Vannjusteringskurs 18. januar 2021

Finn Berger

Moderator
Stemmer, det er utregningen fra hardhet. Så kan man også regne ut fra konsentrasjon av kalsium og magnesium.
De to utregningene man kan velge mellom (eller sjekke begge for å se om det blir likt):

Alkalinitet beregnet fra Ca og Mg:
"[Ca]" betyr "konsentrasjonen/mengden av kalsium"

Alkalinitet som CaCO3 (mg/l) = [Ca] (mg/l) x 2,497 + [Mg] (mg/l) x 4,118

For eksempel (med 15,2 mg/l kalsium og 0,44 mg/l magnesium):
(15,2 x 2,497) + (0,44 x 4,118) = 39,8 mg CaCO3/l

Alkalinitet beregnet fra hardhet:
Alkalinitet som CaCO3 (mg/l) = 17,8 x °dH

Eksempel der hardheten er 2,32 °dH:
2,32 x 17,8 = 41,3 mg CaCO3/l

Så er det slik at det aller meste av dette vil foreligge som bikarbonat, og mindre som karbonat. Du må opp i pH godt over 8 før det blir noe særlig karbonat å snakke om. Når du skriver inn alkaliniteten som kalsiumkarbonat kan du derfor dobbelsjekke at (nesten) alt kommer ut som bikarbonat i arket du bruker.
Takk. Det der med bikarbonat og karbonat forvirrer en stakkars kjemianalfabet :). Det er altså sånn at når kalk (kalsiumkarbonat) oppløses i vann, blir resultatet ikke kalsium- og karbonationer, men kalsium- og bikarbonationer?

Kan denne tabellen fra en wikipediaartikkel om hardhet i vann være nyttig?
1611127327852.png
 

Amarillo

Norbrygg-medlem
Min tilnærming: Bruk syre eller syremalt for å justere pH, og kalsiumsulfat og kalsiumklorid (som regel er det nok med de to) til først og fremst å styre balansen mellom sulfat og klorid. Foruten å sørge for å nå ~ 50 ppm kalsium (som gjæren setter pris på), er less is more stort sett alltid et godt utgangspunkt når man tilsetter salter.

Husk at du først må legge inn maltsammensetningen, vannmengde og vanndata i kalkulatoren/regnearket, og juster deretter mineralbalansen før du til slutt beregner syremengden.

Jeg gjør det samme, bortsett fra at jeg bruker magnesiumsulfat i stedet for kalsiumsulfat. Får du ikke for mye kalsium med de to du bruker?
 

Marius K.

Norbrygg-medlem
Jeg gjør det samme, bortsett fra at jeg bruker magnesiumsulfat i stedet for kalsiumsulfat. Får du ikke for mye kalsium med de to du bruker?

Etter min erfaring så blir det først et problem når jeg brygger IPA/NEIPA. Da er jeg gjerne "hard" på sulfat/klorid, og bruker gjerne en kombinasjon av magnesiumsulfat og kalsiumsulfat for å ikke få for mye kalsium.
 

Jørgen O

Fylkesleder
Jeg gjør det samme, bortsett fra at jeg bruker magnesiumsulfat i stedet for kalsiumsulfat. Får du ikke for mye kalsium med de to du bruker?

Nei, hvor mye salter bruker du? 50-80 ppm kalsium, og 50-150 ppm den ene eller andre veien med sulfat/klorid er som regel nok for min del. :)
 

Amarillo

Norbrygg-medlem
Nei, hvor mye salter bruker du? 50-80 ppm kalsium, og 50-150 ppm den ene eller andre veien med sulfat/klorid er som regel nok for min del. :)
Prøvde å legge det inn i kalkulatoren min nå, og ser at kalsiumnivået ikke blir for høyt.
Men min kalkulator anbefaler 10-30 ppm magnesium også, og det får jeg ikke uten magnesiulfat, det er nok derfor jeg har landet på å bruke det i stedet for kalsiumsulfat.

