Tråden for dumme spørsmål.

Clawhammer omtaler kobber i en ny video hvor de tilsatte kobber i gjæringskaret før tapping. Tror ikke kobber fungerer på varm side. Kobber omtales på 10:17

Har fått sett den nå. Mye skrik (=reklame) og lite ull. De "tilsatte" vel forresten ikke kobber, de hadde bare det H2S-stinkende ølet i kontakt med noe som så ut som en kobberskrubb, og som de tok ut igjen. (Har du ernært deg av å rette norske stiler, blir du sånn. Soory;).) I og for seg interessant nok, alstå, og noe å overveie. Men jeg er usikker på virkninga på holdbarheta.

Har du noen kilde på at det ikke har noen effekt med kobber på den varme sida? Det er liksom vedtatt og opplest at det har virkning - men jeg har aldri sett noen gode kilder på det.
 
Enig i at denne er av anekdotisk karakter, men de lager brygge- og brenneutstyr, så jeg går ut fra at de har litt kompetanse på metaller. Han sier også at ‘skrubben’ var til brenning.
Mht fakta finner jeg lite, men rent intuitivt dannes ikke sulfat på varm side. Der dannes precursor. Da blir spørsmålet om kobber fjerner precurser på varm side, eller sulfat på kald side.
Jeg har et lite kobberrør jeg planlegger å droppe ned i gjæringskaret (lav co2 flow for å redusere O2) dersom jeg opplever sulfat neste gang.
IMG_5092.jpeg
 
Enig i at denne er av anekdotisk karakter, men de lager brygge- og brenneutstyr, så jeg går ut fra at de har litt kompetanse på metaller. Han sier også at ‘skrubben’ var til brenning.
Mht fakta finner jeg lite, men rent intuitivt dannes ikke sulfat på varm side. Der dannes precursor. Da blir spørsmålet om kobber fjerner precurser på varm side, eller sulfat på kald side.
Jeg har et lite kobberrør jeg planlegger å droppe ned i gjæringskaret (lav co2 flow for å redusere O2) dersom jeg opplever sulfat neste gang.
Vis vedlegget 74006
Jeg skal grave litt mer i det der. Men sida vi snakker om anekdotisk bevis: For tre dager sida satte jeg en pils jeg kokte med en liten bit kobberrør i. Nå er stormgjæringa over - skummet er borte - og det er ikke antydning til H2S, og det skulle det vært:)! Nå er ikke ølet ferdig ennå, så det kan vel fremdeles skje noe, men jeg trur ikke jeg har opplevd at en pils har kommet seg gjennom stormgjæringa uten at det har vært veldig tydelig H2S.

Jeg gjentok eksperimentet i dag, og om denne oppfører seg like pent, begynner jeg å tru at jeg er inne på noe.

Men så gjenstår det å se hvordan disse tåler lagring, da. Pilsene mine blir ikke veldig gamle, men jeg drikker de siste av de beste fra i vinter nå. Et halvt år gamle, og de er helt på toppen nå. Jeg får passe på å ikke bøtte i meg alt av disse jeg brygger nå med en gang, men sette til side noen for langtidstesting. Klarer de et halvt år, er jeg greit fornøyd.
 
Ikke dumt, kun spørsmål. Se bilder. Er Caramel Munich II og Caramunich II samma typen malt ?
 

Vedlegg

  • IMG_0250.jpeg
    IMG_0250.jpeg
    411,3 KB · Sett: 4
  • IMG_0249.jpeg
    IMG_0249.jpeg
    421 KB · Sett: 4
Ikke dumt, kun spørsmål. Se bilder. Er Caramel Munich II og Caramunich II samma typen malt ?
Regner nesten med at dette er svaret
"There is no functional difference between "caramel Munich ii" and "caramunich ii"; they are simply different spellings of the same malt.Caramunich II is a specific type of drum-roasted caramel malt that imparts a rich caramel flavor, biscuit notes, and a dark amber to copper color to beer.The "II" indicates a medium-dark caramelization, with caramel notes becoming more intense and developing almond and bread crust notes compared to Caramunich I"
 
Regner nesten med at dette er svaret
"There is no functional difference between "caramel Munich ii" and "caramunich ii"; they are simply different spellings of the same malt.Caramunich II is a specific type of drum-roasted caramel malt that imparts a rich caramel flavor, biscuit notes, and a dark amber to copper color to beer.The "II" indicates a medium-dark caramelization, with caramel notes becoming more intense and developing almond and bread crust notes compared to Caramunich I"
AI?

