Tråden for dumme spørsmål.

[Forvirret]

Fikk med meg en av disse nye WLP pure pack gjærene fra butikken i går.
Har kun brukt rør til nå og lurer litt på om det er noe spesiellt å ta hensyn til med de med denne type emballasje.
Tenker ikke på 6mnd holdbarhet, ei heller på gjærmengde.
Er det bare å koke spraymalt og gjærnæring og å få det på røreren på vanlig måte?

 

[Jo-Helge]

Jepp. Er samme gjæren ny pakke

Sent fra min SM-A300FU via Tapatalk

 

[cjohansen]

Fikk med meg en av disse nye WLP pure pack gjærene fra butikken i går.
Har kun brukt rør til nå og lurer litt på om det er noe spesiellt å ta hensyn til med de med denne type emballasje.
Tenker ikke på 6mnd holdbarhet, ei heller på gjærmengde.
Er det bare å koke spraymalt og gjærnæring og å få det på røreren på vanlig måte?

Ja.

 

[Jo-Helge]

Jepp. Er samme gjæren ny pakke

Sent fra min SM-A300FU via Tapatalk

Forsetene
Du bør vel tenke litt på kva saksen du bruker er brukt til før

Sent fra min SM-A300FU via Tapatalk

 

[Forvirret]

Takk. Desinfisering av pakke og saks blir nok tenkt på.

Har litt (les mye) mer jeg ikke får tak på ang dette med ferskgjær.
Tenk at man har behov for mye gjær til en kaldstartet lagersak.
Brewer's Friend kalkulatoren sier f eks en to-trinns historie med først 2,5l og så en på 4l.
Hva er fordelen med to-trinn kontra en ettrinns starter på 6,5l?
Får man flere seller?
Er de friskere og mer klar til å starte jobben?
Blir antall formeringer flere eller ferre?

Og til slutt, er det noe i veien for å bruke et vanlig plastspann på røreren?
-Se bort evt større infeksjonsfare med plast kontra glass samt dette at man ser dårligere når den skifter farge.
Gir man den et døger ekstra så går det vel ikke mer tid enn om man lager en to-trinns.

 

[KriHart]

Har i alle mine dager mesket, sirkulert og rent av med et smil om munnen - kun noen få ganger har det gått tett. De siste 3 gangene har det gått utrolig tregt, noen ganger helt stopp. Fryktelig frustrerende. Brygger på Bratberg gen. 1. Kan noen med lignende ordning skrive ned deres rutiner for resirkulering underveis, og skylling? Typ antall liter, hvor ofte, hvor mye røring etc.

Ekstra informasjon. Brygger stort sett "no sparge", mesker med 3 l/kg, tilsetter varmt vann for å øke tempereaturen opp mot slutten. Får da tilsatt slik at jeg bare trenger å skylle gjennom med ca 3-4 liter. Har fungert bra. Fram til i det siste..

 

[B3nd1k]

Røre i mesken eller ikke?

Vi har brygget to batcher totalt, så er helt nye i gamet Vi brygger i en stor krabbekoker med meskepose. Begge batchene så har det samlet seg mye, rundt 5l bunnslam i gjærekaret. Vi har under hele mesketiden rørt i mesken, er dette grunnen til vi får så mye bunnslam?

Der vi kjøpte utstyret fikk vi beskjed at vi skulle røre hele tiden, men når vi besøkte ølbrygging sin butikk i Grimstad sa han at vi nesten ikke skulle røre i hele tatt pga så små batcher (25l). Stemmer dette? Hva gjør dere?

 

[Håvard Skjevling]

Hva er fordelen med to-trinn kontra en ettrinns starter på 6,5l?
- Bedre vekst. Tilkomst av nye celler er ikke lineær om man øker starter-størrelsen. Lek med en gjær-kalkis, så ser du omtrent hvordan det henger sammen.
Får man flere seller?
- Ja.
Er de friskere og mer klar til å starte jobben?
- De er ikke nødvendigvis friskere av dette, men det hjelper at det ikke er veldig mye sukker tilgjengelig - gjæret tilpasser seg tilgjengeligheten på mat og kan bli "lat". Dette er i grunn ikke noe å tenke på i denne sammenhengen.
Blir antall formeringer flere eller ferre?
- Det vil bli flere "generasjoner", om det er det du tenker på. Ikke egentlig en bekymring, da gjæret etter en så kort periode (nesten) kun utfører vekst. Og du tar sannsynligvis utgangspunkt i førstegenerasjons-gjær ofte til alltid.

