Tråden for dumme spørsmål.

[erikraude]

Joda, om man kan plassere et skap midt på gulvet, blir nok formelen riktig. Men, vi har stue, kjøkken, soverom, barnesoverom, gjestesoverom, lite kontor på 4m2, bod på 5m2, bad og vaskerom. Stue, kjøkken, soverom, barnesoverom og bad er jo helt uaktuelt. Da sitter man igjen med vaskerom, bad, kontor og gjestesoverom. Vaskerommet er plassbygget med innredning hele veien rundt, ikke plass. Bod er har reoler og en fryser, ikke plass (for trangt fra før av), gjesterom har akkurat plass til seng og en vitrineskap for serveringsartikler, og da er det kun kontor igjen. Så det finnes faktisk husstander uten plass for et kjøleskap

Men heldigvis blir det husbygging om et par år. 220m2 bolig + 50m2 oppvarmet garasje, så da skal det være muligheter

Det der med kjøleskap og sånt er jo et spørsmål om prioriteringer. Selv har jeg tre kjøleskap og en fryseboks på under 70 m2, men jeg ville jo for eksempel aldri prioritert å ha gjesterom. Ingen av delene er jo noe man må ha. For din del er det jo bare å akseptere at ølet taper seg mer, eller brygge sjeldnere og drikke opp fortere. Litt tåler det jo å stå.

 

[Miguel]

Har du fylt opp boden fra gulv til tak hele veien rundt? Hvis du går for ett eller to benkekjøleskap så kan du fortsatt sette hyller og lignende oppå de eller over de? Hvis du har ubenyttet plass på veggene, så har du plass til et kjøleskap under

 

[Janea]

Det er helt umulig å si. Om vørteren var steril, kunne den jo stå i det uendelige - dvs. det kunne den jo ikke, siden kjemiske prosesser ville gjøre den dårlig til slutt - men det er den garantert ikke. Bakterier og/eller villgjær vil begynne å utvikle seg etter hvert, og det gjelder å få i gang gjæringen så snart som mulig for at ølgjæren din skal få overtaket.

Hva slags uønskede organismer som har greid å snike seg oppi karet ditt, og hvor mye det er av dem, er usikkerhetsfaktorer her. Den lave temperaturen gir deg mer tid enn du ville hatt om karet sto i romtemperatur, og antakelig går det helt greit om du venter to-tre døgn, og kanskje mer, også. Men siden du ikke kan vite, er det jo om å gjøre å få gjæren oppi der så fort som mulig.

Jeg regner med at du spør fordi du har noen valg. I hvilken grad skal du sette himmel og jord i bevegelse for å få tak i gjær/skal du bruke en annen gjær enn du helst vil - et eller annet slikt? Om du ikke har noen valg, slipper du jo å bekymre deg. Det en ikke kan gjøre noe med, må en bare akseptere - du gjør deg bare unødig ulykkelig om du investerer energi i å sørge over at det er slik det er.

Det mente i alle fall de gamle stoikerne. Og som Vreeswijk sier: "Bakterier och baciller, dom finnas i varje vrå/Medborgare, du kan ej se dom, men dom finns där endå".

Takk for svaret .Grunnen til at jeg spør er at for 2 dager satte jeg et brygg og det er fortsatt ikke gjæringsaktivitet i det.En av grunnene til det er at jeg tilsatte gjæren når temperaturen var 30 istedenfor 20 grader som oppskriften sa ( Det var det selvklebende termometeret på gjæringskaret som indikerte 30 grader).Jeg mistenker at termometeret tok kvelden når jeg målte temperaturen på vørteren selv om det virket bra når jeg "kalibrerte" det på meskevannet i Netthandel bryggeren.

Får vente i spenning det nærmeste døgnet da jeg reiser på jobb om 2 uker og blir da borte i 4 uker .

 

[RunarK]

Takk for svaret .Grunnen til at jeg spør er at for 2 dager satte jeg et brygg og det er fortsatt ikke gjæringsaktivitet i det.En av grunnene til det er at jeg tilsatte gjæren når temperaturen var 30 istedenfor 20 grader som oppskriften sa ( Det var det selvklebende termometeret på gjæringskaret som indikerte 30 grader).Jeg mistenker at termometeret tok kvelden når jeg målte temperaturen på vørteren selv om det virket bra når jeg "kalibrerte" det på meskevannet i Netthandel bryggeren.

