Karbonere med vørter?

[bjartenataas]

Ifølge den vanlige kalkulatoren har du hatt 2.7 volum med 8g/l før.
Med denne kalkulatoren trenger du 2.48 liter for å nå samme nivå, ser det ut som.

 

[bjartenataas]

Men det står også at typisk for tysk hveteøl er 3.3-4.5 volum, noe som skulle tilsi minst 3.39 liter.

 

[Forvirret]

Takker. Tror jeg reduserer til 3,5l.
Bjørnungene tåler vel det.

 

[KriHart]

Stemmer nok det. Jeg trengte litt over 3 liter for å karbonere 19 liter til 3.5
-----
Andre kom meg i forkjøpet, gitt

 

[Finn Berger]

Takker. Tror jeg reduserer til 3,5l.
Bjørnungene tåler vel det.

Weisbierflasker er ganske kraftige, tror jeg. Det er vel en grunn til det? Og bjørnunger er relativt spinkle greier.

 

[Forvirret]

Da går jeg spennende tider i møte
Er flasket nå, brukte 3,5l.

 

[Finn Berger]

Da går jeg spennende tider i møte
Er flasket nå, brukte 3,5l.

Jaja, det vil helst gå bra. Ringnes solgte jo for en del år siden en veldig god (sånn jeg huske den, i alle fall) hefeweissen på bjørnunger. Kan ikke huske om den var hardt karbonert, riktignok, men de jeg fikk i hus, oppførte seg i alle fall ikke eksplosivt.

 

[nils_G_T]

Noen som vil stoppe meg før jeg gjør noe alvorlig galt? Har satt tilside ett volum (passe i hht kalkulator) vørter i kjøleskapet, tenkte blande dette inn i karet som nå står til cc når begge er nede på ca 4°C en gang på dagen i morgen og deretter å kjøle det hele videre ned mot -1°C før jeg flytter karet til 'tappestasjon'. Men, siden jeg jo må koke opp denne vørteren tenkte jeg tilsette en ts gelatin samtidig, blir dette helt feil?

 

[Miguel]

Noen som vil stoppe meg før jeg gjør noe alvorlig galt? Har satt tilside ett volum (passe i hht kalkulator) vørter i kjøleskapet, tenkte blande dette inn i karet som nå står til cc når begge er nede på ca 4°C en gang på dagen i morgen og deretter å kjøle det hele videre ned mot -1°C før jeg flytter karet til 'tappestasjon'. Men, siden jeg jo må koke opp denne vørteren tenkte jeg tilsette en ts gelatin samtidig, blir dette helt feil?

Jeg har aldri A/B'et dette, men jeg har nå en tanke etter litt logisk tenking og å ha smakt en del hjemmebrygget øl som har vært CC'et.

Det der ville jeg ikke gjort.

Du tenker å flaske et øl som er veldig kaldt, som altså tar opp oksygen ganske raskt under flaskeprosessen. Aktiv gjær er din eneste venn med mindre du har co2 for å bli kvitt oksygen. Ved CC-temperatur så er ikke gjæren aktiv. Du tenker også å videre kjøle ned ølet før du setter det varmere.

 

[nils_G_T]

Broaden my horizon det jeg trodde var en enkel problemstilling er mer Pandora enn jeg hadde ventet

Tanken min var å (forsiktig) røre inn denne slumpen på 1,3 (incl 1 ts gelatin ) liter mens hele systemet er satt i dvale (4°C) og slik spare meg for jobben med å dosere inn ett definert volum på 40-50ml per flaske, samtdig få inn litt gelatin og la det hele fryse ned. Cc anbefaling er vel ned til 4 og deretter iskaldt?
Ellers, jeg er jo grønn som fy, men ser at ved å kjøle ned til max på gjærings-/kjøle-skapet kan jeg flytte fatet til behagelig arbeidshøyde uten at noe bunnfall flytter seg (det meste er bunnfrosset). Du anbefaler at jeg lar fatet varmes opp en hel del før jeg flasker? Ungkar og spellemann så det blir ingen protester om dette står på kjøkkenbenken ett døgn eller to så det kan jeg jo godt gjøre.
Men dersom jeg har tilsatt ekstra vørt som skissert bør jeg vel ha en tid/temperatur-grense? Nå blir ikke ting veldig gammelt her i huset så oksidasjon er vel ikke det største problemet men likevel greit å gjøe ting skikkelig

