Tråden for dumme spørsmål.

[Steinar Huneide]

Riktig.. Da er det dyrt å kjøpe seg utstyr for bare for dette ene fatet. Ukjent både dato og innhold, er umerket.

 

[loebrygg]

Noen som noen gang har opplevd å få ølet sitt infisert av å få ølet i retur i gass linjen?
Hender meg innimellom når jeg fyller fatet for fult og ikke er påpasselig nok

 

[msevland]

Riktig.. Da er det dyrt å kjøpe seg utstyr for bare for dette ene fatet. Ukjent både dato og innhold, er umerket.

Tar jeg ikke feil, har Norbrygg Oslo en slik…
Eller var det G-kobling?

 

[Lars___Erik]

Noen som noen gang har opplevd å få ølet sitt infisert av å få ølet i retur i gass linjen?
Hender meg innimellom når jeg fyller fatet for fult og ikke er påpasselig nok

Nei, men har tenkt tanken. Det vil si hva kan skje med fremtidige øl. Så jeg tar den som regel av og kjører starsan igjennom om det skjer.

På den andre siden så er jeg usikker på om det vil skje noe i det heletatt så lenge slangen er fylt med co2 og meste parten av ølen blåser ut igjen.

 

[Glenn]

Noen som noen gang har opplevd å få ølet sitt infisert av å få ølet i retur i gass linjen?
Hender meg innimellom når jeg fyller fatet for fult og ikke er påpasselig nok

Har fått øl i gass slangen, men tok det av og vasket umiddelbart. Ser for meg at om man ikke vasker skikkelig at en infeksjon er lett å få. Slanger er ikke bestandig lett og vaske. Sørg for å gjøre det umiddelbart iallefall. Har nå returventil på alle gassventiler så slipper man tenke på det.

 

[MartinAndersen]

Hva er fordelene og nytten med de forskjellige mesketemperaturene?
Er det noe poeng med stegmesk, utmesk, proteinrest etc?
Er det noen ølstiler som har fordeler av forskjellige meskeregimer?
Mange spørsmål, men saumfarte forumet i en time for svar, men fant ikke det jeg lurte på

 

[loebrygg]

Hva er fordelene og nytten med de forskjellige mesketemperaturene?
Er det noe poeng med stegmesk, utmesk, proteinrest etc?
Er det noen ølstiler som har fordeler av forskjellige meskeregimer?
Mange spørsmål, men saumfarte forumet i en time for svar, men fant ikke det jeg lurte på

Ikke uten grunn, er ikke så mange som driver med stegmesk lengre
Du kan med fordel øke tempen litt på slutten for bedre utskylling, men ikke nødvendig
Beta amylase jobber også bedre ved lavere temperaturer og denatureres fort ved høyere, derfor gunstig å heller starte lavt enn omvendt, men igjen ikke nødvendig

 

[Finn Berger]

Hva er fordelene og nytten med de forskjellige mesketemperaturene?
Er det noe poeng med stegmesk, utmesk, proteinrest etc?
Er det noen ølstiler som har fordeler av forskjellige meskeregimer?
Mange spørsmål, men saumfarte forumet i en time for svar, men fant ikke det jeg lurte på

Med mindre du får fatt i undermodifisert malt, eller brygger med store mengder råfrukt (umalta korn), har det ingen hensikt med meskesteg under 60 grader - og det har faktisk helst negativ effekt. Det vil si at du kan gå rett på det/de stegene der alfa- og beta-amylasen, samt limit dekstrinasen, omdanner stivelsen i maltet til sukker.

Utmesk har ingen, eller helt minimal, hensikt. Et langt steg på rundt 72 grader brukes av flere - bl.a. meg - fordi det produseres glycoproteiner der, og de bidrar til munnfølelse og skumfasthet. Men det er ikke nødvendig. Effekten er ikke dramatisk.