Ser at kalsiumsulfat senker pH mye mer enn magnesiumsulfat, det gjør jo at en ikke trenger å bruke så mye syre.
 

Marius K.

Norbrygg-medlem
Prøvde å legge det inn i kalkulatoren min nå, og ser at kalsiumnivået ikke blir for høyt.
Men min kalkulator anbefaler 10-30 ppm magnesium også, og det får jeg ikke uten magnesiulfat, det er nok derfor jeg har landet på å bruke det i stedet for kalsiumsulfat.

Ser at kalsiumsulfat senker pH mye mer enn magnesiumsulfat, det gjør jo at en ikke trenger å bruke så mye syre.
Får man ikke i utgangspunktet nok magnesium fra maltet?
 

Sarge

Norbrygg-medlem
Jeg syntes kurset var interessant, men fortsatt innser jeg at jeg er skrudd sammen litt annerledes enn foredragsholder når det gjelder ølbrygging. For meg blir dette for komplekst og detaljfokusert. Det får heller være at jeg ikke har stålkontroll på pH og nøyaktige parametre for vannet. Jeg har følgende enkle tilnærming:

Smaker ølet mitt slik jeg vil -> ikke juster vann.
Smaker ølet mitt annerledes enn slik jeg vil -> forsøk å finne årsak, og juster evt. vannet for smak.

Dette er jo også grunnen til at jeg har brukt Gahr-tabellen. Enkelte øltyper (f.eks. IPA) har manglet noe, og da har jeg sett på hva som kan dra smaksopplevelsen i riktig retning for den gitte øltypen. Det har såvidt jeg kan bedømme fungert greit for meg.

Og: For lyse øl -> acidulated malt er sjelden feil. Der er vi enige. :)

BTW: Om det er melkesyre i Acidulated malt, vil det bety at det kan gi problemer for folk med melkeallergi? Er det andre vannjusteringstilsetninger som kan påvirke innholdet av allergener i ølet?
 

LarsUlv

Fylkesstyre
BTW: Om det er melkesyre i Acidulated malt, vil det bety at det kan gi problemer for folk med melkeallergi? Er det andre vannjusteringstilsetninger som kan påvirke innholdet av allergener i ølet?
Godt spørsmål, men melkesyre har ikke noe med melk å gjøre.

fra https://www.lhl.no/lhl-astma-og-allergi/allergi/matallergi/melkeallergi/

Mer enn bare melk​

I en varedeklarasjon kan melk skrives på mange måter; melk, melkeprotein, melketørrstoff, melkepulver, cottage cheese, fetaost, kulturmelk, skummetmelkpulver, tørrmelk, fløte, rømme, créme fraiche, iskrem, kasein, kaseinat, laktalbumin, myse, mysepulver, natriumkaseinat, ost, ostepulver, kjernemelkspulver, margarin, smør, valle, vasle, yoghurt, yoghurtpulver, whey og laktose.

Samtidig er det en del benevnelser i varedeklarasjonen som har ordet melk i seg uten at de inneholder melk, som blant annet melkesyre, kokosmelk, soyamelk, mandelmelk, rismelk og havremelk.
 

Marius K.

Norbrygg-medlem
Det er mulig, men jeg ser at kalkulatorene ikke legger inn mineraler fra malten, bare fra vann.

Det stemmer...

Dette er fra Brewersfriend;

1611139209343.png

Du trenger altså ikke tilsette magnesiumsulfat for magnesiumet sin del. Men, det kan være greit å ha for hånden dersom man totalt sett skal ha et høyt innhold av sulfat/klorid (som f.eks. i NEIPA) og får mye kalsium ved bruk av kun kalsiumsulfat og -klorid.

Det er i hvert fall slik jeg har tenkt rundt dette. Klarer jeg meg med kun kalsiumsulfat og -klorid, bruker jeg det.
 

