Tråden for dumme spørsmål.

[Petter Mandt]

Helt grei...sjøl gjærer jeg lagere nede på 11 grader..

Ja, gjør det samme, men det er jo ett hett tema. Noe av det første jeg møtte på vei inn i bryggehobbyen var ... la oss kalle det «advarseler» rundt Brülosophy sine «eksperimenter». Jeg synes det de gjør er interessant, men pga alle ... myter(?) rundt lager, har jeg vært konservativ. De to siste (lagere) jeg har brygget, kjørte jeg én på 14 C, (vanlig trykk), så én på 16C, men under trykk (ca 10 psi). Begge ble fine.
Neste lager blir 30l + 10l, da tester jeg 10l på 18C, (har bare ett kjøleskap til gjæring).

Det som overbeviste meg var dette «eksperimentet»:

exBEERiment | Fermentation Temperature: WLP800 Pilsner Lager Yeast In A Pale Lager

Author: Marshall Schott Fermentation temperature interests me. For years, I was guided by the idea that cooler fermentations decreased the risk of off-flavor production and ultimately produced bett…

brulosophy.com

39 ølinteressert mennesker, og halvparten BJCP dommere kan ikke smake forskjell? Det er godt nok for meg, (at jeg ihvertfall prøver ...).

 

[Ravneklo]

Ja, gjør det samme, men det er jo ett hett tema. Noe av det første jeg møtte på vei inn i bryggehobbyen var ... la oss kalle det «advarseler» rundt Brülosophy sine «eksperimenter». Jeg synes det de gjør er interessant, men pga alle ... myter(?) rundt lager, har jeg vært konservativ. De to siste (lagere) jeg har brygget, kjørte jeg én på 14 C, (vanlig trykk), så én på 16C, men under trykk (ca 10 psi). Begge ble fine.
Neste lager blir 30l + 10l, da tester jeg 10l på 18C, (har bare ett kjøleskap til gjæring).

Det som overbeviste meg var dette «eksperimentet»:

exBEERiment | Fermentation Temperature: WLP800 Pilsner Lager Yeast In A Pale Lager

Author: Marshall Schott Fermentation temperature interests me. For years, I was guided by the idea that cooler fermentations decreased the risk of off-flavor production and ultimately produced bett…

brulosophy.com

39 ølinteressert mennesker, og halvparten BJCP dommere kan ikke smake forskjell? Det er godt nok for meg, (at jeg ihvertfall prøver ...).

Jeg har gjæret lager både tradisjonelt og etter hurtigmetoden, og kan ikke si jeg merker noen forskjell i løpet av levetiden på en batch her på gården( som kan være ganske så kort på lagerøl)

Det jeg har lest på Brulosophy og andre steder er at tradisjonelt gjæret lager visstnok skal ha bedre lagringsstabilitet enn hurtiggjæret, men som over... så lenge overlever ikke en batch hos meg.

Grunnen til at jeg foretrekker 11grader er at jeg har en gammel potetkjeller på gården som jeg bruker til ølkjeller. Da er det bare å pitche og ned i kjelleren med karet..set'n forget... 2-3 dager diacetylrast etter rundt tre uker og flask... For meg er det det enkleste.

 

[Janea]

Hvordan vil du beskrive usmaken?

Litt vanskelig å beskrive,men det er en litt stikkende metallisk smak som kun kjennes bak på tunga m.a.o ikke i hele munnen.
Ølet er godt drikkendes,men den metallsmaken som ligger der bak på tungen som en nål er veldig irriterende og spesielt når den etterhvert er fremtredende både på porteren og imperial stouten.

 

[Petter Mandt]

Litt vanskelig å beskrive,men det er en litt stikkende metallisk smak som kun kjennes bak på tunga m.a.o ikke i hele munnen.
Ølet er godt drikkendes,men den metallsmaken som ligger der bak på tungen som en nål er veldig irriterende og spesielt når den etterhvert er fremtredende både på porteren og imperial stouten.