Og til slutt, er det noe i veien for å bruke et vanlig plastspann på røreren?
- Nei, igrunn ikke. Glass tåler varme bedre, og man risikerer ikke som du sier riper og lignende. Glass puster heller ikke, men dette gjør ingenting i en starter. Finner du noe med jevn bunn burde det gå an å bruke.
-Se bort evt større infeksjonsfare med plast kontra glass samt dette at man ser dårligere når den skifter farge.
Gir man den et døger ekstra så går det vel ikke mer tid enn om man lager en to-trinns.
- Litt usikker på hva du mener med dette. Du vil ikke få samme effekt av å la 1L starter stå to døgn (?) ekstra, kontra å lage to 1L-startere.

 

[Håvard Skjevling]

Røre i mesken eller ikke?

Vi har brygget to batcher totalt, så er helt nye i gamet Vi brygger i en stor krabbekoker med meskepose. Begge batchene så har det samlet seg mye, rundt 5l bunnslam i gjærekaret. Vi har under hele mesketiden rørt i mesken, er dette grunnen til vi får så mye bunnslam?

Der vi kjøpte utstyret fikk vi beskjed at vi skulle røre hele tiden, men når vi besøkte ølbrygging sin butikk i Grimstad sa han at vi nesten ikke skulle røre i hele tatt pga så små batcher (25l). Stemmer dette? Hva gjør dere?

Selv rører jeg kraftig til å begynne med, for å ta livet av klumper. Så rører jeg en gang hvert 10-15 min for å få jevnet ut varmen. Med mindre du rører med malingsvisp tror jeg ikke det har så mye å si om du rører hele tiden kontra en gang i blandt.
Tror ikke dette har noen innvirkning på bunnfall i gjæringskaret - ville ikke bekymret meg så mye for det når dere er ferske

Merk: jeg brygger ute (også i krabbekoker), så jeg ettervarmer kanskje én eller to ganger på tynne mesker. Dette er grunnen til at jeg må røre underveis, da bunnen er en del varmere. Men varme stiger jo osv. Jaja..

 

[Forvirret]

Håvard, jeg la inn følgende i BF kalkulatoren,
OG 1.050, 47l, lager pro brewer 1.75 og ett rør med dagens dato.
Får samme antall celler (1.036 tror jeg det var) med 1x6,5l ettrinns og 1x2,5l + 1x4l totrinns.
Er fortsatt Forvirret og ikke med på leken.
Andre forslag?

(Braukaiser-stirplate)

 

[SSS]

Har lagd gjærstarter etter den enkle oppskriften her på forumet, dvs i ei 1,5l flaske. Eg tenkte meg ikkje godt om då eg tok flaske, og har tatt ei med slike små "føter"/taggar i botnen (som Oscar Sylte og Bon Aqua). Gæra har lagt seg ned i desse, og eg lurar no på om eg får ut gjæra i dag når eg skal ha ho i. Er det fy-fy å riste flaska for å blande/få laus gjæra, eller er dette måten å gå? Eller er et berre å helle og så kjem gjæra sigande?

 

[B3nd1k]

Selv rører jeg kraftig til å begynne med, for å ta livet av klumper. Så rører jeg en gang hvert 10-15 min for å få jevnet ut varmen. Med mindre du rører med malingsvisp tror jeg ikke det har så mye å si om du rører hele tiden kontra en gang i blandt.
Tror ikke dette har noen innvirkning på bunnfall i gjæringskaret - ville ikke bekymret meg så mye for det når dere er ferske

Merk: jeg brygger ute (også i krabbekoker), så jeg ettervarmer kanskje én eller to ganger på tynne mesker. Dette er grunnen til at jeg må røre underveis, da bunnen er en del varmere. Men varme stiger jo osv. Jaja..

