Tråden for dumme spørsmål.

[Finn Berger]

Hva er dette? Maibock satt i går. Brukte w-34/70 som var høsta fra et pilsbrygg to dager tidligere, og som fikk en kaminski-starter på morgenen. Den var treig, og oppførte seg rart. Ingen synlige tegn på at det skjedde noe, men da jeg tok en prøve av den utpå kvelden, var den kommet ned på 1.020, så jeg tenkte at den var grei, og heiv den oppi. Ingen rare lukter.

I dag tidlig var det null tegn til liv, men så, for en time sida, så det sånn ut, og da jeg kobla inn gjærlåsen, klukka det greit. Men jeg har aldri sett sånt skum før, og er rimelig mistenksom, sida starteren i går oppførte seg litt rart.

Er det noen som har sett noe lignende? Har jeg satt surøl? Det lukter helt fint, men det er kanskje ingen trøst?

 

[Kloakk]

Hva er dette? Maibock satt i går. Brukte w-34/70 som var høsta fra et pilsbrygg to dager tidligere, og som fikk en kaminski-starter på morgenen. Den var treig, og oppførte seg rart. Ingen synlige tegn på at det skjedde noe, men da jeg tok en prøve av den utpå kvelden, var den kommet ned på 1.020, så jeg tenkte at den var grei, og heiv den oppi. Ingen rare lukter.

I dag tidlig var det null tegn til liv, men så, for en time sida, så det sånn ut, og da jeg kobla inn gjærlåsen, klukka det greit. Men jeg har aldri sett sånt skum før, og er rimelig mistenksom, sida starteren i går oppførte seg litt rart.

Er det noen som har sett noe lignende? Har jeg satt surøl? Det lukter helt fint, men det er kanskje ingen trøst?
Vis vedlegget 64626

Skulle gjerne likt å se nærmere på det, men ser jo ikke helt lovende ut ved første øyekast.

 

[Finn Berger]

Skulle gjerne likt å se nærmere på det, men ser jo ikke helt lovende ut ved første øyekast.

Nei, det ser jo ut som en forvokst versjon av noe du forventer å finne i ei petriskål. Og det er ikke sånn jeg har sett skum begynne å danne seg tidligere.

Men nå har det utvikla seg til et helt normalt skum, så da håper jeg det bare var ... vel jeg veit ikke helt hva. Og det er jo ikke noe annet å gjøre enn å vente og se.

Jeg har tilbrakt dagen med å rydde opp i forekomsten av mer eller mindre udrikkelige brygg i kjeller'n - sånt som bare har blitt stående fordi det alltid har vært noe bedre å finne. Så jeg er god på å helle ut dårlig øl.

 

[Jørgen O]

Nei, det ser jo ut som en forvokst versjon av noe du forventer å finne i ei petriskål. Og det er ikke sånn jeg har sett skum begynne å danne seg tidligere.

Men nå har det utvikla seg til et helt normalt skum, så da håper jeg det bare var ... vel jeg veit ikke helt hva. Og det er jo ikke noe annet å gjøre enn å vente og se.

Jeg har tilbrakt dagen med å rydde opp i forekomsten av mer eller mindre udrikkelige brygg i kjeller'n - sånt som bare har blitt stående fordi det alltid har vært noe bedre å finne. Så jeg er god på å helle ut dårlig øl.

Da jeg nettopp lagde lettøl med W-34/70, så det noe i retning slik ut helt i begynnelsen av gjæringen. Og det ble ikke surt.

 

[Tor.]

Hvor høyt i kokekjelen bør gjennomføring for whirlpool være?

 

[Steinar Huneide]

Er det noen dings man kan bruke til overgang fra Keykeg til ball lock? Er en bekjent som hadde fått seg en keykeg med øl på og ikke tenkt over hvordan han skulle få det derfra og opp i glasset.

 

[hrukin]

Kan denne være noe.

Ball lock overgang øl

Ball lock overgang til å sette på ølutgangen på en fatkobling med 5/8" BSP gjenger.

www.olbrygging.no

Ball lock som kanskje passer på gjengene til 149,-

Må vel ha en til gass og en til øl, ser de har begge på ølbrygging.

Edit: Billigere på Brewshop

Universal Ball Lock Post - 5/8 gjenger

Universalkobling med 5/8

brewshop.no

 

[Tor.]

Keykeg fatkobling finnes med 5/8" og 1/2" gjenger, lurt å sjekke før man bestiller. Et alternativ til ball lock-overganger er JG som passer til de slangene man bruker til øl og co2.

