Tråden for dumme spørsmål.

[Jædr]

Dere som er gode på Lager/w-34/70:
Tenkte "set and forget" metoden, 14 grader/18 dager + 18 grader/3 dager. Deretter lagering.
Ser ut som en grei plan?

 

[Ravneklo]

Dere som er gode på Lager/w-34/70:
Tenkte "set and forget" metoden, 14 grader/18 dager + 18 grader/3 dager. Deretter lagering.
Ser ut som en grei plan?

Helt grei...sjøl gjærer jeg lagere nede på 11 grader..

 

[Jædr]

Helt grei...sjøl gjærer jeg lagere nede på 11 grader..

Hadde sikkert vært optimalt med 11 grader men jeg styrer med vannpumpe og skifte av is. Så før en glycolkjøler tryller seg på plass kjører jeg 14 grader inntil videre 34/70 skal vel tåle litt høyere temp uten at det går utover resultatet etter det jeg har hørt? Jeg har ingen erfaring med om det stemmer...

 

[Sarge]

Hadde sikkert vært optimalt med 11 grader men jeg styrer med vannpumpe og skifte av is. Så før en glycolkjøler tryller seg på plass kjører jeg 14 grader inntil videre 34/70 skal vel tåle litt høyere temp uten at det går utover resultatet etter det jeg har hørt? Jeg har ingen erfaring med om det stemmer...

"Uten at det går ut over resultatet" skal jeg ikke gå god for i absolutt alle sammenhenger, siden jeg ikke har mulighet for konsistente undergjæringstemperaturer, men jeg har brukt W-34/70 opp til 18-20 grader uten usmaker, og har fått mye øl jeg liker med W-34/70 mellom 16 og 18 grader.

 

[Jædr]

"Uten at det går ut over resultatet" skal jeg ikke gå god for i absolutt alle sammenhenger, siden jeg ikke har mulighet for konsistente undergjæringstemperaturer, men jeg har brukt 34/70 opp til 18-20 grader uten usmaker, og har fått mye øl jeg liker med W-34/70 mellom 16 og 18 grader.

Er vel ikke nødvendig med diacetylrast heller da?
Lurer på om det er nødvendig når den gjærer på 14...

 

[Sarge]

Er vel ikke nødvendig med diacetylrast heller da?
Lurer på om det er nødvendig når den gjærer på 14...

Det har jeg aldri brukt, nei, men så har jeg ikke gjæret ved temperaturer syd for 16 grader.

 

[Jørgen O]

Mørkt øl som blir DÅRLIGERE ved lagring .Jeg brygget en porter i november i fjor der den eneste tilsettingen var presskannekaffe. Over nyttår så brygget jeg en imperial stout der jeg ikke tilsatte noe annet enn sukker i slutten av kok.

Med det samme så var jeg meget fornøyd med de og tenkte at disse komme til å bli helt utmerket med lagring,imperial stouten tok jeg tilogmed en simultansmaking med NØ Imperial stout sin og den var slettes ikke ulik.

MEN etter 3-4 måneders lagring er det dukket opp en usmak.En ganske fremtredende og stikkende bismak som ikke kan sammenlignes med humlebitterhet.Ellers så virker ølet greit både når det gjelder lukt og smak.

Noen som har en formening om hva som kan ha skjedd ?

På generelt grunnlag er det infeksjon og/eller oksidering som slår meg som naturlige kandidater.

 

[Kloakk]

Mørkt øl som blir DÅRLIGERE ved lagring .Jeg brygget en porter i november i fjor der den eneste tilsettingen var presskannekaffe. Over nyttår så brygget jeg en imperial stout der jeg ikke tilsatte noe annet enn sukker i slutten av kok.

Med det samme så var jeg meget fornøyd med de og tenkte at disse komme til å bli helt utmerket med lagring,imperial stouten tok jeg tilogmed en simultansmaking med NØ Imperial stout sin og den var slettes ikke ulik.

MEN etter 3-4 måneders lagring er det dukket opp en usmak.En ganske fremtredende og stikkende bismak som ikke kan sammenlignes med humlebitterhet.Ellers så virker ølet greit både når det gjelder lukt og smak.

Noen som har en formening om hva som kan ha skjedd ?

Hvordan vil du beskrive usmaken?

 

[Petter Mandt]

Helt grei...sjøl gjærer jeg lagere nede på 11 grader..

