Tråden for dumme spørsmål.

Hei igjen,
sjekka gjærlåsen nå. Væska har nå flyttet seg til kun den ene halvdelen av låsen. Bør jeg ta av lokket for å lette litt på trykket? eller popper det av seg sjøl hvis det blir for mye trykk?(regner jo med det men)

Som din advokat råder jeg deg til å glemme dette brygget til det er på tide å tenke på det igen, for det går av seg selv. Det sparer deg for nerver og stress. Husk kokainen.

Funker ikke å embedde: .....
 
Sist redigert:
Er det noe poeng i å regne på dette hver gang, ta utgangspunkt i en pakke og justere størrelsen på starteren?
Noen fare ved å overpitche?

Du kan regne med en tilvekst på 160 milliarder celler per liter starter med en OG på 1.040. Legg så til de 80 milliardene du har i ei purepitchpakke eller ei pakke fra Wyeast.

Skal du brygge 25 liter ale til rundt butikkstyrke/OG rundt 1.045, holder det med en starter på en liter. En starter på 2 liter bør kunne dra alt med en OG på opptil 1.070.

Her regner jeg med en faktor på 1.0 milliarder celler/L/P, som skulle gi deg rikelig med gjær, og en veldig rein profil på ølet. I et øl der du ønsker mye estere kan du regne det halve. (Ønsker du å gjære ned mot det kaldeste gjæren takler, bør du kanskje gå opp til en faktor på 1,5.)

Skal du brygge undergjæret øl, dobler du mengden gjær i forhold til det du ville bergne til en ale.

Moderat overpitching sies å være lite farlig. Problematisk overpitching kan du få om du setter et øl på hele kaka fra et foregående brygg; da snakker vi om massiv overpitching, og det kan gi deg sånn bortimot de fleste problemer du kan tenke deg.

Jeg må innrømme at jeg slomser fælt med beregning av gjærmengde. Jeg setter en starter jeg veit gir meg rikelig, og så tar jeg av litt så jeg har til neste runde. Det viktigste er at gjæren er så vital som mulig - da klarer du deg antakelig egentlig godt med mye mindre enn det jeg sier ovenfor.

Så lenge jeg har nok gjær og frisk gjær, og starter gjæringa lavt, får jeg et veldig rolig gjæringsforløp. Jeg fyller gjerne opp til 24 liter, og jeg har ikke hatt en tett gjærlås på veldig lenge nå. Det betyr ikke at prosessen tar lengre tid, men gjæren trenger bare ikke formere seg så voldsomt. Det kan jeg se av at det ikke blir store mengder gjær i bøtta etter gjæringa.
 
God kveld!
Prøvde meg på mitt første brygg idag. Det ble øl-ekstrakt fra mangrove jack(American Amber Ale). Regner med det blir allgrain i fremtiden når jeg har kommet litt inn dette. Men et par spørsmål dukket opp etter at jeg hadde satt det til gjæring, og satt meg ned for å lese mer om ølbrygging.

1. Jeg rehydrerte ikke gjæret. Hva er det verste som kan skje?
2. Jeg rista ikke gjæringskaret før jeg satt det til gjæring. Er det forseint å gjøre det evt nå? Hvorfor man gjør det er vel for å få mer oksygen i vørteren?

Du trenger ikke rehydrere tørrgjær, og du skal ikke tilføre luft/oksygen. Det er de nyeste rådene fra Fermentis. Jeg har en mistanke om at de lager bedre gjær enn MJ, men vil tro at det går greit med MJ-gjær, også.

Mao.: Du har gjort alt rett:).
 
Du trenger ikke rehydrere tørrgjær, og du skal ikke tilføre luft/oksygen. Det er de nyeste rådene fra Fermentis. Jeg har en mistanke om at de lager bedre gjær enn MJ, men vil tro at det går greit med MJ-gjær, også.

Mao.: Du har gjort alt rett:).

Jeg vil fortsatt si at hvis du vil ha mindre fenol/esterpreg så rehydrerer man. Har testet dette flere ganger mtp fenoler i wb-06.. Har snakket med fermentis om det og, de har målt i lab men aldri brygget og brukt smaksløker som sensoriske redskaper.. Snakket også med en "fremtredende" person om dette, og han sa "it shouldn't" (ha noen betydning)... Jævla funny. Jeg opplever forskjellen hver gang jeg splitter, eller gjør back2back. Men labben det kommer fra, eller en fyr som har lest hva labben sier, sier at det ikke skal ha noen forskjell? Men de har ikke prøvd det selv? Jeg merker forskjell hver gang.
 
Sist redigert:
Du trenger ikke rehydrere tørrgjær, og du skal ikke tilføre luft/oksygen. Det er de nyeste rådene fra Fermentis. Jeg har en mistanke om at de lager bedre gjær enn MJ, men vil tro at det går greit med MJ-gjær, også.