Du kan gjennom valg av mesketemperatur innafor 63-72 grader, samt justering av pH og mesketid (disse har dog mindre betydning), til en viss grad påvirke både utbyttet og utgjæringsgraden. Maks utbytte og utgjæring får du på 65-67 grader. Fra og med 68 og oppover synker utgjæringsgraden med 4 prosentpoeng pr. grad. Det betyr først og fremst at du får mindre alkohol; smaken påvirkes veldig lite.

Årsaken til at utgjæringsgraden synker, er at beta-amylasen, som er hovedansvarlig for å danne gjærbart sukker, begynner å ødelegges når temperaturen går over 65 grader, og jo varmere det blir, jo fortere gå denne prosessen. (På den annen side jobber enzymene fortere jo varmere det blir, og det utjevner til en viss grad effekten av den raskere nedbrytinga av beta-amylasen ved høyere temperaturer.)

Når smaken i liten grad påvirkes, skyldes det at det trekkes ut like mye smaksstoffer sjøl om temperaturen varierer. Hvor mye smaksstoffer du får i ølet, bestemmes av mengden malt, så sjøl om du får ulik alkoholprosent ved mesking på 65 og 70 grader, vil ølet smake mer eller mindre helt likt.

Hvis du f.eks. vil ha en pils på 5%, kan du ved hjelp av dette styre smaksfylden. Du må bruke mer malt for å få de 5 prosentene dersom du mesker på 70 enn om du mesker på 65. Dermed blir det mer smaksfylde i den som meskes på 70 grader. I tysk pils er det mindre ønskelig enn i tsjekkisk pils, og derfor ser du også at de gjerne ikke meskes på samme temperatur.

Vil du gjøre det enkelt for deg sjøl, kan du stort sett meske nesten alt med bare ett steg - og da gjerne på 67 grader, som er en slags universaltemperatur.

 

[MartinAndersen]

Med mindre du får fatt i undermodifisert malt, eller brygger med store mengder råfrukt (umalta korn), har det ingen hensikt med meskesteg under 60 grader - og det har faktisk helst negativ effekt. Det vil si at du kan gå rett på det/de stegene der alfa- og beta-amylasen, samt limit dekstrinasen, omdanner stivelsen i maltet til sukker.

Utmesk har ingen, eller helt minimal, hensikt. Et langt steg på rundt 72 grader brukes av flere - bl.a. meg - fordi det produseres glycoproteiner der, og de bidrar til munnfølelse og skumfasthet. Men det er ikke nødvendig. Effekten er ikke dramatisk.

Du kan gjennom valg av mesketemperatur innafor 63-72 grader, samt justering av pH og mesketid (disse har dog mindre betydning), til en viss grad påvirke både utbyttet og utgjæringsgraden. Maks utbytte og utgjæring får du på 65-67 grader. Fra og med 68 og oppover synker utgjæringsgraden med 4 prosentpoeng pr. grad. Det betyr først og fremst at du får mindre alkohol; smaken påvirkes veldig lite.

Årsaken til at utgjæringsgraden synker, er at beta-amylasen, som er hovedansvarlig for å danne gjærbart sukker, begynner å ødelegges når temperaturen går over 65 grader, og jo varmere det blir, jo fortere gå denne prosessen. (På den annen side jobber enzymene fortere jo varmere det blir, og det utjevner til en viss grad effekten av den raskere nedbrytinga av beta-amylasen ved høyere temperaturer.)

Når smaken i liten grad påvirkes, skyldes det at det trekkes ut like mye smaksstoffer sjøl om temperaturen varierer. Hvor mye smaksstoffer du får i ølet, bestemmes av mengden malt, så sjøl om du får ulik alkoholprosent ved mesking på 65 og 70 grader, vil ølet smake mer eller mindre helt likt.

Hvis du f.eks. vil ha en pils på 5%, kan du ved hjelp av dette styre smaksfylden. Du må bruke mer malt for å få de 5 prosentene dersom du mesker på 70 enn om du mesker på 65. Dermed blir det mer smaksfylde i den som meskes på 70 grader. I tysk pils er det mindre ønskelig enn i tsjekkisk pils, og derfor ser du også at de gjerne ikke meskes på samme temperatur.

