Tråden for dumme spørsmål.

Dersom man tilsetter aromahumle ved/under flameout, bidrar denne til bitterhet? Og hvis så, hvordan brukes kalkulatorene for å beregne dette bidraget?
 
Trur eg meinte noke slikt som at det er mange som bruker for mykje kraft på rørkutteren slik ein deformerer rørenden.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Enklest forklart: Du kutter ved å dra rørkutteren rundt røret (eller røret rundt i kutteren), ikke ved å prøve å skru kniven gjennom røret.
 
Dersom man tilsetter aromahumle ved/under flameout, bidrar denne til bitterhet? Og hvis så, hvordan brukes kalkulatorene for å beregne dette bidraget?
I teorien bidrar ikke en humle tilsatt ved flameout med bitterhet, og Beersmith regner den som 0IBU. I praksis vil dette avhenge av hvor raskt du klarer å kjøle vørteren din. En god dose høyalfahumle i WP på 15-20 minutter mellom 70 og 80 grader vil gi 3-5 IBU.
 
Jeg har også laget NEIPA med humle kun i hopstand (20-30 min på 70 grader) og som tørrhumle, og likevel fått et øl som var bittert nok. Så det gjelder å prøve seg fram. For denne typen øl har jeg helt sluttet å se på IBU-tallet og heller konsentrert meg om perceived bitterness.
 
Jeg har også laget NEIPA med humle kun i hopstand (20-30 min på 70 grader) og som tørrhumle, og likevel fått et øl som var bittert nok. Så det gjelder å prøve seg fram. For denne typen øl har jeg helt sluttet å se på IBU-tallet og heller konsentrert meg om perceived bitterness.

The taste is in the mouth of the beholder, of course :)
 
Jaja, har hørt at porter holder seg i årevis, men trodde ikke det gjaldt når den var i glasset, god nyttår folkens, ser fram til et nytt år med dumme spørsmål å bidra med.

Og ja det stemmer, svigermor har strikka ølsokker, "øl, øl og mere øl", lurer på om jeg må beholde ho:D
Vis vedlegget
 
I teorien bidrar ikke en humle tilsatt ved flameout med bitterhet, og Beersmith regner den som 0IBU. I praksis vil dette avhenge av hvor raskt du klarer å kjøle vørteren din. En god dose høyalfahumle i WP på 15-20 minutter mellom 70 og 80 grader vil gi 3-5 IBU.

Jeg vil si at den gir mye mer, jfr. hva @Jørgen O sier. Jeg har brygget en del NEIPAer, og hadde problemer med å unngå for mye bitterhet fra disse tilsetningene. Vi skal også være oppmerksomme på at de - dvs. pausene under nedkjølingen - endrer utbyttet fra tilsetninger i kok.

Tilsetninger ved flameout gir nok relativt lite hvis du kjøler fort, men du bruker uansett noen få minutter på å komme under 70, som er grensa for isomerisering av alfasyre. Og denne prosessen skjer ganske fort, så 0 er helt sikkert galt.

Jeg er enig med Jørgen; i de øltypene der vi bruker mye humle etter kokeslutt er ikke IBU-begrepet veldig nyttig lenger. Det kommer sikkert etter hvert bedre beregningsmåter, men for min egen del handler det om å prøve seg fram til hva som funker. Jeg aner ærlig talt ikke hvilket IBU-tall jeg skal sette på disse ølene, og det er egentlig ikke meningsfylt, heller, siden bitterhet her kommer fra andre kilder enn bare isomerisert alfasyre.
 
Sist redigert:
Ang. spørsmålene mine om eikefat, så har jeg jo ikke fått noen svar, og samtidig har jeg lest litt mer om eikefat. Jeg har kommet til at dette vil jeg foreløpig vente med. Først og fremst fordi det er en del utfordringer med oksygen og renhold. Det er mer sannsynlig at jeg kjøper et lite rustfritt lagringsfat eller en glassbeholder (billigere) på 12-15 liter og forsøker meg på lagring med eiketerninger. Det virker som en mer forutsigbar prosess og også mer konevennlig.

Høres det gjennomførbart ut?
Siden folk sier dette er gjennomførbart, så har jeg nå bestilt en glassbeholder med stor åpning for lagring (14-15 liter) og medium roasted eiketerninger/kuber.

Noen som har guider for fatlagring med eiketerninger?

Tenker både på behandling av terningene, dosering per mengde, lagringstid, temperatur mm. Tanken er altså at dette skal ligne litt på lagring på eiketønne, men uten oksygentilsiget.
 
