Det er nettopp det jeg gjør. Når lagere av gjærrør nærmer seg slutten bruker jeg røreren til å lage en ny "batch" med gjær som går på nye rør. De rørene brukes så til SNS.
Gjærstarter
- Trådstarter Finn Berger
- Startdato
Finn Berger
Moderator
For å beregne gjærmengden i en SNS-starter velger du "no agitation" el.lgn.. Skal den pitches ved toppen av gjæringsaktiviteten - jeg skjønner ikke vitsen ved det - må du trekke fra en god del, som du sier.
Jeg synes SNS er ganske interessant, eller rettere sagt; det er interessant at det funker. Men det er jo ikke noe spesielt ved det; det er ganske enkelt en gammeldags starter som ikke blir rista. Det jeg mistenker, er at behovet for antall gjærceller kan være overdrevet.
Vitsen med det, såvidt jeg har forstått, er at på high krausen er den eneste grunnen til at cellene multiplisere er for å opprettholder antall celler, de tar høyde for de som dør underveis.
hansbt
Norbrygg-medlem
Dette er første gang jeg har "gjenopplivet" gjær som har stått på kjølerommet i noen måneder.
Ved slike tilfeller, er det en ide å sette starteren opp med gjærlås på. Så vente til en konstarer liv før en tar av gjærlåsen og slår på rørern?
Da veit du det er liv før du går videre.
Eller er jeg helt på vidda nå?
Har forøvrig slått av rørern nå og satt på gjærlås. Det blopper kanskje 2 ganger i minuttet.
Den får stå slik til i morra kveld, så nedkjøling.
Brygging på torsdag.
Ved slike tilfeller, er det en ide å sette starteren opp med gjærlås på. Så vente til en konstarer liv før en tar av gjærlåsen og slår på rørern?
Da veit du det er liv før du går videre.
Eller er jeg helt på vidda nå?
Har forøvrig slått av rørern nå og satt på gjærlås. Det blopper kanskje 2 ganger i minuttet.
Den får stå slik til i morra kveld, så nedkjøling.
Brygging på torsdag.
Sist redigert:
Jeg tror smaken av starteren er 2 ting, den første og sikkert den største faktoren, oksidert øl smaker høgg. Det andre er at det er veldig vanskelig å vite når starteren på røreren er ferdig og går den lenger enn den skal blir det trist for gjæra oppi der.
Nå, etter jeg startet med SNS, så stopper jeg røreren(bruker rører når jeg skal "ståkke opp" lageret av en gjær stamme, så fort jeg ser krausen begynner å synke. Dette er på ingen måte noe argument for SNS eller andre metoder.
Jeg er, som nevnt tidligere ikke opptatt av å utprøve den originale SNS metoden. Jeg har O2 tank, så jeg rister ikke SNS starterene mine, så allerede der har jeg falt av fra originalen.
Jeg oksigenerer også vørteren til brygget jeg pitcher i, så det er andre plassen jeg går vekk fra originalen.
Til slutt, jeg brygger aldri over 22 liter så i ale land har jeg sikkert nok celler, selv med en SNS starter.
For meg handler det om enkelhet og hva som gjør min bryggedag enklest mulig, med forbehold om å gi et velsmakende øl. Og så langt er metoden jeg gjør det på nå, overlegen hvordan jeg gjorde det før.
Det for meg holder i bøtter og spann
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Du har vendt tilbake til røttene, ganske enkelt. Det var jo sånn folk gjorde i gamledager. Og overraskende nok funker detJeg tror smaken av starteren er 2 ting, den første og sikkert den største faktoren, oksidert øl smaker høgg. Det andre er at det er veldig vanskelig å vite når starteren på røreren er ferdig og går den lenger enn den skal blir det trist for gjæra oppi der.
Nå, etter jeg startet med SNS, så stopper jeg røreren(bruker rører når jeg skal "ståkke opp" lageret av en gjær stamme, så fort det jeg ser krausen begynner å synke. Dette er på ingen måte noe argument for SNS eller andre metoder.
