Så glad for dette forumet her. Selv om det er noen år siden jeg brygget aller første gang, og er ganske trygg på det meste som står i nybegynnerbøkene, føler jeg meg fremdeles som nybegynner nå som jeg har begynt å sette meg dypere inn i faget. Akkurat nå er det vannjustering jeg fordyper meg i. Ulempen er at da kløner jeg fortere til andre ting - som effektiviteten for eksempel.
Det er et tema det er fort gjort å drukne i
. Og det er egentlig ganske unødvendig. Tenk på klorid og sulfat som salt og pepper, og bruk dem på den måten, men bruk dem med måte om du ikke vil at ølet skal smake hardt og mineralsk. Blir det mer enn tre teskjeer til sammen i et 25-liters brygg bør du stoppe opp og tenke litt på om det er det du vil. Og så kan du bruke noe magnesiumsulfat i stedet for en del av kalsiumsulfatet, sånn at du får litt magnesium med, men det er ikke fryktelig nødvendig.
For å justere pH må du ha syre i skapet. Fosforsyre og mjølkesyre er de to vanlige å bruke. Fosforsyre har den fordelen at du kan bruke mer av det, om nødvendig. Mjølkesyra setter smak om du bruker over en viss mengde.
Jeg har inntrykk av at de vanlige kalkulatorene er gode. Bruker du dem, treffer du pH i mesken godt. (Da bør du ha en vannrapport. Men de fleste med vanlig norsk overflatevann kan egentlig betrakte vannet sitt som mineralfritt. Forskjellen mellom ingenting og det faktiske mineralinnholdet er forsvinnende liten.) Jeg mener det er fornuftig å følge med på pH i den vørteren du setter til kok, og også å ha kontroll på pH i vørteren etter kok. Og da trenger du et pH-meter. (Om ølet ditt blir for syrlig, eller om det smaker flatt, kan det ha sammenheng med for lav eller for høy pH i vørteren til gjæring. Og en litt krass karakter på bitterheta kan ha sammenheng med for høy pH under kokinga.)
Ikke bli slave av vannprofiler du finner på nettet - særlig ikke "historiske" vannprofiler. Samtidig bør du vite hvordan forholdet mellom sulfat og klorid typisk ser ut i en ølstil, og så kan du bruke det som utgangspunkt. Og husk på at den totale mengden mineraler kan være en del av profilen. Lite mineraler gir et bløtt øl, et høyt innhold gir et hardt øl. Men de fleste øltyper er ikke ekstreme i noen retning når det gjelder dette.
Maltet inneholder en god del mineraler, og det kan variere en del. Hvordan har du ingen mulighet til å finne ut. Dine tilsetninger kommer på toppen av dette. Så om du måler tilsetningene dine nøyaktig eller slomser litt, har egentlig liten betydning - men det er vel greit å slomse noenlunde metodisk
. Martin Brungard - som er en ganske anerkjent autoritet på området - sier forøvrig at det har liten betydning om du bruker litt mer eller litt mindre. Men om du liker å være nøyaktig, gjør det jo ikke noe, heller. Og om risikoen for å havne på feil side av ei grense er liten, så minsker du den tross alt ved å være nøyaktig.