Ja, gjør det samme, men det er jo ett hett tema. Noe av det første jeg møtte på vei inn i bryggehobbyen var ... la oss kalle det «advarseler» rundt Brülosophy sine «eksperimenter». Jeg synes det de gjør er interessant, men pga alle ... myter(?) rundt lager, har jeg vært konservativ. De to siste (lagere) jeg har brygget, kjørte jeg én på 14 C, (vanlig trykk), så én på 16C, men under trykk (ca 10 psi). Begge ble fine.
Neste lager blir 30l + 10l, da tester jeg 10l på 18C, (har bare ett kjøleskap til gjæring).

Det som overbeviste meg var dette «eksperimentet»:

exBEERiment | Fermentation Temperature: WLP800 Pilsner Lager Yeast In A Pale Lager

Author: Marshall Schott Fermentation temperature interests me. For years, I was guided by the idea that cooler fermentations decreased the risk of off-flavor production and ultimately produced bett…

brulosophy.com

39 ølinteressert mennesker, og halvparten BJCP dommere kan ikke smake forskjell? Det er godt nok for meg, (at jeg ihvertfall prøver ...).

 

[Ravneklo]

Ja, gjør det samme, men det er jo ett hett tema. Noe av det første jeg møtte på vei inn i bryggehobbyen var ... la oss kalle det «advarseler» rundt Brülosophy sine «eksperimenter». Jeg synes det de gjør er interessant, men pga alle ... myter(?) rundt lager, har jeg vært konservativ. De to siste (lagere) jeg har brygget, kjørte jeg én på 14 C, (vanlig trykk), så én på 16C, men under trykk (ca 10 psi). Begge ble fine.
Neste lager blir 30l + 10l, da tester jeg 10l på 18C, (har bare ett kjøleskap til gjæring).

Det som overbeviste meg var dette «eksperimentet»:

exBEERiment | Fermentation Temperature: WLP800 Pilsner Lager Yeast In A Pale Lager

Author: Marshall Schott Fermentation temperature interests me. For years, I was guided by the idea that cooler fermentations decreased the risk of off-flavor production and ultimately produced bett…

brulosophy.com

39 ølinteressert mennesker, og halvparten BJCP dommere kan ikke smake forskjell? Det er godt nok for meg, (at jeg ihvertfall prøver ...).

Jeg har gjæret lager både tradisjonelt og etter hurtigmetoden, og kan ikke si jeg merker noen forskjell i løpet av levetiden på en batch her på gården( som kan være ganske så kort på lagerøl)

Det jeg har lest på Brulosophy og andre steder er at tradisjonelt gjæret lager visstnok skal ha bedre lagringsstabilitet enn hurtiggjæret, men som over... så lenge overlever ikke en batch hos meg.

Grunnen til at jeg foretrekker 11grader er at jeg har en gammel potetkjeller på gården som jeg bruker til ølkjeller. Da er det bare å pitche og ned i kjelleren med karet..set'n forget... 2-3 dager diacetylrast etter rundt tre uker og flask... For meg er det det enkleste.

 

[Janea]

Hvordan vil du beskrive usmaken?

Litt vanskelig å beskrive,men det er en litt stikkende metallisk smak som kun kjennes bak på tunga m.a.o ikke i hele munnen.
Ølet er godt drikkendes,men den metallsmaken som ligger der bak på tungen som en nål er veldig irriterende og spesielt når den etterhvert er fremtredende både på porteren og imperial stouten.

 

[Petter Mandt]

Litt vanskelig å beskrive,men det er en litt stikkende metallisk smak som kun kjennes bak på tunga m.a.o ikke i hele munnen.
Ølet er godt drikkendes,men den metallsmaken som ligger der bak på tungen som en nål er veldig irriterende og spesielt når den etterhvert er fremtredende både på porteren og imperial stouten.

Siden det øker ned lagring, høres det jo ut som okydert metall. Jeg har lest flere kilder som oppgir at rustfritt stål kan avgi metall hvis det ikke har rukket oksydere, (feks er ny-skuret rett før brygging). Jeg vasker ned rett etter brygg, og gir en dusj med starsan, lar stå 1 t før m vann, (syre oksyderer metall), for å hjelpe oksyderingsprosessen. Aner ikke om det hjelper, håper noen har innspill på det

 

[Ekornskurken]

Siden det øker ned lagring, høres det jo ut som okydert metall. Jeg har lest flere kilder som oppgir at rustfritt stål kan avgi metall hvis det ikke har rukket oksydere, (feks er ny-skuret rett før brygging). Jeg vasker ned rett etter brygg, og gir en dusj med starsan, lar stå 1 t før m vann, (syre oksyderer metall), for å hjelpe oksyderingsprosessen. Aner ikke om det hjelper, håper noen har innspill på det

Altså oksydering fra gryta, kun på de mørke ølene?
Jeg synes det høres litt rart ut, all den tid jeg for eksempel aldri noensinne har dusjet kokekjelen min med StarSan (er dette en slags pasifisering?). Og jeg ville jo tro at dette i så fall var merkbart på alle øl og ikke bare de mørke?

