Det er en klassiker her.Du får det til greit med helt vanlig gjæringsbøtte også.
Det er vanskelig å høste bare det øverste laget, i alle fall fra et såpass lite brygg som 20 liter. Dessuten skal du helst unngå den øverste delen av kaka. Men har du konisk gjæringstank, kan du vel styre det, sånn at du kaster både grumset i bånn og det øverste laget, og bare beholder den fine gjæren i midten.
.
Jeg har i mitt enkle sinn tenkt at det underste laget er stort sett trub og dødt, og at man vil ha den friskeste gjæren som sluttførte jobben. Når jeg bruker en suppeøse med rund bunn så lar jeg det underste grå laget som er fra noen millimeter til en halv centimeter ligge igjen, og tar med resten.
Den er nok frisk, men du er primært interessert i den gjæren som gjør hovedjobben. Den er godt i stand til å rydde opp, også. De særingene som nekter å gå hjem så lenge det er det minste håp om å finne litt mer å hygge seg med, vil du ikke invitere neste gang, vel
?
Hvordan fungerer den analogien i gjærstarterteori?Den er nok frisk, men du er primært interessert i den gjæren som gjør hovedjobben. Den er godt i stand til å rydde opp, også. De særingene som nekter å gå hjem så lenge det er det minste håp om å finne litt mer å hygge seg med, vil du ikke invitere neste gang, vel
Jeg svarer meg selv, jeg, eller kanskje det mer er å repetere spørsmålet siden det forsvant ut i det grå
Den er nok frisk, men du er primært interessert i den gjæren som gjør hovedjobben. Den er godt i stand til å rydde opp, også. De særingene som nekter å gå hjem så lenge det er det minste håp om å finne litt mer å hygge seg med, vil du ikke invitere neste gang, vel
Det kommer an på. Ved 100% oksygenfri overføring til fat skal den ha bedre holdbarhet enn en flaske som er mer utsatt for diffusjon.
Så man burde få korka på flaska så snart man har flaska den? Vanligvis flasker jeg alt og så korker jeg.Det kommer an på. Ved 100% oksygenfri overføring til fat skal den ha bedre holdbarhet enn en flaske som er mer utsatt for diffusjon.
I praksis kommer det an på rutinene dine for å hindre oksygen i hele prosessen. Dersom du klarer å flaske med minimalt tilsig av o2 vil karboneringsprosessen spise opp det lille som er av oksygen i flasken. Flasken blir da trykksatt og problemer med diffusjon blir mindre. Et fat som karboneres ved c02-tilføring og ikke gjæring, vil ta med seg all oksygen fra prosessen og klarer ikke kvitte seg med o2 når det er kommet på fat.
Så dersom du klarer 100% o2-fri overføring er min erfaring at fat er bedre. Dersom du har gode rutiner på begge deler blir det hipp som happ. Det er verdt å merke seg at evt forskjeller kommer frem over tid, ettersom oksideringsprosessen er en ligning bestående av tid, temp og mengde o2. Når vi lager oksidert øl for å trene oss opp på usmaker på jobb, lar vi en boks pils stå åpent i 30min, forsegler den på nytt og lar stå på 50c i 24timer. Da er den merkbart oksidert. Dersom vi hadde gjort samme øvelsen, men senket tempen til 10c ville det tatt mye lengre tid før vi kunne smakt oksideringen.
Så gjør det du har mest kontroll på, og oppbevar ferdig produkt kaldest mulig. Ved tvil, drikk det opp/gi det bort fortest mulig, da minimerer man virkelig problemet med oksidering
Ingen urimelig tanke, det der.Jeg har alltid trodd resultatet ble best om alle får være med å dra lasset. De døde i bunn er fin næring. Arbeidshestene i midten er fin til hovedjobben. Stabeista som nekter og gi seg tar oppryddingen på alvor. I tillegg blir det dårlig karbonering på flasker hvis all gjæra har lagt seg til å sove i gjæringstanken.
Men dette er jo bare en nybegynners filosofi.
! - men det er sånt forskere som holder på med å avle fram nye gjærtyper uten å ty til genmanipulasjon, driver med.)
Jeg trur det er fornuftig, ja - så det er det jeg gjør
.Det kommer an på. Ved 100% oksygenfri overføring til fat skal den ha bedre holdbarhet enn en flaske som er mer utsatt for diffusjon.
... Et fat som karboneres ved c02-tilføring og ikke gjæring, vil ta med seg all oksygen fra prosessen og klarer ikke kvitte seg med o2 når det er kommet på fat.
Så gjør det du har mest kontroll på, og oppbevar ferdig produkt kaldest mulig. Ved tvil, drikk det opp/gi det bort fortest mulig, da minimerer man virkelig problemet med oksidering
. Normalt er ølet best ferskt.
Det er en god del gjær i det starterølet du dekanterer av - i alle fall om du ikke venter for lenge med å dekantere. Jeg vil tru det tar seg av mye av problemet.
