Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Jeg brygget en serie med tyske øl sist vinter med utgangspunkt i to poser 34/70, så gjærutgiftene per brygg ble små. Dessverre døde kulturen ut i sommer.
Den beste måten å gjøre det på, er å sette en starter som er så stor at du kan sette til side nok til å sette en ny starter på neste gang. Da skulle du kunne holde kulturen gående veldig lenge. Tar du hele tida utgangspunkt i slurry fra et brygg, bruker du hele tida mer sliten gjær, og skal kanskje begrense deg til til 8-10 generasjoner, fordi du vil få med en økende andel mutasjoner.
34/70 og 830 har den samme gjærstammen som utgangspunkt, men hvor like de er nå, aner jeg ikke. Jeg klarer sikkert ikke å kjenne noen forskjell
. Jeg var i alle fall veldig fornøyd med 34/70.
Finn Berger
Moderator
....noen ganger kan mutasjonene være ønskelige hvis man eksperimenterer for å finne en unik gjær.
hehe - andelen gunstige mutasjoner er jo langt sjeldnere enn ugunstige, så sjansen for å ende opp med noe brukbart er heller dårlig. Jeg tror du trenger et stort laboratorium og mye tid for å drive jakt på en både god og unik ny gjærstamme. (Ikke at jeg egentlig har noe særlig greie på dette, altså
.)Men å kunne servere "My Special Freaky Beer" høres jo artig ut
.Hvis man ser på hvordan kveik er blitt til, så er jo det gjennom en slags avl gjennom generasjoner. De gjærtypene er ofte kombinasjoner av flere genetiske gjærstammer. Det som gjør dette litt morsomt er at prosessene som er delvis gitt av lokale forhold har gitt helt unik gjær for nettopp den gitte prosessen. Avl av gjær kan som for andre dyr gjøres uten laboratorier, ved å observere egenskaper fra generasjon til generasjon.
F
Frode Larsen
Du mener å gå tilbake til pre 1883 metoder
In 1883, Emil Christian Hansen described the first techniques for successfully isolating single yeast cells and propagating them to a larger scale. This was a landmark finding since up until then all yeasts were a mixture containing various forms of brewing yeast, wild yeast, bacteria, and molds. Brewing with these mixtures of micro-organisms was difficult. Beer spoiling was common and there was wide variability in beer quality.
john petter
Fylkesstyre
Neida, jeg begynte med sukker, og jeg brukte lenge vørteren enten i startere eller som tilsetning til ølet underveis i gjæringen. (Det siste er nok en heller dårlig ide
....
Jeg har ikke fått meg til å kaste avrenn fra meskerør og vørt fra trubrestene i kjelen etter kok. Jeg har samlet det opp og enten drukket det som ukarbonert malzbier (!!) eller brukt det til brødbaking (godt!).
Jeg lurer på om jeg ikke skal koke det neste gang og hive det i gjæringskaret på dag 2. Hvorfor er det ikke noen god ide? Passer man på rensligheten, så har vel gjæren bruk for det oksygenet den kan få i den fasen?
Man kan evnt. regulere feil OG med denne vørten. Har du for høy OG, regulerer du ned med "kastevørt" dagen etter.
(Er den for lav kan du kanskje til og med koke tilskuddet lenge og vel og få den opp et par poeng?)
Blir ikke formelen omtrent slik:
OG x (volum vørt til gjæring) + (SG "kastevørt") x (volum "kastevørt") = Ny OG x ((volum vørt til gjæring)+(volum "kastevørt"))
For eksempel: OG = 1051, 23 liter. SG "kastevørt" = 1020, 1,5 liter.
Ny OG = 1049, 24,5 liter.
Men dette er vel barnemat for erfarne brukere av div. kalkulatorer på nettet... ;-)
Finn Berger
Moderator
Det er det med oksygenet som gjør det til en dårlig ide. Gjæren vil produsere usmaker med det. Ikke at det er noe jeg har sjekket så grundig, men har lest flere steder at det ikke er bra.
Noe annet er det ved brygging av skikkelig tunge øl. Da kan det å mate gjæren i steg være en ide. Da jeg brygget belgisk golden ale i vår ventet jeg med å ha i sukkeret til gjæren hadde spist det meste av det mesken hadde produsert.