Jeg er, som nevnt tidligere ikke opptatt av å utprøve den originale SNS metoden. Jeg har O2 tank, så jeg rister ikke SNS starterene mine, så allerede der har jeg falt av fra originalen.
Jeg oksigenerer også vørteren til brygget jeg pitcher i, så det er andre plassen jeg går vekk fra originalen.
Til slutt, jeg brygger aldri over 22 liter så i ale land har jeg sikkert nok celler, selv med en SNS starter.
For meg handler det om enkelhet og hva som gjør min bryggedag enklest mulig, med forbehold om p gi et velsmakende øl. Og så langt er metoden jeg gjør det på nå, overlegen hvordan jeg gjorde det før.
Det for meg holder i bøtter og spann
!You’re not traveling in order to arrive but in order to travel – Johann Wolfgang von GoetheDu har vendt tilbake til røttene, ganske enkelt. Det var jo sånn folk gjorde i gamledager. Og overraskende nok funker det
Det var en gøy reise tilbake til røttene
Finn Berger
Moderator
"Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen"You’re not traveling in order to arrive but in order to travel – Johann Wolfgang von Goethe
Det var en gøy reise tilbake til røttene
.
Finn Berger
Moderator
Det der forstår jeg lite av? Cellene driver da vel ikke med overleggninger om hva som gangner fellesskapet?
Det jeg mener med ett heller labert vokabular er at etter high krausen er den eneste økningen i cellebestanden for å ta høyde for de cellene som dør. Altså de cellene som forventes å dø mens de spiser den gitte vørter de befinner seg i.
Enkelt forklart, det blir ikke flere celler etter high krausen, eller jo, men ca samme antall dør.
Finn Berger
Moderator
Har du kilder på det der? Har aldri hørt det før. Det ville være nokså interesant - men skal jeg være ærlig, så tror jeg ikke det kan stemme.
Kilde og kilde fru blomm, det er jo mannen som tok "eierskap" på SNS som sier at:
It is the fact that the method involves pitching the entire starter at high krausen. High krausen is the point where the culture switches over from exponential growth to the stationary phase where replication is for replacement only. Allowing a culture to ferment beyond this point results in wasted ergosterol and UFA reserves.
Så man får ta det med en klype salt
Finn Berger
Moderator
" ... where replication is for replacement only." Hva slags mekanisme skulle sørge for en sånn oppførsel hos gjæren? Nei, jeg følger oppfordringen om saltinntak. Gjæren fortsetter å formere seg så lenge den har sterol- og lipidreserver - så framt det er næring å finne.Kilde og kilde fru blomm, det er jo mannen som tok "eierskap" på SNS som sier at:
It is the fact that the method involves pitching the entire starter at high krausen. High krausen is the point where the culture switches over from exponential growth to the stationary phase where replication is for replacement only. Allowing a culture to ferment beyond this point results in wasted ergosterol and UFA reserves.
Så man får ta det med en klype salt
Utsagnet om at den vil kaste bort sterolreserver om den får fortsette å ete sukker etter at high kräusen er over, er sjølmotsigende dersom man samtidig mener at den ikke lenger formerer seg. Og energireserver vil den jo nettopp legge seg opp når den kjenner at det går mot slutten av næringstilgangen, og den altså må forberede seg på å gå i dvale.
Det er noe besynderlig med denne SNS-teorien. Når du ikke tilfører oksygen annet enn i startfasen, vil jo gjæren halvere forrådet av steroler for hver formering, og når du i tillegg ikke skal tilføre oksygen når du starter brygget, burde det egentlig gå riktig galt.
Antakelig er poenget at gjæren får såpass lite næring at den i veldig liten grad formerer seg. Dermed vil den ikke tære på sterolreservene.
Ja det kan enn jo spørre seg om, men såvidt jeg har fått med meg så handler antall celler, så lenge tilgjengeligheten på de de trenger er der, om volum.
Så hvis de vet hvor mye tilgjengelig mat det er og hvor stort volum de befinner seg i, så har de sikkert "vett" til å ikke fortsette å lage celler i det uendelige, tipper Darwin har en finger med i spillet der.