Siden det øker ned lagring, høres det jo ut som okydert metall. Jeg har lest flere kilder som oppgir at rustfritt stål kan avgi metall hvis det ikke har rukket oksydere, (feks er ny-skuret rett før brygging). Jeg vasker ned rett etter brygg, og gir en dusj med starsan, lar stå 1 t før m vann, (syre oksyderer metall), for å hjelpe oksyderingsprosessen. Aner ikke om det hjelper, håper noen har innspill på det

 

[Ekornskurken]

Siden det øker ned lagring, høres det jo ut som okydert metall. Jeg har lest flere kilder som oppgir at rustfritt stål kan avgi metall hvis det ikke har rukket oksydere, (feks er ny-skuret rett før brygging). Jeg vasker ned rett etter brygg, og gir en dusj med starsan, lar stå 1 t før m vann, (syre oksyderer metall), for å hjelpe oksyderingsprosessen. Aner ikke om det hjelper, håper noen har innspill på det

Altså oksydering fra gryta, kun på de mørke ølene?
Jeg synes det høres litt rart ut, all den tid jeg for eksempel aldri noensinne har dusjet kokekjelen min med StarSan (er dette en slags pasifisering?). Og jeg ville jo tro at dette i så fall var merkbart på alle øl og ikke bare de mørke?

Som helt ufaglært og som et skudd i blinde heller jeg mot en ingrediens. Hvilke fellesnevnerer har de to på malt, humle og gjærsiden? Det bør være fra samme sekk/pose/gjær tenker jeg.

 

[Petter Mandt]

Altså oksydering fra gryta, kun på de mørke ølene?
Jeg synes det høres litt rart ut, all den tid jeg for eksempel aldri noensinne har dusjet kokekjelen min med StarSan (er dette en slags pasifisering?). Og jeg ville jo tro at dette i så fall var merkbart på alle øl og ikke bare de mørke?

Som helt ufaglært og som et skudd i blinde heller jeg mot en ingrediens. Hvilke fellesnevnerer har de to på malt, humle og gjærsiden? Det bør være fra samme sekk/pose/gjær tenker jeg.

Har lest ett sted (hmm, stråmannsargument ja) at hvis man skurer gryta (feks rett før man brygger), rekker den ikke oksydere/pasifisere, og kan slippe metallsmak. Mao, hvis gryta ikke er pasifisert, kan den gi metallsmak. Bare noe jeg har lest. Man kan jo pasifisere ved å smøre på konsentrert starsan, (siden det er en syre), men dette trenger man ikke gjøre så ofte, så derfor har jeg selv gitt gryta en rask dusj med starsan, som jeg har forestilt meg at pasifiseringa vedlikeholdes ... litegrann bedre.
Enig i at det virker mer sannsynlig med ingrediens, (mørkt malt kan jo gi metallsmak .. vist nok også i kombo med gjærtype?), men hvis Janea husket å ha skrubba gryta rett før brygging av nettopp disse to øl'ene, (som ytterligere fellesnevner), kunne det kanskje også vært en pekepin. Samt at metallsmak (fra faktisk metall) kommer til over tid (pga oksydering). Og flavor threshold er jo lav "Iron may be tasted in water at concentrations of greater than 0.3 parts per million", (https://www.brunwater.com/water-knowledge).
Men ev rust, (hvis det kan forekomme) er vel en mer sannsynlig kilde, (hvis det i hele tatt er metall som er kilde da).
Har prøvd å finne kilden nå, men sliter med det. Mye mulig jeg misforsto, og at det var ment faktisk (skjult) rust.

Oksyderte lipider kan vel også bidra med metallsmak, (står i hvert fall i flere off-flavor guider)? Gammel, harsknet malt? Kasta nettopp 1/2 kg sjokolademalt som lukta harskt ...

 

[Kloakk]

Litt vanskelig å beskrive,men det er en litt stikkende metallisk smak som kun kjennes bak på tunga m.a.o ikke i hele munnen.
Ølet er godt drikkendes,men den metallsmaken som ligger der bak på tungen som en nål er veldig irriterende og spesielt når den etterhvert er fremtredende både på porteren og imperial stouten.