Regnestykkene dine går nok over hodet på meg
.
john petter
Fylkesstyre
Ok, oksygenet ja.
Men dagen før har jeg sittet med gjæringsfatet i fanget og ristet inn oksygen for harde livet, er litt mer oksygen dagen derpå farlig?
Regnestykket er ikke komplisert, egentlig, -det er bare beregning av sukkermengder. Jeg har kanskje skrevet det litt krøkkete... ;-)
Men dagen før har jeg sittet med gjæringsfatet i fanget og ristet inn oksygen for harde livet, er litt mer oksygen dagen derpå farlig?
Regnestykket er ikke komplisert, egentlig, -det er bare beregning av sukkermengder. Jeg har kanskje skrevet det litt krøkkete... ;-)
Finn Berger
Moderator
Jeg prøvde ikke så hardt
.Gjæren trenger oksygen ved oppstart av gjæringen for å bygge sterke cellevegger før den går i gang med hovedjobben. Men bare da. Og den bruker opp det oksygenet du rister inn veldig fort.
john petter
Fylkesstyre
Ok, så fort...
Takk for svar!
Takk for svar!
Mc.
Norbrygg-medlem
Sitter her og kikker på bollene som står og stekes. Blandet ca 1/4 mask i deigen. Men tror jeg tilsatte for lite gjær. De hevet seg saaakte og lite. Tilslutt ble de satt i ovnen.
Så ble en liten spire født. Jeg har jo litt slurry fra en us-04 stående.
Kan den brukes til å heve bakst ?
Noen som har prøvd dette ?
Så ble en liten spire født. Jeg har jo litt slurry fra en us-04 stående.
Kan den brukes til å heve bakst ?
Noen som har prøvd dette ?
Hei
Jeg tenkte jeg skulle brygge en SmaSh med litt forskjellige typer humler.
Har handlet inn det jeg trenger av råvarer, men lurer litt på hvordan det enklest kan gjøres.
Kan jeg starte med å meske 8-10kg korn som om jeg skulle lage 30-40 liter batch, la dette meske i en time.
Så tømme ut vørteren fra kokekaret og splitte dette opp i mindre batcher som jeg oppbevarer i gjæringsbøtter
Så jeg koker 10-15 liter av gangen med forskjellig humle?
Eller må jeg forholde meg til at jeg mesker og koker hver batch for seg?
Tenker da på dette med temperatur i mesk. koketiden er jo 60 min, så fra jeg koker den første til jeg koker den siste vil jo kunne bli 3-4 timer..
Jeg tenkte jeg skulle brygge en SmaSh med litt forskjellige typer humler.
Har handlet inn det jeg trenger av råvarer, men lurer litt på hvordan det enklest kan gjøres.
Kan jeg starte med å meske 8-10kg korn som om jeg skulle lage 30-40 liter batch, la dette meske i en time.
Så tømme ut vørteren fra kokekaret og splitte dette opp i mindre batcher som jeg oppbevarer i gjæringsbøtter
Så jeg koker 10-15 liter av gangen med forskjellig humle?
Eller må jeg forholde meg til at jeg mesker og koker hver batch for seg?
Tenker da på dette med temperatur i mesk. koketiden er jo 60 min, så fra jeg koker den første til jeg koker den siste vil jo kunne bli 3-4 timer..
Mc.
Norbrygg-medlem
Tror jeg skal gå helt fint. Kjører du utmesk på 77 grader så er det fritt for bakterier. Jeg har flere ganger mesket om kvelden for så å fortsette neste morgen. Skulle vel bli i samme gate.
@Sersjanten Å meske alt først og så splitte i flere separate batcher til kok burde være uproblematisk. Som nevnt over bør du varme nok til å ta knekken på basilusker for å være på den sikre siden.
Så bra. Da blir det forhåpentligvis brygging og smash når jeg får inn alt av deler jeg trenger.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Så bra! Alltid hyggelig å høre at oppskriftene brukes av andre.
Jeg har lært av Gahr at tørrgjær som gjenbrukes er likestilt med ferskgjær som gjenbrukes. Trenger samme omsorg med næring og oksygen, også. Og at tørrgjær i de fleste tilfeller er av like bra kvalitet som ferskgjær. Og jeg må si det stemmer veldig godt med egne erfaringer.
