Tråden for dumme spørsmål.

Det du beskriver minner meg om noe jeg sliter med selv. Har ikke funnet ut av hvor feilen ligger, så jeg er spent på hva du eventuelt finner ut.
Godt å høyre at me er fleire.

Eg har lese ein del i dag, og er meir og meir overbevist om at det er fusel som har vore usmaken eg har jakta på i altfor lang tid. Sjølv om eg har fått temperaturkontroll på dei to siste brygga, har eg nok underpitcha alle brygga mine. På ferskgjær har eg laga dårlege gjærstartarar (bl.a. for lite risting og tilgang på oksygen), og på tørrgjær har eg tatt det for gitt at det er cell density er 10, når dei eg har nytta har vore på 5 eller 6.

Svært spent på neste brygg. Skal halde deg oppdatert HansPB. :)
 
Ang gjærstarter (2pk, 1.5L) - jeg satte en på tirsdagskvelden klar til når jeg skulle brygge søndagen samme uke, siden jeg ville ha god tid mtp at jeg brukte "intermittent shaking". Føler jeg ristet passe jevnt 1-2ganger i timen sålenge jeg var hjemme og våken på ettermiddagene. Torsdag/fredag så sluttet den å skumme og egentlig holdt seg veldig rolig (jevn temp rett v veggovn, ca 22*C).

Antar jeg rett i at skummingen stoppet pga gjæren hadde spist opp alt spraymalten og slappet av, klar til å hives i brygg?
Jeg føler at jeg var "passe flink" å riste den jevnt, men jeg har full respekt for at en magnetrører gjør en bedre jobb en meg - så burde ikke ferdiggjæringen tatt lengre tid?
Er det også overkill å starte så tidlig?
 
Ang gjærstarter (2pk, 1.5L) - jeg satte en på tirsdagskvelden klar til når jeg skulle brygge søndagen samme uke, siden jeg ville ha god tid mtp at jeg brukte "intermittent shaking". Føler jeg ristet passe jevnt 1-2ganger i timen sålenge jeg var hjemme og våken på ettermiddagene. Torsdag/fredag så sluttet den å skumme og egentlig holdt seg veldig rolig (jevn temp rett v veggovn, ca 22*C).

Antar jeg rett i at skummingen stoppet pga gjæren hadde spist opp alt spraymalten og slappet av, klar til å hives i brygg?
Jeg føler at jeg var "passe flink" å riste den jevnt, men jeg har full respekt for at en magnetrører gjør en bedre jobb en meg - så burde ikke ferdiggjæringen tatt lengre tid?
Er det også overkill å starte så tidlig?
For meg høres dette helt ut som det skal være. Sett den i kjøleskap og dekanter før du hiver den i brygg :)
 
Jeg har så langt kun brygget med tørrgjær. Jeg foretrekker det for gjær som faktisk er tilgjengelig på denne måten, men det finnes jo gjærstammer som kun er tilgjengelige på andre måter. Derfor lurer jeg på hvordan man best kan kultivere en gjærkultur. Jeg tenker en sånn fremgangsmåte:

1. Man skaffer fersk gjær.
2. Man lager en solid starter (eller to).
3. På en eller annen måte (og det er vel her spørsmålet kommer inn), så tar man vare på noe av gjæren for nedfrysing, gjerne som et par doser. Hvordan gjør dere dette?
4. Man starter brygg og gjærer med starteren, og topphøster evt. litt 2. generasjonsgjær for neste runde som enten fryses eller lagres i kjøleskap (litt avhengig av hvor lenge det er til neste gang).

Jeg tenker da at det man har i fryseren er en sikkerhet for å kunne fortsette å bruke gjæren selv om man skulle få en infeksjon eller degradering av gjæren over noen generasjoner.

Hva tror dere? Hvordan kommer man best i gang med dette når man aldri har brukt fersk gjær før? Er det noen ABC for dette?
 
Jeg har så langt kun brygget med tørrgjær. Jeg foretrekker det for gjær som faktisk er tilgjengelig på denne måten, men det finnes jo gjærstammer som kun er tilgjengelige på andre måter. Derfor lurer jeg på hvordan man best kan kultivere en gjærkultur. Jeg tenker en sånn fremgangsmåte:

1. Man skaffer fersk gjær.
2. Man lager en solid starter (eller to).
3. På en eller annen måte (og det er vel her spørsmålet kommer inn), så tar man vare på noe av gjæren for nedfrysing, gjerne som et par doser. Hvordan gjør dere dette?
4. Man starter brygg og gjærer med starteren, og topphøster evt. litt 2. generasjonsgjær for neste runde som enten fryses eller lagres i kjøleskap (litt avhengig av hvor lenge det er til neste gang).

Jeg tenker da at det man har i fryseren er en sikkerhet for å kunne fortsette å bruke gjæren selv om man skulle få en infeksjon eller degradering av gjæren over noen generasjoner.

Hva tror dere? Hvordan kommer man best i gang med dette når man aldri har brukt fersk gjær før? Er det noen ABC for dette?

Jeg tror det krever litt utstyr å fryse gjæren?

