Tråden for dumme spørsmål.

Miguel

Norbrygg-medlem
Jeg har brukt 10% av det malten veide en gang, helte det ut etter noen dagers gjæring. Risskall skal jo være "safe" å bruke så jeg må enten ha fått dårlige ris-skall (var fra en anerkjent distributør dog) eller gjort noe alvorlig galt.
 

Miguel

Norbrygg-medlem
@Miguel
Hva var den direkte årsaken til at du helte ut brygget med risskall under gjæring?

Vel, det "smakte" altså ga meg samme munnfølelse i Dunkelen som det jeg fikk da jeg smakte på skallene, snerpete, tanninsk, grovt. Kan hende ølet ville blitt bedre til syvende og sist men det smakte veldig dårlig, så det ble helt ut. Så da jeg nevnte at jeg kan ha gjort noe alvorlig galt så implementerer det at jeg ikke hadde erfaring med ris-skall, og at det kanskje ble bedre. Men for meg så tok jeg utgangspunktet som søppel.
 
Vel, det "smakte" altså ga meg samme munnfølelse i Dunkelen som det jeg fikk da jeg smakte på skallene, snerpete, tanninsk, grovt. Kan hende ølet ville blitt bedre til syvende og sist men det smakte veldig dårlig, så det ble helt ut. Så da jeg nevnte at jeg kan ha gjort noe alvorlig galt så implementerer det at jeg ikke hadde erfaring med ris-skall, og at det kanskje ble bedre. Men for meg så tok jeg utgangspunktet som søppel.
Har aldri opplevd det du beskriver her når det gjelder smak ved bruk av riskall..Kan det hende 10% av grist er i overkant mye? Nå smaker jeg aldri på ølet mitt før det er ferdig gjæret. Utenom en SG måling i ny å ne.. men har heller aldri tenkt riskall vil sette smak;)
 

Miguel

Norbrygg-medlem
Har aldri opplevd det du beskriver her når det gjelder smak ved bruk av riskall..Kan det hende 10% av grist er i overkant mye? Nå smaker jeg aldri på ølet mitt før det er ferdig gjæret. Utenom en SG måling i ny å ne.. men har heller aldri tenkt riskall vil sette smak;)

Nei det skal jo ikke det? Skal være en helt grei ting å bruke. Men jeg syntes vørteren smakte forferdelig da jeg smakte på den, og etter fem seks dager var den ikke spes bedre, så den ble helt ut. Mange kommersielle bryggerier bruker det bl.a, men jeg kommer ikke til å bruke det igjen. En del av meg sier at hvis det er noe som er tilsatt, så setter det smak, og også fordi jeg innimellom liker å være litt teit og finnerh eller andre løsninger rundt et problem enn ett remedi som ikke er en del av den naturlige prosessen.
 

1Morten

Norbrygg-medlem
Hvor mange gram med riskall bør jeg bruke på en 25 Liters batch?
Malt: 5,5kg ( Pilsner malt, Wheat Malt, Flaked Wheat og Flaked Oat)

Du skriver ikke noe om hvor mange prosent hvete du har, men er det under 60 vil jeg i alle fall si ingen risskall. Eneste gangen ting har gått tett for meg er den gangen jeg brukte risskall som trengte seg gjennom og aaaa faens jævla oldemorsditt av noe risskall!!!!
 

Holmentoppen

Norbrygg-medlem
Jeg har brukt 10% av det malten veide en gang, helte det ut etter noen dagers gjæring. Risskall skal jo være "safe" å bruke så jeg må enten ha fått dårlige ris-skall (var fra en anerkjent distributør dog) eller gjort noe alvorlig galt.
Risskall veier jo ”ingenting”, så 10 % av vekten må jo ha utgjort minst et par liters volum? Jeg pleier å bruke ca. en halvliter pr 25 liters batch i øl med flakede adjunkter. Det holder i lange baner – aner ikke hva det utgjør i vekt.
 

Miguel

Norbrygg-medlem
Risskall veier jo ”ingenting”, så 10 % av vekten må jo ha utgjort minst et par liters volum? Jeg pleier å bruke ca. en halvliter pr 25 liters batch i øl med flakede adjunkter. Det holder i lange baner – aner ikke hva det utgjør i vekt.

