Skal testesEt knep jeg snappa opp fra gutta i Experimental Brewing er å riste kullsyra ut av ølet. Noen av disse belgierne kan være ømfintlige for CO2, visstnok. Drew Beechum har brygga noen liter saison, og er verdt å høre på når det gjelder belgisk.
Hvis jeg ikke husker feil, var det Dupont-gjæren som konkret blei diskutert - wlp565. Den - og vel andre belgiere, også - skal være i slekt med vingjær, og de hadde akkurat intervjua en fyr som brukte denne teknikken på både vin og cider med mye premiering av produktene som resultat. Dupont-gjæren er jo kjent for å ta denne pausen midtveis. Jeg har riktignok aldri opplevd det, men det er et reelt problem.Skal testes
Burde jo egentlig komme på slikt selv... Den gang for 25 år siden hvor jeg faktisk ble litt flink til å legge vin, ristet jeg jevnlig ut CO2. En annen fin måte er å ta 1-2 ss dekstrose i en kopp, og helle jevnt ut over overflaten. Hvert enkelt sukkerkorn blir et nukleuspunkt, og det løses masse CO2 fra væsken. Eneste aberet er at da må man åpne lokket (og at det kan skumme vanvittig).Hvis jeg ikke husker feil, var det Dupont-gjæren som konkret blei diskutert - wlp565. Den - og vel andre belgiere, også - skal være i slekt med vingjær, og de hadde akkurat intervjua en fyr som brukte denne teknikken på både vin og cider med mye premiering av produktene som resultat. Dupont-gjæren er jo kjent for å ta denne pausen midtveis. Jeg har riktignok aldri opplevd det, men det er et reelt problem.
Det er jo velkjent at CO2 stresser gjæren, så det er absolutt ikke ulogisk at det kan hjelpe å få ut en del stoffet.
Jeg veit ikke, men kan det tenkes at aprikospureen har gjort noe med den isomeriserte alfasyra? Jeg brygger aldri med tilsetninger, så jeg har null erfaring; det var bare en tanke.Brygget en white IPA for 14 dager siden som jeg splittet i 2 Jula-kar.
Det ene fikk 1,5 pakke T-58 (og et par gram US-05) og aprikospure laget av tørkede aprikoser etter stormgjæring.
Det andre (Sutlevatn) fikk nesten en hel pakke US-05 og ca en halv T-58. Pluss 70 gram tørrhumle.
Ellers alt likt, også utgjæring har vært lik 80 vs 81%.
Smakte begge før tørrhumling, det merkeligere er at Sutlevatn har en mye tydeligere bitterhet. Noe skyldes antakelig noe høyere ABV grunnet Aprikospure 5,8% vs 6,4%.
Men forskjellen var såpass tydelig jeg synes det var merkelig. Eller er det å forvente. Den med aprikos var mer syrlig enn fruktig, har en avmålt forventning til denne.
Min umiddelbare tanke at forskjellen virket for markant til at det kun er forskjellen i BU:GU ratioen. T-58 kan jo også gi biotransformation. Er isomerisert alfasyre en biotransformation som gjæren kan skape?Jeg veit ikke, men kan det tenkes at aprikospureen har gjort noe med den isomeriserte alfasyra? Jeg brygger aldri med tilsetninger, så jeg har null erfaring; det var bare en tanke.
Ellers er det vel riktig som du sier, at alkohol, som har en viss sødme, kan balansere ut bitterhet.
Nei, alfasyre er et bitterstoff som finnes i harpikskjertlene i humla. Det omdannes - isomeriseres - under kokinga til iso-alfasyre, som er langt bitrere, og det er altså det som vanligvis står for hoveddelen av opplevelsen vår av bitterhet i øl. Innholdet påvirkes av gjæren, men det dreier seg ikke om biotransformasjon, så vidt jeg kan forstå. Gjæren tar rett og slett med seg en del iso-alfasyre ut av ølet, og det interessante er at mengden varierer ganske mye fra gjærtype til gjærtype. Når vi sier at en gjær får fram enten malt- eller humlepreget i et øl, er det antakelig dette som ligger til grunn. Jeg leita litt etter kilder på dette nå, og fant denne: https://beerandwinejournal.com/yeast-strains-ibus/Min umiddelbare tanke at forskjellen virket for markant til at det kun er forskjellen i BU:GU ratioen. T-58 kan jo også gi biotransformation. Er isomerisert alfasyre en biotransformation som gjæren kan skape?