Mao.: Du har gjort alt rett:).
Jeg skal snart bruke mikroskopet mitt for å utføre to eksperiment med tørrgjær.
Jeg har fått to pakker tørrgjær fra Vestbrygg (for en god stund siden). Samme gjære, samme utløpsdato, samme batch (? tror jeg).
Begge pakkene er gått ut på dato nå med god margin
Den ene skal rehydreres i vann, mens den andre skal hydrere i OG 1.070 (ca).
Så skal jeg 1) telle celler 2) telle celler som er i live.

Jeg har hatt både fysikk, kjemi og biologi på skolen.
Og jeg har ingen tro på at rehydrering i vann ikke har noe å si.

Men jeg skal som sagt utføre et forsøk eller to og telle dette her.

:)
 
Jeg skal snart bruke mikroskopet mitt for å utføre to eksperiment med tørrgjær.
Jeg har fått to pakker tørrgjær fra Vestbrygg (for en god stund siden). Samme gjære, samme utløpsdato, samme batch (? tror jeg).
Begge pakkene er gått ut på dato nå med god margin
Den ene skal rehydreres i vann, mens den andre skal hydrere i OG 1.070 (ca).
Så skal jeg 1) telle celler 2) telle celler som er i live.

Jeg har hatt både fysikk, kjemi og biologi på skolen.
Og jeg har ingen tro på at rehydrering i vann ikke har noe å si.

Men jeg skal som sagt utføre et forsøk eller to og telle dette her.

:)

Hvis du ikke opplever bedre viability i rehydrert så blir jeg overrasket. Jeg liker forsåvidt å bli overrasket, men det vil ikke forandre på mine prosesser. Da vil jeg heller finne ut grunnen som må være en annen enn viability.
 
Jeg vil fortsatt si at hvis du vil ha mindre fenol/esterpreg så rehydrerer man. Har testet dette flere ganger mtp fenoler i wb-06. og tørrpitchet us-05. Har snakket med fermentis om det og, de har målt i lab men aldri brygget og brukt smaksløker som sensoriske redskaper.. Snakket også med en "fremtredende" person om dette, og han sa "it shouldn't" (ha noen betydning)... Jævla funny. Jeg opplever forskjellen hver gang jeg splitter, eller gjør back2back. Men labben det kommer fra, eller en fyr som har lest hva labben sier at det ikke skal ha noen forskjell? Men de har ikke prøvd det selv?

Vanskelig å motsi at du har gjort de erfaringene du har gjort. Dette er jo nytt fra Fermentis nå i år, og forhåpentligvis følges det opp av mer forskning.

Jeg bruker så å si ikke tørrgjær, og har ingen erfaringer med hverken det ene eller andre. Men jeg har en kamerat som stort sett bare brygger med 05, og han påstår at han ikke merker noen forskjell. Men nå brygger han nesten bare muskuløse IPA'er, og nyanser i mengden estere og fenoler vil han nok ikke merke der.

Hva er det de har målt, sier du? Jeg går ut fra at det dreier seg om mengden levedyktig gjær i vørteren/ølet?
 
Jeg skal snart bruke mikroskopet mitt for å utføre to eksperiment med tørrgjær.
Jeg har fått to pakker tørrgjær fra Vestbrygg (for en god stund siden). Samme gjære, samme utløpsdato, samme batch (? tror jeg).
Begge pakkene er gått ut på dato nå med god margin
Den ene skal rehydreres i vann, mens den andre skal hydrere i OG 1.070 (ca).
Så skal jeg 1) telle celler 2) telle celler som er i live.

Jeg har hatt både fysikk, kjemi og biologi på skolen.
Og jeg har ingen tro på at rehydrering i vann ikke har noe å si.

Men jeg skal som sagt utføre et forsøk eller to og telle dette her.

:)

Enig med @Miguel der; det forsøket kan du antakelig spare deg, hvis det er snakk om standardmetoden med metylenblått. Alle som har gjort det, finner at det er stor forskjell. Men metylenblått er visstnok nokså usikkert til å skille mellom levende og døde celler.

Så vidt jeg forstår er det 3-4 andre metoder som kan brukes, også, og de bør helst kombineres. (For ordens skyld så har jeg null greie på dette, selvfølgelig. Rein papegøyevirksomhet;).)

Bør vel nevne at Palmer på s. 117 i How to Brew fraråder sterkt å bare strø gjæren rett i dunken:p. Men det var jo før Fermentis gikk ut med sine nye råd.
 