Takk for svar, tror vi prøver å røre litt mindre neste gang for å se om det har noe innvirkning Ønsker gjerne flere erfaringer fra hva andre gjør også

 

[Jo-Helge]

Rist I vei.

Sent fra min SM-A300FU via Tapatalk

 

[andor]

Har lagd gjærstarter etter den enkle oppskriften her på forumet, dvs i ei 1,5l flaske. Eg tenkte meg ikkje godt om då eg tok flaske, og har tatt ei med slike små "føter"/taggar i botnen (som Oscar Sylte og Bon Aqua). Gæra har lagt seg ned i desse, og eg lurar no på om eg får ut gjæra i dag når eg skal ha ho i. Er det fy-fy å riste flaska for å blande/få laus gjæra, eller er dette måten å gå? Eller er et berre å helle og så kjem gjæra sigande?

Jeg ville dekantert av 90% av ølen på toppen av gjæra(få med så lite gjær som mulig), også rista til all gjær i flaska var i suspensjon og helt det i vørteren. Gjæren tåler nok litt risting skal du se.

 

[Håvard Skjevling]

Håvard, jeg la inn følgende i BF kalkulatoren,
OG 1.050, 47l, lager pro brewer 1.75 og ett rør med dagens dato.
Får samme antall celler (1.036 tror jeg det var) med 1x6,5l ettrinns og 1x2,5l + 1x4l totrinns.
Er fortsatt Forvirret og ikke med på leken.
Andre forslag?

(Braukaiser-stirplate)

1.036 er ikke et mål på antall gjærceller, dette telles vanligvis i milliarder.
I slike sammenhenger er nok 1.036 SG (sukkertetthet) i starter-vørteren din (mellom 1.035 og 1.045 er vanlig, gitt 100g DME / L vann)

Er det denne du bruker? http://www.brewersfriend.com/yeast-pitch-rate-and-starter-calculator/

Om jeg knepper inn:
Starting yeast count 75 milliarder (100 milliarder er urimelig - du sier dagens dato, er dette utløpsdatoen din eller? Med mindre du jobber hos fabrikken tenker jeg den er produsert for minste 2 uker siden, sikkert litt mer)

Starter size 6,5L, Gravity 1.036, C. White (Stir Plate)
dvs, 1x6,5L starter
Gir dette 381 milliarder celler.

Gitt 2,5L for steg 1: 272 miliarder.
Gitt 4,0L for steg 2: 763 milliarder.

edit:
Ser du brukte braukaiser, denne oppfører seg jo helt vilt.
Den gir faktisk, som du sier, likt antall celler for 6,5 og 2,5+4,0.
Det kan da umulig stemme - noen andre som vet hva som skjer med denne beregningsmetoden?

edit2:
om du leser litt lengre ned, står det:
"The first growth equation is by Kaiser of Braukaiser.com. This model is based on Billions of cells of growth per gram of extract (B/g) <- Dette skalerer dårlig.
NOTE: The Braukaiser model should only be used with stir plates. For very large starters (+5L) the results may be high as there is no upper growth limit in the current equation. More data is being collected and we expect to enhance this functionality when the results are in from Kaiser!"

 

[Badegakken]

De 2 siste batchene mine har fått en snodig lukt. Er det vanlig at det lukten er en slags grønnsakslukt? Nesten som asparges eller noe?
Det er snakk om 1stk allgrain hveteøl, og 1 kølsch. som har vært på flaske henholdsvis 2 og 4 uker.

 

[Forvirret]

Håvard, ja det er den kalkulatoren. Og jo,
1.036 var mål på gjærceller i mitt eksempel. Men benevnelsen er så stor og ubgripelig at disse millioner milliarder trillioner eller hva det nå heter av slike -oner ble utelatt Om jeg bruker dagens dato eller f eks første januar gir ingen annen forskjell enn at jeg har flere eller ferre levende celler du starter med.
Men du forandret leken.
Den lekes med Braukaiser og magnetrører og da tror jeg fortsatt forholdet blir som jeg sier.
Er det da slik å forstå at Braukaiser måte å beregne celler er feil og White sin er korrekt?