Det var ganske mye ja
 
byo.com skrev:
Normal ale fermentation temperatures range from 68 to 72 °F (20 to 22 °C) and lager fermentation temperatures from 45 to 55 °F (7 to 13 °C). Also keep in mind that the heat generated by an active fermentation can warm a typical 5-gallon (19-L) batch of beer by 10 to 15 degrees Fahrenheit (5.5 to 8.3 degrees Celsius).

Dette er litt mer enn hva jeg har lest tidligere(ca 4C).
Er det noen som har testet dette? Romtemp vs. faktisk temp under stormgjæring i bøtta?
 

Finn Berger

Moderator
Dette er litt mer enn hva jeg har lest tidligere(ca 4C).
Er det noen som har testet dette? Romtemp vs. faktisk temp under stormgjæring i bøtta?

Det der høres helt vilt ut:confused:. 4-5 grader, ja - men det er maks av hva jeg har opplevd at de mest mishandlede av bryggene mine har klart å få til. Normalt - hvis jeg pitcher nok gjær, og starter gjæringa litt lavt, slik at jeg har styring på det som skjer - får jeg i høyden 1-2 grader over.
 

Holmentoppen

Norbrygg-medlem
Dette er litt mer enn hva jeg har lest tidligere(ca 4C).
Er det noen som har testet dette? Romtemp vs. faktisk temp under stormgjæring i bøtta?
Har aldri opplevd så stor økning selv for ales. Men jeg gjærer alltid i et kaldere miljø enn romtemperatur, det skal sies. Stoffskiftet til den stakkars lagergjæra jobber på krabbegir, og vil garantert ikke stige mer enn en grad aller to selv under ”stormgjæring”.
 

Finn Berger

Moderator
Når vi først er inne på tenperatur anbefaler jeg at folk leser denne:

http://brulosophy.com/2018/05/21/fe...ast-at-lager-temperature-exbeeriment-results/

Generelt mye bra fra gjengen der.

Må erklære meg uenig. Metoden deres er uegnet, og feilkildene som regel mange - hvilket du fort blir klar over når du leser kommentarfeltene. Det er greit å sette spørsmålstegn ved vedtatte sannheter, men dette er ikke måten å gjøre det på, mener jeg.

Det disse ekperimentene først og fremst sier noe om, er hvor upålitelige smakstester med et sammenrasket panel av folk med ulike kvialifikasjoner kan være. Anekdotisk bevis: Jeg fikk en gang en gjeng kamerater til å rose høyt den gode whiskien jeg serverte - mens det faktisk var en svært så ordinær brandy:confused:.
 

Morten Jensen

Norbrygg-medlem
Må erklære meg uenig. Metoden deres er uegnet, og feilkildene som regel mange - hvilket du fort blir klar over når du leser kommentarfeltene. Det er greit å sette spørsmålstegn ved vedtatte sannheter, men dette er ikke måten å gjøre det på, mener jeg.

Det disse ekperimentene først og fremst sier noe om, er hvor upålitelige smakstester med et sammenrasket panel av folk med ulike kvialifikasjoner kan være. Anekdotisk bevis: Jeg fikk en gang en gjeng kamerater til å rose høyt den gode whiskien jeg serverte - mens det faktisk var en svært så ordinær brandy:confused:.

Det er for så vidt sant, men vanskelig skal det vel være å gjøre et slikt forsøk uten visse feilkilder. Mener fortsatt at brulosophy presenterer mye bra fakta i sine artikler, men visse ting må man vel ta med en klype salt.
 

Sarge

Norbrygg-medlem
Det der høres helt vilt ut:confused:. 4-5 grader, ja - men det er maks av hva jeg har opplevd at de mest mishandlede av bryggene mine har klart å få til. Normalt - hvis jeg pitcher nok gjær, og starter gjæringa litt lavt, slik at jeg har styring på det som skjer - får jeg i høyden 1-2 grader over.
Jeg har ved flere anledninger opplevd 3 grader over omgivelsestemperatur. Men ikke høyere enn det, som jeg har observert.
 

