Ove
Norbrygg-medlem
Ok. TakkJeg ville karbonert den ferdig før jeg satte den bort.
Ok. TakkJeg ville karbonert den ferdig før jeg satte den bort.
Har fått sett den nå. Mye skrik (=reklame) og lite ull. De "tilsatte" vel forresten ikke kobber, de hadde bare det H2S-stinkende ølet i kontakt med noe som så ut som en kobberskrubb, og som de tok ut igjen. (Har du ernært deg av å rette norske stiler, blir du sånn. SooryClawhammer omtaler kobber i en ny video hvor de tilsatte kobber i gjæringskaret før tapping. Tror ikke kobber fungerer på varm side. Kobber omtales på 10:17
Jeg skal grave litt mer i det der. Men sida vi snakker om anekdotisk bevis: For tre dager sida satte jeg en pils jeg kokte med en liten bit kobberrør i. Nå er stormgjæringa over - skummet er borte - og det er ikke antydning til H2S, og det skulle det værtEnig i at denne er av anekdotisk karakter, men de lager brygge- og brenneutstyr, så jeg går ut fra at de har litt kompetanse på metaller. Han sier også at ‘skrubben’ var til brenning.
Mht fakta finner jeg lite, men rent intuitivt dannes ikke sulfat på varm side. Der dannes precursor. Da blir spørsmålet om kobber fjerner precurser på varm side, eller sulfat på kald side.
Jeg har et lite kobberrør jeg planlegger å droppe ned i gjæringskaret (lav co2 flow for å redusere O2) dersom jeg opplever sulfat neste gang.
Vis vedlegget 74006
Regner nesten med at dette er svaretIkke dumt, kun spørsmål. Se bilder. Er Caramel Munich II og Caramunich II samma typen malt ?
AI?Regner nesten med at dette er svaret
"There is no functional difference between "caramel Munich ii" and "caramunich ii"; they are simply different spellings of the same malt.Caramunich II is a specific type of drum-roasted caramel malt that imparts a rich caramel flavor, biscuit notes, and a dark amber to copper color to beer.The "II" indicates a medium-dark caramelization, with caramel notes becoming more intense and developing almond and bread crust notes compared to Caramunich I"
Morter.Har fått noen hele kaffebønner, men kom på jeg ikke har kaffekvernen nå
Hva er beste alternativ, stavmikser eller maltkverna..?
Du trenger jevn partikkelstørrelse basert på hvilken bryggemetode du har. Beste er å oppsøke noen med kaffekvern, hvis du kjenner noen.Har fått noen hele kaffebønner, men kom på jeg ikke har kaffekvernen nå
Hva er beste alternativ, stavmikser eller maltkverna..?
Antakelig er det gjær i suspensjon du smakte, det smaker beskt ikke surt om det gir deg noen meningHei,
Jeg har et problem jeg ikke har vært borti tidligere, som jeg lurer på om noen av dere har vært borti før/kan komme med innspill til.
Jeg brygga nylig en cream ale med følgende grist:
3,3kg pilsner
540g flaket mais
360g flaket ris
200g syremalt
Med vannjustering skulle pH være på 5.3. Jeg kokte i 60min, og hadde to moderate humletilsetninger. Vørteren ble kjølt og overført til en Fermzilla for gjæring under trykk, og jeg brukte to pakker us-05 på 21c i gjæringsskap. OG var 1.052. Når aktiviteten i koppen til blowtien ga seg målte jeg den til 1.007, som er unormalt lavt for min del. Jeg smakte da på prøven, men den smakte veldig lovende. Jeg gjennomførte derfor en cold crash i et døgn før jeg overførte oksygenfritt til fat. Smakte her og, og alt var bra.
Jeg satt så fatet i øleskapet mitt på i undekant av 1. bar trykk, og reiste vekk for helga. Dette ble gjort på torsdag. Når jeg kom tilbake på søndag var jeg svært spent på resultatet, og tok meg derfor en halvliter. Den kom ut klar og fin, og luktet greit, men smakte plutselig forfærdelig surt. Såpass surt at jeg var sikker på at jeg hadde fått en lactoinfeksjon. Sorgen var stor!