 

[Miguel]

Vel, spesien din vil jo starte å bli konsumert fra da du tilsetter den, med mindre gjæren ikke løfter en eneste finger mtp temperaturen.

Jeg har egentlig ikke noe godt svar til hvordan akkurat du bør gjøre det i din prosess, men jeg ville hatt det jeg skrev over i bakhodet iallefall.

 

[nils_G_T]

Da tar jeg det som ett nyttig innspill, kjører som planlagt men venter til jeg har ca 15°C før jeg flasker Håper da 'lagtime' og temperatur berger meg hjem. Takk for tips

 

[Jørgen O]

Jeg pleier å senke temperaturen gradvis over flere dager for å motvirke at gjæren går i dvale. Så flasker jeg kaldt og lar temperaturstigningen skje i flasken med kapsel på.

Jeg har ingen erfaring med å koke gelatinen,. Jeg varmer den gradvis opp til rundt 70 grader. Utelukkende fordi det er dette jeg har lest blitt anbefalt.

 

[Sarge]

Jeg har null erfaring med gelatin, så den biten kan jeg ikke si noe om. Når det gjelder flasking for naturlig karbonering, så senker jeg temperaturen "naturlig" en dag før ved å rett og slett skru av varmekilden i gjæringsskapet. Temperaturen vil da synke ift. omgivelsene, noe som om sommeren kan bety at den ikke synker i det hele tatt. Gjæren er uansett ikke aktiv, siden den på dette tidspunktet skal ha spist alt den kan. Stikker om til eget kar for flasking, der jeg blander inn sukkerlake og det er her jeg vil blande inn speise når jeg vil forsøke dette. Deretter flasker jeg på vanlig måte. Selve flaskingen går ganske raskt, og jeg har ikke opplevd noen nevneverdige forskjeller i karbonering mellom flasker innen samme batch. Jeg betrakter forskjellen i tid her som neglisjerbar.

 

[Finn Berger]

Jeg har null erfaring med gelatin, så den bitem kan jeg ikke si noe om. Når det gjelder flasking for naturlig karbonering, så senker jeg temperaturen "naturlig" en dag før ved å rett og slett skru av varmekilden i gjæringsskapet. Temperaturen vil da synke ift. omgivelsene, noe som om sommeren kan bety at den ikke synker i det hele tatt. Gjæren er uansett ikke aktiv, siden den på dette tidspunktet skal ha spist alt den kan. Stikker om til eget kar for flasking, der jeg blander inn sukkerlake og det er her jeg vil blande inn speise når jeg vil forsøke dette. Deretter flasker jeg på vanlig måte. Selve flaskingen går ganske raskt, og jeg har ikke opplevd noen nevneverdige forskjeller i karbonering mellom flasker innen samme batch. Jeg betrakter forskjellen i tid her som neglisjerbar.

Jeg har tenkt på det der når jeg har karbonert lagerøl, nå sist en helles. Den fikk stå på 10 grader hele sitt liv (= 4 uker), og så dro jeg den rett opp i romtemperatur for å flaske den. Det er nå for det første kanskje ikke spesielt skånsomt, men det var jo heller liten aktivitet i dunken, så jeg tenkte at det skjer vel ikke noe. (Det ploppet hvert 5.minutt eller så.) For det andre: Det blir en temperaturforskjell mellom de første som flaskes og de siste. Og dessuten stiger jo temperaturen ekstra fort når de kommer på flaske, så jeg trykket fast korken etter hver sjette flaske.