Fat eller flaske?

 

[Ekornskurken]

Har lest ett sted (hmm, stråmannsargument ja) at hvis man skurer gryta (feks rett før man brygger), rekker den ikke oksydere/pasifisere, og kan slippe metallsmak. Mao, hvis gryta ikke er pasifisert, kan den gi metallsmak. Bare noe jeg har lest. Man kan jo pasifisere ved å smøre på konsentrert starsan, (siden det er en syre), men dette trenger man ikke gjøre så ofte, så derfor har jeg selv gitt gryta en rask dusj med starsan, som jeg har forestilt meg at pasifiseringa vedlikeholdes ... litegrann bedre.
Enig i at det virker mer sannsynlig med ingrediens, (mørkt malt kan jo gi metallsmak .. vist nok også i kombo med gjærtype?), men hvis Janea husket å ha skrubba gryta rett før brygging av nettopp disse to øl'ene, (som ytterligere fellesnevner), kunne det kanskje også vært en pekepin. Samt at metallsmak (fra faktisk metall) kommer til over tid (pga oksydering). Og flavor threshold er jo lav "Iron may be tasted in water at concentrations of greater than 0.3 parts per million", (https://www.brunwater.com/water-knowledge).
Men ev rust, (hvis det kan forekomme) er vel en mer sannsynlig kilde, (hvis det i hele tatt er metall som er kilde da).
Har prøvd å finne kilden nå, men sliter med det. Mye mulig jeg misforsto, og at det var ment faktisk (skjult) rust.

Oksyderte lipider kan vel også bidra med metallsmak, (står i hvert fall i flere off-flavor guider)? Gammel, harsknet malt? Kasta nettopp 1/2 kg sjokolademalt som lukta harskt ...

Åh! Jeg har pasifisert en gang med slit tri-ettellerannet. Og det er nå mange år siden. Hadde egentlig ikke planer om å pasifisere noengang igjen! Kanskje jeg må revurdere.

 

[Petter Mandt]

Åh! Jeg har pasifisert en gang med slit tri-ettellerannet. Og det er nå mange år siden. Hadde egentlig ikke planer om å pasifisere noengang igjen! Kanskje jeg må revurdere.

Åh! Jeg har pasifisert en gang med slit tri-ettellerannet. Og det er nå mange år siden. Hadde egentlig ikke planer om å pasifisere noengang igjen! Kanskje jeg må revurdere.

Du tenker sikkert på tri-natrium fosfat. Det er vel strengt tatt ett vaskemiddel, vanlig å bruke når utstyret er nytt. Man bruker dette for å vaske ned før man oksyderer med en syre, tror man alternativt kan bruke PWB, men TNF er kraftigere - tipper det tar oljerester o.l. fra produksjon(?). Grunnen til at man oksyderer er at rustfritt stål er rustfritt fordi det er en blanding av krom og jerm. Krom oksyderer, og lager ett beskyttende lag med kromoksyd, som forhindrer jernet å ruste, (nesten på samme måte som for aluminium).
Etter vask (og tørk), kan man ta på en ca 0.7 % mix StarSan, (eller annen syre med tilsvarende lav pH, men tror StarSan er kjekt fordi det dekker bra), og la det være på i ca 1/2 t, og la det tørke. Deretter vil stålet (kromen) oksidere, og lage ett beskyttende lag, (bør stå en del timer så det rekker oksidere skikkelig).
I tekster som beskriver dette står det ofte at stålkaret skal fylles med denne StarSan blandingen. Jeg har forestilt meg at det er enklere (og vesentlig mer økonomisk) å heller spraye det på? Noen som har innsikt/synspunkter på dette? Skal man gjøre det samme på utsiden er det jo samme hva vanskelig/upraktisk/dyrt å "submerge" (arg husker ikke ord på norsk) i denne løsningen.

 

[Janea]

Fat eller flaske?

Flaske.