Som helt ufaglært og som et skudd i blinde heller jeg mot en ingrediens. Hvilke fellesnevnerer har de to på malt, humle og gjærsiden? Det bør være fra samme sekk/pose/gjær tenker jeg.

 

[Petter Mandt]

Altså oksydering fra gryta, kun på de mørke ølene?
Jeg synes det høres litt rart ut, all den tid jeg for eksempel aldri noensinne har dusjet kokekjelen min med StarSan (er dette en slags pasifisering?). Og jeg ville jo tro at dette i så fall var merkbart på alle øl og ikke bare de mørke?

Som helt ufaglært og som et skudd i blinde heller jeg mot en ingrediens. Hvilke fellesnevnerer har de to på malt, humle og gjærsiden? Det bør være fra samme sekk/pose/gjær tenker jeg.

Har lest ett sted (hmm, stråmannsargument ja) at hvis man skurer gryta (feks rett før man brygger), rekker den ikke oksydere/pasifisere, og kan slippe metallsmak. Mao, hvis gryta ikke er pasifisert, kan den gi metallsmak. Bare noe jeg har lest. Man kan jo pasifisere ved å smøre på konsentrert starsan, (siden det er en syre), men dette trenger man ikke gjøre så ofte, så derfor har jeg selv gitt gryta en rask dusj med starsan, som jeg har forestilt meg at pasifiseringa vedlikeholdes ... litegrann bedre.
Enig i at det virker mer sannsynlig med ingrediens, (mørkt malt kan jo gi metallsmak .. vist nok også i kombo med gjærtype?), men hvis Janea husket å ha skrubba gryta rett før brygging av nettopp disse to øl'ene, (som ytterligere fellesnevner), kunne det kanskje også vært en pekepin. Samt at metallsmak (fra faktisk metall) kommer til over tid (pga oksydering). Og flavor threshold er jo lav "Iron may be tasted in water at concentrations of greater than 0.3 parts per million", (https://www.brunwater.com/water-knowledge).
Men ev rust, (hvis det kan forekomme) er vel en mer sannsynlig kilde, (hvis det i hele tatt er metall som er kilde da).
Har prøvd å finne kilden nå, men sliter med det. Mye mulig jeg misforsto, og at det var ment faktisk (skjult) rust.

Oksyderte lipider kan vel også bidra med metallsmak, (står i hvert fall i flere off-flavor guider)? Gammel, harsknet malt? Kasta nettopp 1/2 kg sjokolademalt som lukta harskt ...

 

[Kloakk]

Litt vanskelig å beskrive,men det er en litt stikkende metallisk smak som kun kjennes bak på tunga m.a.o ikke i hele munnen.
Ølet er godt drikkendes,men den metallsmaken som ligger der bak på tungen som en nål er veldig irriterende og spesielt når den etterhvert er fremtredende både på porteren og imperial stouten.

Fat eller flaske?

 

[Ekornskurken]

Har lest ett sted (hmm, stråmannsargument ja) at hvis man skurer gryta (feks rett før man brygger), rekker den ikke oksydere/pasifisere, og kan slippe metallsmak. Mao, hvis gryta ikke er pasifisert, kan den gi metallsmak. Bare noe jeg har lest. Man kan jo pasifisere ved å smøre på konsentrert starsan, (siden det er en syre), men dette trenger man ikke gjøre så ofte, så derfor har jeg selv gitt gryta en rask dusj med starsan, som jeg har forestilt meg at pasifiseringa vedlikeholdes ... litegrann bedre.
Enig i at det virker mer sannsynlig med ingrediens, (mørkt malt kan jo gi metallsmak .. vist nok også i kombo med gjærtype?), men hvis Janea husket å ha skrubba gryta rett før brygging av nettopp disse to øl'ene, (som ytterligere fellesnevner), kunne det kanskje også vært en pekepin. Samt at metallsmak (fra faktisk metall) kommer til over tid (pga oksydering). Og flavor threshold er jo lav "Iron may be tasted in water at concentrations of greater than 0.3 parts per million", (https://www.brunwater.com/water-knowledge).
Men ev rust, (hvis det kan forekomme) er vel en mer sannsynlig kilde, (hvis det i hele tatt er metall som er kilde da).
Har prøvd å finne kilden nå, men sliter med det. Mye mulig jeg misforsto, og at det var ment faktisk (skjult) rust.

