kontroll på hva som evt. kan være årsaken til forskjellene, siden det er mindre som varierer ift. kontroll-bøtta.

 

[Kold Brygg]

Det vil jo slå ut med ca 10% på BU:GU-tallet med den forskjellen i OG. Men for meg er det aprikospureen som er den store jokeren. Jeg aner virkelig ikke hva slikt bidrar med.

Mitt beste råd: Gjør dette igjen, og splitt 4-veis: 1 bøtte med US-05 (kontroll), 1 bøtte med T-58, 1 bøtte med US-05 og aprikospure og 1 bøtte med US-05 og tørrhumling. Da har du mye bedre kontroll på hva som evt. kan være årsaken til forskjellene, siden det er mindre som varierer ift. kontroll-bøtta.

Vi får se. Etter den lille smaksprøven, har jeg ikke så veldig store forhåpninger til aprikos-ølen.

 

[Kalvatn]

Nei, alfasyre er et bitterstoff som finnes i harpikskjertlene i humla. Det omdannes - isomeriseres - under kokinga til iso-alfasyre, som er langt bitrere, og det er altså det som vanligvis står for hoveddelen av opplevelsen vår av bitterhet i øl. Innholdet påvirkes av gjæren, men det dreier seg ikke om biotransformasjon, så vidt jeg kan forstå. Gjæren tar rett og slett med seg en del iso-alfasyre ut av ølet, og det interessante er at mengden varierer ganske mye fra gjærtype til gjærtype. Når vi sier at en gjær får fram enten malt- eller humlepreget i et øl, er det antakelig dette som ligger til grunn. Jeg leita litt etter kilder på dette nå, og fant denne: https://beerandwinejournal.com/yeast-strains-ibus/

05 er av de typene som tar med seg lite bitterstoff, og som altså framhever bitterheta. T-58 veit jeg ikke hvordan scorer, men jeg ville gjette på at den stjeler mer bitterstoff, og at det er det som skaper den forskjellen du opplever.

Tørrhumlinga kan påvirke iso-alfasyra, dvs. den reduserer faktisk innholdet. Men samtidig bidrar tørrhumlinga med andre bitterstoffer, særlig humulinon, som er 2/3 så bittert som iso-alfasyre. Så hvis du tørrhumler et øl med i utgangspunktet under 20 IBU, blir det bitrere, mens øl med over 30 IBU før tørrhumling vil bli mindre bittert. (Kilde: http://scottjanish.com/wp-content/uploads/2021/04/TQ-58-1-0402-01.pdf , s.64)

Men tørrhumling har også en annen effekt. Aromaen fra tørrhumlinga påvirker opplevelsen vår av bitterhet. Vi vil oppleve et øl med kraftig aroma fra tørrhumling som mer bittert enn et tilsvarende bittert øl uten slik aroma. (Kilde: Scott Janish,The New IPA, s.129)

Beklager litt tynt svar i går. Jeg tror de ulike gjærtypene er hovedårsaken. Men andre faktorer kan godt være inne i bildet. Opplevd bitterhet er visst et rimelig sammensatt fenomen.

Trur også at det er gjærtypa som er årsaken. Snakka med nokon eg reknar som ganske drevne og erfarne bryggarar, som splitbatcha ein del, og der var det gjengs at us-05 fremhevar bitterheit ganske mykje.

 

[Sarge]

Trur også at det er gjærtypa som er årsaken. Snakka med nokon eg reknar som ganske drevne og erfarne bryggarar, som splitbatcha ein del, og der var det gjengs at us-05 fremhevar bitterheit ganske mykje.

Men begge batchene fikk en ujevn blanding av to gjærsorter. Det er jo vanskelig å vite hvilken gjær som dominerer da (det kommer bl.a. an på hvilken som formerer seg først og spiser mest).

 

[Kloakk]

Så det var bryggedag i går, brygget et øl jeg har brygget 5 ganger før, da med W-34/70 fra fermentis og WLP830. Som kanskje noen har fått med seg så var jeg ute etter billigere lagergjær da starter er vanskelig å beregne med barn.

Jeg tok en sjansen og bestilte 10X 34/70 men da fra en svensk produsent ved navn Brewly.. Jeg ville se hvordan den var i forhold til fermentis og dermed ble det 2 pakker på 14 grader.