Jeg renset umiddelbart slange og kran med star san (med tanker om skylling med både vann og pipeline, og mere vann etterpå), men bestemte meg samtidig for å beholde fatet under trykk og koblet til en picknick kran for å kunne sjekke forløpet for en slik infeksjon.
I dag tok jeg en ny smaksprøve, og nå var det meste av surheta borte. Samtidig var dessverre mye av smaken borte også. Ølet smakte noe vannete, og langt fra lik smaken det hadde tidligere.
Jeg lurer derfor på om dette virkelig kan være en lactoinfeksjon eller annen type infeksjon? Eller kan et øl gå fra å en dag smake "tømmes rett i vasken" surt, til å bli (om litt trist på smak) drikkbart igjen?
Samtidig lurer jeg på om lagring kan hjelpe på smaken? Det er ingen synlige tegn til infeksjon i smaksprøven, den er relativt klar og har den fargen jeg forventet ølet ville ha. Lukter greit også.
Noen som har erfaring/innspill?
Høres omtrent identisk ut som min erfaring med cream ale. Den aller første testen er omtrent som en duggfersk corona. Neste test er som gammal mais, tredje test er utvannet og kjedelig.Hei,
Jeg har et problem jeg ikke har vært borti tidligere, som jeg lurer på om noen av dere har vært borti før/kan komme med innspill til.
Jeg brygga nylig en cream ale med følgende grist:
3,3kg pilsner
540g flaket mais
360g flaket ris
200g syremalt
Med vannjustering skulle pH være på 5.3. Jeg kokte i 60min, og hadde to moderate humletilsetninger. Vørteren ble kjølt og overført til en Fermzilla for gjæring under trykk, og jeg brukte to pakker us-05 på 21c i gjæringsskap. OG var 1.052. Når aktiviteten i koppen til blowtien ga seg målte jeg den til 1.007, som er unormalt lavt for min del. Jeg smakte da på prøven, men den smakte veldig lovende. Jeg gjennomførte derfor en cold crash i et døgn før jeg overførte oksygenfritt til fat. Smakte her og, og alt var bra.
Jeg satt så fatet i øleskapet mitt på i undekant av 1. bar trykk, og reiste vekk for helga. Dette ble gjort på torsdag. Når jeg kom tilbake på søndag var jeg svært spent på resultatet, og tok meg derfor en halvliter. Den kom ut klar og fin, og luktet greit, men smakte plutselig forfærdelig surt. Såpass surt at jeg var sikker på at jeg hadde fått en lactoinfeksjon. Sorgen var stor!
Jeg renset umiddelbart slange og kran med star san (med tanker om skylling med både vann og pipeline, og mere vann etterpå), men bestemte meg samtidig for å beholde fatet under trykk og koblet til en picknick kran for å kunne sjekke forløpet for en slik infeksjon.
I dag tok jeg en ny smaksprøve, og nå var det meste av surheta borte. Samtidig var dessverre mye av smaken borte også. Ølet smakte noe vannete, og langt fra lik smaken det hadde tidligere.
Jeg lurer derfor på om dette virkelig kan være en lactoinfeksjon eller annen type infeksjon? Eller kan et øl gå fra å en dag smake "tømmes rett i vasken" surt, til å bli (om litt trist på smak) drikkbart igjen?
Samtidig lurer jeg på om lagring kan hjelpe på smaken? Det er ingen synlige tegn til infeksjon i smaksprøven, den er relativt klar og har den fargen jeg forventet ølet ville ha. Lukter greit også.
Noen som har erfaring/innspill?
Regner med du har flyteball i karet? Det legger seg gjær i slangen, så det første som kommer ut har med endel gjær,Antakelig er det gjær i suspensjon du smakte, det smaker beskt ikke surt om det gir deg noen mening
og en dråpe de-foam, så blir det enda mindre å vaskeBlowoff er lurt. Sett en slange istedenfor gjærlås ned i et syltetøyglass med vann og litt starsan så slipper du å vaske så mye.