 

[Janea]

Du tenker sikkert på tri-natrium fosfat. Det er vel strengt tatt ett vaskemiddel, vanlig å bruke når utstyret er nytt. Man bruker dette for å vaske ned før man oksyderer med en syre, tror man alternativt kan bruke PWB, men TNF er kraftigere - tipper det tar oljerester o.l. fra produksjon(?). Grunnen til at man oksyderer er at rustfritt stål er rustfritt fordi det er en blanding av krom og jerm. Krom oksyderer, og lager ett beskyttende lag med kromoksyd, som forhindrer jernet å ruste, (nesten på samme måte som for aluminium).
Etter vask (og tørk), kan man ta på en ca 0.7 % mix StarSan, (eller annen syre med tilsvarende lav pH, men tror StarSan er kjekt fordi det dekker bra), og la det være på i ca 1/2 t, og la det tørke. Deretter vil stålet (kromen) oksidere, og lage ett beskyttende lag, (bør stå en del timer så det rekker oksidere skikkelig).
I tekster som beskriver dette står det ofte at stålkaret skal fylles med denne StarSan blandingen. Jeg har forestilt meg at det er enklere (og vesentlig mer økonomisk) å heller spraye det på? Noen som har innsikt/synspunkter på dette? Skal man gjøre det samme på utsiden er det jo samme hva vanskelig/upraktisk/dyrt å "submerge" (arg husker ikke ord på norsk) i denne løsningen.

Interresante betraktninger.Er ikke dette noe av den samme prosedyren meierier og melkeprodusenter bruker i tankene før de tapper i melk (produktet de bruker er vel noe lignende som StarSan)?

 

[Janea]

Altså oksydering fra gryta, kun på de mørke ølene?
Jeg synes det høres litt rart ut, all den tid jeg for eksempel aldri noensinne har dusjet kokekjelen min med StarSan (er dette en slags pasifisering?). Og jeg ville jo tro at dette i så fall var merkbart på alle øl og ikke bare de mørke?

Som helt ufaglært og som et skudd i blinde heller jeg mot en ingrediens. Hvilke fellesnevnerer har de to på malt, humle og gjærsiden? Det bør være fra samme sekk/pose/gjær tenker jeg.

Det eneste disse 2 har felles på produktsiden er Crisp Crystal,Crisp Black og Crisp Chocolate malt og disse ble bestilt i to forskjellige omganger.

 

[Kloakk]

Flaske.

Hmm, jeg hadde noe lignende i et fat med stout, fant aldri ut hva det var, men antok det kom fra fatet(dårlig skylling av vaskemiddel e.l. Jeg hadde også kjørt en runde med varmt starsan-vann i kjelen og vurderte det, borte blei det i alle fall...

Kjedelig er det for det var den smaken som satt igjen etter hver sipp, ikke at det stoppet meg i å drikke fatet opp hehe.

Andre som smakte på ølet merket ikke den metallsmaken jeg gjorde dog..

 

[Cascade]

Du tenker sikkert på tri-natrium fosfat. Det er vel strengt tatt ett vaskemiddel, vanlig å bruke når utstyret er nytt. Man bruker dette for å vaske ned før man oksyderer med en syre, tror man alternativt kan bruke PWB, men TNF er kraftigere - tipper det tar oljerester o.l. fra produksjon(?). Grunnen til at man oksyderer er at rustfritt stål er rustfritt fordi det er en blanding av krom og jerm. Krom oksyderer, og lager ett beskyttende lag med kromoksyd, som forhindrer jernet å ruste, (nesten på samme måte som for aluminium).
Etter vask (og tørk), kan man ta på en ca 0.7 % mix StarSan, (eller annen syre med tilsvarende lav pH, men tror StarSan er kjekt fordi det dekker bra), og la det være på i ca 1/2 t, og la det tørke. Deretter vil stålet (kromen) oksidere, og lage ett beskyttende lag, (bør stå en del timer så det rekker oksidere skikkelig).
I tekster som beskriver dette står det ofte at stålkaret skal fylles med denne StarSan blandingen. Jeg har forestilt meg at det er enklere (og vesentlig mer økonomisk) å heller spraye det på? Noen som har innsikt/synspunkter på dette? Skal man gjøre det samme på utsiden er det jo samme hva vanskelig/upraktisk/dyrt å "submerge" (arg husker ikke ord på norsk) i denne løsningen.

