Tråden for dumme spørsmål.

Det finnes både tradisjonelle og moderne måter og brygge BIAB på. Tradisjonbryggerne mener det bare finnes en. Jeg pleier derfor å omtale det som flere metoder / teknikker ved bruk av BIAB pose.
Mye har skjedd siden teknikken først ble utviklet. Det viktigste for meg er å finne en effektiv teknikk som er repeterbar. Avhengig av øltype, bruker jeg No-Sparge (alt vannet), Batch-Sparge (tapper av all vørteren og fyller opp med nytt vann). Jeg sirkulerer (kontinuerlig) alltid for å holde en mest mulig jevn temperatur.
Navnet skjemmer ingen.
Jooda. Det er mange måter å lage vørter på. Enig i det.

BIAB som i den formen det ble lansert kan vel ikke sies å være veldig tradisjonell.
Den brøt jo feks med en etablert sannhet at malt/vann forholdet "måtte" være 2-3 og at skylling var nødvendig.

Vil karaktisere meskemetoder der man driver med en eller annen form for skylling, som mer tradisjonelle, selv om man bruker meskepose og ikke en annen form for avsiling.

Brygger forøvrig med flere ulike metoder selv, så er ingen tradisjonsbiabfanatiker
 
Jeg har brukt vann:malt ratio opp til 6/7:1 i BIAB avhengig av hva jeg gidder å styre med ang. skylling. Det ble godt øl med opp til 7:1 også. Jeg justerer vann ihht Brewers Friend for ph og mineraler.
 
Man står i fare for lav enzymaktivitet i tynn mesk

Jeg har brygget mye med veldig tynn mesk. Du kan kompensere med noe lenger mesketid. Jeg har kuttet ut det der fordi jeg fikk bedre utgjæring enn jeg ønsket:confused:. Faren for lav enzymaktivitet er nok reell, men jeg har en følelse av at den er i klasse med faren for å bli truffet av lynet.
 
Man står i fare for lav enzymaktivitet i tynn mesk

Jeg ser hva du mener, men jeg ville sagt det annerledes.

Dette gjelder mest for B-amylasen. Den er mer ustabil i tynn mesk, den kan bli denaturert tidligere hvis man ikke er nøye på temperaturer i tynn mesk. Tykk mesk hemmer aktivitet fra B-amylase pga konsentrasjonene ( av enten er det stilivelse, eller allerede konvertert stivelse, jeg husker ikke). A-amylase er mindre påvirket av en eller annen grunn, den tåler rett og slett mer. Konverteringen skal gå raskere i tynn mesk ref Braukaiser, men der er jeg litt uenig, ikke sett store forskjeller. Men uansett så går konverteringen ganske fort uansett tykkelse, men det er de enzymatiske prosessene etter konvertering som er viktige å ivareta.

Edit: Jeg har gått fra en 3:1 mesk med skylling til opptil 6:1 mesk no sparge.
 
Da kommer et nytt dumt spørsmål. Hva er First Wort Hopping, har prøvd å spørre dr.google, men forstår det ikke helt. Har ikke brygget noe enda, men det står i oppskriften. Betyr det at humle skal tilsettes før koking?
 
Da kommer et nytt dumt spørsmål. Hva er First Wort Hopping, har prøvd å spørre dr.google, men forstår det ikke helt. Har ikke brygget noe enda, men det står i oppskriften. Betyr det at humle skal tilsettes før koking?
Humle tilsette ved tapping av vørter i kokekjelen, altså når du begynner å tappe fra mesken.
 
Da kommer et nytt dumt spørsmål. Hva er First Wort Hopping, har prøvd å spørre dr.google, men forstår det ikke helt. Har ikke brygget noe enda, men det står i oppskriften. Betyr det at humle skal tilsettes før koking?

Tilsett bitterhumla idet du tapper til kok.
 
Handler ike om kjele.
Når du er ferdig med mesking - tilsett humle - så oppkok. Det er FWH. (Aldri gjort det selv)

Takker, et nybegynner spørsmål til. Skal gjær tilsettes så nær gjæringstemperatur på vørster som mulig, tenker da på en pils som skal gjæres på 10gr.
 