Men sjøl om temperaturforskjellen blir flere grader, så blir det kanskje ikke noen stor forskjell i CO2-innholdet, for frigjøringen av gass når temperaturen stiger er vel ingen øyeblikklig prosess? Det er her jeg trenger fysikerne blant oss til å si noe avgjørende og endelig.

Om det er mindre forskjeller, så lever jeg vel godt med det. Og jeg har ikke lagt merke til noe, jeg heller, nei.

 

[nils_G_T]

Jeg pleier å senke temperaturen gradvis over flere dager for å motvirke at gjæren går i dvale. Så flasker jeg kaldt og lar temperaturstigningen skje i flasken med kapsel på.

Jeg har ingen erfaring med å koke gelatinen,. Jeg varmer den gradvis opp til rundt 70 grader. Utelukkende fordi det er dette jeg har lest blitt anbefalt.

Tror du har 'saved my ass' der, hadde ikke tenkt på at koking kanskje blir feil

 

[erikraude]

Ølet smaker slik det "skal", iom at det er samme malt og humleprofil i speisen som i hovedbatchen, og utgjæringsgrad, det siste er vel ikke nødvendigvis så viktig så lenge du lander innenfor et greit område mtp hva du vil ha.

Men å koke litt vørter på flaskedagen vil jeg tro absolutt er gangbart, men du beholder ikke profilen i ølet 100%. Blir mindre bittert og generelt mindre humlete, samt at maltprofilen evt kan bli "tynnet" ut, eller flesket opp. Det spørs jo hva slags øl det er snakk om og hvor mye speise som trengs.

Det blei ingen A/B-test, men bitteren som blei karbonert med spraymalt blei veldig god. Det kan være at jeg endelig satt innertieren på oppskrifta, eller det kan være at spraymalten løfta den det siste, lille kneppet. Vanskelig å si, men det er ikke mer stress å koke spraymalt enn å koke sukker, så det blir nok å fortsette med det.

 

[Sarge]

Jeg flasker ca 8 flasker av gangen før jeg tar en runde med korking. Den viktigste grunnen er ikke tid, men at jeg er litt redd en dominoeffekt om jeg gjør en uforsiktig bevegelse. Dumt om hele batchen velter, for å si det slik. Det er også relevant at det er best for en aldrende kropp å bytte arbeidsstilling innimellom.

 

[nils_G_T]

Jeg har tenkt på det der når jeg har karbonert lagerøl, nå sist en helles. Den fikk stå på 10 grader hele sitt liv (= 4 uker), og så dro jeg den rett opp i romtemperatur for å flaske den. Det er nå for det første kanskje ikke spesielt skånsomt, men det var jo heller liten aktivitet i dunken, så jeg tenkte at det skjer vel ikke noe. (Det ploppet hvert 5.minutt eller så.) For det andre: Det blir en temperaturforskjell mellom de første som flaskes og de siste. Og dessuten stiger jo temperaturen ekstra fort når de kommer på flaske, så jeg trykket fast korken etter hver sjette flaske.

Men sjøl om temperaturforskjellen blir flere grader, så blir det kanskje ikke noen stor forskjell i CO2-innholdet, for frigjøringen av gass når temperaturen stiger er vel ingen øyeblikklig prosess? Det er her jeg trenger fysikerne blant oss til å si noe avgjørende og endelig.

Om det er mindre forskjeller, så lever jeg vel godt med det. Og jeg har ikke lagt merke til noe, jeg heller, nei.

