diskusjon ang gjenbruk av gjær.

Relatert spm:
Jeg lagde en ekstra stor starter her om dagen, og tok av 100 mrd celler i en halvliter og satte kaldt med den utgjærede vørteren oppå. Noen erfaring med hva slags dødsrate/uke som kan forventes på 2*C?

Jeg vil tro Whitelabsestimatet som @MonoBryggeriet refererer er så godt som noe. Men egentlig er det ikke så interessant, med mindre du har tenkt å bruke gjæren direkte i et brygg uten å gå veien om en starter - og det har du vel ikke;). Du kan sikkert få liv i den der etter flere måneder, og det spiller liten rolle hvor mange prosent levende celler du da har i den.
 
Det ville vært svært interessant om dere med mikroskop gjorde hver deres eksperiment med selvdyrket gjær og målte frafall over 1, 2, 3, 4, 6 og 8 uker

Jeg støtter helhjertet enhver oppfordring om nyttig arbeid jeg slipper å gjøre sjøl:p.

Antakelse: Resultatet vil variere ganske mye etter tilstanden til gjæren i utgangspunktet. Men det er jo også noe som kunne undersøkes.

Etter teorien vil gjær som får snurre og gå til alt er spist, ikke få lagt seg opp reserver av glykogen og trehalose på samme måten som gjær som tas av starteren før den er ferdig utgjæret, og som så får stå i ro uten videre tilførsel av oksygen. Det burde påvirke dødelighetsraten.

Andre faktorer som jeg kan tenke meg vil kunne ha betydning: Oppbevaringsmåte/temperatur, og gjærtype. Når det gjelder oppbevaringsmåte, går det sikkert an å bli enige om en standard (temperatur, mengde, fullt/halvfullt glass, øl eller sterilisert vann for å toppe opp). Og så vil det være bra om i alle fall noen kunne studere den samme gjæren.

Uansett vil det være en god del usikkerhet her - men jeg synes det uansett høres interessant ut. Og for den enkelte vil jo resultatene være gyldige i hans/hennes bryggeri, om praksis er konstant.
 
Jeg støtter helhjertet enhver oppfordring om nyttig arbeid jeg slipper å gjøre sjøl:p.

Antakelse: Resultatet vil variere ganske mye etter tilstanden til gjæren i utgangspunktet. Men det er jo også noe som kunne undersøkes.

Etter teorien vil gjær som får snurre og gå til alt er spist, ikke få lagt seg opp reserver av glykogen og trehalose på samme måten som gjær som tas av starteren før den er ferdig utgjæret, og som så får stå i ro uten videre tilførsel av oksygen. Det burde påvirke dødelighetsraten.

Andre faktorer som jeg kan tenke meg vil kunne ha betydning: Oppbevaringsmåte/temperatur, og gjærtype. Når det gjelder oppbevaringsmåte, går det sikkert an å bli enige om en standard (temperatur, mengde, fullt/halvfullt glass, øl eller sterilisert vann for å toppe opp). Og så vil det være bra om i alle fall noen kunne studere den samme gjæren.

Uansett vil det være en god del usikkerhet her - men jeg synes det uansett høres interessant ut. Og for den enkelte vil jo resultatene være gyldige i hans/hennes bryggeri, om praksis er konstant.
Du skal ikke skaffe deg et mikroskop selv da @Finn Berger? ;)
Hadde vel sysselsett deg lenge :p
 
Du skal ikke skaffe deg et mikroskop selv da @Finn Berger? ;)
Hadde vel sysselsett deg lenge :p

Nei, føler ikke noe behov for det. Veldig mye tyder på at toleansegrensene for hva som funker helt topp, er veldig vide, så jeg pitcher på øyemål og skjønn, og tar gjerne i litt for ikke å underpitche. Egentlig tror jeg at det er viktigere å ha gjær som er i toppform enn å mase så mye med mengden.