De to er ikke det samme maltet, fordi de ikke kommer fra det samme malteriet. Caramunich er fra Weyermann, og det andre er fra BestMalz. Men det er antakelig samme typen malt, og de har samme fargegrad. Hvor forskjellige de er, skal jeg ikke ha noen mening om - men antakelig spiller det ikke så stor rolle hvilket du velger.

"munich" i navnet på disse er forvirrende. Det burde jo bety at produksjonen på en eller annen måte hadde noe med münchnermalt (munich) å gjøre. En naturlig tanke er at disse maltene, i likhet med müncnermalt, var produsert i en "kiln", og derfor var et ekte karamellmalt, og ikke et krystallmalt. (Om forskjellen, les denne.) Men Weyermann påstår at det er produsert i en "drumroaster". (Fra ei FAC-side jeg ikke finner igjen: " "Caramel malts are produced from green malt (directly after germination) in special designed roasting drums." Sitatet er henta herfra.)

Jeg har sammenligna Caramunich II med Fawcetts Crystal 120. (Jeg har begge:).) De har samme fargegrad i følge produsentene, men de ser ulike ut. Weyermanns malt er ganske blekt, med helt uniform farge, mens Fawcetts er litt mer solbrent, og ikke helt like jevnt i fargen. Uniform farge skulle indikere at det er snakk om et malt produsert i en drumroaster, og at det altså er et krystallmalt, men Caramunich har ikke uniformt karamelliserte kjerner, slik ekte krystallmalt skal ha. Kjernefargen varierer, slik en skulle forvente fra et slikt malt produsert i en kiln, men det meste er hvitt og melete. Uniformt karamelliserte, mørke kjerner har derimot Crystal 120, som åpenbart er et ekte krystallmalt, produsert i en drumroaster.

De to smaker heller ikke likt. Crystal 120 har en noe mer intens smak enn Caramunich II, og smaker mer som karamell (knekk, brent mandel). Jeg ville absolutt ikke brukt disse to om hverandre. Jeg vil ha begge, og jeg bruker Caramunich i tyske øl, og Crystal 120 i engelske.

Caramunich har kjennetegn på både krystallmalt (uniform farge) og på karamellmalt (noen kjerner ser karamellisert ut, andre ikke). Det er en smule forvirrende, men forklaringa på navnet kan ligge her. Kan det bety at det er brukt en drumroaster, men at man har styrt temperaturen slik at det skal ligne mest mulig på det som foregår i en kiln? De sier jo også at det er brukt en spesielt designa drum roaster; det er kanskje der forklaringa ligger? Resultatet blir et malt det noen av korna er mer som münchnermalt, mens andre er tydelig karamelliserte.


Nåja, dette var ikke direkte relevant for spørsmålet ditt. Men det forteller at Caramunich må være produsert på en litt spesiell måte, og at når BestMalz bruker mer eller mindre samme navn, så har de antakelig brukt en i alle fall nokså lik prosess. (Jeg går ut fra at produktene må være ganske like, men jeg har aldri hatt Cara Munich, så jeg kan ikke si mer enn det.)
 
Sist redigert:
Har fått noen hele kaffebønner, men kom på jeg ikke har kaffekvernen nå
Hva er beste alternativ, stavmikser eller maltkverna..?
 
Har fått noen hele kaffebønner, men kom på jeg ikke har kaffekvernen nå
Hva er beste alternativ, stavmikser eller maltkverna..?
Du trenger jevn partikkelstørrelse basert på hvilken bryggemetode du har. Beste er å oppsøke noen med kaffekvern, hvis du kjenner noen.

Alternativt hele bønner i gjæringskaret. Du får en annen smak da, enn ved brygget kaffe. Minner mer om kaldbrygget.

Du lagrer bønnene best i fryseren hvis ikke av alternativene er tilgjengelig for øyeblikket.
 
Har en Kegland mini regulator på vei i posten. Men glemte å bestille 16g gasspatroner...

Ser de har på Biltema og Clas Ohlson, vil disse passe og fungere? Mener å ha lest at de kan gi litt usmak?
 
Hei,

Jeg har et problem jeg ikke har vært borti tidligere, som jeg lurer på om noen av dere har vært borti før/kan komme med innspill til.

Jeg brygga nylig en cream ale med følgende grist:

3,3kg pilsner
540g flaket mais
360g flaket ris
200g syremalt

Med vannjustering skulle pH være på 5.3. Jeg kokte i 60min, og hadde to moderate humletilsetninger. Vørteren ble kjølt og overført til en Fermzilla for gjæring under trykk, og jeg brukte to pakker us-05 på 21c i gjæringsskap. OG var 1.052. Når aktiviteten i koppen til blowtien ga seg målte jeg den til 1.007, som er unormalt lavt for min del. Jeg smakte da på prøven, men den smakte veldig lovende. Jeg gjennomførte derfor en cold crash i et døgn før jeg overførte oksygenfritt til fat. Smakte her og, og alt var bra.

