Jeg tror smaken av starteren er 2 ting, den første og sikkert den største faktoren, oksidert øl smaker høgg. Det andre er at det er veldig vanskelig å vite når starteren på røreren er ferdig og går den lenger enn den skal blir det trist for gjæra oppi der.
Nå, etter jeg startet med SNS, så stopper jeg røreren(bruker rører når jeg skal "ståkke opp" lageret av en gjær stamme, så fort det jeg ser krausen begynner å synke. Dette er på ingen måte noe argument for SNS eller andre metoder.
Jeg er, som nevnt tidligere ikke opptatt av å utprøve den originale SNS metoden. Jeg har O2 tank, så jeg rister ikke SNS starterene mine, så allerede der har jeg falt av fra originalen.
Jeg oksigenerer også vørteren til brygget jeg pitcher i, så det er andre plassen jeg går vekk fra originalen.
Til slutt, jeg brygger aldri over 22 liter så i ale land har jeg sikkert nok celler, selv med en SNS starter.
For meg handler det om enkelhet og hva som gjør min bryggedag enklest mulig, med forbehold om p gi et velsmakende øl. Og så langt er metoden jeg gjør det på nå, overlegen hvordan jeg gjorde det før.
Det for meg holder i bøtter og spann