Hadde jeg fått utstyret til jul, ville jeg nok brukt det - men det skjer ikke; jeg har meldt meg ut av julegavesirkuset for lenge siden:).
 
Jeg støtter helhjertet enhver oppfordring om nyttig arbeid jeg slipper å gjøre sjøl:p.
Foreslår fundraising, "Mikroskop til Finn"! :)
Dette er jo helt innafor hva jeg liker godt å drive med, så det kan godt være at jeg gjør en liten test på dette. Det blir i så fall repeterte uttak av samme flaske, jeg gidder ikke noen replikater på dette.
Samtidig er det viktig å ha i bakhodet det du påpeker med biologien bak. Det er (innenfor rimelighetens grenser) ikke startpopulasjonen som er styrende, men hvor mye vørter de får å spise.
Likevel er det selvfølgelig nyttig å vite hvor lang tid det tar før gjærkulturen er virkelig sterkt redusert.
 
Foreslår fundraising, "Mikroskop til Finn"! :)
Dette er jo helt innafor hva jeg liker godt å drive med, så det kan godt være at jeg gjør en liten test på dette. Det blir i så fall repeterte uttak av samme flaske, jeg gidder ikke noen replikater på dette.
Samtidig er det viktig å ha i bakhodet det du påpeker med biologien bak. Det er (innenfor rimelighetens grenser) ikke startpopulasjonen som er styrende, men hvor mye vørter de får å spise.
Likevel er det selvfølgelig nyttig å vite hvor lang tid det tar før gjærkulturen er virkelig sterkt redusert.
Dette er absolutt interessant, og for så vidt også innenfor hva jeg selv kunne tenke meg å gjøre noen eksperimenter på. Imidlertid er jeg litt usikker på om man kan komme frem til noen generaliserbare resultater som kan brukes til noe, da det er veldig mange faktorer som vil ha avgjørende betydning for hva man observerer. Hvis man kunne komme frem til noen standardkriterier for forsøket, kan det kanskje gi noen verdifulle resultater, men jeg er allikevel slett ikke sikker på om dette kan overføres til noe som vil bli reproduserbart for den gjennomsnittlige hjemmebrygger. Kanskje er det andre måter å teste dette på enn telling, som vil gi mer anvendelige resultater.

Jeg tror det hadde vært mer verdifullt å lære seg hvordan man isolerer gjærstammer fra en kultur. Da kan man nemlig omgå hele problematikken.
 
Burde vi ikke spleise på et og donere?

En vakker tanke, Gustav og @AndyHagen, men for all del, nei:eek: - da må jeg jo bruke det:p.

Og jeg deler nok skepsisen til @rosnes, om jeg skal være ærlig, når det gjelder hvor generaliserbare resultater man kan komme fram til. Det er en generell skepsis jeg har til hjemmesnekrede bryggeeksperimenter. Det betyr ikke at jeg ikke synes det hadde vært artig å se hva som kom ut av det, men motivasjonen min for å gjøre en innsats er nok ikke veldig høy.

Hadde jeg hatt et mikroskop, hadde jeg vel brukt det en gang eller to, og så en sjelden gang seinere, for å sjekke at jeg var i sonen, men neppe noe mer.
 
Dette er absolutt interessant, og for så vidt også innenfor hva jeg selv kunne tenke meg å gjøre noen eksperimenter på. Imidlertid er jeg litt usikker på om man kan komme frem til noen generaliserbare resultater som kan brukes til noe, da det er veldig mange faktorer som vil ha avgjørende betydning for hva man observerer. Hvis man kunne komme frem til noen standardkriterier for forsøket, kan det kanskje gi noen verdifulle resultater, men jeg er allikevel slett ikke sikker på om dette kan overføres til noe som vil bli reproduserbart for den gjennomsnittlige hjemmebrygger. Kanskje er det andre måter å teste dette på enn telling, som vil gi mer anvendelige resultater.

