Tråden for dumme spørsmål.

Morsomt det diskuteres erlenmeyer flasker.
Satt å så på priser selv og stusser på hvorfor man ikke kan gå for noe slikt: https://www.clasohlson.com/no/p/34-2052-4 (3,3 L) eller kanskje denne: https://www.bryggselv.no/annet/400221/glassballong-5-l ?

Skal uansett ikke koke i flasken da jeg har induksjon
De har ikke flat bunn, så du kan ikke få en magnet til å spinne i dem. Men om du ikke skal bruke magnetrører, er de helt greie. Da kan du bruke hva som helst - så lenge det er noe som er lett å holde helt reint.
 
De har ikke flat bunn, så du kan ikke få en magnet til å spinne i dem. Men om du ikke skal bruke magnetrører, er de helt greie. Da kan du bruke hva som helst - så lenge det er noe som er lett å holde helt reint.
Fuck, må da finnes noe form for glass med flat bunn som ikke koster en formue...
 
Fuck, må da finnes noe form for glass med flat bunn som ikke koster en formue...
Si fra hvis du finner noe:).

Du kan jo lage en flat bunn. Legg ei glassplate nedi. Du må nok gi den bein å stå på av et eller annet slag, men det bør funke. Jeg trur jeg skal teste det. Jeg kom på at jeg har en 8-liters gjæringsdunk av glass - som jeg har til gode å bruke:p. Den har ikke flat bunn, og det er umulig å få magneten til å balansere i den, men med ei passende glassplate nedi burde det gå.

Men jeg må først komme på en lur måte å takle problemet med å få gjæren ut av det der uten å knuse noe, på. Kanskje ikke så lett. Du skal ikke drive og kløne og søle for mye, heller. Infeksjonsfare.
 
Hei, lit dum spørsmål / double checking.

Nå skall jeg snart flaske min Hoegaarden - jeg blander med gylen som jeg har i fryseren og bruker brewersfriend’s kalkulator slik at jeg vet mengde jeg må blande inn.

MEN…jeg har ikke nok Kinn 0,75 flasker og må derfor bruke en cornelisfat for det som jeg har igjen (15 a 16 liter). Det jeg lurer på er hvilket maks-trykk jeg skal ha inn i fattet mens det står de to første ukene på 25 Celsius (spundle setting). Jeg satser på 3 Vol - betyr det at jeg holder lit under 3 bar de første to ukene (25 Celsius) or justerer ned to 1,5 bar etterpå (5 Celsius)…..

Takker for inspill,

Nics
 
Sist redigert:
Morsomt det diskuteres erlenmeyer flasker.
Satt å så på priser selv og stusser på hvorfor man ikke kan gå for noe slikt: https://www.clasohlson.com/no/p/34-2052-4 (3,3 L) eller kanskje denne: https://www.bryggselv.no/annet/400221/glassballong-5-l ?

Skal uansett ikke koke i flasken da jeg har induksjon
Jeg brukte beholdere i vanlig glass på noen av de første starterne mine. Men det er nesten umulig å bruke noe som ikke tåler spenninger i glasset. Erlenmeyerkolber er laget av en spesiell glasslegering (heter det det?) som gjør at de tåler store temperaturendringer uten å sprekke. Kvalitet koster litt, men du vil kunne ha en slik kolbe i mange, mange år.
 
Jeg brukte beholdere i vanlig glass på noen av de første starterne mine. Men det er nesten umulig å bruke noe som ikke tåler spenninger i glasset. Erlenmeyerkolber er laget av en spesiell glasslegering (heter det det?) som gjør at de tåler store temperaturendringer uten å sprekke. Kvalitet koster litt, men du vil kunne ha en slik kolbe i mange, mange år.
Borosilikatglass? Det tåler nifst mye av temperaturendringer, men de må stelles pent. Får de riper, svekkes overflaten, og plutselig sier det pang. Det er en del som har opplevd det.

Et lite tips: Flaskebørsten jeg har brukt - kjøpt på Bryggselv, så det er sikkert flere som har maken - er av tvunnet metall, og jeg har greidd å ripe opp halsen til kolben ganske kraftig med den. Men du kan fikse det meste med gaffa, så nå har jeg surret godt med det rundt "stammen" på børsten. Ikke flere riper. (Men de som er der, kan sjøl ikke gaffa fikse:).)

Akkurat disse ripene bekymrer meg ikke på annen måte enn at jeg tenker at de er et mulig gjemmested for mikroorganismer. Antakelig litt paranoid.
 
