Skumme eller ikke skumme, det er spørsmålet - eller ... ?

men hvor store mengder acetaldehyd snakker vi om da? Vil tro det er minimalt i forhold til mengden alkohol som er i ølet?
Når vi vet at hvert alkohol molekyl nødvendigvis blir omdannet til acetaldehyd ved forbrenning, tror jeg ikke "små" mengder acetaldehyd i tillägg til alkoholen skulle ha no betydning

Virker jo rimelig, det ja. Men det @Steinar Huneide sier, kan kanskje ha noe for seg? Levra fikser en viss mengde acetaldehyde, fordi det brytes videre ned til glutathion. ( Acetaldehyde and Hangovers: Understanding the Role of Phenolic Compounds in Treatment - Foundational Medicine Review )Men blir det for mye, akkumuleres acetaldehyd - og om det da finnes en viss mengde acetaldehyd i ølet, kan det kanskje flytte grensa, sånn at du tåler mer av et øl som er fritt for acetaldehyd.
 
Jeg har ikke temperatur kontroll på gjæringen, og det er meget mulig at den ene (som jeg nevner) fikk altfor mye gjær. (Så gjæra er kanskje fyllesjuk selv etter too much party... ?
emoji85.png
) Som jeg har skjønt etterhvert, så er kveiken ganske arbeidsom, og man bør derfor ikke tilsette så mye...
For mye skulle ikke ha noe å bety, da er det verre hvis temperaturen dropper etter stormgjæringa og gjæra flokkulerer, dermed lurer deg til å tro at ølet er utgjæra og jobben er gjort. Det er alltid lurt å la ølet stå 2-3 dager på gjæra etter utgjæringa er tilsynelatende fullført.
 
For mye skulle ikke ha noe å bety, da er det verre hvis temperaturen dropper etter stormgjæringa og gjæra flokkulerer, dermed lurer deg til å tro at ølet er utgjæra og jobben er gjort. Det er alltid lurt å la ølet stå 2-3 dager på gjæra etter utgjæringa er tilsynelatende fullført.
Men er det ikke sånn att om det er for mye gjær, så gidder de ikke gjøre jobben skikkelig, inkl. opprydding etter gjæringa? Og tilsvarende om det er for lite, så blir de overarbeidet, og ikke klarer å gjøre jobben ordentlig. Du nevnte jo selv riktig mengde (og helse selvsagt).

For en tid tilbake hadde jeg en omfattende og tidkrevende flytteprosess. Da flaska jeg 4 batcher når jeg hadde tid. Det viste seg å være altfor tidlig, og gav flaskebumber all mass... Den feilen gjør jeg ikke igjen, og lar heller dunken stå litt lengre enn nødvendig for å være sikker. Pluss at jeg måler til det ikke er noen endringer over flere dager. Men det kunne jo være en feilkilde, så takk for tips. Det kan likevel være som du skriver at temperaturen har endret seg for mye uten att jeg har skjønt det...
 
Hvordan er acetaldehyd mengden i tradisjonell indistriøl vs håndverksøl?

Er det noe forskjell på skallebanken ved inntak av samme mengde målt i cl alkohol eller liter øl?

Sent fra min SM-N975F via Tapatalk
 
Men er det ikke sånn att om det er for mye gjær, så gidder de ikke gjøre jobben skikkelig, inkl. opprydding etter gjæringa? Og tilsvarende om det er for lite, så blir de overarbeidet, og ikke klarer å gjøre jobben ordentlig. Du nevnte jo selv riktig mengde (og helse selvsagt).
Jeg tenkte mest på at man må ha nok. Ei pakke mangrove jack som har lagt i romtemp et års tid, vil nok gi deg en dårlig øl, sikkert med både røde og grønne epler og kanskje fusel og en FG på 1.020 :p.
Nærmer gjæra seg utløpsdato, spe på med en pakke eller to ekstra. Har tappa vørter rett på gjæringskake på lav abv øl uten å hatt problemer med utgjæring eller usmaker, men det gjør jeg bare om jeg har to like som skal gjæres etter hverandre.
 
Skummet av en god kopp i dag, og det skummet smakte godt mens jeg hypnotisk stod å stirret ned i kjelen,
men et par timer senere var det grått og lite apetitetelig :eek:
 
Har ikke denne tråden sporet av nå, fra "hot break" til acetaldehyd og mye annet.. :rolleyes:

Nja - det er spekulasjoner omkring hva som kan tenkes å være konsekvenser av å ikke skumme, om man er litt velvillig. Og det skal man vel være her; det finnes neppe noe godt svar på om det er noen vits i å skumme - bortsett fra det jeg allerede hadde, nemlig at man kan få mer klar vørter om man skummer.
 