Jeg rehydrerte og pitchet rundt 13 tiden i går, i dag når jeg sto opp var det intet liv, så ikke ut som det hadde blitt mer gjær i all rounderen, ingen liv i blow off'en, og SG har ikke rørt seg et eneste poeng.

Jeg tok derfor å strødde yttligere 2 pakker(24 gram) rett i vørteren, lot den rehydrere og oksygenerte en gode 90 sekunder før jeg satt den tilbake i gjærskapet, dette var i 8 tiden i dag.

Vel det er enda ikke noe liv, ikke engang antydning og det begynner å gå litt lengre tid enn hva jeg er komfortabel med i forhold til andre ting som kan få fotfeste i vørteren.

Jeg regner med de andre 6 pakkene er like død og tviler på jeg gidder å prøve flere av de.. Jeg antar de har kreppa under transport, men hva vet vel jeg..

Uansett, da står jeg ovenfor 3 valg.

1. Jeg venter det ut og skjer det ingenting de neste dagene er den garantert en dumper.

2. Anser brygget som tapt og dumper nå.

3. Kveiker den sporenstreks?

Hve tenker dere? Som sagt all rounderen lekker ikke, null skumaktivitet på toppen, ingen små stigende CO2 bobler i vørteren og den har blitt foret med 48 gram W34/70.

 

[Forvirret]

Hadde ventet til i morgen tidlig med å bestemme meg.
Kveik har jeg aldri brukt så den har jeg ingen mening om.

Nottingham på lav temperatur er vel det jeg hadde brukt.

 

[Kloakk]

Hadde ventet til i morgen tidlig med å bestemme meg.
Kveik har jeg aldri brukt så den har jeg ingen mening om.

Nottingham på lav temperatur er vel det jeg hadde brukt.

Kveik er det eneste jeg har for hånd akkurat nå, men da venter jeg til kvelden i alle fall og om jeg føler meg modig til i morra tidlig, takk for svar

 

[Jædr]

Når bør man egentlig ta starteren av og sette den til kjøling? Imperial A38 i 23-timen nå, skummet har begynt å falle men kanskje jeg bør vente til alt har falt?
Pleier aldri få noe særlig skum på starterne...

 

[Mc.]

Så det var bryggedag i går, brygget et øl jeg har brygget 5 ganger før, da med W-34/70 fra fermentis og WLP830. Som kanskje noen har fått med seg så var jeg ute etter billigere lagergjær da starter er vanskelig å beregne med barn.

Jeg tok en sjansen og bestilte 10X 34/70 men da fra en svensk produsent ved navn Brewly.. Jeg ville se hvordan den var i forhold til fermentis og dermed ble det 2 pakker på 14 grader.

Jeg rehydrerte og pitchet rundt 13 tiden i går, i dag når jeg sto opp var det intet liv, så ikke ut som det hadde blitt mer gjær i all rounderen, ingen liv i blow off'en, og SG har ikke rørt seg et eneste poeng.

Jeg tok derfor å strødde yttligere 2 pakker(24 gram) rett i vørteren, lot den rehydrere og oksygenerte en gode 90 sekunder før jeg satt den tilbake i gjærskapet, dette var i 8 tiden i dag.

Vel det er enda ikke noe liv, ikke engang antydning og det begynner å gå litt lengre tid enn hva jeg er komfortabel med i forhold til andre ting som kan få fotfeste i vørteren.

Jeg regner med de andre 6 pakkene er like død og tviler på jeg gidder å prøve flere av de.. Jeg antar de har kreppa under transport, men hva vet vel jeg..

Uansett, da står jeg ovenfor 3 valg.

1. Jeg venter det ut og skjer det ingenting de neste dagene er den garantert en dumper.

2. Anser brygget som tapt og dumper nå.

3. Kveiker den sporenstreks?

Hve tenker dere? Som sagt all rounderen lekker ikke, null skumaktivitet på toppen, ingen små stigende CO2 bobler i vørteren og den har blitt foret med 48 gram W34/70.
Vis vedlegget 51174

Denne butikken selger også.
Billig, men venter med å bestille til jeg ser at det går bra med deg.