Borosilikatglass? Det tåler nifst mye av temperaturendringer, men de må stelles pent. Får de riper, svekkes overflaten, og plutselig sier det pang. Det er en del som har opplevd det.

Et lite tips: Flaskebørsten jeg har brukt - kjøpt på Bryggselv, så det er sikkert flere som har maken - er av tvunnet metall, og jeg har greidd å ripe opp halsen til kolben ganske kraftig med den. Men du kan fikse det meste med gaffa, så nå har jeg surret godt med det rundt "stammen" på børsten. Ikke flere riper. (Men de som er der, kan sjøl ikke gaffa fikse:).)

Akkurat disse ripene bekymrer meg ikke på annen måte enn at jeg tenker at de er et mulig gjemmested for mikroorganismer. Antakelig litt paranoid.
Skjønner at ikke så mange har måtte vaske trange bonger med et godt belegg av harpiks, men å vaske en kolbe er ganske enkelt.

Skyll med varmt vann, fyll kolben og tilsett first price maskinpulver. La stå 20 min, tøm ut og skyll. Ta litt mer pulver og en dæsj varmt vann. Dytt så en av disse engansklutene som kommer i 10-pakning inn og roter, det tar alt. Ingen børste, ingen riper, skinnende ren kolbe ;)
 
Skjønner at ikke så mange har måtte vaske trange bonger med et godt belegg av harpiks, men å vaske en kolbe er ganske enkelt.

Skyll med varmt vann, fyll kolben og tilsett first price maskinpulver. La stå 20 min, tøm ut og skyll. Ta litt mer pulver og en dæsj varmt vann. Dytt så en av disse engansklutene som kommer i 10-pakning inn og roter, det tar alt. Ingen børste, ingen riper, skinnende ren kolbe ;)
Ja, omtrent slik jeg gjør vaskingen også. Ikke noe børsting – kun risting. Gjør det samme med fat.
 
Skjønner at ikke så mange har måtte vaske trange bonger med et godt belegg av harpiks, men å vaske en kolbe er ganske enkelt.

Skyll med varmt vann, fyll kolben og tilsett first price maskinpulver. La stå 20 min, tøm ut og skyll. Ta litt mer pulver og en dæsj varmt vann. Dytt så en av disse engansklutene som kommer i 10-pakning inn og roter, det tar alt. Ingen børste, ingen riper, skinnende ren kolbe ;)
Jeg har liksom hatt litt motforestillinger mot å fylle kolben med 6 liter varmt vann, men jeg ser den. Jeg gjør det nå, hvis møkka sitter skikkelig hardt. Men med gaffa blir det jo ingen riper:). Så sparer jeg den strømmen - eller noe av den:). (Pølser i slaktetia osv. I know.)
 
Borosilikatglass? Det tåler nifst mye av temperaturendringer, men de må stelles pent. Får de riper, svekkes overflaten, og plutselig sier det pang. Det er en del som har opplevd det.

Et lite tips: Flaskebørsten jeg har brukt - kjøpt på Bryggselv, så det er sikkert flere som har maken - er av tvunnet metall, og jeg har greidd å ripe opp halsen til kolben ganske kraftig med den. Men du kan fikse det meste med gaffa, så nå har jeg surret godt med det rundt "stammen" på børsten. Ikke flere riper. (Men de som er der, kan sjøl ikke gaffa fikse:).)

Akkurat disse ripene bekymrer meg ikke på annen måte enn at jeg tenker at de er et mulig gjemmested for mikroorganismer. Antakelig litt paranoid.
Jeg bruker denne fra Ikea, gullende god :) den er flat på den ene siden.
Screenshot_20210426-104254.jpg
 
100 gram tørrhumle på 20 liter, overkill eller innafor? Jeg brukte 7 Fjell Velstand (https://www.7fjellbryggeri.com/recipe/brewourvelstand/) som utgangspunkt for aromahumleskjema for en IPA jeg brygga i går, der de tørrhumler med 6g/l på dag 6/14, men da jeg målte opp humlene i går, syns jeg 5g/l føltes veldig mye.
Humlingskunnskap er visst et felt i utvikling, så jeg skal ikke være skråsikker. Men jeg har forholdt meg til undersøkelser referert av Stan Hieronymus, som er av de mer solide "guruene", som sier at de oljene som gir de fruktige aromaene når et metningspunkt ved tilsetninger på 4 gram/liter, mens de "grønne" aromaene har ei høyere grense, opptil 8 gram/liter. Nå er det mye jeg ikke helt forstår rundt dette, men i teorien oppnår du ikke noe annet enn å tippe balansen over mot de grønne aromaene om du går over 4 gr/l.