Finn Berger

Moderator
Alt for mye salter... Sjekk volum på vann etc. Det er ikke anbefalt å bruke saltene for å trekke pH ned, bruk syre til det. Generelt: salter for smak/opplevelse (og litt for gjæren), mens syrer og baser for at enzymene (og gjæren) skal trives. Sånn tenker jeg i hvert fall...
Min tilnærming: Bruk syre eller syremalt for å justere pH, og kalsiumsulfat og kalsiumklorid (som regel er det nok med de to) til først og fremst å styre balansen mellom sulfat og klorid. Foruten å sørge for å nå ~ 50 ppm kalsium (som gjæren setter pris på), er less is more stort sett alltid et godt utgangspunkt når man tilsetter salter.

Husk at du først må legge inn maltsammensetningen, vannmengde og vanndata i kalkulatoren/regnearket, og juster deretter mineralbalansen før du til slutt beregner syremengden.
Helt enig med dere. KISS er et prinsipp som egner seg særs godt for vannjustering. Bare et par korte kommentarer (dette kommer mao. til å bli langt :)).

  • siden saltene har effekt på ph, må jo den effekten regnes med - og noen ganger er den alt man trenger.
  • skal pHen opp, og det hender jo når man brygger mørke øl, har vi stort sett bare natron og kalk å ty til. (Joda, det finnes andre måter, men ... .) Så da må vi altså bruke salter for å regulere pHen. Natron er greiest, siden det løser seg lettest, men det gir fort usmak, så vi kommer raskt til et punkt der vi må bruke kalk, også. Kalk har den fordelen at det ikke påvirker smaken. (Men det påvirker selvfølgelig TDS, se nedenfor.)
  • dersom man først og fremst er ute etter å sikre kalsiuminnholdet, men gjerne vil begrense mengden av salter forøvrig, er det best å tilsette mest mulig av saltene i koket, fordi så mye som 40% av kalsiumet visstnok felles ut under meskinga. https://www.homebrewtalk.com/threads/is-the-calcium-in-mash-water-lost.353514/ (diskusjon der både Brungard og deLange deltar). Behovet for kalsium diskuteres også, og jeg synes det virker rimelig å anta at man egentlig ikke trenger å tenke så mye på det. Grunnen er antakelig at maltet inneholder en del. Palmer og Kaminski viser til et forsøk der mineralinnholdet i et 1.040-øl brygget med destillert vann blei målt. Det hadde 35 ppm kalsium. (Water, s.177/178)
  • virkningen på den totale mengden oppløste stoffer av salttilsetningene våre er også viktig. De aller fleste av oss har så bløtt vann at vi antakelig i utgangspunktet ligger under eller omkring den nedre grensa for tilrådd TDS (Total Dissolved Solids) i bryggevannet, som i følge Palmer er 100 ppm (How to Brew s.362). Og øl som er brygga med så bløtt vann, vil kunne oppleves som vandig, sier han. Nå tror jeg ikke det er noe problem folk sliter med, men det kan jo være greit å kjenne til det. Og litt ekstra salter i vannet vårt skader neppe.
    Når vi øker mengden, går vi mot å gi ølet en "mineralsk" smak, som Palmer mener vi vil oppleve om vi kommer over 800 ppm TDS. Men det trenger vi neppe å bekymre oss om så lenge vi holder oss til de mengdene sulfat og klorid som er anbefalt. Problemet vil heller være at vi må streve en del med salt- og syrekombinasjoner for å komme høyt nok, om vi vil brygge øl basert på en vannprofil med høy TDS. Dortmund-vann har 1000 TDS, så å brygge en skikkelig export krever en del :).
  • Det forrige punktet er med på å forklare hvorfor det ikke er nok å bare tenke på forholdet/balansen mellom klorid og sulfat. 100 ppm sulfat til 50 ppm klorid gir et annet smaksresultat enn 200 ppm sulfat til 100 ppm klorid. Du får en tilleggseffekt - altså effekten av økt TDS - når du øker mengdene. Og så må du tenke på den isolerte smakseffekten av å øke mengden av hvert av saltene. Så det Jørgen sier om at "less is more", er nok veldig fornuftig.
  • Det ligger ikke vitenskapelige forsøk bak de grensene for tilsetninger som oppgis rundt omkring. Det virker som om ingen egentlig veit hvor de kommer fra, engang. Og i tillegg er de tallene vi har for maltets bidrag av mineraler nokså usikre, fordi det ikke er forsket mye på det - og de er dessuten vanskelig å tolke. Så kunnskapsgrunnlaget for den vannjusteringa vi driver med, har noen grunnleggende usikkerheter. Jeg tillater meg derfor følgende kjekke påstand: Det er bare tull å henge seg opp i desimaler når vi måler opp tilsetningene våre. Det holder lenge å måle med måleskjeer. KISS! (Dessuten: Saltene våre trekker fort til seg vann fra lufta, så det å veie virker usikkert. Det må da være bedre å bruke volummål?)
Min enkle praksis bygger på pH-meteret mitt og tabellen nedenfor. Som Jørgen sier; det er tre ting å bekymre seg om; pH, kalsium, og balansen mellom klorid og sulfat og mengden av dem - og så vil jeg føye til TDS. Vannet mitt har noe mer kalsium enn vanlig - opp mot 50 ppm - så det trenger jeg ikke å tenke på.