 

[Steinar Huneide]

Riktig.. Da er det dyrt å kjøpe seg utstyr for bare for dette ene fatet. Ukjent både dato og innhold, er umerket.

 

[loebrygg]

Noen som noen gang har opplevd å få ølet sitt infisert av å få ølet i retur i gass linjen?
Hender meg innimellom når jeg fyller fatet for fult og ikke er påpasselig nok

 

[msevland]

Riktig.. Da er det dyrt å kjøpe seg utstyr for bare for dette ene fatet. Ukjent både dato og innhold, er umerket.

Tar jeg ikke feil, har Norbrygg Oslo en slik…
Eller var det G-kobling?

 

[Lars___Erik]

Noen som noen gang har opplevd å få ølet sitt infisert av å få ølet i retur i gass linjen?
Hender meg innimellom når jeg fyller fatet for fult og ikke er påpasselig nok

Nei, men har tenkt tanken. Det vil si hva kan skje med fremtidige øl. Så jeg tar den som regel av og kjører starsan igjennom om det skjer.

På den andre siden så er jeg usikker på om det vil skje noe i det heletatt så lenge slangen er fylt med co2 og meste parten av ølen blåser ut igjen.

 

[Glenn]

Noen som noen gang har opplevd å få ølet sitt infisert av å få ølet i retur i gass linjen?
Hender meg innimellom når jeg fyller fatet for fult og ikke er påpasselig nok

Har fått øl i gass slangen, men tok det av og vasket umiddelbart. Ser for meg at om man ikke vasker skikkelig at en infeksjon er lett å få. Slanger er ikke bestandig lett og vaske. Sørg for å gjøre det umiddelbart iallefall. Har nå returventil på alle gassventiler så slipper man tenke på det.

 

[MartinAndersen]

Hva er fordelene og nytten med de forskjellige mesketemperaturene?
Er det noe poeng med stegmesk, utmesk, proteinrest etc?
Er det noen ølstiler som har fordeler av forskjellige meskeregimer?
Mange spørsmål, men saumfarte forumet i en time for svar, men fant ikke det jeg lurte på

 

[loebrygg]

Hva er fordelene og nytten med de forskjellige mesketemperaturene?
Er det noe poeng med stegmesk, utmesk, proteinrest etc?
Er det noen ølstiler som har fordeler av forskjellige meskeregimer?
Mange spørsmål, men saumfarte forumet i en time for svar, men fant ikke det jeg lurte på

Ikke uten grunn, er ikke så mange som driver med stegmesk lengre
Du kan med fordel øke tempen litt på slutten for bedre utskylling, men ikke nødvendig
Beta amylase jobber også bedre ved lavere temperaturer og denatureres fort ved høyere, derfor gunstig å heller starte lavt enn omvendt, men igjen ikke nødvendig

 

[Finn Berger]

Hva er fordelene og nytten med de forskjellige mesketemperaturene?
Er det noe poeng med stegmesk, utmesk, proteinrest etc?
Er det noen ølstiler som har fordeler av forskjellige meskeregimer?
Mange spørsmål, men saumfarte forumet i en time for svar, men fant ikke det jeg lurte på

Med mindre du får fatt i undermodifisert malt, eller brygger med store mengder råfrukt (umalta korn), har det ingen hensikt med meskesteg under 60 grader - og det har faktisk helst negativ effekt. Det vil si at du kan gå rett på det/de stegene der alfa- og beta-amylasen, samt limit dekstrinasen, omdanner stivelsen i maltet til sukker.

Utmesk har ingen, eller helt minimal, hensikt. Et langt steg på rundt 72 grader brukes av flere - bl.a. meg - fordi det produseres glycoproteiner der, og de bidrar til munnfølelse og skumfasthet. Men det er ikke nødvendig. Effekten er ikke dramatisk.

Du kan gjennom valg av mesketemperatur innafor 63-72 grader, samt justering av pH og mesketid (disse har dog mindre betydning), til en viss grad påvirke både utbyttet og utgjæringsgraden. Maks utbytte og utgjæring får du på 65-67 grader. Fra og med 68 og oppover synker utgjæringsgraden med 4 prosentpoeng pr. grad. Det betyr først og fremst at du får mindre alkohol; smaken påvirkes veldig lite.

