Først mesker du - da løses "alt løsbart sukker" seg. Hvor mye det er er avhengig av hvor mye det er i maltet du har. Det varierer noe mellom ulike typer malt, og av hvordan kornavlingen som maltet kommer fra var.
Så siler du av - da trekker du et ganske mye av det løsbare sukkeret, resten blir igjen i mesken.
Så, eller samtidig skyller du med reint vann - da skyller du ut mere løsbart sukker.
Etter skylling sitter du igjen med omlag like mye væske som faste kornrester i mesken. Væsken som er igjen har en SG ofte mellom 1.007 og 1.020 - avhengig hvor flink du er til å skylle og hvor mye du skyller med. Det er altså sukker igjen i meskeavfallet du ikke tar med videre i bryggingen.
Så selv om meskeprosessen løser opp omtrent alt sukkerholdig materiale får du ikke ut alt. Meskeeffekt = beregnet % av hvor mye du har fått ut av sukker bryggeprogrammet mener det er i maltet.
Etter meskingen sitter du igjen med vørter som skal koke. Du koker vekk vann og beholder sukkeret. Vørteren blir tykkere fordi vann fordamper.
SG (OG, FG) er tall for egenvekt. Egenvekta av vann på 20 grader ved havnivå og normaltrykk =1.000
OG er egenvekta av den vørteren du setter til gjæring. Den forteller hvor mye sukker du har per liter vørter.
Siden du kokte med lokk reduserer du avdampingen. Du sitter igjen med en tynnere vørter enn du ville gjort om du hadde kokt åpent eller kokt lenger.
Som
@Steinar Huneide sier beregner bryggeprogrammer også bryggehuseffekt. Det tar hensyn til tap i utstyret. Det påvirker ikke sukkeret i vørteren, det påvirker hvor mye vørter du har med videre. (Skyller du ekstra mye fordi du skal kompensere for tap i meskekjele eller anna vil det jo redusere sukkerinnholdet per liter vørter.