Siden folk sier dette er gjennomførbart, så har jeg nå bestilt en glassbeholder med stor åpning for lagring (14-15 liter) og medium roasted eiketerninger/kuber.

Noen som har guider for fatlagring med eiketerninger?

Tenker både på behandling av terningene, dosering per mengde, lagringstid, temperatur mm. Tanken er altså at dette skal ligne litt på lagring på eiketønne, men uten oksygentilsiget.

Litt sent men men. Om du er veldig bekymret for oksidering av fat kan du smøre de med voks. Og trutning gjør du jo på badet. En 30-50 liter er ikke så veldig stor.

Syns fat passer perfekt til det du vil, og har det på trappen selv. Et protips uansett fat eller ballong vil være å brygge et fat for mye, slik at du kan backblende om du syns tonene fra fatet blir for mye. Personlig syns jeg og at tre måneder er et minimum for å få ut godsmakene av trevirket.

Angående hvilken eik og hva du bør marinere den i er jo helt opp til deg og ølstilen du velger. Men BW på franske konjakfat og RIS på bourbonfat er jo aldri feil [emoji41]
 
Siden folk sier dette er gjennomførbart, så har jeg nå bestilt en glassbeholder med stor åpning for lagring (14-15 liter) og medium roasted eiketerninger/kuber.

Noen som har guider for fatlagring med eiketerninger?

Tenker både på behandling av terningene, dosering per mengde, lagringstid, temperatur mm. Tanken er altså at dette skal ligne litt på lagring på eiketønne, men uten oksygentilsiget.
Oksygentilsiget er jo en del av det som gir preget ved fatlagring, så jeg ville latt være å tenke at du skal etterligne fat og heller tenke at du skal gi eikepreg til lagra øl.
 
Litt sent men men. Om du er veldig bekymret for oksidering av fat kan du smøre de med voks. Og trutning gjør du jo på badet. En 30-50 liter er ikke så veldig stor.

Syns fat passer perfekt til det du vil, og har det på trappen selv. Et protips uansett fat eller ballong vil være å brygge et fat for mye, slik at du kan backblende om du syns tonene fra fatet blir for mye. Personlig syns jeg og at tre måneder er et minimum for å få ut godsmakene av trevirket.

Angående hvilken eik og hva du bør marinere den i er jo helt opp til deg og ølstilen du velger. Men BW på franske konjakfat og RIS på bourbonfat er jo aldri feil [emoji41]

Ikke alt er godt. Drakk akkurat en Nissemor som var lagra på St. Hallvard-fat, og det er noe av de j......... jeg har smakt:eek:. På den annen side er O'Hara's bourbonfatlagrede variant av Leann Folain (stout) noe av det bedre jeg har drukket.
 
@1Morten og @erikraude takk for interessante svar. Det med eikefat har mange sider.

Det jeg gjør nå er kanskje mer evolusjon enn revolusjon. Jeg tester lagring i noen måneder på eikekuber for å se hva det evt tilfører. Det er jo et eksperiment, og jeg er veldig glad i å teste ting. Dersom det fungerer, så har jeg noe som er lettere å håndtere enn et eikefat. Jeg er klar over at det ikke er det samme, men det er egentlig ikke spørsmålet eller målet, for jeg vet ikke eksakt hva fatlagring på eikefat innebærer smaksmessig. Jeg har googlet en hel masse og har funnet mye informasjon om fatlagring og surøl, som ikke er det jeg er ute etter. Kanskje er eikekuber nettopp det jeg ønsker? Nå skal det testes. Men det er det også ganske lite informasjon om når jeg søker, så derfor spør jeg her.

Når det gjelder voksing, så har jeg funnet en del om det, og ulempen der er at man ikke får eikepreget. Voksen sperrer for det meste. Dessuten er jo de små åpningene i en eiketønne noe som gir utfordring for rengjøring og inspeksjon. Dette er også grunner til at jeg forsøker noe jeg vil ha mer kontroll over først.

Fortsatt tar jeg imot tips om bruk av eikekuber. Planen er at mitt første brygg i år blir en baltisk porter som skal rett på lagring med eik og så blandes i ulike blandingsforhold med et tilsvarende brygg om noen måneder og flaskes.

Om resultatene etterhvert skulle peke meg i den retningen, så blir det kanskje eiketønne senere.
 
Sist redigert:
Tilbake
Topp