Jeg satt så fatet i øleskapet mitt på i undekant av 1. bar trykk, og reiste vekk for helga. Dette ble gjort på torsdag. Når jeg kom tilbake på søndag var jeg svært spent på resultatet, og tok meg derfor en halvliter. Den kom ut klar og fin, og luktet greit, men smakte plutselig forfærdelig surt. Såpass surt at jeg var sikker på at jeg hadde fått en lactoinfeksjon. Sorgen var stor!

Jeg renset umiddelbart slange og kran med star san (med tanker om skylling med både vann og pipeline, og mere vann etterpå), men bestemte meg samtidig for å beholde fatet under trykk og koblet til en picknick kran for å kunne sjekke forløpet for en slik infeksjon.

I dag tok jeg en ny smaksprøve, og nå var det meste av surheta borte. Samtidig var dessverre mye av smaken borte også. Ølet smakte noe vannete, og langt fra lik smaken det hadde tidligere.

Jeg lurer derfor på om dette virkelig kan være en lactoinfeksjon eller annen type infeksjon? Eller kan et øl gå fra å en dag smake "tømmes rett i vasken" surt, til å bli (om litt trist på smak) drikkbart igjen?

Samtidig lurer jeg på om lagring kan hjelpe på smaken? Det er ingen synlige tegn til infeksjon i smaksprøven, den er relativt klar og har den fargen jeg forventet ølet ville ha. Lukter greit også.

Noen som har erfaring/innspill?
 
Hei,

Jeg har et problem jeg ikke har vært borti tidligere, som jeg lurer på om noen av dere har vært borti før/kan komme med innspill til.

Jeg brygga nylig en cream ale med følgende grist:

3,3kg pilsner
540g flaket mais
360g flaket ris
200g syremalt

Med vannjustering skulle pH være på 5.3. Jeg kokte i 60min, og hadde to moderate humletilsetninger. Vørteren ble kjølt og overført til en Fermzilla for gjæring under trykk, og jeg brukte to pakker us-05 på 21c i gjæringsskap. OG var 1.052. Når aktiviteten i koppen til blowtien ga seg målte jeg den til 1.007, som er unormalt lavt for min del. Jeg smakte da på prøven, men den smakte veldig lovende. Jeg gjennomførte derfor en cold crash i et døgn før jeg overførte oksygenfritt til fat. Smakte her og, og alt var bra.

Jeg satt så fatet i øleskapet mitt på i undekant av 1. bar trykk, og reiste vekk for helga. Dette ble gjort på torsdag. Når jeg kom tilbake på søndag var jeg svært spent på resultatet, og tok meg derfor en halvliter. Den kom ut klar og fin, og luktet greit, men smakte plutselig forfærdelig surt. Såpass surt at jeg var sikker på at jeg hadde fått en lactoinfeksjon. Sorgen var stor!

Jeg renset umiddelbart slange og kran med star san (med tanker om skylling med både vann og pipeline, og mere vann etterpå), men bestemte meg samtidig for å beholde fatet under trykk og koblet til en picknick kran for å kunne sjekke forløpet for en slik infeksjon.

I dag tok jeg en ny smaksprøve, og nå var det meste av surheta borte. Samtidig var dessverre mye av smaken borte også. Ølet smakte noe vannete, og langt fra lik smaken det hadde tidligere.

Jeg lurer derfor på om dette virkelig kan være en lactoinfeksjon eller annen type infeksjon? Eller kan et øl gå fra å en dag smake "tømmes rett i vasken" surt, til å bli (om litt trist på smak) drikkbart igjen?

Samtidig lurer jeg på om lagring kan hjelpe på smaken? Det er ingen synlige tegn til infeksjon i smaksprøven, den er relativt klar og har den fargen jeg forventet ølet ville ha. Lukter greit også.

Noen som har erfaring/innspill?
Antakelig er det gjær i suspensjon du smakte, det smaker beskt ikke surt om det gir deg noen mening
 
Hei,

Jeg har et problem jeg ikke har vært borti tidligere, som jeg lurer på om noen av dere har vært borti før/kan komme med innspill til.

