Jeg har mislyktes flere ganger nå med stout og annet øl som skal modnes lenge, med at ølet har blitt surt. Vi brygger med Brewtools B80, vasker grundig, desinfiseres alt av slanger før tapping til gjæringskar. Vi desinfiseres fatene (bruker ikke flasker), og overfører ferdig øl fra gjæringskar til fat med lukka overføring fra en Fermzilla.
Kort oppsummert er vi ganske nøye.
Vi brygger mest IPA, og det blir alltid bra. Selv om det hører med til historien at IPAene våre sjelden blir mer enn 3 mnd. gamle før fatene er tomme. Så eventuelle bakterier og ulumskheter rekker sikkert ikke å sette usmak på så kort tid.
Nå tenker jeg å brygge en St. Bernardus som skal modnes lenge, og denne gangen har jeg ikke tenkt at ølet skal tømmes i dass. Jeg vurderer derfor Campden-pulver for å bremse fremvekst av eventuelle bakterier eller villgjær (om det kan forekomme i øl?).
Er det noen som har erfaring med Campden i øl? Setter det sulfitt-smak på ølet?
Kort oppsummert er vi ganske nøye.
Vi brygger mest IPA, og det blir alltid bra. Selv om det hører med til historien at IPAene våre sjelden blir mer enn 3 mnd. gamle før fatene er tomme. Så eventuelle bakterier og ulumskheter rekker sikkert ikke å sette usmak på så kort tid.
Nå tenker jeg å brygge en St. Bernardus som skal modnes lenge, og denne gangen har jeg ikke tenkt at ølet skal tømmes i dass. Jeg vurderer derfor Campden-pulver for å bremse fremvekst av eventuelle bakterier eller villgjær (om det kan forekomme i øl?).
Er det noen som har erfaring med Campden i øl? Setter det sulfitt-smak på ølet?