Handler ike om kjele.
Når du er ferdig med mesking - tilsett humle - så oppkok. Det er FWH. (Aldri gjort det selv)
Nettopp.
BIBA når mesk er ferdig, tilsett humle, skyll, eller ikke, og kok opp.
Humle tilsettes når temperaturen i vørteren er rundt 60-70 grader, alt etter mesketemperatur.
Jeg mesker i kjøleboks, og tilsetter i så fall humle ved første tapping. Humlen blir i kokekjelen til jeg har skyllet ut mesken, og gjennom hele kokeprosessen, uansett hvor lang tid det eventuelt tar.
 
Takker, et nybegynner spørsmål til. Skal gjær tilsettes så nær gjæringstemperatur på vørster som mulig, tenker da på en pils som skal gjæres på 10gr.

Ja - og det er en generell regel. Start gjerne litt lavt i forhold til gjæringstemperaturen, også, og la den så stige dit. Det er ingen fordel at gjæren bråstarter.
 
Ja - og det er en generell regel. Start gjerne litt lavt i forhold til gjæringstemperaturen, også, og la den så stige dit. Det er ingen fordel at gjæren

Så om anbefalt temperatur skal være 10gr, så bør enn begynne på 8 gr? Hvor har dere montert kjøleskap for undergjæring, i stabil innetemperatur eller i uoppvarmet kjeller/garasje? Har temp kontroller som skal koples opp?
 

Det profilbildet der fortjener et svar.

Ja start litt lavere enn ønsket hovedgjæringstemperatur. Det er helt topp. Kjøleskap kan stå akkurat hvor du vil, så lenge du har kontroll på temperaturen, enten i helvete eller på nordpolen, så lenge du oppnår ønsket temperatur. Med "moderne" tempkontroller så har du ofte mulighet får både en varme og kjøle-kilde. Har du bare mulighet for tilkobling av en kilde så må du tenke deg litt om.
 
Inspirert av boka "Gårdsøl" har jeg veldig lyst til å lage et øl med einerlåg. Men jeg har jo bare et enkelt BIAB-oppsett med en kjele. Med einerlåg så trenger jeg jo både å lage einerlåg, meske og koke. Etter hva jeg skjønner er det litt styr med grums og sånn når man lager einerlågen, og einernåler er nok ikke helt kompatibelt med BIAB-posen.

Er det en god ide å kjøpe inn en isolert boks til meskingen? Kan man meske BIAB i en slik boks (så slipper man kraner og manifolder etc)?

Da ser jeg for meg: 1) einerlåg i kjelen 2) sile einerlågen over i boksen med BIAB-pose og malt 3) helle vørteren over i rengjort kjele og starte kok og evt bruke boksen til å skylle i også

Ser det ut som en OK prosess? Fra kok er jo prosessen som før.
 
Da er det aller første gjæringskaret satt i kjøleskapet. Som med alt enn ikke har gjort før så var det noen innkjøringsproblemer.

Følgte oppskriften og begynnte med 25l for mesking, etter mesking skylte jeg inn slik det var 28l før kok. Når jeg tappet over i gjæringskar var det bare 22l. Det ble kokt i 90min. Målte OG til 1050 etter kok. Burde jeg tilsatt vann i slutten for å kompensere for væsketapet?
 
Da er det aller første gjæringskaret satt i kjøleskapet. Som med alt enn ikke har gjort før så var det noen innkjøringsproblemer.

Følgte oppskriften og begynnte med 25l for mesking, etter mesking skylte jeg inn slik det var 28l før kok. Når jeg tappet over i gjæringskar var det bare 22l. Det ble kokt i 90min. Målte OG til 1050 etter kok. Burde jeg tilsatt vann i slutten for å kompensere for væsketapet?
Det blir bra skal du se. Du lager nok ikke det perfekte øl på første brygg, men du lærer. på andre brygg lærer du enda mer osv. Kunne du lese deg til å brygge det perfekte øl på første forsøk, hvor morro er det da? prøve å feile det er mye mer gøy, tro meg jeg feiler mer enn jeg lykkes, og jeg storkoser meg med bryggingen
 
Følgte oppskriften og begynnte med 25l for mesking, etter mesking skylte jeg inn slik det var 28l før kok. Når jeg tappet over i gjæringskar var det bare 22l. Det ble kokt i 90min. Målte OG til 1050 etter kok. Burde jeg tilsatt vann i slutten for å kompensere for væsketapet?
Hva skulle OG være? Syns dette høres ganske normalt ut. 28l minus 15 % av damping = 23,8. Så litt tap til trub osv skulle gi rundt 22l.
 
Tilbake
Topp