Finn Berger

Moderator
Det er for så vidt sant, men vanskelig skal det vel være å gjøre et slikt forsøk uten visse feilkilder. Mener fortsatt at brulosophy presenterer mye bra fakta i sine artikler, men visse ting må man vel ta med en klype salt.

Det er morsom lesning - så jeg leser jo stoffet deres. Men kan man ikke gjøre forsøk uten feilkilder, kan man jo like gjerne la være. Et forsøk med feilkilder er bortkastet.

Det de virkelig er flinke til, er å lenke til produktomtaler:confused:. Du skal ikke se bort fra at dette er økonomisk relativt lønnsomt - uten at jeg skal påstå at det er det som driver dem.
 

Finn Berger

Moderator
Jeg får lyst til å henge på en liten kommentar til, en slags tillitserklæring til de vedtatte sannhetene og forskningsbasert visdom og autoritet: Jeg har stor tro på at veien til bedre øl går gjennom å gjøre "det rette". Jeg tviler sterkt på om jeg er i stand til å finne ut at akkurat det og det helt sikkert er riktig og galt. Så jeg leser og lytter og danner meg en mening, og tenker at folk som jobber på heltid med øl, og som er oppdatert på hva både ny og gammel forskning sier, antakelig er de som det er mest verdt å lytte til. Og er de uenige, må jeg gjøre noen valg. Og så blir altså ølet mitt bedre etter hvert - så vidt jeg kan bedømme. Uten at jeg på noen måte vil si at det nå er så godt at jeg kan ta det mer ro når det gjelder å prøve å forbdre det. Forbedringspotensialet er stadig stort!

Men jeg er helt sikker på at hvis jeg hadde gjort alt det gærne som brülosofene har funnet ut at man godt kan gjøre uten at det er mulig å smake forskjell, så hadde jeg laget udrikkelig øl.
 
Her er din overbevisning Finn:
«Men jeg er helt sikker på at hvis jeg hadde gjort alt det gærne som brülosofene har funnet ut at man godt kan gjøre uten at det er mulig å smake forskjell, så hadde jeg laget udrikkelig øl.»
Og her er din test på den:
«- såvidt jeg kan bedømme»

De som gjør disse eksperimentene prøver nok å gå noen ekstra skritt mhp kontroll av forsøksbetingelsene. Og i tillegg er de villige til å la tredje personer bedømme utfallet. Det er jo i det minste et forsøk på å følge det vitenskapelige prinsipp. Når resultatet til syvende å sist kun kan testes ut ved hjelp av menneskets smakssensorer (ingen bedre utviklet eller egnet) blir jo dette noe en selv må erfare. Eller velger å være overbevist om på annet grunnlag.
 

Sarge

Norbrygg-medlem
Vi har alle våre kilder å basere bryggepraksisen vår på. Jeg har veldig sans for vitenskapelig tilnærming, men samtidig er ofte vitenskapelige forsøk avgrensede på flere områder. Innenfor ølbrygging er variasjonsmulighetene enorme. Derfor er det også naturlig at de som har brygget mye og variert med godt resultat får gurustatus, selv om de ofte ikke brygger etter vitenskapelige retningslinjer.

Personlig har jeg valgt å basere meg på ideen om at det beste for at jeg skal utvikle meg som brygger er å erfare både vellykkede og mislykkede brygg. Spesielt i tilfellene der noe virker ulogisk eller dårlig begrunnet forsøker jeg gjerne flere varianter. Sånn sett så liker jeg Brülosophy-eksperimentene. De gir ikke breddeerfaringen, men de er semi-vitenskapelige forsøk som nettopp tester ut ting i praksis og også bruker vitenskapelig motiverte kriterier for å bedømme resultatene. Sånne forsøk må tas for det de er. De tester ett case i det enorme variasjonsrommet som ølbrygging er. Ekstrapolasjon av resultatene er ikke gitt at man kan gjøre, men det forteller at siden noe er mulig i det testede tilfellet, så kan det også være mulig i andre. Spesielt når det gjelder etablerte "sannheter", der eksperimentene indikerer noe annet, så gjør det bryggingen mer spennende. Jeg for min del tror at "ingen regel uten unntak" gjelder minst like mye innen ølbrygging som på andre områder. Men å bryte alle regler samtidig er neppe noen god vei til godt øl.
 
Topp