Dette er ingenting å beklage, du har ikke ansvar for å lære meg eller andre på forumet. Men slik du øser av din kunnskap inspirerer til å søke mer kunnskap. Takk for ditt bidrag her og i andre tråder, du oppleves som en utømmelig skatt for meg som nybegynner .Nei, alfasyre er et bitterstoff som finnes i harpikskjertlene i humla. Det omdannes - isomeriseres - under kokinga til iso-alfasyre, som er langt bitrere, og det er altså det som vanligvis står for hoveddelen av opplevelsen vår av bitterhet i øl. Innholdet påvirkes av gjæren, men det dreier seg ikke om biotransformasjon, så vidt jeg kan forstå. Gjæren tar rett og slett med seg en del iso-alfasyre ut av ølet, og det interessante er at mengden varierer ganske mye fra gjærtype til gjærtype. Når vi sier at en gjær får fram enten malt- eller humlepreget i et øl, er det antakelig dette som ligger til grunn. Jeg leita litt etter kilder på dette nå, og fant denne: https://beerandwinejournal.com/yeast-strains-ibus/
05 er av de typene som tar med seg lite bitterstoff, og som altså framhever bitterheta. T-58 veit jeg ikke hvordan scorer, men jeg ville gjette på at den stjeler mer bitterstoff, og at det er det som skaper den forskjellen du opplever.
Tørrhumlinga kan påvirke iso-alfasyra, dvs. den reduserer faktisk innholdet. Men samtidig bidrar tørrhumlinga med andre bitterstoffer, særlig humulinon, som er 2/3 så bittert som iso-alfasyre. Så hvis du tørrhumler et øl med i utgangspunktet under 20 IBU, blir det bitrere, mens øl med over 30 IBU før tørrhumling vil bli mindre bittert. (Kilde: http://scottjanish.com/wp-content/uploads/2021/04/TQ-58-1-0402-01.pdf , s.64)
Men tørrhumling har også en annen effekt. Aromaen fra tørrhumlinga påvirker opplevelsen vår av bitterhet. Vi vil oppleve et øl med kraftig aroma fra tørrhumling som mer bittert enn et tilsvarende bittert øl uten slik aroma. (Kilde: Scott Janish,The New IPA, s.129)
Beklager litt tynt svar i går. Jeg tror de ulike gjærtypene er hovedårsaken. Men andre faktorer kan godt være inne i bildet. Opplevd bitterhet er visst et rimelig sammensatt fenomen.
Takk for det. Men det går begge veier; gode spørsmål inspirerer til å søke mer kunnskap - og ikke minst; til å friske opp gammel, og å utfordre gamle oppfatninger.Dette er ingenting å beklage, du har ikke ansvar for å lære meg eller andre på forumet. Men slik du øser av din kunnskap inspirerer til å søke mer kunnskap. Takk for ditt bidrag her og i andre tråder, du oppleves som en utømmelig skatt for meg som nybegynner .
Jeg har brukt Imperials versjon - G01 Stefon - av den samme som WLP300 kommer fra (Weihenstephaner 68). Her er hva Weihenstephaner sier om denne: "A light, pleasant spicy note (clove) combined with exactly the right amount of fruity flavor components (isoamyl acetate and ethyl acetate). A banana flavor is clearly recognizable."WLP 320 i et hveteøl? Planen var å kjøpe 380 men nettbutikken hadde ikke på lager.
Liker ikke for mye bananer, så WLP 300 frister ikke. 351 er visst halvtam, så da utgår den.
Noen som har erfaring med 320? Kan jo humle litt ekstra selv om det ikke var planen.
Eller, WLP 300 på 12-13 grader, dempes banansmaken mye da?
Jeg fikk rikelig bananer med 351 og så lav temperatur.
Har du OG og FG på noen av dem? Jeg mener faktisk at BU:GU kan være en forklaring her. Jeg synes også at det er uklart om begge kar fikk tørrhumling. Tørrhumling dukker ikke opp som IBU i oppskriftsbyggere, men bidrar likevel til den opplevde bitterheten.Brygget en white IPA for 14 dager siden som jeg splittet i 2 Jula-kar.
Det ene fikk 1,5 pakke T-58 (og et par gram US-05) og aprikospure laget av tørkede aprikoser etter stormgjæring.
Det andre (Sutlevatn) fikk nesten en hel pakke US-05 og ca en halv T-58. Pluss 70 gram tørrhumle.
Ellers alt likt, også utgjæring har vært lik 80 vs 81%.
Smakte begge før tørrhumling, det merkeligere er at Sutlevatn har en mye tydeligere bitterhet. Noe skyldes antakelig noe høyere ABV grunnet Aprikospure 5,8% vs 6,4%.
Men forskjellen var såpass tydelig jeg synes det var merkelig. Eller er det å forvente. Den med aprikos var mer syrlig enn fruktig, har en avmålt forventning til denne.