pH har jeg såpass med erfaring med etter hvert at jeg treffer sånn omtrentlig, og i alle fall innafor idealsonene, som er 5,3 - 5,5 for lyse øl og 5,4 -5,6 for mørke øl, i følge Kai Troester. Jeg måler alltid. Jeg tror jeg hadde fått angst om jeg skulle brygge uten pH-meteret :).

Skyllevannet må også justeres, dels for å unngå faren for tanninekstraksjon, og dels for å ikke få for høy pH i vørteren til kok. Jeg har en standarddose på 2ml fosforsyre til 17-18 liter. Dermed får jeg omtrent samme pH til kok som jeg hadde i mesken.

pH i kok må som regel justeres ytterligere ned. Jeg vil ha 5,2 eller litt lavere. Jeg prøver ikke å beregne det; jeg måler, og så justerer jeg. Jeg tilsetter gjerne noe av saltene i kok, det har en liten effekt. (Grunnen til at jeg tilsetter salter i kok, er at jeg vil kompensere for kalsiumtapet i mesken. Litt sjølmotsigende; jeg tror egentlig ikke det er så farlig.) Og så går det gjerne et par-tre milliter syre.

Til slutt måler jeg også pH etter nedkjøling. Teorien sier at pH skal synke med et par poeng i løpet av kokinga, men det opplever jeg aldri. Den ligger faktisk gjerne litt høyere. Så jeg justerer gjerne til slutt pH i den vørteren jeg setter til gjæring - i alle fall hvis det er lyse øl, som skal ha litt lavere pH enn mørke.

Jeg mener det er veldig nyttig å følge utviklinga av pH gjennom bryggeforløpet. Palmers påstand om at pH i mesken sørger for pH'en videre, stemmer ikke med mine erfaringer, og det er ikke bare pH i mesken som er viktig. pH i kok påvirker både produksjonen av maillardreaksjonsprodukter, proteinutfellinga og bitterheta du får fra humla (bååde graden av bitterhet og karakteren på bitterheta). Alt dette tilser at det er lurt å få pHen ned til 5,2. pH i vørteren til slutt bestemmer hvor pH i ølet vil ende. (Det stemmer ikke at gjæren uansett vil sørge for at den ender riktig, som jeg har sett noen hevde.)

Men altså: Alt jeg trenger er pH-meteret og denne tabellen, som er basert på Palmers tabell over ionebidraget fra de ulike saltene på s.344/345 i How to Brew. Jeg har ikke giddet å lage tabell for de andre saltene, siden det stort sett bare er disse to jeg bruker. (Vil anbefale HtB for den som vil lese seg opp litt på vannjustering. Fyldig og godt, og det er en god del mer forståelig enn Water, som han skreiv sammen med Colin Kaminski.)