Jeg tenker å holde et par-tre typer gående ved jevnlig gjenbruk, helst med typer som kan topphøstes. Wyeast 1318 og wlp028 er kandidater for britisk øl. WLP550 tester jeg ut nå for belgiske. WLP380 for weissbier.
 
Jeg har så langt kun brygget med tørrgjær. Jeg foretrekker det for gjær som faktisk er tilgjengelig på denne måten, men det finnes jo gjærstammer som kun er tilgjengelige på andre måter. Derfor lurer jeg på hvordan man best kan kultivere en gjærkultur. Jeg tenker en sånn fremgangsmåte:

1. Man skaffer fersk gjær.
2. Man lager en solid starter (eller to).
3. På en eller annen måte (og det er vel her spørsmålet kommer inn), så tar man vare på noe av gjæren for nedfrysing, gjerne som et par doser. Hvordan gjør dere dette?
4. Man starter brygg og gjærer med starteren, og topphøster evt. litt 2. generasjonsgjær for neste runde som enten fryses eller lagres i kjøleskap (litt avhengig av hvor lenge det er til neste gang).

Jeg tenker da at det man har i fryseren er en sikkerhet for å kunne fortsette å bruke gjæren selv om man skulle få en infeksjon eller degradering av gjæren over noen generasjoner.

Hva tror dere? Hvordan kommer man best i gang med dette når man aldri har brukt fersk gjær før? Er det noen ABC for dette?
http://www.homebrewtalk.com/freezing-yeast.html
 
Jeg tror det krever litt utstyr å fryse gjæren?

Jeg tenker å holde et par-tre typer gående ved jevnlig gjenbruk, helst med typer som kan topphøstes. Wyeast 1318 og wlp028 er kandidater for britisk øl. WLP550 tester jeg ut nå for belgiske. WLP380 for weissbier.
Du brygger jo like ofte som jeg skifter sokker. Med mine 10-12 brygg i året blir det fort både 2 og 3 mnd mellom hver gang jeg bruker samme gjærtype. Tviler på at kjøleskapoppbevaring duger da?
 
Du brygger jo like ofte som jeg skifter sokker. Med mine 10-12 brygg i året blir det fort både 2 og 3 mnd mellom hver gang jeg bruker samme gjærtype. Tviler på at kjøleskapoppbevaring duger da?
Å mate gjæra med frisk vørter i blant kan være et alternativ, men det medfører jo en viss risiko for infeksjon hver gang.
Jeg holder meg stort sett til tørrgjær av samme grunn som deg. Må brygge oftere.
 
Du brygger jo like ofte som jeg skifter sokker. Med mine 10-12 brygg i året blir det fort både 2 og 3 mnd mellom hver gang jeg bruker samme gjærtype. Tviler på at kjøleskapoppbevaring duger da?

Hvis du lager doble startere, tror jeg det kan holde med to-tre måneder i mellom. Det blir vel ikke etter boka, men det går an å prøve det. Jeg vet at noen til og med oppbevarer slurry minst like lenge, og pitcher direkte, uten noen gang å lage starter - og når det funker, burde det i alle fall være greit å oppbevare gjær fra starter, og så lage ny starter.
 
Å lagre vasket gjær 2-3 mnd på desinfisert glass, fylt til randen slik at det er minimalt med luft i glasset gjør jeg regelmessig. Sitter forøvrig å nyter en lager hvor gjæra (wlp830) stod på glass i 9mnd før jeg vekket den til live med 1l 1020 vørter og så steppet opp med 3l 1040 vørter (25l batch). Gjæra luktet helt fint og ølet er som det skal...
 
Å lagre vasket gjær 2-3 mnd på desinfisert glass, fylt til randen slik at det er minimalt med luft i glasset gjør jeg regelmessig. Sitter forøvrig å nyter en lager hvor gjæra (wlp830) stod på glass i 9mnd før jeg vekket den til live med 1l 1020 vørter og så steppet opp med 3l 1040 vørter (25l batch). Gjæra luktet helt fint og ølet er som det skal...

Ser man det! Det aner meg at "boka" overdriver en smule.

Jeg har vært så plaget med en infeksjon det siste året at det ikke har vært aktuelt å drive på den måten, men nå har jeg håp om å ha knekket dævelskapen, og da er det der søt musikk i mine ører. Det betyr at jeg kan oppbevare gjær som jeg bruker sjelden, også:).
 
Jeg går rett på frysing. Etter å ha lest meg litt opp, så er mye gjort med noen 50ml labrør og glyserin. Resten skal jeg nok få til i vant "man tager hva man haver og gjør det selv"-ånd.

Obligatorisk dumt spørsmål: Er topphøsting under stormgjæring eller vasking av gjærkake best? Hva er enklest å få til for en nybegynner?
 
Hvis du lager gjærstarter, så er det enda enklere å bare spare en slant fra starteren til neste gang. Da må du putte den i ny starter da, men dersom du allerede bruker startere er dette en glimrende måte å holde gjæren gående med minimal risiko.
 
Jeg syns bunnhøsting er enklest. Kanskje litt større prosess, men jeg problematiserte sånn om det bar gjær eller proteiner og herregud gjør jeg det feil nå ved topphøsting.


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Tilbake
Topp