Tråden for dumme spørsmål.

Jeg hadde ca 1.057 før skylling .
Det er stor usikkerhet ved måling av SG før kok. Siden sukkeret ikke er integrert skikkelig med væsken han det en tendens til å synke. Resultatet er at når man tapper fra bunn får man høyere SG, henter man fra toppen er det lavere.
Lokket har et hull på toppen som slipper ut damp. Jeg brygget ute, så tenkte det var lurt å skjerme for ting som kan komme oppi vørteren
Da fordamper det antakelig mindre enn uten lokk. Uten å ta høyde for det blir det lavere OG enn beregnet. Jeg brygger også ute. Tar ingen hensyn. En og annen veps, har havnet i vørteren uten at det har gitt noen problemer.
 
Jeg brygger også ute. Eneste jeg er redd for skal komme oppi er rødstrupa. Synes vi skal være greie med fugla.
Koker du med lokk reduserer du avdemping betydelig - da blir ikke vørteren tykkere. Du beholder også DMS - det er en av de vanligste usmakene i øl vi ikke ønsker.

Kos deg med utebrygging - uten lokk. :)
 
Jeg brygger også ute. Eneste jeg er redd for skal komme oppi er rødstrupa. Synes vi skal være greie med fugla.
Koker du med lokk reduserer du avdemping betydelig - da blir ikke vørteren tykkere. Du beholder også DMS - det er en av de vanligste usmakene i øl vi ikke ønsker.

Kos deg med utebrygging - uten lokk. :)
Takk for svar! Er det ene og alene grunn nok til lavere OG? Hva med effektivitet?
 
Ser forresten også at Brewfather legger til grunn 75% brewhouse efficiency på min Brewzilla 35L, jeg har havnet på ca 67% de siste bryggene. Hvordan pleier folket å komme ut her?
Brewhouse efficiency er lite interessant egentlig, den tar utgangspunkt i det volumet du har med post boil SG og trekker fra hva som blir igjen i kjelen etter tapping når du legger inn volum til gjæring og OG. Mash efficiency er den konstanten som man justerer etter. Fra 1.060 og oppover synker utbyttet gradvis.
 
Først mesker du - da løses "alt løsbart sukker" seg. Hvor mye det er er avhengig av hvor mye det er i maltet du har. Det varierer noe mellom ulike typer malt, og av hvordan kornavlingen som maltet kommer fra var.
Så siler du av - da trekker du et ganske mye av det løsbare sukkeret, resten blir igjen i mesken.
Så, eller samtidig skyller du med reint vann - da skyller du ut mere løsbart sukker.
Etter skylling sitter du igjen med omlag like mye væske som faste kornrester i mesken. Væsken som er igjen har en SG ofte mellom 1.007 og 1.020 - avhengig hvor flink du er til å skylle og hvor mye du skyller med. Det er altså sukker igjen i meskeavfallet du ikke tar med videre i bryggingen.

Så selv om meskeprosessen løser opp omtrent alt sukkerholdig materiale får du ikke ut alt. Meskeeffekt = beregnet % av hvor mye du har fått ut av sukker bryggeprogrammet mener det er i maltet.

Etter meskingen sitter du igjen med vørter som skal koke. Du koker vekk vann og beholder sukkeret. Vørteren blir tykkere fordi vann fordamper.

SG (OG, FG) er tall for egenvekt. Egenvekta av vann på 20 grader ved havnivå og normaltrykk =1.000

OG er egenvekta av den vørteren du setter til gjæring. Den forteller hvor mye sukker du har per liter vørter.
Siden du kokte med lokk reduserer du avdampingen. Du sitter igjen med en tynnere vørter enn du ville gjort om du hadde kokt åpent eller kokt lenger.

Som @Steinar Huneide sier beregner bryggeprogrammer også bryggehuseffekt. Det tar hensyn til tap i utstyret. Det påvirker ikke sukkeret i vørteren, det påvirker hvor mye vørter du har med videre. (Skyller du ekstra mye fordi du skal kompensere for tap i meskekjele eller anna vil det jo redusere sukkerinnholdet per liter vørter.
 
Først mesker du - da løses "alt løsbart sukker" seg. Hvor mye det er er avhengig av hvor mye det er i maltet du har. Det varierer noe mellom ulike typer malt, og av hvordan kornavlingen som maltet kommer fra var.
Så siler du av - da trekker du et ganske mye av det løsbare sukkeret, resten blir igjen i mesken.
Så, eller samtidig skyller du med reint vann - da skyller du ut mere løsbart sukker.
Etter skylling sitter du igjen med omlag like mye væske som faste kornrester i mesken. Væsken som er igjen har en SG ofte mellom 1.007 og 1.020 - avhengig hvor flink du er til å skylle og hvor mye du skyller med. Det er altså sukker igjen i meskeavfallet du ikke tar med videre i bryggingen.

Så selv om meskeprosessen løser opp omtrent alt sukkerholdig materiale får du ikke ut alt. Meskeeffekt = beregnet % av hvor mye du har fått ut av sukker bryggeprogrammet mener det er i maltet.

Etter meskingen sitter du igjen med vørter som skal koke. Du koker vekk vann og beholder sukkeret. Vørteren blir tykkere fordi vann fordamper.

SG (OG, FG) er tall for egenvekt. Egenvekta av vann på 20 grader ved havnivå og normaltrykk =1.000

OG er egenvekta av den vørteren du setter til gjæring. Den forteller hvor mye sukker du har per liter vørter.
Siden du kokte med lokk reduserer du avdampingen. Du sitter igjen med en tynnere vørter enn du ville gjort om du hadde kokt åpent eller kokt lenger.

Som @Steinar Huneide sier beregner bryggeprogrammer også bryggehuseffekt. Det tar hensyn til tap i utstyret. Det påvirker ikke sukkeret i vørteren, det påvirker hvor mye vørter du har med videre. (Skyller du ekstra mye fordi du skal kompensere for tap i meskekjele eller anna vil det jo redusere sukkerinnholdet per liter vørter.
Jeg nedjusterte dette fra 75% til 67% i Brewfather nå, da regner jeg med at den også justerte noe annet. Den anbefalte da å øke maltmengden i oppskriften med 700g og total mengde vann med 0,56L.
Dette var forøvrig den originale oppskriften:
 
Tilbake
Topp