Sist redigert:
Enig med @Miguel der; det forsøket kan du antakelig spare deg, hvis det er snakk om standardmetoden med metylenblått. Alle som har gjort det, finner at det er stor forskjell. Men metylenblått er visstnok nokså usikkert til å skille mellom levende og døde celler.

Så vidt jeg forstår er det 3-4 andre metoder som kan brukes, også, og de bør helst kombineres. (For ordens skyld så har jeg null greie på dette, selvfølgelig. Rein papegøyevirksomhet;).)

Jammen jammen. Jeg sa vel ikke at han ikke skulle spare seg for deg. Jeg oppmuntrer til å teste! :) Men jeg sa jeg blir overrasket iallefall hvis utfallet ikke blir som iallefall jeg har sett det for meg.

Men med MB, flere samples, så får man en pekepinn vil jeg tro.
 
Jammen jammen. Jeg sa vel ikke at han ikke skulle spare seg for deg. Jeg oppmuntrer til å teste! :) Men jeg sa jeg blir overrasket iallefall hvis utfallet ikke blir som iallefall jeg har sett det for meg.

Men med MB, flere samples, så får man en pekepinn vil jeg tro.

Neida, at han ikke trenger å teste, er min konklusjon på det du sa, og som jeg er enig i, nemlig at det ville være veldig overraskende om han fant at det ikke var noen særlig forskjell i tallet levedyktige celler.

Jeg kan argumentere litt mer for det: Jeg har ikke lest om ett eneste slikt forsøk som ikke har vist at rehydrering er det eneste saliggjørende. Så sjøl om han skulle finne at det ikke var noen forskjell, ville hans forsøk stå nokså aleine mot en haug like forsøk som har gitt eet annet resultat. Og da skal nok forsøksbetingelsene være vesentlig mer kontrollerte enn det som er mulig utenfor et profft laboratorium for at det skal være noen vits i å gjøre det.

Men sjølsagt kan det være artig å gjøre det likevel:).
 
Så det er egentlig felles einigheit om at fleire gjærceller dør uten rehydrering, men fermentis sei at det har ingenting å sei? Er ikkje det det samme som å sei at mengden gjær som blir pitcha har ikkje noko å sei for sluttresultatet?
 
Så det er egentlig felles einigheit om at fleire gjærceller dør uten rehydrering, men fermentis sei at det har ingenting å sei? Er ikkje det det samme som å sei at mengden gjær som blir pitcha har ikkje noko å sei for sluttresultatet?

Det det er enighet om, er vel at med den tellemetoden som har vært brukt, har man funnet at det er stor forskjell. Men mange har hevdet at de i praksis ikke opplever noen forskjell, og nå har altså Fermentis gått ut og erklært at det ikke er noen, heller. Og det skyldes helt sikkert ikke at ikke mengden gjær spiller noen rolle.
 
Det det er enighet om, er vel at med den tellemetoden som har vært brukt, har man funnet at det er stor forskjell. Men mange har hevdet at de i praksis ikke opplever noen forskjell, og nå har altså Fermentis gått ut og erklært at det ikke er noen, heller. Og det skyldes helt sikkert ikke at ikke mengden gjær spiller noen rolle.

Så enten så er tellemetoden feil, eller så har antallet levende celler ikkje betydning? Må visst ha dette inn med te-skeid :p
 
Neida, at han ikke trenger å teste, er min konklusjon på det du sa, og som jeg er enig i, nemlig at det ville være veldig overraskende om han fant at det ikke var noen særlig forskjell i tallet levedyktige celler.

Jeg kan argumentere litt mer for det: Jeg har ikke lest om ett eneste slikt forsøk som ikke har vist at rehydrering er det eneste saliggjørende. Så sjøl om han skulle finne at det ikke var noen forskjell, ville hans forsøk stå nokså aleine mot en haug like forsøk som har gitt eet annet resultat. Og da skal nok forsøksbetingelsene være vesentlig mer kontrollerte enn det som er mulig utenfor et profft laboratorium for at det skal være noen vits i å gjøre det.

Men sjølsagt kan det være artig å gjøre det likevel:).

"kilder" ref tråden du startet :)
 
Spør du meg så vil det impact the flavor of fermentation, iallefall wb-06.

Om du pitcher 400 milliarder celler, vil du i stedet få 376 milliarder med et tap i levedyktighet på 6%. Virkningen av den forskjellen vil vel ikke alltid være merkbar? Jeg kan - teoretisk - se for meg at hvis 400 milliarder er akkurat på grensa til "nok" i forhold til det du ønsker, så blir 376 milliarder akkurat "litt for lite". Men jeg har fryktelig vondt for å tro at en slik forskjell alltid vil være merkbar. Hvis det var tilfelle, måtte vi være veldig mye mer omhyggelige med beregningen av gjærmengdene våre. I alle fall jeg:).
 
Tilbake
Topp