Oksyderte lipider kan vel også bidra med metallsmak, (står i hvert fall i flere off-flavor guider)? Gammel, harsknet malt? Kasta nettopp 1/2 kg sjokolademalt som lukta harskt ...

Åh! Jeg har pasifisert en gang med slit tri-ettellerannet. Og det er nå mange år siden. Hadde egentlig ikke planer om å pasifisere noengang igjen! Kanskje jeg må revurdere.

 

[Petter Mandt]

Åh! Jeg har pasifisert en gang med slit tri-ettellerannet. Og det er nå mange år siden. Hadde egentlig ikke planer om å pasifisere noengang igjen! Kanskje jeg må revurdere.

Åh! Jeg har pasifisert en gang med slit tri-ettellerannet. Og det er nå mange år siden. Hadde egentlig ikke planer om å pasifisere noengang igjen! Kanskje jeg må revurdere.

Du tenker sikkert på tri-natrium fosfat. Det er vel strengt tatt ett vaskemiddel, vanlig å bruke når utstyret er nytt. Man bruker dette for å vaske ned før man oksyderer med en syre, tror man alternativt kan bruke PWB, men TNF er kraftigere - tipper det tar oljerester o.l. fra produksjon(?). Grunnen til at man oksyderer er at rustfritt stål er rustfritt fordi det er en blanding av krom og jerm. Krom oksyderer, og lager ett beskyttende lag med kromoksyd, som forhindrer jernet å ruste, (nesten på samme måte som for aluminium).
Etter vask (og tørk), kan man ta på en ca 0.7 % mix StarSan, (eller annen syre med tilsvarende lav pH, men tror StarSan er kjekt fordi det dekker bra), og la det være på i ca 1/2 t, og la det tørke. Deretter vil stålet (kromen) oksidere, og lage ett beskyttende lag, (bør stå en del timer så det rekker oksidere skikkelig).
I tekster som beskriver dette står det ofte at stålkaret skal fylles med denne StarSan blandingen. Jeg har forestilt meg at det er enklere (og vesentlig mer økonomisk) å heller spraye det på? Noen som har innsikt/synspunkter på dette? Skal man gjøre det samme på utsiden er det jo samme hva vanskelig/upraktisk/dyrt å "submerge" (arg husker ikke ord på norsk) i denne løsningen.

 

[Janea]

Fat eller flaske?

Flaske.

 

[Janea]

Du tenker sikkert på tri-natrium fosfat. Det er vel strengt tatt ett vaskemiddel, vanlig å bruke når utstyret er nytt. Man bruker dette for å vaske ned før man oksyderer med en syre, tror man alternativt kan bruke PWB, men TNF er kraftigere - tipper det tar oljerester o.l. fra produksjon(?). Grunnen til at man oksyderer er at rustfritt stål er rustfritt fordi det er en blanding av krom og jerm. Krom oksyderer, og lager ett beskyttende lag med kromoksyd, som forhindrer jernet å ruste, (nesten på samme måte som for aluminium).
Etter vask (og tørk), kan man ta på en ca 0.7 % mix StarSan, (eller annen syre med tilsvarende lav pH, men tror StarSan er kjekt fordi det dekker bra), og la det være på i ca 1/2 t, og la det tørke. Deretter vil stålet (kromen) oksidere, og lage ett beskyttende lag, (bør stå en del timer så det rekker oksidere skikkelig).
I tekster som beskriver dette står det ofte at stålkaret skal fylles med denne StarSan blandingen. Jeg har forestilt meg at det er enklere (og vesentlig mer økonomisk) å heller spraye det på? Noen som har innsikt/synspunkter på dette? Skal man gjøre det samme på utsiden er det jo samme hva vanskelig/upraktisk/dyrt å "submerge" (arg husker ikke ord på norsk) i denne løsningen.

Interresante betraktninger.Er ikke dette noe av den samme prosedyren meierier og melkeprodusenter bruker i tankene før de tapper i melk (produktet de bruker er vel noe lignende som StarSan)?

 

[Janea]

Altså oksydering fra gryta, kun på de mørke ølene?
Jeg synes det høres litt rart ut, all den tid jeg for eksempel aldri noensinne har dusjet kokekjelen min med StarSan (er dette en slags pasifisering?). Og jeg ville jo tro at dette i så fall var merkbart på alle øl og ikke bare de mørke?

Som helt ufaglært og som et skudd i blinde heller jeg mot en ingrediens. Hvilke fellesnevnerer har de to på malt, humle og gjærsiden? Det bør være fra samme sekk/pose/gjær tenker jeg.

Det eneste disse 2 har felles på produktsiden er Crisp Crystal,Crisp Black og Crisp Chocolate malt og disse ble bestilt i to forskjellige omganger.