-Jeg lurer på dette da jeg ikke forstår hvorfor likt startervolum i ett eller to trinn gir forskjell.
En totrinns får normalt cc og en ekstra uttømming av starterøl og de kan kun gi færre celler.
Det blir ikke mer eller mindre næring om den tilføres i en eller to omganger. Og OG er så lav at det skal ikke være noe problem å spise det opp.
Er fortsatt Forvirret.

 

[Håvard Skjevling]

Håvard, ja det er den kalkulatoren. Og jo,
1.036 var mål på gjærceller i mitt eksempel. Men benevnelsen er så stor og ubgripelig at disse millioner milliarder trillioner eller hva det nå heter av slike -oner ble utelatt Om jeg bruker dagens dato eller f eks første januar gir ingen annen forskjell enn at jeg har flere eller ferre levende celler du starter med.
Men du forandret leken.
Den lekes med Braukaiser og magnetrører og da tror jeg fortsatt forholdet blir som jeg sier.
Er det da slik å forstå at Braukaiser måte å beregne celler er feil og White sin er korrekt?

-Jeg lurer på dette da jeg ikke forstår hvorfor likt startervolum i ett eller to trinn gir forskjell.
En totrinns får normalt cc og en ekstra uttømming av starterøl og de kan kun gi færre celler.
Det blir ikke mer eller mindre næring om den tilføres i en eller to omganger. Og OG er så lav at det skal ikke være noe problem å spise det opp.
Er fortsatt Forvirret.

For å sitere min matte-lærer på barneskolen: "1.036 hva da? Bananer?".
Du får unnskylde om jeg mistenkte deg uten grunn, jeg så bare at 1.036 var default-verdien for starter-OG.
Antar det er 1,036 milliarder celler du mener.

Merk: For framtidige diskusjoner rundt brygging er det nyttig å la tall mellom 1.000 og 1.100 (med tre desimaler) være forbeholdt oechslevekt/grader (specific gravity).

Du må ikke glemme å be kalkulatoren oppdatere seg om du endrer startdata (viability%), om man krymper utgangspunktet med 25% bør det ha merkbar innvirkning på sluttproduktet.

Ang. braukaiser, ingen av dem er vel feil eller rett - sånn er det med alle disse beregningene for gjærvekst, IBU o.l.
Slike metoder er enten harde formler (kaiser) eller erfaringstall fra eksperimenter (white).
Siden kaiser's formel bare skalerer lineært virker den rett og slett ikke for flerstegs-startere.
Selv bruker jeg tallene fra White, og det virker som Braukaiser gir store unøyaktigheter for store startere.

Det blir akkurat like mye å spise, det har du rett i, men gjæren vil bruke det den trenger til vekst de første 48 (ish) timene.
Resten av tiden er veksten liten, og det vil dovne av/dø flere celler enn kommer til.
Slik jeg forstår det vil du sette igang en ny vekstfase ved å tilsette gjæren i en ny starter med ny mat (høyere sukkertetthet).
Jeg er ikke ekspert på akkurat hvorfor dette fungerer, denne omstarten på prosessen, det kan kanskje noen andre svare på.

 

[Håvard Skjevling]

PS: Om noen uten spedbarn på armen kan rydde opp i forklaringen min, setter jeg pris på det.

 

[Forvirret]

Ja det er denne omstarten jeg er interessert i.
Har også lest at de er mer eller mindre korrekte disse kalkulatorene mht rører og oppskalering.
Men at Braukaiser ikke kan brukes på tosteg starter visste jeg ikke.
Har forresten heller ikke forstått hvorfor den ikke skal brukes på startere over 5l.
Har man f eks ett rør i en 2l starter, hva blir feil når man skalerer allt opp (oksygen, spraymalt, gjærnæring, gjær og vann) tre ganger til 6l?