Får vente i spenning det nærmeste døgnet da jeg reiser på jobb om 2 uker og blir da borte i 4 uker .

Tørrgjær eller ferskgjær?

30° burde jo ikke skade gjæren, men heller få den i overkant ivrig. Nå kan jo turen videre ned til 20° få den til å furte, dersom dette gikk ganske raskt.
Jeg har pitchet tørrgjær på 30°, og slengt hele batchen i fryseren som var stilt til 18° uten at det ble noe problem i alle fall.
Har du målt SG? Har selv bannet over batcher som ikke har kommet i gang, bare for å finne ut at gjæra var omtrent ferdig med jobben sin.

 

[Janea]

Tørrgjær eller ferskgjær?

30° burde jo ikke skade gjæren, men heller få den i overkant ivrig. Nå kan jo turen videre ned til 20° få den til å furte, dersom dette gikk ganske raskt.
Jeg har pitchet tørrgjær på 30°, og slengt hele batchen i fryseren som var stilt til 18° uten at det ble noe problem i alle fall.
Har du målt SG? Har selv bannet over batcher som ikke har kommet i gang, bare for å finne ut at gjæra var omtrent ferdig med jobben sin.

Det var tørrgjær .Har ikke målt SG enda.Ser nå at temperaturen i gjæringskaret er kommet ned på 22 grader..............Fåe krysse fingrene et par døgn til.

 

[LarsUlv]

Er klar over at øl/cider bør oppbevares i kjøleskap, men her i huset er det ikke mulig. Har nå ca 10 liter PA, 22 liter cider, 23 liter hveteøl og snart 23 liter ingerfærøl stående i 18 gr på flasker. Hvor travelt har jeg det med å drikke dette? Begynte nettopp med brygging, så innser at jeg er litt vel ivrig

Arrhenius formelen sier at for hver 10°C økning i temperatur, vil en kjemisk reaksjon gå 2-3 ganger raskere.
Referanser:
Arrhenius equation - Wikipedia
Q10 (temperature coefficient) - Wikipedia

Et eksempel når det gjelder lagring av øl:
Du har et øl som oppbevart i romtemperatur (20°C) holder seg drikkbart i 3 måneder.
På 30°C er ølet drikkbart i 1 måned
40°C er ølet drikkbart i 1 uke
60°C er ølet drikkbart i 1 dag

Klarer man å kjøle ned ølet øker holdbarheten
På 10°C er ølet drikkbart i 9 måneder (3 ganger lenger enn på 20°C)
På 4°C er ølet drikkbart i over et år.

Så det å få ølet ned fra 18°C til kjøleskapstemperatur har MYE å si for holdbarheten.
Forskjellig øl vil jo tåle aldring bedre enn andre.
Hvor godt ølet er brygget, gjæret og pakket bestemmer hvor mye temperaturpåvirkning ølet i utgangspunktet tåler.
Nærmer man seg frysepunktet vil jeg tippe at ting endrer seg når det gjelder hvordan øl oppfører seg i forhold til kjemiske reaksjoner, og det samme gjelder nok når det blir veldig varmt.

For å oppsummere:
Står ølet lagret varmt, har du kortere tid på å drikke det mens det ennå er veldig godt.

Så kan vi jo tenke litt på hvilke temperaturer øl flest står lagret på i butikker og på polet...

 

[trulsnilsen]

Arrhenius formelen sier at for hver 10°C økning i temperatur, vil en kjemisk reaksjon gå 2-3 ganger raskere.
Referanser:
Arrhenius equation - Wikipedia
Q10 (temperature coefficient) - Wikipedia

Et eksempel når det gjelder lagring av øl:
Du har et øl som oppbevart i romtemperatur (20°C) holder seg drikkbart i 3 måneder.
På 30°C er ølet drikkbart i 1 måned
40°C er ølet drikkbart i 1 uke
60°C er ølet drikkbart i 1 dag

Klarer man å kjøle ned ølet øker holdbarheten
På 10°C er ølet drikkbart i 9 måneder (3 ganger lenger enn på 20°C)
På 4°C er ølet drikkbart i over et år.

Så det å få ølet ned fra 18°C til kjøleskapstemperatur har MYE å si for holdbarheten.
Forskjellig øl vil jo tåle aldring bedre enn andre.
Hvor godt ølet er brygget, gjæret og pakket bestemmer hvor mye temperaturpåvirkning ølet i utgangspunktet tåler.
Nærmer man seg frysepunktet vil jeg tippe at ting endrer seg når det gjelder hvordan øl oppfører seg i forhold til kjemiske reaksjoner, og det samme gjelder nok når det blir veldig varmt.