Nå er jeg jo forsåvidt fysiker, men hvis du ser jeg uttaler meg avgjørende og endelig om noe som helst må du gjerne ringe doktoren og be ham se til meg, da har jeg sannsynligvis hatt ett drypp Frislipp av gass avhenger mest av 'damptrykk' som igjen øker med temperatur, men effekten er på effektiv overflate og når væsken står i flaskehalsen er jo denne veldig liten sammenlignet med det totale volumet. Du kan jo vippe korken av en flaske og se hvor lang tid det tar før øllet er flatt, jeg har ingen problemer med å drikke en flaske som har stått åpen i kjøleskapet over natten men er noe mer tilbakeholden hvis samme flaske har stått i romtemperatur.
Har jo grublet litt nå de siste timene, ser på denne kalkulatoren til Brewers Friend at de opererer med temperatur ved flasking forå beregne initiell mengde i øllet. Dette er forhåpentligvis feil, hvis ikke vil mine krukker gå i luften med ett smell da mengeden er omtrent halvparten hvis jeg legger til grunn 4 istedenfor 18°C. Men man introduserer vel ikke mer CO2 ved å kjøle ned fra gjæringstemperatur til frysepunkt, sikrer vel snarere at det som allerede er der ikke damper av?
Vet nok mer om dette om en uke eller to, nå har jeg tilsatt (oppkokt og avkjølt) mengde vørter kalkulert på gjæringstemperatur. En mulighet er at gjæringsprosessen går igang igjen ved <4°C og blåser all CO2 ut gjærlåsen i løpet av natten og jeg ender opp med ett veldig flatt resultat. En annen mulighet er at coldchrash har økt CO2-innhold i fatet fra 0,9 til 1,5 'volumes' og ting eksploderer, Håper som alltid på å lande midt mellom disse to.

 

[Finn Berger]

Nå er jeg jo forsåvidt fysiker, men hvis du ser jeg uttaler meg avgjørende og endelig om noe som helst må du gjerne ringe doktoren og be ham se til meg, da har jeg sannsynligvis hatt ett drypp Frislipp av gass avhenger mest av 'damptrykk' som igjen øker med temperatur, men effekten er på effektiv overflate og når væsken står i flaskehalsen er jo denne veldig liten sammenlignet med det totale volumet. Du kan jo vippe korken av en flaske og se hvor lang tid det tar før øllet er flatt, jeg har ingen problemer med å drikke en flaske som har stått åpen i kjøleskapet over natten men er noe mer tilbakeholden hvis samme flaske har stått i romtemperatur.
Har jo grublet litt nå de siste timene, ser på denne kalkulatoren til Brewers Friend at de opererer med temperatur ved flasking forå beregne initiell mengde i øllet. Dette er forhåpentligvis feil, hvis ikke vil mine krukker gå i luften med ett smell da mengeden er omtrent halvparten hvis jeg legger til grunn 4 istedenfor 18°C. Men man introduserer vel ikke mer CO2 ved å kjøle ned fra gjæringstemperatur til frysepunkt, sikrer vel snarere at det som allerede er der ikke damper av?
Vet nok mer om dette om en uke eller to, nå har jeg tilsatt (oppkokt og avkjølt) mengde vørter kalkulert på gjæringstemperatur. En mulighet er at gjæringsprosessen går igang igjen ved <4°C og blåser all CO2 ut gjærlåsen i løpet av natten og jeg ender opp med ett veldig flatt resultat. En annen mulighet er at coldchrash har økt CO2-innhold i fatet fra 0,9 til 1,5 'volumes' og ting eksploderer, Håper som alltid på å lande midt mellom disse to.

Da ringer jeg dokter'n. Du fastslår jo opptil flere sannheter her. Jeg behøver f.eks. åpenbart ikke stresse med å korke så fort som mulig etter at ølet er havnet på flaske.

For å spørre litt mer konkret: Hvis jeg flytter opp dunken (vanlig plast gjæringsbøtte) fra 10 til 20 grader, vil da to timer på 20 grader føre til et merkbart tap av CO2? (Nå ser jeg et åpenbart svar: Hold øye med gjærlåsen!)

Når stormgjæringen er over, produseres det vel minimalt med ny CO2. Så noen bomber, får du nok ikke. Men kanskje litt flatere enn beregnet?