1611128457758.png

Siden jeg ofte snakker om det bidraget maltet gir til mineralinnholdet i vørteren, kan det være kjekt å ha tallene fra den undersøkelsen som Palmer gjorde sammen med Aaron Justus:

Sulfat: 50-100 ppm
Klorid: 200-300 ppm
Kalsium: 25 ppm
Magnesium: 70 ppm
Natrium: 20-40 ppm
 

Finn Berger

Moderator
Jeg gjør det samme, bortsett fra at jeg bruker magnesiumsulfat i stedet for kalsiumsulfat. Får du ikke for mye kalsium med de to du bruker?
Jeg ville bekymra meg mer for å få for mye magnesium. Grenseverdiene der er lave. Palmer oppgir 0-40 ppm som "recommended range" (HtBr, s.336) For kalsium ligger det mellom 50 og 150 ppm.
 

Finn Berger

Moderator
Jeg ligger alltid mellom 10 og 30 ppm magnesium, så det skulle ikke være noe problem.
Med et så beskjedent bruk av salt blir det jo ikke noe problem. 30 ppm skulle være ideelt for mørke øl - men da får du på den annen side i overkant mye sulfat for f.eks. en porter.

Det er tricky greier å sjonglere disse saltene:p!
 

Sarge

Norbrygg-medlem
Jeg synes kalibrering, bruk og vedlikehold av pH-meter virker komplisert. Jeg ga opp før jeg begynte, ikke minst fordi det også oppleves som komplekst å justere disse verdiene med salter.
 

Finn Berger

Moderator
Jeg synes kalibrering, bruk og vedlikehold av pH-meter virker komplisert. Jeg ga opp før jeg begynte, ikke minst fordi det også oppleves som komplekst å justere disse verdiene med salter.
Det er en terskel, men jeg skjønner hva du sier - jeg har det også sånn med mye:). pH-meteret er enkelt å håndtere. Det tar 5 minutter en gang i blant å kalibrere det. (Jeg gjør det ikke så ofte, og tror ikke det skaper problemer med målingene. Det viser som regel helt riktig når jeg tester det i kalibreringsvæska før kalibrering - men jeg kalibrerer nå likevel:).) Og i bruk? Ha litt batterivann i et glass. Det skyller du meteret i før og etter hver gang du bruker det, og det er det. Og så er det ikke snakk om så mange målinger i løpet av dagen - 3-4, kanskje. Og da er du godt dekka.

Med litt erfaring trenger du ikke bekymre deg om beregninger. Og bommer du litt, kan du lett rette det opp. Traumatiske opplevelser vaksinerer du deg mot ved å innse at det ikke er så nøye med desimaler;).
 

Sarge

Norbrygg-medlem
Det er en terskel, men jeg skjønner hva du sier - jeg har det også sånn med mye:). pH-meteret er enkelt å håndtere. Det tar 5 minutter en gang i blant å kalibrere det. (Jeg gjør det ikke så ofte, og tror ikke det skaper problemer med målingene. Det viser som regel helt riktig når jeg tester det i kalibreringsvæska før kalibrering - men jeg kalibrerer nå likevel:).) Og i bruk? Ha litt batterivann i et glass. Det skyller du meteret i før og etter hver gang du bruker det, og det er det. Og så er det ikke snakk om så mange målinger i løpet av dagen - 3-4, kanskje. Og da er du godt dekka.

