Det kommer an på. Ved 100% oksygenfri overføring til fat skal den ha bedre holdbarhet enn en flaske som er mer utsatt for diffusjon.
I praksis kommer det an på rutinene dine for å hindre oksygen i hele prosessen. Dersom du klarer å flaske med minimalt tilsig av o2 vil karboneringsprosessen spise opp det lille som er av oksygen i flasken. Flasken blir da trykksatt og problemer med diffusjon blir mindre. Et fat som karboneres ved c02-tilføring og ikke gjæring, vil ta med seg all oksygen fra prosessen og klarer ikke kvitte seg med o2 når det er kommet på fat.
Så dersom du klarer 100% o2-fri overføring er min erfaring at fat er bedre. Dersom du har gode rutiner på begge deler blir det hipp som happ. Det er verdt å merke seg at evt forskjeller kommer frem over tid, ettersom oksideringsprosessen er en ligning bestående av tid, temp og mengde o2. Når vi lager oksidert øl for å trene oss opp på usmaker på jobb, lar vi en boks pils stå åpent i 30min, forsegler den på nytt og lar stå på 50c i 24timer. Da er den merkbart oksidert. Dersom vi hadde gjort samme øvelsen, men senket tempen til 10c ville det tatt mye lengre tid før vi kunne smakt oksideringen.
Så gjør det du har mest kontroll på, og oppbevar ferdig produkt kaldest mulig. Ved tvil, drikk det opp/gi det bort fortest mulig, da minimerer man virkelig problemet med oksidering