Jeg er derimot uenig i at det er selvmotsigende. Han sier ikke at de stopper å reprodusere seg, men at de kun gjør det for opprettholdelse. Poenget er vel at du vil ha mest mulig friske celler heller enn 100mrd døde og 100mrd med halverte lagre i starteren.
Akkurat dette med å ikke oksigenere vørteren som starteren pitches i kan jeg ikke huske å ha sett, og helt ærlig så ser jeg heller ingen grunn til å la vær. Det skal som sagt mye til før man klarer å overoksygenere og jeg vil heller være trygg en trist.
Jeg vet du syns det er litt nedtur at ingen av oss som snakker så godt om SNS bruker fremgangsmåten som beskrives av Mark og jeg forstår det godt.
Men, jeg er ute etter en enkel og god måte å få gjenbrukt gjær på, ikke bare er det en del av morra å tuste med startere , men gjær koster penger jeg kan bruke på andre bryggerelatert ting.
Jeg er heller ikke overrasket over at i mitt dykk inn i denne hobbyen kom innom Mark's SNS. Jeg sier ikke at hans metode er alfa omega og det beste som fins, jeg sier bare at noen av de tingene han tar opp er verdt å prøve ut
Også handler det vel om erfaring og hva man syns selv, jeg mener at med en SNS starter skal det mer til før det går galt, pitcher du på high krausen vet du at cellene er i god form og klar for kamp og det er færre steg og dermed færre plasser å feile.
@Kloakk En gjærcelle vet da ikke hvor stort volum den befinner seg i... det den kan "vite" noe om, er hvor mye "mat" det er i omgivelsene den befinner seg i, altså konsentrasjonen av sukker og andre næringsstoffer.
At en celle som skal dø "sender ut" et signal om at "Nå skal jeg dø, nå må dere andre reprodusere meg" tror jeg heller ikke noe på... Det virker i hvert fall ikke helt logisk på meg.
At en celle som skal dø "sender ut" et signal om at "Nå skal jeg dø, nå må dere andre reprodusere meg" tror jeg heller ikke noe på... Det virker i hvert fall ikke helt logisk på meg.
Hehe det skjønner jeg, det sendes ikke ut noe signal eller rop til de andre, det går vel mer på at de cellene som har hatt et tidsintervall som er best tilpasset dødsraten har overlevd lengst. Som jeg skrev, evolusjon.
Og jeg har mener å lest flere plasser at volum er relevant når det gjelder hvor mange celler man får, selvfølgelig tatt i betraktning at skal man dyrke frem celler og derfor ugunstig å gjøre det i startervørter over 1.040.
Selve volumet har nok lite å si, men mengden oppløst ekstrakt og mengden av gjær eller (pitchrate)...
Hvis du har 2 startere på 1 og 2 liter hvor begge har en OG på 1.036 så har volum alt å si, det er vel det temaet handler om? Altså gjærstarter.
Klart du kan sette en starter med høyere OG og få flere celler, men hvor mange celler er dø og i hvilken stand er de gjenlevende?
Finn Berger
Moderator
Dette er vel skrevet av fyren som oppfant SNS: https://www.experimentalbrew.com/blogs/saccharomyces/shaken-not-stirred-stir-plate-myth-buster
Det som står der, er omtrent like pålitelig som en gjennomsnittlig Trump-tweet.
Det som står der, er omtrent like pålitelig som en gjennomsnittlig Trump-tweet.
Du misforstår meg... Gjæren selv vet ikke volumet den lever i, alt den "vet" et konsentrasjonen av ekstrakt rundt seg. Eksempelet ditt viser også det. Setter man til 50 mrd celler i starter 1 og det samme i starter 2, vil konsentrasjonen i starter 1 synke raskere enn i starter 2, fordi mengden ekstrakt er mindre (selv om den prosentvis i forhold til volum er like stor). Du vil således få mer gjær totalt i starter 2, fordi mengden ekstrakt er større. Det er også grunnen til at det ikke er gunstig å dumpe for mye gjær i en starter. Er pitchraten for stor, blir vekstraten liten.