Med litt erfaring trenger du ikke bekymre deg om beregninger. Og bommer du litt, kan du lett rette det opp. Traumatiske opplevelser vaksinerer du deg mot ved å innse at det ikke er så nøye med desimaler;).
Ja, men så er det noe greier med oppbevaring osv også, om jeg har skjønt det rett (Ref: https://www.westlab.com/blog/2017/11/29/what-is-the-correct-way-to-store-a-ph-electrode ). Gjør man ikke det riktig, så kan man kaste pH-meteret(!?) Og så er målingene temperaturavhengige, om jeg har skjønt det rett? Og så er det alle disse rare væskene man må ha for kalibrering, måling osv, som sikkert også må ha riktig temperatur etc, og som ikke minst må være sikker på å ha i hus og som man må forstå forskjellen på. De har kanskje holdbarhetsdato også? Og så er det det med at det hjelper lite å vite pH om man ikke vet hvordan man justerer den riktig.

Som sagt: Jeg forsøker å holde det enkelt. OG og FG er viktig for meg fordi jeg vil vite ABV, og det gir også viktig info for humletilsetninger (BU:GU), om ølet er ferdig utgjæret og for karbonering med vørter. Det er vel de mest avanserte målingene jeg bedriver, i tillegg til lukt og smak, samt temperatur under mesking og gjæring. Enkle verdier som måles med enkelt utstyr med få feilkilder.
 

Rikard

Norbrygg-medlem
Hei!


Jeg bor i Bergen og har alltid benyttet meg av vannrapportene på Bergenvann.com. Har alltid regnet med at jeg får vann fra Espeland, men ser nå at det er feil. Jeg er betegnet med Espeland/Svartediket. Spurte kommunen om hvor jeg får vannet fra og fikk følgende svar:

"Når man får blandingsvann fra Espeland og Svartediket vil blandingsforholdet variere, avhengig av produksjon, forbruk, hendelser på vba og nett etc.
Det er derfor ikke mulig å forutsi den eksakte vannkvaliteten på de enkelte dagene.
Men kanskje du kan få litt hjelp av dette:
Det tas flest analyseparametre ut fra de enkelte vannbehandlingsanleggene, og det er disse du finner på hjemmesiden vår.
En del parametre tas imidlertid ukentlig på over 30 steder rundt på nettet, og vannkvaliteten fra Søre Skogevei, som du ser i figuren og tabellen nedenfor, vil være representativ for vannet du får hjemme hos deg.
Så kan du sammenligne snitt-pH og se hvordan du evt. kan vekte parametrene du finner på hjemmesiden vår.
Dataene på hjemmesiden vil bli oppdatert med data fra 2021 i løpet av januar/begynnelsen av februar, men det er vanligvis lite variasjon mellom år og steder på nettet for de fleste parametrene."

Snittverdier 2020:
PH Espeland 7,1259
PH Svartediket 8,1574
PH Målingspunkt 7,4851

Det er da snittet i målingspunktet som gir meg den PH jeg har i vannet mitt. For å overføre dette til de andre verdiene som er oppgitt på Svartediket tar jeg følgende:

Differanse PH svartediket - PH Espeland = 1,03148 Dette gir meg altså snitt i differanse mellom PH på de to kildene
Differanse PH målingspunkt - PH Espeland = 0,35925. Dette er snitt differanse mellom målingspunktet og Espeland og viser meg da hvor målingspunktet i snitt er på skalaen mellom Svartediket og Espeland. Det gir prosentsatsen (0,35925/1,03148)*100 = 34,83%
Altså vil PH i min kran i snitt være 34,83% av differansen mellom kildene + PH Espeland = 7,4851. Denne prosentsatsen bør da kunne overføres til andre verdier oppgitt om innhold vann i Svartediket og Espeland.. Kalsium er f.eks oppgitt til 17,7 mg/l i snitt for svartediket og 13,9 for Espeland. Differanse er 3,8mg/l. Jeg kan da gå utfra at kalsiuminnholdet i kranen min er (3,8*34,83%)+13,9= 15,22.

Lik øvelse kan gjøres på alle relevante verdier i drikkevannsrapporten. Regnestykket kan nok overføres til alle som får blandingsvann, så lenge man kan få PH avlesning av vannet som faktisk kommer ut av kranen.

Med 1000 forbehold om regnefeil og generell hjernesvikt. Innspill og rettelser mottas med takk!
 