For å oppsummere:
Står ølet lagret varmt, har du kortere tid på å drikke det mens det ennå er veldig godt.

Så kan vi jo tenke litt på hvilke temperaturer øl flest står lagret på i butikker og på polet...

Fant noen flasker ett år etter flytting som hadde stått i et rom med varmekabler på 20 gr. De ga jeg til dodraugen..

 

[LarsUlv]

Fant noen flasker ett år etter flytting som hadde stått i et rom med varmekabler på 20 gr. De ga jeg til dodraugen..

Du hadde ikke noen flasker fra samme batch som hadde stått i kjøleskap også da?
Det kan jo være et enkelt eksperiment man kan gjøre.
Sett 2 flasker bakerst i kjøleskapet og 2 flasker øverst på bokhyllen i stuen.
Prøv etter 6 og 12 mnd.

 

[Steinar Huneide]

60°C er ølet drikkbart i 1 dag

Øl som er pasteurisert på flaske da? Redusert holdbarhet? Pasteurisering skal jo i følge bøkene føre til økt holdbarhet.

Så kan vi jo tenke litt på hvilke temperaturer øl flest står lagret på i butikker og på polet...

Nettopp..

Du mener at brune flasker slipper gjennom så mye lys at innholdet skunker før andre prosesser tar ølet på en snurr? Det stiller jeg meg kritisk til.

Vel, både lys og temperatur er jo blant ølets verste fiender. Men nettopp det LarsUlv skriver - ølet på polet og i dagligvaren står jo i hylla på ofte 22-25 graders varme.

Kan man unngå begge deler er det selvfølgelig best. Drikker en Kölsch fra mai 2018 nå. Alderen har satt sine spor, men den er faktisk relativt fin enda altså. Lagra kaldt i kjøleskap hele sitt liv.

 

[LarsUlv]

Øl som er pasteurisert på flaske da? Redusert holdbarhet? Pasteurisering skal jo i følge bøkene føre til økt holdbarhet.

Pasteurisering foregår over ekstremt kort tid sett i forhold til hvor lenge ølet skal kunne oppbevares.

 

[Daggis]

Ikke det at jeg ikke får et ekstra kjøleskap, men selv jeg som er løsningsorientert, sliter med å finne plass. Bor i 124m2 rekkehus. Eneste alternativet jeg ser er to kjøleskap med maksimalt 90 høyde for å ha under kontorpulten (u formet, totalt 3 meter lengde rundt). Men, små kjøleskap gir vel dårlig utnyttelse av stående flasker. Mulig man får 30 flasker inni hver?

EDIT: her i huset er det jeg som er sjefen. Jeg bestemte type kjøkkeninnredning, innredning vaskerom, farge på vegger, fliser, sofa, spisebord etc Hun er ikke enig i diskusjonstidspunktene, men «modnes» over tid og er ganske fornøyd med valgene mine likevell. Men ølbryggingen tar plass, og det har jeg virkelig fått høre et par ganger

Kast ut pulten. 2 små kjøleskap som base og hobbyplate som arbeidsbenk . (Spøk).

 

[Finn Berger]

Joda, om man kan plassere et skap midt på gulvet, blir nok formelen riktig. Men, vi har stue, kjøkken, soverom, barnesoverom, gjestesoverom, lite kontor på 4m2, bod på 5m2, bad og vaskerom. Stue, kjøkken, soverom, barnesoverom og bad er jo helt uaktuelt. Da sitter man igjen med vaskerom, bad, kontor og gjestesoverom. Vaskerommet er plassbygget med innredning hele veien rundt, ikke plass. Bod er har reoler og en fryser, ikke plass (for trangt fra før av), gjesterom har akkurat plass til seng og en vitrineskap for serveringsartikler, og da er det kun kontor igjen. Så det finnes faktisk husstander uten plass for et kjøleskap

Nei, lett er det nok ikke. Har bodd i et mindre rekkehus enn det der sjøl, og hadde nok ikke veket tilbake for å montere et i stua - men det forutsetter at man er to som vil ha øl. Ideen din om å sette to små skap under pulten på kontoret er jo en løsning.