Vil du gjøre det enkelt for deg sjøl, kan du stort sett meske nesten alt med bare ett steg - og da gjerne på 67 grader, som er en slags universaltemperatur.

For et funn du er @Finn Berger <3

 

[Steinar Huneide]

For et funn du er @Finn Berger <3

Han er slett ikke verst nei.

https://forum.norbrygg.no/threads/mini-handbok-for-nybegynnere.43133/

 

[Kold Brygg]

Dumpe Starsan?

 

[Glenn]

Dumpe Starsan?

Vis vedlegget 64725

Det sies at om starsan ikke er klar så funker den ikke riktig, har opplevd at det tar noen minutter før oksygenboblene blir borte, men om den forblir slik hadde jeg ikke stolt på den. Hva sier datoen?

 

[Finn Berger]

Dumpe Starsan?

Vis vedlegget 64725

Vanskelig å si når det er så mye. Om du har den i et glass ser du lettere hvor klar/uklar den er. Men jeg stoler ikke lenger på den om den er bare litt uklar. Heldigvis har jeg tilgang på vann som er omtrent fritt for kalsium. Ellers er regnvann en løsning jeg også har brukt.

 

[RogA]

Kjøpte et par speideltønner og syns gummipakningene har gulnet og lukter litt funky, også etter en runde med pbw. Noen som vet om koking gjør susen?

 

[Kold Brygg]

Kjøpte et par speideltønner og syns gummipakningene har gulnet og lukter litt funky, også etter en runde med pbw. Noen som vet om koking gjør susen?

Finner det ikke igjen. Tidligere i uka var det noen som slet med lukt i silikonslanger, da var løsningen klor. Se om du finner igjen innlegget.

 

[Kold Brygg]

Hva sier datoen?

Husker ikke. Jeg dumpet.

 

[Kloakk]

Finner det ikke igjen. Tidligere i uka var det noen som slet med lukt i silikonslanger, da var løsningen klor. Se om du finner igjen innlegget.

Om jeg husker riktig var det ikke klor, vel ikke helt, det var pipeline, men det er jo et klorbassert produkt

 

[Glenn]

Om jeg husker riktig var det ikke klor, vel ikke helt, det var pipeline, men det er jo et klorbassert produkt

Bare for å være på sikre siden: Ikke bland Starsan og pipeline= klorgass

 

[Per Berge]

Kjører to nye spørsmål. Kanskje ikke like dumt, men jeg lurer likevel.
Hvordan går dere frem når dere lager en oppskrift fra bunn av? Bestemmer dere for øltype og lar erfaringen lede? Eller sitter og leker i feks beersmith? Må innrømme at for meg virker det litt magisk, som svunne tiders aklymisters bedrifter

Og spørsmål to: Når regner dere en oppskrift for egen, når dere har tatt utgangspunkt i en annen, men byttet litt på malt og humle for eksempel?

Jeg hadde lageropptelling her i vår. Etterpå satt jeg utover kvbelden med Brewfather.app og lekte meg litt, sendte etterhvert pdf til en lokal bryggekompis. Fikk kjaps tilbake svar " Driv du å ska brygge schwarzbier Pær ? " Ehh, ja mulig det svarte jeg totalt ukjent med hvordan det øllet var. Sjekka med noen andre oppskrifter i den kategorien, å jada, det var ikke så feil det. Brygga 3 batcher av den nå med litt justeringer på humlebruk. Har forøvrig døpt den til SvartPær

Fint hjelpemiddel den altså

 

[erikraude]

Noen som har i hodet diameteren på gjennomføringa til en intertapkran? Altså diameter på borret jeg må bruke?

Mener det er disse jeg har, men linken er død: https://tapcooler.no/no/tilbehor-c-2/rustfri-gjennomforing-med-3-16-jg-p-13