Marius K.

Norbrygg-medlem
Hei!


Jeg bor i Bergen og har alltid benyttet meg av vannrapportene på Bergenvann.com. Har alltid regnet med at jeg får vann fra Espeland, men ser nå at det er feil. Jeg er betegnet med Espeland/Svartediket. Spurte kommunen om hvor jeg får vannet fra og fikk følgende svar:

"Når man får blandingsvann fra Espeland og Svartediket vil blandingsforholdet variere, avhengig av produksjon, forbruk, hendelser på vba og nett etc.
Det er derfor ikke mulig å forutsi den eksakte vannkvaliteten på de enkelte dagene.
Men kanskje du kan få litt hjelp av dette:
Det tas flest analyseparametre ut fra de enkelte vannbehandlingsanleggene, og det er disse du finner på hjemmesiden vår.
En del parametre tas imidlertid ukentlig på over 30 steder rundt på nettet, og vannkvaliteten fra Søre Skogevei, som du ser i figuren og tabellen nedenfor, vil være representativ for vannet du får hjemme hos deg.
Så kan du sammenligne snitt-pH og se hvordan du evt. kan vekte parametrene du finner på hjemmesiden vår.
Dataene på hjemmesiden vil bli oppdatert med data fra 2021 i løpet av januar/begynnelsen av februar, men det er vanligvis lite variasjon mellom år og steder på nettet for de fleste parametrene."

Snittverdier 2020:
PH Espeland 7,1259
PH Svartediket 8,1574
PH Målingspunkt 7,4851

Det er da snittet i målingspunktet som gir meg den PH jeg har i vannet mitt. For å overføre dette til de andre verdiene som er oppgitt på Svartediket tar jeg følgende:

Differanse PH svartediket - PH Espeland = 1,03148 Dette gir meg altså snitt i differanse mellom PH på de to kildene
Differanse PH målingspunkt - PH Espeland = 0,35925. Dette er snitt differanse mellom målingspunktet og Espeland og viser meg da hvor målingspunktet i snitt er på skalaen mellom Svartediket og Espeland. Det gir prosentsatsen (0,35925/1,03148)*100 = 34,83%
Altså vil PH i min kran i snitt være 34,83% av differansen mellom kildene + PH Espeland = 7,4851. Denne prosentsatsen bør da kunne overføres til andre verdier oppgitt om innhold vann i Svartediket og Espeland.. Kalsium er f.eks oppgitt til 17,7 mg/l i snitt for svartediket og 13,9 for Espeland. Differanse er 3,8mg/l. Jeg kan da gå utfra at kalsiuminnholdet i kranen min er (3,8*34,83%)+13,9= 15,22.

Lik øvelse kan gjøres på alle relevante verdier i drikkevannsrapporten. Regnestykket kan nok overføres til alle som får blandingsvann, så lenge man kan få PH avlesning av vannet som faktisk kommer ut av kranen.

Med 1000 forbehold om regnefeil og generell hjernesvikt. Innspill og rettelser mottas med takk!

Norsk overflatevann er så og si likt. Om du legger til grunn en verdi for eksempelvis kalsium på 17,7 mg/l, 13,9 mg/l, eller ett snitt av disse spiller liten, til ingen, rolle. Det blir så og si helt likt. Det er så mange usikkerhetsmomenter vi ikke har kontroll på når det kommer til vannjustering, at du vil aldri vite eksakt hvor du ligger uansett. Sikter du eksempelvis mot 50 ppm kalsium, så vil en differanse på 3,8 den ene eller andre veien være ubetydelig. Maltet bidrar også, og det er en faktor man ikke har kontroll på. Det viktigste er vel at man bestemmer seg for et sett med verdier som utgangspunkt, og holder på det - slik at man får noe å sammenligne med. Så får man heller endre på disse om ens lokale vannverk legger om metodene sine som igjen påvirker vannet i en (betydelig) grad.
 
Topp