Jeg brygga nylig en cream ale med følgende grist:

3,3kg pilsner
540g flaket mais
360g flaket ris
200g syremalt

Med vannjustering skulle pH være på 5.3. Jeg kokte i 60min, og hadde to moderate humletilsetninger. Vørteren ble kjølt og overført til en Fermzilla for gjæring under trykk, og jeg brukte to pakker us-05 på 21c i gjæringsskap. OG var 1.052. Når aktiviteten i koppen til blowtien ga seg målte jeg den til 1.007, som er unormalt lavt for min del. Jeg smakte da på prøven, men den smakte veldig lovende. Jeg gjennomførte derfor en cold crash i et døgn før jeg overførte oksygenfritt til fat. Smakte her og, og alt var bra.

Jeg satt så fatet i øleskapet mitt på i undekant av 1. bar trykk, og reiste vekk for helga. Dette ble gjort på torsdag. Når jeg kom tilbake på søndag var jeg svært spent på resultatet, og tok meg derfor en halvliter. Den kom ut klar og fin, og luktet greit, men smakte plutselig forfærdelig surt. Såpass surt at jeg var sikker på at jeg hadde fått en lactoinfeksjon. Sorgen var stor!

Jeg renset umiddelbart slange og kran med star san (med tanker om skylling med både vann og pipeline, og mere vann etterpå), men bestemte meg samtidig for å beholde fatet under trykk og koblet til en picknick kran for å kunne sjekke forløpet for en slik infeksjon.

I dag tok jeg en ny smaksprøve, og nå var det meste av surheta borte. Samtidig var dessverre mye av smaken borte også. Ølet smakte noe vannete, og langt fra lik smaken det hadde tidligere.

Jeg lurer derfor på om dette virkelig kan være en lactoinfeksjon eller annen type infeksjon? Eller kan et øl gå fra å en dag smake "tømmes rett i vasken" surt, til å bli (om litt trist på smak) drikkbart igjen?

Samtidig lurer jeg på om lagring kan hjelpe på smaken? Det er ingen synlige tegn til infeksjon i smaksprøven, den er relativt klar og har den fargen jeg forventet ølet ville ha. Lukter greit også.

Noen som har erfaring/innspill?
Høres omtrent identisk ut som min erfaring med cream ale. Den aller første testen er omtrent som en duggfersk corona. Neste test er som gammal mais, tredje test er utvannet og kjedelig.

1 måned lagring gjør underverk på en cream ale i min oppfatning, synd at på det tidspunktet har det blitt mange "tester" og fatet nærmer seg tomt, LOL.

Jeg foretrekker cream alen min på rundt 4,2-4,6% dog.
 
Hvis jeg får ånden over meg i helga skal jeg sette i gang med brygg nr 3. Det er en Emperor Of Sand som er en Imperial Stout fra Amundsen. Denne har høy OG (1.126 ifølge oppskrift som følger med settet og 1.116 i følge Brewfather) og maltmengden er vel ca 8 kg (maltkapasitet på Dominatoren jeg bruker er 10 kg).

Jeg funderer litt på om jeg skal kjøre vanlig 60 minutters mesking, øke mesketiden noe til f.eks. 90 minutter eller prøve meg på dobbelmesk for å sikre at jeg får omlag den OG som jeg skal ha?

I tillegg lurer jeg litt på om jeg bør bytte ut medium gjærlås med en form for blow-off med slange og flaske/ beholder med vann? Det skal være ca 20 liter til gjæring i et gjæringsspann på 30 liter og vørteren skal gjæres med 3 pk Fermentis US-05.
 
Du er tøff. Det blir ølet også.
Vørter over 1.100 kan være vanskelig å få til å gjære. Setter inneholder sukker. Uten sukker er du på OG på 1.100 ish. Du kan vurdere å tilsette sukkeret etter at stormgjæringen har startet. Da kan du bare helle det i dunken. Det vil gå bedre forhold for gjæren.

8.8 kilo malt bør gå i en 40liters brygger. Min er på 30 liter, der går det greit med 7 kilo. Skal du ha 10 liter skyllevann må du ha en mesketykkelse på 2.8 liter/kilo, noe som går - men det er ganske tjukt å røre i det første kvarteret.

90 minutter mesk høres lurt ut. Skyll langsomt. Du har vel omlag 10 liter å skylle med, så det bør gå.

Blowoff er lurt. Sett en slange istedenfor gjærlås ned i et syltetøyglass med vann og litt starsan så slipper du å vaske så mye.

OG i Brewfather baserer seg på profilen du har lagt inn. Dominator 40L bryggehuseffekt på 78% gir 1.125. Tror du kan greie det om du mesker lenge, rører underveis og skyller sakte. Viktig å røre godt ut alle tørre klumper. Klem dem til de åpner seg. Og fortsett å røre til det ikke er flere. Rør så noen minutter til.
 
Sist redigert:
Tilbake
Topp