Jeg forsyner et assortert utvalg av slekt og venner med øl, og de har problemer med kombinasjonen lavt forbruk og dårlig lagring. Det er en del øl som blir dårlig. Og skal du brygge mer enn ganske lite, trenger du kjølelagring.

 

[john petter]

Nå tror jeg at jeg må kaste min WLP400. Lukter intenst eddik. Har kjørt flere overdimensjonerte startere på den. Tør ikke ta sjansen på at det går bra en gang til.
R.I.P.

 

[Finn Berger]

Nå tror jeg at jeg må kaste min WLP400. Lukter intenst eddik. Har kjørt flere overdimensjonerte startere på den. Tør ikke ta sjansen på at det går bra en gang til.
R.I.P.

Eddik kan produseres på flere måter. Gjæren gjør det hvis den får tilført oksygen etter at sukkeret er brukt opp. Da går den løs på etanolen for å få tak i karbon (respirasjon). Det vil jo skje i en starter som blir gående for lenge på røreren.

Men så kan det også være forurensning av bakterier eller villgjær. Og generelt bør vi sikkert bytte ut gjæren med jevne mellomrom. Men om du dyrker opp en liten skvett og er ekstra nøye med å ta den av før sukkeret er spist helt opp - og det da ikke er tendenser til eddik, så er den kanskje fin likevel.

 

[john petter]

Eddik kan produseres på flere måter. Gjæren gjør det hvis den får tilført oksygen etter at sukkeret er brukt opp. Da går den løs på etanolen for å få tak i karbon (respirasjon). Det vil jo skje i en starter som blir gående for lenge på røreren.

Men så kan det også være forurensning av bakterier eller villgjær. Og generelt bør vi sikkert bytte ut gjæren med jevne mellomrom. Men om du dyrker opp en liten skvett og er ekstra nøye med å ta den av før sukkeret er spist helt opp - og det da ikke er tendenser til eddik, så er den kanskje fin likevel.

Jeg tar starteren av røreren etter et halvt døgns tid, så den får kjørt seg ut i fred. Derfor mistenker jeg infeksjon.
Men nå fikk jeg litt lyst til å prøve det du foreslår. Har fulle fat, så hvorfor ikke leke seg med en gjærslant før neste brygg?

 

[Marius K.]

Ser jeg har skum øverst i tappeslangen ved shanken. Ser ut til å sive bittesmå bobler fra ball lock/fat. Hva er årsaken?

Sent fra min SM-G960F via Tapatalk

 

[Miguel]

Ser jeg har skum øverst i tappeslangen ved shanken. Ser ut til å sive bittesmå bobler fra ball lock/fat. Hva er årsaken?

Sent fra min SM-G960F via Tapatalk

Hvis det ølet har stått stille i slanger en stund er det normalt da ølet har blitt varmet opp, og frigjort co2, og gasser stiger til toppen. Er det fra inni en nylig åpnet kegerator/keezer vet jeg ikke. Men hvordan er det når du faktisk heller?

 

[Marius K.]

Hvis det ølet har stått stille i slanger en stund er det normalt da ølet har blitt varmet opp, og frigjort co2, og gasser stiger til toppen. Er det fra inni en nylig åpnet kegerator/keezer vet jeg ikke. Men hvordan er det når du faktisk heller?

Det er i en slange jeg nettopp har montert på et kaldt fat som har stått i en keezer en stund. Skal nevnes at dette er en bitter som er veldig lavt karbonert. Den fikk 2-3 psi trykk over noen dager i løpet av kaldkræsj. Kan det være at trykket det står på nå er lavere enn hva det sto på under kaldkræsj og at det jeg ser er co2 som frigis av den grunn?

Edit: Når jeg sjenker virker det boblefritt.

 

[Miguel]

Det er i en slange jeg nettopp har montert på et kaldt fat som har stått i en keezer en stund. Skal nevnes at dette er en bitter som er veldig lavt karbonert. Den fikk 2-3 psi trykk over noen dager i løpet av kaldkræsj. Kan det være at trykket det står på nå er lavere enn hva det sto på under kaldkræsj og at det jeg ser er co2 som frigis av den grunn?

Edit: Når jeg sjenker virker det boblefritt.

Hvis du skjenker greit så er det jo greit.

 

[Marius K.]

Hvis du skjenker greit så er det jo greit.

Så lenge det ikke er noe luft som suges inn her en plass er det 'fine'. Bare stusset litt, for har ikke sett dette før. Samler seg mye her.

Sent fra min SM-G960F via Tapatalk