Tråden for dumme spørsmål.

Aldeles ikke:


Det er ikke veldig mange som har noe særlig godt begrep om hvor strenge regler som gjelder for vitenskapelig forskning


Der er jeg dypt uenig. Se bare på hvor stort gjennomslag ulike former for overtro, kvasivitenskap og konspirasjonsteorier har. Det er mye mulig at kunnskaper om vitenskapelig metode er mer utbredt i Norge enn i de fleste land - det vil jeg faktisk tro - men det sier ikke nødvendigvis så mye.
 
Aldeles ikke:

Du kan da ikke trekke den konklusjonen at jeg mener at folk generelt er dumme fordi om jeg er skeptisk til hvor mye de fleste veit om vitenskapelig metode? Og at new age-tenkning, tro på healing osv er ganske utbredt, vil jeg påstå er et empirisk faktum.

Jeg har jobba i den videregående skolen i dette landet siden tidlig 80--tall, og det ble ikke lagt noe særlig vekt på opplæring i vitenskapelig metode der. Jeg har et visst grunnlag for skepsisen min.
 
Utdannings''revolusjonen'' i Norge kom vel i gang på nittitallet. I dag er høyere utdanning ekstremt vanlig. Dermed blir påstanden din bemerkelsesverdig i denne konteksten, der du uttrykker bekymring for at den gemene hop på et bryggeforum skal la seg forføre av tvilsomme ekperiementer, i.e ''skumle brulosofer''.

Jeg er enig i at new-age tenkning og slikt er utbredt, man kan bare se på vår egen prinsesse. Men jeg tror ikke høyere utdanning er noe krav for å se gjennom dette, folk på byggeplassene ler like mye av denslags som i universitetskantina. Jeg tror dette har mer sammenheng med tap av spritualitet, i og med at landet omtrent har blitt avkristnet. Tror en sosiolog ville ha hatt mye interessant å si om dette, men tviler sterkt på at hun eller han ville ha trukket inn manglende evne til rasjonell og vitenskapelig tankegang som en vesentlig forklaring. Folk flest er oppegående, enten de graver grøfter eller glor ned i et mikroskop til daglig.

Regner ikke med at vi vil bli særlig enige. Dette er en svært lang og interressant debatt, men en tråd for bryggespørsmål er kanskje ikke rette sted.
 
Leste et innlegg fra en øldommer som hadde vært med i et Lodo brulosophy smakspanel. Konklusjonen hans var at begge ølene var oksidert, det ene værre enn det andre. Hans poeng er et mange av oss er ikke trent til å kjenne smaksfeil, så vi lever lykkelig videre i troen om at vi brygger godt øl....
 
Leste et innlegg fra en øldommer som hadde vært med i et Lodo brulosophy smakspanel. Konklusjonen hans var at begge ølene var oksidert, det ene værre enn det andre. Hans poeng er et mange av oss er ikke trent til å kjenne smaksfeil, så vi lever lykkelig videre i troen om at vi brygger godt øl....
Når det gjelder LODO, er det vel slik at menneskeheten i hundrevis av år levde lykkelig i troen på at de drakk godt øl - ja, svært mange gjør det fortsatt. ;)
 
Ja er det egentlig noen andre enn selve menigheten sommener LODO øl er bedre?
Det er et faktum at utgangspunktet for øl er nokså ukontrollerbart. Malten og humla er nokså variabel (og de fleste bruker kun OG som referansepunkt for ølet).
Og endelig bedømming er høyst subjektiv.
Don’t worry, be happy!
 
Utdannings''revolusjonen'' i Norge kom vel i gang på nittitallet. I dag er høyere utdanning ekstremt vanlig. Dermed blir påstanden din bemerkelsesverdig i denne konteksten, der du uttrykker bekymring for at den gemene hop på et bryggeforum skal la seg forføre av tvilsomme ekperiementer, i.e ''skumle brulosofer''.

Jeg er enig i at new-age tenkning og slikt er utbredt, man kan bare se på vår egen prinsesse. Men jeg tror ikke høyere utdanning er noe krav for å se gjennom dette, folk på byggeplassene ler like mye av denslags som i universitetskantina. Jeg tror dette har mer sammenheng med tap av spritualitet, i og med at landet omtrent har blitt avkristnet. Tror en sosiolog ville ha hatt mye interessant å si om dette, men tviler sterkt på at hun eller han ville ha trukket inn manglende evne til rasjonell og vitenskapelig tankegang som en vesentlig forklaring. Folk flest er oppegående, enten de graver grøfter eller glor ned i et mikroskop til daglig.

Regner ikke med at vi vil bli særlig enige. Dette er en svært lang og interressant debatt, men en tråd for bryggespørsmål er kanskje ikke rette sted.

Denne diskusjonen skal ikke fortsettes. Det er én ting jeg ikke fikser, og det er folk som bruker personkarakteristikker som debattteknikk.

Takk for seg.
 
Hva? Jeg har sett igjennom diskusjonen, og klarer ikke finne noen personkarakteristikker, kun responser på de synspunkter du har lagt frem.

Når du legger frem påstander om folks forståelse av vitenskap som kan oppfattes som drøye, og i tillegg insinuerer at ''uvitende'' lag av befolkningen er vilkårlige offer for overtro og konspirasjonsteorier, da må du regne med at enkelte kan finne dette bemerkelsesverdig. Og at de vil opponere mot det menneskesynet som kan oppfattes å ligge til grunn for slike påstander. Og så vil ''motparten'' ta til motmæle igjen, og dermed er debatten i gang. I all vennskapelighet.