Jeg tror det hadde vært mer verdifullt å lære seg hvordan man isolerer gjærstammer fra en kultur. Da kan man nemlig omgå hele problematikken.

Kan du utdype det siste der; det høres interessant ut. Tilbake til 1883 og Emil Christian Hansen på Carlsbergs laboratorium:)?
 
Jeg mener helt klart det ville gi nyttig informasjon, og svaret kan godt være at det er så mange variabler at man ikke kan lage generaliserte ‘sannheter’
Det ville ha vært svært nyttig :)
 
Jeg mener helt klart det ville gi nyttig informasjon, og svaret kan godt være at det er så mange variabler at man ikke kan lage generaliserte ‘sannheter’
Det ville ha vært svært nyttig :)

Nja - problemet er vel at det kan bli vanskelig å vite hvordan resultatene skal tolkes. Og jeg veit ikke helt hva man da skal bruke resultatene til.

Uansett hadde det vært artig å se resultatene:). Men det er viktig å få standardisert framgangsmåten mest mulig om det skal komme noe ut av det.
 
Hvorfor er det så stor forskjell på holdbarheten på høstet slurry i forhold til den gjæren vi kjøper?

Den vi kjøper får vi tro er utrustet med et optimalt lager av mineraler, glykogen, trehalose - og hva den nå ellers kan lagre opp av nyttige ting. Dessuten er den dyrket opp under minimalt stressende forhold.

Den slurryen vi høster, er slitne pensjonister, for å si det sånn. Og vi har ikke bekymra oss noe særlig for pensjonen deres, heller. Vi har bare tenkt på oss sjøl, og på å skumme fortjenesten fra arbeidernes slit i form av øl.
 
Den vi kjøper får vi tro er utrustet med et optimalt lager av mineraler, glykogen, trehalose - og hva den nå ellers kan lagre opp av nyttige ting. Dessuten er den dyrket opp under minimalt stressende forhold.

Den slurryen vi høster, er slitne pensjonister, for å si det sånn. Og vi har ikke bekymra oss noe særlig for pensjonen deres, heller. Vi har bare tenkt på oss sjøl, og på å skumme fortjenesten fra arbeidernes slit i form av øl.
Men når vi høster fra gjærstarter da?
Som vi har behandlet så optimalt som mulig for å dyrke frem en så god gjær som mulig.
Vil ikke den da kanskje nærme seg kjøpe-gjær?
 
Men når vi høster fra gjærstarter da?
Som vi har behandlet så optimalt som mulig for å dyrke frem en så god gjær som mulig.
Vil ikke den da kanskje nærme seg kjøpe-gjær?

Det er nok noe med pakkingen, også. Men jeg vil ikke se bort fra at den optimalt behandlede kan nærme seg noe - om vi virkelig får det til. Men vi har ikke de samme betingelsene for å få det optimalt.

Imperial gir ikke mer enn 3 måneders holdbarhet, og det tror jeg er realistisk. Jeg har testa en fra dem som akkurat gikk ut, og den tok av i starteren som et skudd.

Dette blir jo litt spekulativt, da:(.
 
Det er nok noe med pakkingen, også. Men jeg vil ikke se bort fra at den optimalt behandlede kan nærme seg noe - om vi virkelig får det til. Men vi har ikke de samme betingelsene for å få det optimalt.

Imperial gir ikke mer enn 3 måneders holdbarhet, og det tror jeg er realistisk. Jeg har testa en fra dem som akkurat gikk ut, og den tok av i starteren som et skudd.

Dette blir jo litt spekulativt, da:(.
Det er nok også litt som med øl.
Oppbevaring og behandling mellom fabrikk og sluttkunde er nok ikke alltid optimal og har mye å si for hvordan produktet er når det skal brukes.
Men jeg tror og håper at gjær behandles på en mer kompetent måte enn øl ofte blir.
 
Tilbake
Topp