Ja, men samtidig reduserer tørrhumla innholdet av iso-alfasyre fra kokinga,sånn at effekten bare blir økt bitterhet når vi tørrhumler øl med lav bitterhet etter kok ( og eventuell wp-tilsetning av humle). Øl med høy IBU blir mindre bitre om du tørrhumler. (Kilde: http://scottjanish.com/wp-content/uploads/2021/04/TQ-58-1-0402-01.pdf , s.64)Har du OG og FG på noen av dem? Jeg mener faktisk at BU:GU kan være en forklaring her. Jeg synes også at det er uklart om begge kar fikk tørrhumling. Tørrhumling dukker ikke opp som IBU i oppskriftsbyggere, men bidrar likevel til den opplevde bitterheten.
Jeg smakte før jeg tørrhumlet, slik at bitterhet herfra ikke er relevant på tidspunktet jeg smakte.Har du OG og FG på noen av dem? Jeg mener faktisk at BU:GU kan være en forklaring her. Jeg synes også at det er uklart om begge kar fikk tørrhumling. Tørrhumling dukker ikke opp som IBU i oppskriftsbyggere, men bidrar likevel til den opplevde bitterheten.
Det vil jo slå ut med ca 10% på BU:GU-tallet med den forskjellen i OG. Men for meg er det aprikospureen som er den store jokeren. Jeg aner virkelig ikke hva slikt bidrar med.Jeg smakte før jeg tørrhumlet, slik at bitterhet herfra ikke er relevant på tidspunktet jeg smakte.
T-58 Blanc IPA 1.058 -> 1.012
US-05 White IPA 1.052 -> 1.011
Vi får se. Etter den lille smaksprøven, har jeg ikke så veldig store forhåpninger til aprikos-ølen.Det vil jo slå ut med ca 10% på BU:GU-tallet med den forskjellen i OG. Men for meg er det aprikospureen som er den store jokeren. Jeg aner virkelig ikke hva slikt bidrar med.
Mitt beste råd: Gjør dette igjen, og splitt 4-veis: 1 bøtte med US-05 (kontroll), 1 bøtte med T-58, 1 bøtte med US-05 og aprikospure og 1 bøtte med US-05 og tørrhumling. Da har du mye bedre kontroll på hva som evt. kan være årsaken til forskjellene, siden det er mindre som varierer ift. kontroll-bøtta.
Trur også at det er gjærtypa som er årsaken. Snakka med nokon eg reknar som ganske drevne og erfarne bryggarar, som splitbatcha ein del, og der var det gjengs at us-05 fremhevar bitterheit ganske mykje.Nei, alfasyre er et bitterstoff som finnes i harpikskjertlene i humla. Det omdannes - isomeriseres - under kokinga til iso-alfasyre, som er langt bitrere, og det er altså det som vanligvis står for hoveddelen av opplevelsen vår av bitterhet i øl. Innholdet påvirkes av gjæren, men det dreier seg ikke om biotransformasjon, så vidt jeg kan forstå. Gjæren tar rett og slett med seg en del iso-alfasyre ut av ølet, og det interessante er at mengden varierer ganske mye fra gjærtype til gjærtype. Når vi sier at en gjær får fram enten malt- eller humlepreget i et øl, er det antakelig dette som ligger til grunn. Jeg leita litt etter kilder på dette nå, og fant denne: https://beerandwinejournal.com/yeast-strains-ibus/
05 er av de typene som tar med seg lite bitterstoff, og som altså framhever bitterheta. T-58 veit jeg ikke hvordan scorer, men jeg ville gjette på at den stjeler mer bitterstoff, og at det er det som skaper den forskjellen du opplever.
Tørrhumlinga kan påvirke iso-alfasyra, dvs. den reduserer faktisk innholdet. Men samtidig bidrar tørrhumlinga med andre bitterstoffer, særlig humulinon, som er 2/3 så bittert som iso-alfasyre. Så hvis du tørrhumler et øl med i utgangspunktet under 20 IBU, blir det bitrere, mens øl med over 30 IBU før tørrhumling vil bli mindre bittert. (Kilde: http://scottjanish.com/wp-content/uploads/2021/04/TQ-58-1-0402-01.pdf , s.64)
Men tørrhumling har også en annen effekt. Aromaen fra tørrhumlinga påvirker opplevelsen vår av bitterhet. Vi vil oppleve et øl med kraftig aroma fra tørrhumling som mer bittert enn et tilsvarende bittert øl uten slik aroma. (Kilde: Scott Janish,The New IPA, s.129)
Beklager litt tynt svar i går. Jeg tror de ulike gjærtypene er hovedårsaken. Men andre faktorer kan godt være inne i bildet. Opplevd bitterhet er visst et rimelig sammensatt fenomen.