Dette var relevant for meg som klargjorde en ny maskin igår. tri-natrium 30min-1time (rens for fjerning av oljer under produksjon osv) etterfulgt av skylling så Starsan/syre 15-20min for å passivisere. Jeg tappet så dette ut og skylte igjen, stod ingenting om at det skulle tørke på overflaten. Alternativt kan jeg spraye innsiden av kjele og la det tørke inn hvis det kommer flere gode råd på dette..?

 

[Kloakk]

Dette var relevant for meg som klargjorde en ny maskin igår. tri-natrium 30min-1time (rens for fjerning av oljer under produksjon osv) etterfulgt av skylling så Starsan/syre 15-20min for å passivisere. Jeg tappet så dette ut og skylte igjen, stod ingenting om at det skulle tørke på overflaten. Alternativt kan jeg spraye innsiden av kjele og la det tørke inn hvis det kommer flere gode råd på dette..?

Såvidt jeg husker så var ikke starsan noe særlig god ide for å passivisere. Eeey @Finn Berger tell em

 

[Petter Mandt]

Såvidt jeg husker så var ikke starsan noe særlig god ide for å passivisere. Eeey @Finn Berger tell em

Ja? Er veldig interessert i mer info om dette. Veldig mange kilder på nettet foreslår StarSan. Hvis det er dumt, er det veldig nyttig med info. Hva er alternativet, (annen syre?). Videre, hvor hyppig bør man passivisere?

 

[Cascade]

Såvidt jeg husker så var ikke starsan noe særlig god ide for å passivisere. Eeey @Finn Berger tell em

Ok. Jeg brukte faktisk Sure San, håper det er bedre da
Det har vel noe med syre innhold?!

 

[Petter Mandt]

Ok. Jeg brukte faktisk Sure San, håper det er bedre da
Det har vel noe med syre innhold?!

SureSan har vel samme innhold som StarSan, det oppgir ihvertfall de fleste sjappene: " inneholder samme aktive stoffer og er et godt alternativ til f.eks Star San".
SS BrewTech feks (m-fl.) oppgir at StarSan skal funke, men ser i noen fora at det påstås at det ikke inneholder "oxidizing acid" og dermed egner seg dårlig. Beklager så mye feilinfo, (hadde det fra det jeg trodde var pålitelige kilder).
Skal sjekke litt videre, dette er snart svært aktuelt for meg å ha praktisk riktig info på ... eller om andre har fasit, er det flott!
Edit1: John Palmer (som vist nok er metallurg), skriver om dette i "How to brew":
Salpetersyre brukes i industrien, (men det er jo litt ukjekt å kjøpe, da det kan brukes til å lage sprengstoff, og er lista som 'mistenkelig'.
"But you don't need a nitric acid bath to passivate. The key is to clean the stainless steel to bare metal. Once the metal is clean, the oxygen in the atmosphere will reform the protective chromium oxides instantly. The steel will nearly as passivated as if it was dipped in acid. Nitric acid passivation creates a more chromium-rich passive surface, but is not necessary for brewing use."
Så; Vaske godt med TNP, og la lufta gjøre jobben, (sånn jeg forstår det).

 

[Kloakk]

Ja? Er veldig interessert i mer info om dette. Veldig mange kilder på nettet foreslår StarSan. Hvis det er dumt, er det veldig nyttig med info. Hva er alternativet, (annen syre?). Videre, hvor hyppig bør man passivisere?

Sitronsyre er visst greia.

 

[MonoBryggeriet]

Såvidt jeg husker så var ikke starsan noe særlig god ide for å passivisere. Eeey @Finn Berger tell em

Mener Braumeister nevner i manualen star san som et eksempel på syre med et blandingsforhold på 5ml/L. Men jeg har ikke peiling altså …