Uansett så beklager jeg om du føler deg støtt eller fornærmet.
 
Noen som har peiling på granskudd i øl i disse granskuddager? Hvor mye per liter og når?
Det har jeg peiling på! Lite er bedre! La inn en del granskudd i meskekaret i fjorårets lagerøl. Det ble for heftig. Det bedrer seg riktig nok med lagring. Men det blir lett mye skog! Det er to ting som avgjør. Mengden og om alle skuddene er nye, små og ferske (da inneholder de mindre fenoler). Jeg målte ikke mengden men dekket bunnen i meskekaret. Start med lite og juster opp. Eventuelt brygg en med og en uten og bland ut til riktig forhold.
 
Det har jeg peiling på! Lite er bedre! La inn en del granskudd i meskekaret i fjorårets lagerøl. Det ble for heftig. Det bedrer seg riktig nok med lagring. Men det blir lett mye skog! Det er to ting som avgjør. Mengden og om alle skuddene er nye, små og ferske (da inneholder de mindre fenoler). Jeg målte ikke mengden men dekket bunnen i meskekaret. Start med lite og juster opp. Eventuelt brygg en med og en uten og bland ut til riktig forhold.
Her er jeg uenig med @Birhanen. Masse granskudd. Men det gir et øl som må lagres en god stund. Men når det er klart er det nydelig. Vi bruker gjerne fem liter granskudd til en 25 liters batch. Og så må du smake på hvert enkelt tre, for de varierer mye i smak.
 
Ja er det egentlig noen andre enn selve menigheten sommener LODO øl er bedre?
Det er et faktum at utgangspunktet for øl er nokså ukontrollerbart. Malten og humla er nokså variabel (og de fleste bruker kun OG som referansepunkt for ølet).
Og endelig bedømming er høyst subjektiv.
Don’t worry, be happy!
Ølbrygging er vel ikke helt tilfeldig som LUDO :) .. Har meldt meg inn i kaldsidemenigheten av LODO med gjæring under trykk med naturlig karbonering på tank og synes absolutt at jeg har fått bedre øl. Forventer også at holdbarheten på lager og Neipa spesielt kommer til å bli mye bedre. Neste steg er enkle forbedringer på varmsiden; metabisulfitt i meskevannet, samt ingen plasking i mesken (skyllevann og sirkulasonsmesk tilføres under væske speilet)
 
«Og så må du smake på hvert enkelt tre, for de varierer mye i smak.»
Aaaaaaah. Det var det jeg glemte. Spise noe trær først! Ja da blir jo overgangen til ølet merkbart lettere!
Forsiktig med grantrær!
Men helt alvorlig, det er store forskjeller. To nabotrær kan smake helt forskjellig. Du vil vel ikke putte vonde granskudd i ølet ditt?
 
Ja er det egentlig noen andre enn selve menigheten sommener LODO øl er bedre?
Det er et faktum at utgangspunktet for øl er nokså ukontrollerbart. Malten og humla er nokså variabel (og de fleste bruker kun OG som referansepunkt for ølet).
Og endelig bedømming er høyst subjektiv.
Don’t worry, be happy!

Rart det der med smak. I dag satt jeg og var veldig fornøyd med et øl jeg slett ikke likte for to dager siden. Og jeg satt i den samme stolen i den samme sola på det samme tidspunktet på dagen. Og det var altså det samme ølet fra det samme kjøleskapet. Nå velger jeg å tro at det er sånn at noen dager er smaksløkene ikke helt i form, og da smaker ikke ølet noe særlig. Men i dag var de i form. Konklusjon: Egentlig er det ølet veldig godt:). Subjektivt sett. Det er litt i slekt med måling av temperatur i mesken. Roter du litt rundt med termometeret, finner du jo den riktige temperaturen:). (Det var vel Gahr som sa noe sånt?)

Men vi prøver jo så godt vi kan å holde styr på de variablene vi kan holde styr på. Jeg tror jo på at det har betydning. Og så får det være som det vil med det jeg ikke kan styre, som variasjoner mellom humleårgangene og ulikheter mellom krystallmaltet på 100 EBC mellom ulike produsenter.

Når det gjelder LODO er jeg litt usikker. En fornuftig mann som Charlie Bamforth (han insisterer på å bruke celsius når han snakker til amerikanere) mener at det nok har noe for seg, men at betydningen er overdrevet. Det er mye annet du skal bekymre deg for før du går løs på det der, sier han.
 
Ølbrygging er vel ikke helt tilfeldig som LUDO :) .. Har meldt meg inn i kaldsidemenigheten av LODO med gjæring under trykk med naturlig karbonering på tank og synes absolutt at jeg har fått bedre øl. Forventer også at holdbarheten på lager og Neipa spesielt kommer til å bli mye bedre. Neste steg er enkle forbedringer på varmsiden; metabisulfitt i meskevannet, samt ingen plasking i mesken (skyllevann og sirkulasonsmesk tilføres under væske speilet)
Kaldsidemenigheten er vel strengt tatt ikke LODO, det er bare vanlig frykt for oksidering. Med fare for å spikke flis her. Jeg har forstått det slik at LODO er vel spesielt på varm side? De fleste kommersielle bryggerier gjærer vel under trykk, og da med lite oksygen i pverføring etc, uten at det er noe form for LODO. Eller bommer jeg nå?
 
Tilbake
Topp