Årsaken til at utgjæringsgraden synker, er at beta-amylasen, som er hovedansvarlig for å danne gjærbart sukker, begynner å ødelegges når temperaturen går over 65 grader, og jo varmere det blir, jo fortere gå denne prosessen. (På den annen side jobber enzymene fortere jo varmere det blir, og det utjevner til en viss grad effekten av den raskere nedbrytinga av beta-amylasen ved høyere temperaturer.)

Når smaken i liten grad påvirkes, skyldes det at det trekkes ut like mye smaksstoffer sjøl om temperaturen varierer. Hvor mye smaksstoffer du får i ølet, bestemmes av mengden malt, så sjøl om du får ulik alkoholprosent ved mesking på 65 og 70 grader, vil ølet smake mer eller mindre helt likt.

Hvis du f.eks. vil ha en pils på 5%, kan du ved hjelp av dette styre smaksfylden. Du må bruke mer malt for å få de 5 prosentene dersom du mesker på 70 enn om du mesker på 65. Dermed blir det mer smaksfylde i den som meskes på 70 grader. I tysk pils er det mindre ønskelig enn i tsjekkisk pils, og derfor ser du også at de gjerne ikke meskes på samme temperatur.

Vil du gjøre det enkelt for deg sjøl, kan du stort sett meske nesten alt med bare ett steg - og da gjerne på 67 grader, som er en slags universaltemperatur.

 

[MartinAndersen]

Med mindre du får fatt i undermodifisert malt, eller brygger med store mengder råfrukt (umalta korn), har det ingen hensikt med meskesteg under 60 grader - og det har faktisk helst negativ effekt. Det vil si at du kan gå rett på det/de stegene der alfa- og beta-amylasen, samt limit dekstrinasen, omdanner stivelsen i maltet til sukker.

Utmesk har ingen, eller helt minimal, hensikt. Et langt steg på rundt 72 grader brukes av flere - bl.a. meg - fordi det produseres glycoproteiner der, og de bidrar til munnfølelse og skumfasthet. Men det er ikke nødvendig. Effekten er ikke dramatisk.

Du kan gjennom valg av mesketemperatur innafor 63-72 grader, samt justering av pH og mesketid (disse har dog mindre betydning), til en viss grad påvirke både utbyttet og utgjæringsgraden. Maks utbytte og utgjæring får du på 65-67 grader. Fra og med 68 og oppover synker utgjæringsgraden med 4 prosentpoeng pr. grad. Det betyr først og fremst at du får mindre alkohol; smaken påvirkes veldig lite.

Årsaken til at utgjæringsgraden synker, er at beta-amylasen, som er hovedansvarlig for å danne gjærbart sukker, begynner å ødelegges når temperaturen går over 65 grader, og jo varmere det blir, jo fortere gå denne prosessen. (På den annen side jobber enzymene fortere jo varmere det blir, og det utjevner til en viss grad effekten av den raskere nedbrytinga av beta-amylasen ved høyere temperaturer.)

Når smaken i liten grad påvirkes, skyldes det at det trekkes ut like mye smaksstoffer sjøl om temperaturen varierer. Hvor mye smaksstoffer du får i ølet, bestemmes av mengden malt, så sjøl om du får ulik alkoholprosent ved mesking på 65 og 70 grader, vil ølet smake mer eller mindre helt likt.

Hvis du f.eks. vil ha en pils på 5%, kan du ved hjelp av dette styre smaksfylden. Du må bruke mer malt for å få de 5 prosentene dersom du mesker på 70 enn om du mesker på 65. Dermed blir det mer smaksfylde i den som meskes på 70 grader. I tysk pils er det mindre ønskelig enn i tsjekkisk pils, og derfor ser du også at de gjerne ikke meskes på samme temperatur.

Vil du gjøre det enkelt for deg sjøl, kan du stort sett meske nesten alt med bare ett steg - og da gjerne på 67 grader, som er en slags universaltemperatur.

For et funn du er @Finn Berger <3

 

[Steinar Huneide]

For et funn du er @Finn Berger <3

Han er slett ikke verst nei.

https://forum.norbrygg.no/threads/mini-handbok-for-nybegynnere.43133/

 

[Kold Brygg]

Dumpe Starsan?

 

[Glenn]

Dumpe Starsan?

Vis vedlegget 64725

Det sies at om starsan ikke er klar så funker den ikke riktig, har opplevd at det tar noen minutter før oksygenboblene blir borte, men om den forblir slik hadde jeg ikke stolt på den. Hva sier datoen?