De nevenes både i Brülosphy og denne LODO podcasten om uheldig oksidasjon hvis du tar med lipider fra hot break
noen som har gravd no dypere i det?
 
Jeg tenkte mest på at man må ha nok. Ei pakke mangrove jack som har lagt i romtemp et års tid, vil nok gi deg en dårlig øl, sikkert med både røde og grønne epler og kanskje fusel og en FG på 1.020 :p.
Nærmer gjæra seg utløpsdato, spe på med en pakke eller to ekstra. Har tappa vørter rett på gjæringskake på lav abv øl uten å hatt problemer med utgjæring eller usmaker, men det gjør jeg bare om jeg har to like som skal gjæres etter hverandre.
Ok.
Nå er det kveik i de to jeg nevnte da. Vossakveik som er dyrka opp igjen flere ganger etter at jeg fikk den for noen år siden. Og den blir jo ikke gammel med det første..
 
De nevenes både i Brülosphy og denne LODO podcasten om uheldig oksidasjon hvis du tar med lipider fra hot break
noen som har gravd no dypere i det?

Dette er nok veldig interessant i sammenhengen.

Under meskinga trekker vi ut lipider fra maltet, og de vil normalt oksideres. Om vi ikke kvitter oss med dem, dels gjennom å sørge for ikke å ta med unødvendig mye materiale fra meskinga, og dels gjennom å holde hotbreak-materialet igjen i kokekjelen, vil de gjøre ølet mindre lagringsdyktig. (Selvfølgelig fordi det vil utvikle seg usmaker.)

Konklusjonen i denne undersøkelsen fra 1984 formulerer dette klart:
Error - Cookies Turned Off

Skumminga er så klart ikke essensiell i denne sammenhengen, med mindre det foregår videre oksidering av lipider under kokinga. Uansett: Det som fjernes når vi skummer, kan ikke skape trøbbel gjennom det som ville skjedd med det under kokinga.
 
Jeg har alltid fjernet skummet, det har vært helt naturlig for meg, men på neste skal jeg jammen meg la være. Skal se om jeg får en klarere vørter enn jeg pleier. :)

Men fjerning av krauzen, nei det orker jeg ikke styre med tror jeg (ref. en av innleggene til Kai Troester i linken som @Finn Berger la inn). Eller kanskje jeg gjør det også.... :cool:
 
Sist redigert:
"While no professional breweries that I am aware of skim, their brewing systems are much more efficient than most homebrewing rigs when it comes to getting clear wort into the fermentor"

Hvis ikke proffene bryr seg, så gidder ikke jeg å bry meg. ;)

Men hvis du kan få en liter ekstra vørter ut av koket, da;)? Det var hva jeg oppdaga her om dagen, da jeg glemte å skumme. Sjekk bildet i den første posten. Det er fem liter, og normalt er det aldri mer enn 4, og jeg fikk ut nærmere 3 liter vørter av det der, mot normalt 2.

Bryggeriene har vel så effektive systemer for å skille bunnfall og vørter at det ikke gir mening å skumme, slik Tonsmeire antyder?
 
Jeg har alltid skummet av selv, egentlig mest for sjelefred. Og bare gjort det uten å tenke mer over det. "Vil ikke ha med i ølet det som ikke skal være der).

Men, hvis jeg tenker meg om så er vel dette for det meste proteiner som legger seg på toppen. Proteiner har en viss ladning, og de flokker. Hvis det ikke er kun proteiner, så har iallefall det som legger seg på toppen en elektrisk ladning. Så hvis @Finn Berger fikk mer vørter som var klar, så stikker jeg fingeren i luften og antar at det er fordi du da kanskje har fått flere flokker, og flokker er jo tunge, så de synker raskere til bunns og er ute av sinns. Så hvis man fjerner skummet så fjerner man også en del av potensialet til å forme flokker som så synker pga vekt. Og hvis jeg tenker videre derfra så river man disse flokkene i fillebiter hvis man WP med pumpe f.eks. Så med tanke på haudeverket eller hva det het, så spørs det vel kanskje hvor mye av slammet man tar med seg videre?

my 2 cents, som østkant-tyrkerne sier. Bare en tanke egentlig.
 
Tilbake
Topp