Jeg trur det er Randy Mosher som har sagt at "less is more" når det gjelder tørrhumling, basert på dette. 100 gram på 20 liter er nok ikke overkill, men jeg trur du er i grenseland; det er i alle fall neppe noe å vinne på å bruke mer.

Jeg vil tru mange opplever at de fruktige tonene overskygges av, eller får for mye konkurranse fra, te/harpiks/treverk. Det kan ha flere årsaker (tid/temperatur), men overhumling kan være én mulig grunn.
 
Humlingskunnskap er visst et felt i utvikling, så jeg skal ikke være skråsikker. Men jeg har forholdt meg til undersøkelser referert av Stan Hieronymus, som er av de mer solide "guruene", som sier at de oljene som gir de fruktige aromaene når et metningspunkt ved tilsetninger på 4 gram/liter, mens de "grønne" aromaene har ei høyere grense, opptil 8 gram/liter. Nå er det mye jeg ikke helt forstår rundt dette, men i teorien oppnår du ikke noe annet enn å tippe balansen over mot de grønne aromaene om du går over 4 gr/l.

Jeg trur det er Randy Mosher som har sagt at "less is more" når det gjelder tørrhumling, basert på dette. 100 gram på 20 liter er nok ikke overkill, men jeg trur du er i grenseland; det er i alle fall neppe noe å vinne på å bruke mer.

Jeg vil tru mange opplever at de fruktige tonene overskygges av, eller får for mye konkurranse fra, te/harpiks/treverk. Det kan ha flere årsaker (tid/temperatur), men overhumling kan være én mulig grunn.
Skulle vært modig nok til å teste "dip hopping" for dette brygget ;) Det var så mange nye variabler (ny malt, ny gjær, samt at jeg aldri har lagd en skikkelig IPA før), at jeg feiga ut på akkurat det.
 
Metningspunktene har jeg også lest om men alle egne erfaringer viser tydelig at det blir mer humle-trøkk og smak ved å øke humlemengden utover dette, og da mener jeg positiv humle smak, ikke "baksiden av medaljen". Men det kan jo være jeg unngår de værste usmakene med å humle kaldt og kort.
 
Metningspunktene har jeg også lest om men alle egne erfaringer viser tydelig at det blir mer humle-trøkk og smak ved å øke humlemengden utover dette, og da mener jeg positiv humle smak, ikke "baksiden av medaljen". Men det kan jo være jeg unngår de værste usmakene med å humle kaldt og kort.

Som sagt, det er mye som er uklart for meg med dette her. Og å ha gr/l som generelt mål er sjølsagt håpløst, all den stund innholdet av oljer kan variere ganske mye. Videre så må jo metningspunktet - i gr/l til tørrhumling - variere kraftig alt etter hvor mye av de aktuelle oljene (særlig linalool og geraniol) som er med fra tilsetninger på den varme sida. Massive doser under wp på relativt lav temperatur må jo bety noe i sammenhengen.

Undersøkelser tyder også på at du får bedre ekstraksjon ved å tilsette flere mindre doser enn du får fra en stor. Men da får du på den annen side kanskje problemer fordi du øker ekstraksjonen av de grønne aromaene fra de tidlige tilsetningene? Det æ'kke lett:).

Det som virker rimelig trygt å si, er at du endrer balansen mellom grønne og fruktige aromaer ved å øke tilsetningene ut over et visst nivå, og at loven om minkende utbytte av innsatsen gjelder. Dessuten får du økt uttrekk av polyfenoler og humulinone (bitterstoff) når du øker tilsetningene. Så jeg er rimelig sikker på at det finnes et optimum for ethvert øl, dvs. at en ide om at det blir bedre øl jo mer humle du bruker, er grunnleggende gal.

Men så var det det med å finne det optimum'et, da:). Likevel, for meg har det funka fint å bruke 4 6 gr/l som ei ramme. Men jeg skal innrømme at jeg brukte 2gr + 6 gr/l i den siste NEiPA'en. Og den blei bra. (Den forrige blei også bra - og der lå humla i veldig lenge. Så teori og praksis ... .)
 
Noe jeg ikke har prøvd: Vil det ha noe for seg å bruke antiskummiddel under gjæring for å unngå at gjæren går over alle bredder? Vil det påvirke det ferdige ølet på noen måte, tenker da skumfasthet
 
Tilbake
Topp