Har lest ett sted (hmm, stråmannsargument ja) at hvis man skurer gryta (feks rett før man brygger), rekker den ikke oksydere/pasifisere, og kan slippe metallsmak. Mao, hvis gryta ikke er pasifisert, kan den gi metallsmak. Bare noe jeg har lest. Man kan jo pasifisere ved å smøre på konsentrert starsan, (siden det er en syre), men dette trenger man ikke gjøre så ofte, så derfor har jeg selv gitt gryta en rask dusj med starsan, som jeg har forestilt meg at pasifiseringa vedlikeholdes ... litegrann bedre.
Enig i at det virker mer sannsynlig med ingrediens, (mørkt malt kan jo gi metallsmak .. vist nok også i kombo med gjærtype?), men hvis Janea husket å ha skrubba gryta rett før brygging av nettopp disse to øl'ene, (som ytterligere fellesnevner), kunne det kanskje også vært en pekepin. Samt at metallsmak (fra faktisk metall) kommer til over tid (pga oksydering). Og flavor threshold er jo lav "
Iron may be tasted in water at concentrations of greater than 0.3 parts per million", (
https://www.brunwater.com/water-knowledge).
Men ev rust, (hvis det kan forekomme) er vel en mer sannsynlig kilde, (hvis det i hele tatt er metall som er kilde da).
Har prøvd å finne kilden nå, men sliter med det. Mye mulig jeg misforsto, og at det var ment faktisk (skjult) rust.
Oksyderte lipider kan vel også bidra med metallsmak, (står i hvert fall i flere off-flavor guider)? Gammel, harsknet malt? Kasta nettopp 1/2 kg sjokolademalt som lukta harskt ...